NO135455B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer absorberende bandasjer

av den art som er angitt i krav l's ingress. Oppfinnelsen ved-vedrorer dessuten spesielt absorberende bandasjer, især sanitetsbind, hvor den absorberende kj erne fortrinnsvis består av flere lag av forholdsvis tett, i hovedsak hydrofilt, komprimert cellstoff med et tilstøtende vanntett bunnark

og hvor oversiden og sidepartiene er innhyllet i et toppark av i det vesentlige hydrofobt, ikke-vevet materiale med forholdsvis lav tetthet, slik at det oppstår en fordelaktig tetthetsstigning mellom topparket og det absorberende kjernemateriale. Dette fremmer hurtig overforing av men-struasjonsvæske eller annen kroppsvæske til den absorberende kjerne, reduserer sidespredning av slike kroppsvæsker på topparket til et minimum, gir mer effektiv utnyttelse av det absorberende kjernematerialets absorberingsevne og medforer at kroppsvæsker som er absorbert av kjernematerialet holdes innenfor en omhylling bestående av det vanntette bunnark og topparket.

Absorberende puter og spesielt sanitetsbind, er blitt fremstilt i mange former og har omfattet en rekke konstruksjonsmessige trekk for at produktet skal fylle sin absorberende funksjon samtidig som det er behagelig og ikke gna-ger ved bruk.

De vanlig brukte sanitetsbind har som regel rektangulær paral-lellepipedform med en væskegjennomtrengelig kledning som er

forlenget i begge ender for dannelse av hemper som er beregnet "for befestigelse i hektene på et tilhorende belte, foran og bak på brukeren. Spenninger som tilfores jevnt langs den absorberende kjernens forkant ved befestigelse av et slikt bind på et tilhorende belte, vil boye sanitetsbindet oppad i lengderetningen. Samtidig vil siderettede sammentrykkende krefter i forbindelse med de jevnt tilforte spenninger, især i området bak vulva, mellom seteballene, boye bindets sider nedad, slik at det dannes en nedad konkav eller omvendt "U"-form som folger konturene av den kvinnelige skambue. Kroppsvæske som er avleiret på ovre flate av det nedad konkave tverrsnitt, vil som folge av strukturen få en naturlig tendens til å renne ned mot tampongens sidekanter og dermed til å smitte over på undertoyet. Slike

ytre krefter som påfores bindet tenderer også til å fremkalle uregelmessige flater i bindet, især langs de ovre deler av sidekantene, som vanligvis får formen av trau, folder, triangler, rygger, kanaler rn.v., slik at tett kontakt mellom bindet og brukeren hindres i vulvaområdet hvor det er særlig viktig at

bindet sitter godt.

En slik nedad konkav deformering fremmer også glidning, dvs.

en relativ bevegelse mellom bindet og brukeren, som i sin tur forer til at kroppsvæske i bindet igjen smitter av på brukerens kropp.

Ettersom de fleste kjente bind har absorberende puter med jevnt tverrsnitt langs hele lengdeaksen, kreves storre spenning for at en slik pute skal innta en oppad konkav form i lengderetningen for tilpasning til kvinnens anatomi, og disse spenninger betyr igjen ubehag for brukeren. Dette skyldes i forste rekke en deformering av de ytre kjonnsorganer ved kontakten med putens ovre flate. Slike rektangulære bind er også ubehagelige i bruk fra et gnagesynspunkt, fordi bindets sidekanter kommer i kontakt med lårenes innside på et sted hvor det skjer adskillig bevegelse i forhold til kroppen for ovrig og hvor det folgelig også oppstår bevegelse i forhold til bindets sidekanter. En bevegelse av lårene i forhold til bindets sidekanter fremkaller irriterende friksjonskrefter mot lårenes innside, samtidig som en slik bevegelse gjor det lettere for væske å renne ned fra bindets sidekanter, idet det ikke opprettholdes en tett forbindelse mellom bindets sidekanter og kroppen, nettopp på det sted hvor kroppsvæske vanligvis opptrer.

I et forsok på å unngå ovennevnte problemer har man fremstilt sanitetsbind av konvensjonelle innhyllings- og kjernematerialer med bakpartier med redusert storrelse for bedre tilpasning til kvinnens anatomi i seteområdet. En slik storrelsesreduksjon er vanligvis blitt oppnådd ved reduksjon av mengden av absorberende materiale i bakre bindparti enten ved at deler av bindet er blitt kuttet bort langs sidene eller ved at bindet fra begynnelsen av er utformet med mindre absorberende materiale i bakre parti. Dette har vanligvis medfort tilfredsstillende resultater fra et komfortsynspunkt. Samtidig har man dog måttet ofre meget med hensyn til absorberingseffektiviteten av et slikt bind, idet de kjente sanitetsbind har meget dårlige væskeoverforingsegenskaper uansett deres form eller storrelse. Dette skyldes det forhold at det væskegjennomtrengelige inn-hyllingsmateriale som ble brukt i slike bind, er tettere enn kjernematerialet. Det oppstår således okende kapillarstorrelse i retning av kjernematerialet og dette tenderer til å hemme væskeoverforing fra ovre lag til det absorberende kjernemateriale.

En alternativ losning når det gjelder å utforme et sanitetsbind ned redusert storrelse i bakre bindområde var å tilveiebringe et bind med på forhånd buet form i lengderetningen. Derved elimineres eller iallfall reduseres strekkspenningene for boyning av et opprinnelig flatt bind til den onskede form. Ved på forhånd å utforme et sanitetsbind i bueform unngår man tverryggene og trauene som vanligvis dannes i den ovre flate, når et normalt, flatt sanitetsbind utsettes for strekkspenning for å tvinges til tilpasning til kvinnens anatomi ved befestigelse i et tilhorende belte. Det er viktig å unngå slike rygger og trau, fordi de gjor det lettere for kroppsvæske som avgis til topparket, å renne ut til bindets sider. Dette forer til at undertoy blir forurenset og at bindet blir ubruke-lig lenge for hele dets absorberingsevne er fullt utnyttet. Men for at et sanitetsbind skal få en på forhånd utformet, buet form, har det vanligvis vært nodvendig å bygge inn stabi-liserende krefter i selve bindet. Dette gjores som regel ved at krympbare elementer plasseres strategisk i sanitetsbindet eller ved at termoplastiske eller herdende, formbare elementer fordeles strategisk i hele bindet. Ved påvirkning av varme eller kjemisk påvirkning vil disse trekke sanitetsbindet til den onskede, buede form. Ved anbringelse i passende former kan disse også forme bindet på den onskede måte. Her dreier, det seg imidlertid om kostbare prosesser, som undertiden kan fore til en vesentlig reduksjon av den absorberende kjernes absorbe-ringskarakteristikk, især når slike bind omfatter vannupplose-lige bindemidler. Mangel på absorberingsevne reduserer den po-tensielle brukstid og oker muligheten for svikt ved bruk. Dessuten er slike produkter vanligvis stive og må derfor formes noyaktig for å være tilpasset til kroppen på en komfortabel måte.

Ved absorberende bandasjer og især ved sanitetsbind er det i

hdy grad onskelig at konstruksjonen er slik at kroppsvæske som . måtte nå overflaten fores til tampongens indre så "hurtig som mulig for å fordeles jevnt i det indre absorberende parti og forbli der. Hvis dette oppnås effektivt, vil for sterk spredning av væske på overflaten og ut over tampongens kanter unn-gås.

Ved kjente sanitetsbind er det absorberende kjernemateriale vanligvis innhyllet i en ytre vanngjennomtrengelig mantel, som kan bestå av gas, ikke-vevede tråder, ikke-vevet stoff e.l. Fordi det absorberende kjernemateriale i kjente bind vanligvis har betydelig lavere tetthet enn mantelmaterialet, vil væske som avgis til ovre lag ikke overfores hurtig til kjernen, men tendere til spredning til sidene av ovre duk. Dette ser lite tiltalende ut og foles ubehagelig, samtidig som væsken lett smitter over på undertoyet. Dessuten vil væske som er absorbert i kjernematerialet tendere til å migrere tilbake til ovre lag på grunn av det uheldige tetthetsforhold mellom ovre lag og det absorberende kjernemateriale. Dette forer igjen til at ovre lag foles fuktig.

Oppfinnelsen går ut på å unngå alle ovennevnte problemer.

Ved oppfinnelsen skal det tilveiebringes et toppark som har

lav tetthet og i det vesentlige er hydrofob, i beroring med et absorberende kjernemateriale som har hoy tetthet og i det vesentlige er hydrofilt, slik at en hurtigere overforing av væsker som avgis til ovre lag til det absorberende kjernemateriale skal finne sted og slike absorberte væsker skal holdes tilba-

ke i det absorberende kjernemateriale som folge av de fordelaktige kapillarstorrelses- og væskekontaktvinkelforhold som råder mellom ovre lag og det absorberende kjernemateriale, uansett om det sistnevnte befinner seg i torr eller fuktig tilstand.

Oppfinnelsen har til hensikt å tilveiebringe en bandasje

som er behageligere i bruk, ikke bare som folge av bedret mykhet av det forholdsvis tette absorberende materiale, men også

på grunn av en generell storrelsesreduksjon, især mot bakre

parti av den absorberende pute, og på grunn av putens tendens til å innta en oppad konkav eller U-form både i tverr- og lengderetning, når bandasjen er i bruk.

Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe en fremre forlengelse av den absorberende pute, som kan boye seg i forhold til hoveddelen av puten, slik at den bedre kan tilpasse seg kvinnekroppens form og derved danne en demning, som kroppsvæske ikke kan passere.

Oppfinnelsen går også ut på å hindre passasje av kroppsvæske gjennom bandasjens nedre del, ved at det tilveiebringes et vanntett underlagsmateriale som i det vesentlige har samme kontur som nederste lag av absorberende kjernemateriale. Oppfinnelsen er særpreget ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del.

Ifolge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en absorberende bandasje, fortrinnsvis i form av et sanitetsbind, som mer effektivt utnytter det tilgjengelige absorberende kjernemateriale i bindet ved at det tilveiebringes et fordelaktig tetthetsforhold mellom ovre lag og det absorberende kjernemateriale. Dette forer igjen til tilsvarende forhold mellom kapillarstorrelse og væskekontaktvinkel som bringer kroppsvæske til i forste rekke

•å passere til og samle seg i bindets absorberende kjerne. Et ikke-vevet, hydrofobt topplagmateriale med en tetthet fra 0,03 - 3 .2

0,13 g/cm , bestemt ved en belastning pa 0,8 g/cm og en hydrofil, komprimert absorberende kjerne med en tetthet fra 0,15 - 0,30 g/cm 3 , målt ved en belastning på 0,8 g/cm 2 benyttes ifolge foreliggende oppfinnelse. Væske som avleires på det i det vesentlige hydrofobe toppark, vil således overfores med betydelig storre hastighet til den tettere, absorberende kjerne enn.tilfellet er ved de kjente sanitetsbind. Ettersom den absorberende kjerne ved en foretrukket utforelse i det vesentlige er hydrofil, vil den absorbere fuktigheten som overfores fra topparket, mens det sistnevnte forblir forholdsvis tort.

Ifolge en foretrukket utforelse av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et sanitetsbind<*> med redusert storrelse, især mot bindets bakre parti. I bruk vil dette bind innta en oppad konkav eller U-form både i tverr- og lengderetning. Derved unn-gås deformering av de naturlige kroppskonturer som befinner seg nær bindet. Sidekantpartiene av bindets absorberende pute vil opptas i hvelvene i overgangen mellom lårene og nærliggende labium majora, mens midtpartiet av den absorberende pute beveges nedad.

Ved en foretrukket utforelse er den absorberende pute konstru-ert slik at den lett inntar en oppad konkav form i tverretningen. Dette oppnås ved at det anordnes en langsgående forsenk-ning langs midtpartiet av den absorberende putens ovre fla-

te, som tenderer til å forspenne puten til en oppad konkav eller U-form. I tillegg er det anordnet en tverrgående sliss mellom sidekantene for bunnlagsmaterialet på et punkt som befinner seg vertikalt i flukt med forkanten av putens hoveddel, dvs. den del av den absorberende pute som ikke omfatter den fremre forlengelse. Derved frigjdres midtpartiet av den absorberende pute for strekkspenninger i bruk og den strekkspenning som utoves ved at bindet festes til et belte, konsentreres langs sidekantpartiene av den absorberende pute.

Ved en annen utforelsesform tilveiebringes en struktur som hind-rer kroppsvæske fra å stromme over bindets forkant, samtidig som det skapes bedre tilpasning mellom de forreste bindpartier og kvinnekroppen. Dette oppnås ved at underste lag av absorberende kjernemateriale og det vanntette bunnark gis en forlengel-

se forover som strekker seg forbi hoveddelen av den absorberende pute. De nevnte forlengelser er bare innhyllet i den ov-re duk. Den således dannede fremre forlengelse kan fritt boyes i forhold til hoveddelen av puten og gjor det mulig for bindet å foye seg lettere etter den individuelle kroppsform, samtidig som det dannes en effektiv demning mot kroppen.

De ovenfor omtalte nye trekk vil, når de kombineres i en foretrukket utforelse av foreliggende oppfinnelse resultere i et sanitetsbind som er behageligere i bruk både hva angår passform og torrhet, gir brukeren en sikrere folelse mot forurensning av klær og nærliggende kroppsdeler som folge av gjennomtrengning eller spredning og kan brukes i lengre tidsperioder fordi det

absorberende kjernemateriale blir bedre utnyttet.

Oppfinnelsen skal i det folgende beskrives nærmere under hen-visning til noen utforelseseksempler som er gjengitt i tegnin-gen. Fig. 1 viser et utspilt bilde av et sanitetsbind som utgjor en foretrukket utforelsesform av foreliggende oppfinnelse. De enkelte bestanddeler er vist hver for seg, i perspektiv. Fig. 2 gjengir i perspektiv de samme bestanddeler som i fig.l, her delvis sammenfoyet, og viser hvorledes ovre duk brettes rundt de ovrige, sammenfoyde bestanddeler. Fig. 3 er en perspektivisk gjengivelse av en foretrukket utforelse av et ferdig sanitetsbind, fremstilt ifolge foreliggende oppfinnelse og ferdig til bruk. Fig. 4 er en perspektivisk gjengivelse av en foretrukket utforelse av et ferdig sanitetsbind ifolge oppfinnelsen vist i den form det inntar ved bruk, når bindet er festet til et belte eller en holder. Fig. 5 er et forstorret tverrsnitt av et foretrukket utforelseseksempel av et sanitetsbind ifolge foreliggende oppfinnelse, gjengitt i den form det har ved bruk. Snittet er tatt tilnærmet ved samme punkt som linjen 6-6 i fig. 3. Fig. 6 er et forstorret tverrsnitt av en foretrukket utforelsesform av et ferdig sanitetsbind ifolge foreliggende oppfinnelse, etter linjen 6-6 i fig. 3 og viser bindets form for bruk.

I fig. 1 sees som nevnt, et utspilt bilde av de enkelte deler ved en utforelse av den absorberende bandasje ifolge foreliggende oppfinnelse. Det vil etter hvert fremgå at et sanitetsbind utgjor den mest foretrukne utforelse, skjont det vil være innlysende at andre, lignende produkter, f.eks. engangsbleier, tamponger til bruk ved incontinens o.l., ligger innenfor oppfinnelsens ramme. Bestanddelene i fig. 1 er vist i samme innbyr-

des forhold som de har etter ferdigmontering.

Den foretrukne utforelse av et sanitetsbind omfatter et toppark 1 som kommer i kontakt med brukerens hud. Arket 1 består fortrinnsvis av ikke-vevet materiale. Meget gode resultater er oppnådd ved bruk av et ikke-vevet, perforert (nåle-hullet) polyestermateriale med en tetthet mellom 0,03 og 0,13 g/cm 3, malt ved en belastning på 0,8 g/cm 2, fortrinnsvis med en tetthet mellom 0,03 og 0,08 g/cm 3. Et slikt materiale som har vist seg meget tilfredsstillende for dette formål er et ikke-vevet, perforert polyester-stoff på 83,6 g/m 2 med en tykkelse pa o 2,3 mm og en tetthet på 0,03 g/cm 3. Skjont ovennevnte, perforerte polyestermateriale er foretrukket, kan det ved oppfinnelsens gjenstand også benyttes lignende eller tilsvarende materialer med lignende resultat, f.eks. et ikke-vevet, 6 denier, perforert polyesterstoff med en tykkelse på ca. 2,8 mm og en tetthet på ca. 0,04 g/cm 3, et ikke-vevet, 6 denier, perforert polyesterstoff med en tykkelse på 0,2 eller 0,3 mm og en tetthet på 0,04 g/cm 3 eller et harpiks-bundet polyesterstof f med tykkelse på 0,35 mm og en tetthet på 0,13 g/cm 3. Topparkmaterialet har hydrofobe egenskaper, idet det ikke lett absorberer fuktighet som kommer i kontakt med det, men snarere overforer den til de hydrofile kjernelag 2 og 3, som absorberer og fordeler fuktigheten. Topparket 1 har fremre og bakre forlengelser 6 og 13 og sideforlengelser 7, 8, 9, 10, 11 og 12. En detaljert beskrivelse av hvordan disse forlengelsene brukes for å forbinde topparket med sanitetsbindets ovrige bestanddeler folger etter en mer fullstendig beskrivelse av de enkelte bestanddelene.

Den absorberende kjerne består fortrinnsvis av et antall lag av cellstoff eller tilsvarende materiale, f.eks. cellulose-vatt, rayonfilt e.l. Fortrinnsvis benyttes tre lag av cellstoff, to ovre lag av i dat vesentlige hydrofilt, komprimert cellstoff 2 og et nedre lag 3, hvor sistnevnte har lignende form som lagene 2, bortsett fra et det er forsynt med en trapesformet forlengelse 3a i forkanten, dvs. lagets fremre parti 3a som vist i fig. 1 og 2. Ved å komprimere cellstoff ved denne spesielle anvendelse kan kjernematerialets tetthet okes fra 0,04 g/cm 3 , målt ved en belastning på 0,8 g /cm o til 0,15 - 0,30 g/cm 3, målt ved samme belastning, fortrinnsvis 0,22 - 0,26 g/cm 3. På denne måte oppnås et meget fordelaktig tetthetsforhold mellom kjernen og toppduken 1 med sin lave tetthet.

Umiddelbart etter komprimering i torr tilstand kan det komprimerte materiale ved en foretrukket utforelsesform utsettes for en hvilken som helst av et antall prosesser som forer til en akseptabel mykhet i sidene av det ferdige produkt, f.eks. mekanisk mikrokrepping utfort mellom ulikt belastede gummibelter og/eller differensialbelastede gummibelter og en hard overflate. En slik prosess gjor cellstoffet mykt og foyelig på en måte som ellers ikke ville oppstå hvis bare torrkomprimering ble brukt. Bestemmelse av boyningsstivheten eller stivheten av kartong, hvor det benyttes en "Taber V-5" stivhetsmåler, modell 150 B, kan også brukes for måling av boyningsstivheten eller stivheten av det absorberende kjernemateriale, i foreliggende tilfelle komprimert cellstoff, ved bestemmelse av bbyningsmo-mentet i gram-centimeter som kreves for boyning av den frie ende av en 3,81 cm bred vertikalt fastklemt prove av komprimert cellstoff med en total lengde på 6,99 cm, 15 grader fra midt-linjen, når belastningen utoves 5 cm fra klemmen. Komprimert cellstoff med en tykkelse mellom 0,127 og 0,152 cm, slik det brukes i den absorberende kjerne for en foretrukket utforelse av foreliggende oppfinnelse viser et typisk mykhetsområde mellom 1,2 og 8,7 gram-centimeter, mens komprimert materiale med tilsvarende tykkelse som ikke har vært utsatt for noen form for prosess for å gjore det mykt etter torrkomprimering viser et typisk mykhetsområde mellom 10 og 18 gram-centimeter. Bruken av komprimert cellstoff for dette spesielle formål gjor det mulig å holde tampongstorrelsen på et minimum, dvs. tyk-kelsen av et lag ukomprimert materiale reduseres fra 8,9 mm, målt ved 0,8 g/cm 2, til 2,3 - 2,5 mm under samme belastning etter torrkomprimering og tilskjæring til den onskede storrelse. Derved muliggjores maksimal utnyttelse av det absorberende materiale. Dertil kommer at komprimering av materialet for montering av et bind ifolge foreliggende oppfinnelse fremkaller en makanisme som lar materialet absorbere storre væske-mengder, idet det vil ekspandere tilbake til sin opprinnelige, ikke komprimerte tilstand når fuktighet absorberes. Mens den absorberende kjerne ved en foretrukket utforelse omfatter tre lag, f.eks. lagene 2,2 og 3, er det innlysende at den absorberende kjerne kan fremstilles av et hvilket som helst onsket antall lag, dvs. ett eller flere lag i avhengighet av den onskede oppbygning av det ferdige produkt.

Det vanntette underark 4 kan bestå av et hvilket som helst

mykt, vanntett materiale. Et slikt materiale som har vist seg tilfredsstillende for dette formål er preget hard polyetylen med en pregetykkelse på 0,06 mm. Det vanntette underark 4 har i det vesentlige samme utstrekning som nederste lag av absorberende kjernemateriale 3. Hensikten med det vanntette underark 4 er i fbrste rekke at absorbert væske skal hindres fra å trenge gjennom fra bindets absorberende kjerne og til dets under-flate. Ved en alternativ utforelse av et sanitetsbind ifolge oppfinnelsen kan det vanntette underark 4 være perforert med en rekke perforeringer som skal tillate luftsirkulasjon gjennom putens nedre deler til innerflatene som er i anlegg mot brukerens hud. Men hvis et vanntett underark 4 er perforert, vil det være nbdvendig å la sideforlengelsene 9, 10, 11 og 12

av topparket overlappe hverandre på bindets underside for å hindre at kroppsvæske trenger fra topparket 1, gjennom den absorberende pute 2,3 og gjennom bindets bunn.

Bunnårket 5 er fortrinnsvis utformet av to overliggende rektangulære materialstrimler som er ca. 7,6 cm brede og 45,7 cm lange ved en foretrukket utforelse av foreliggende oppfinnelse. "Reemay", et i det vesentlige hydrofobt, glassfiberbundet, ikke-vevet lett polyesterstof f, med en flatevekt pa ca. 15 g/m , har vist seg meget tilfredsstillende for dette formål. To duker av ovenfor omtalte "Reemay" benyttes i en foretrukket utforelse for å gi tilstrekkelig styrke. Ett enkelt lag av en tyngre "Reemay" eller et lignende materiale med storre styrke kan dog også brukes for dette formål. Andre materialer med tilsvarende porositet, vekt og styrke kan også benyttes for å gi sammen-lignbare resultater. Noen eksempler er: "Cerex", en glassfiberbundet, ikke-vevet nylon, "Typar", en glassfiberbundet, ikke-vevet polypropylen, "Tyvek", en glassfiberbundet, ikke-vevet polyetylen og en akrylpolyester som er harpiksbundet, kardet og ikke-vevet. Som det vil fremgå, brukes dette materiale ikke som innhylling i egentlig forstand. Hensikten er å tilveiebringe en bærer for de absorberende kjernelag 2 og 3, det vanntette underark 4 og topparket 1. Endeforlengelsene av bunnarket 5 omfatter hempemateriale for befestigelse på et belte, slik at bindet bringes til å innta en oppad konkav form både i lengde- og tverretning for at bindet derved skal til-passes til kvinnekroppen i vulvaområdet.

I fig. 2 er fremgangsmåten ved sammenfoyning av bestanddelene som vist i fig. 1 tydelig vist. Den absorberende kjerne formes ved at nederste lag av abosrberende kjernematerial 3 legges på det vanntett underark 4, hvorpå de ovrige lag av absorberende kjernemateriale 2 legges på det nederste lag 3 på en slik måte at bakkantene (hoyre side i fig. 2) av alle absorberende kjernelag og av det vanntette underark 4 ligger vertikalt i flukt med hverandre.

Bunnarket 5 er på forhånd brettet opp ved hjelp av varme og trykk som bevirker at lagene bindes sammen og danner sidefliker 15 og 16 ved bindets forkant, sidefliker 17 og 18 nær de parallelle sidekanter av de absorberende kjernelag 2,3 og sidi-fliker 19,20 nær de avsmalnende.sidekanter ved bakre parti av de absorberende kjernelag 2,3.

For dannelse av festeorganer bak på et sanitetsbind ifolge foreliggende oppfinnelse, formes to slisser 21 som strekker seg fra sidekantpartiene av flikene 19 og 20 på bunnarket 5,

i det vesentlige perpendikulært på bindets lengdeakse. Hver sliss 21 bryter bunnflaten 22 av bunnarket 5 frem til 6,35 - 12,7 mm fra bindets lengdeakse. Fra stedet for disse deler av flikene 19 og 20 som danner forlengelsen bakover fra slissene 21, som vist i fig. 2, dannes ytterligere en

brett fra hver side av nevnte bakoverforlengelse.

Hver ytterligere brettelinje (29 i fig. 2) går fra innerkanten av hver sidesliss 21 til et punkt ca. l/3 av strekningen inn fra tilsvarende sidekant, målt ved bakkanten av bakre forlengelse som vist i fig. 2. Resultatet av disse to tilleggsbret-ter er en flik 24 som smalner av i bredde forfra og bakover fra 25,4 mm -12,7 mm ved et punkt som svarer til slissene 21 til 12,7 mm - 6,35 mm ved bakkanten, som vist i fig. 3. Varme og trykk påfores for å binde rekken av overlappende bretter som danner bakre festeflik 24 sammen.

Tverrslissene. 21 befinner seg i en foretrukket utforelse av oppfinnelsen vertikalt i flukt med et punkt 13 mm - 38 mm fra bakkanten av det avsmalnende parti av det absorberende kjernemateriale. Skjont den noyaktige plassering av slissene 21 ikke er kritisk, ligger de fortrinnsvis foran bakkanten av det absorberende kjernemateriale, idet innhylling av skjoten mellom den brettede bakflik 24 og de ubrettede partier av bunn-dukmaterialet 22 med overlappende fliker 11 og 12 av toppduken 1 gir ytterligere styrke til bakre festeflik 24.

Med flikene 15,16,17,18 og de deler av flikene 19 og 20 som befinner seg foran slissene 21, forhåndsformet slik at de inntar en oppad konkav eller U-form i tverretning, anbringes en-heten bestående av det vanntette underark 4, nedre lag av absorberende kjernemateriale 3 og fortrinnsvis to lag av absorberende kjernemateriale 2 i den traulignende konstruksjon dannet av bunnarket 5, slik at forkantene av de absorberende kjernelag 2 ligger vertikalt i flukt med en tverrsliss 14 mellom sidekantpartiene av bunnmaterialet 22. Denne tverrsliss 14 er laget for innforing av det absorberende materiale.

Flikene 17 og 18 av bunnarket 5 brettes over de absorberende kjernelag, slik at de overlapper 6,35 - 12,7 mm over de parallelle sidekanter av ovre lag 2 av absorberende kjernemateriale. På lignende måte overlapper de deler av flikene 19

og 20 som ligger foran slissene,21 ovre lag av absorberende kjernemateriale 2 langs dettes bakre sidekanter som ikke forloper innbyrdes parallelt, slik at flikene 19 og 20 overlapper

hverandre mot bakre parti av den absorberende kjerne. Dette er illustrert i fig. 2. Flikene 15 og 16 i forkant av bunnarket 5 brettes inn og varme og trykk utoves mot det hele, slik at de overlappende fliker bindes sammen og danner en fremre forlengelse 27, som vist i fig. 3 og 4, idet denne forlengelse skal tjene til å feste bindet i et belte e.l. Brettelinjene som vist på toppduken 1 i fig. 1 og 2 begrenser en ferm som er identisk med formen av nederste absorberende kjernelag 3 og underlagsduken 4. Topparket 1 forbindes med en-heten for ovrig på en slik måte at den form som begrenses av brettelinjene forloper vertikalt i flukt med nedre absorberende kjernelag 3 og duken 4. Flikene 9 og 10 av topparket 1 ligger inntil de parallelle sidekanter av lagene 2 og 3, mens flikene 11 og 12 ligger inntil de ikke-parallelle, bakre sidekanter av

lagene 2 og 3. De partier av flikene 9,10,11 og 12 som overlapper bunnarkets 5 parti 22 med 13 - 19 mm festes til

bunnarket ved hjelp av limperler 28, som vist i fig. 5 og 6. Bakre flik 13 av topparket 1 overlapper bakre ende av lagene 2 og 3 og underflaten av laget 4 med 13-19 mm og festes til sistnevnte med lim. Dermed er hoveddelen av den absorberende kjerne, dvs. lagene 2 og 3, bortsett fra fremre forlengelse 3a av laget 3, festet til bunnarket 5.

Trekantfliker 7 og 8 og en rektangulær flik 6 av topparket

brettes slik at de helt omslutter forlengelsen 3a av nederste lag 3 av absorberende kjernemateriale og forlengelsen av det vanntette lag 4. Den rektangulære fliken 6 foldes og limes til laget 4, hvorpå de trekantede flikene 7 og 8 brettes og limes både til fliken 6 og de frie deler av det vanntette bunnark 4.

Et lim som har vist seg tilfredsstillende til bruk for et sanitetsbind ifolge foreliggende oppfinnelse er "ELVACE 1873", som er et vannfast lim. Andre vannfaste limtyper med lignende egenskaper kan også benyttes.

Ved anbringelse av topparket .1 som beskrevet ovenfor oppstår en enhet, hvor topparket ikke bare er i anlegg mot ovre flate av ovre absorberende kjernelag 2, men også med ovre flate av forlengelsen 3a av nedre absorberende kjernelag 3. De absorberende kjernelag 2 og 3 er således fullstendig omsluttet enten av topparket 1 eller det vanntette underark 4.

For at et bind ifolge oppfinnelsen skal gis forspenning, slik at det inntar en oppad konkav form i tverretningen ved bruk, presses en langsgående smal fordypning 25

i midtpartiet av den absorberende pute 26 i overflaten av topparket 1 (fig- 3). Dette gjennomfores ved at en stål-stav med en lengde på 85 mm og en diameter på ca. 6 mm anbringes langs bindets horisontale akse på bindets hoveddel, hvoretter staven nedpresses med en kraft på ca. 1800 kp. Midtfordypningen 25 er ved en foretrukket utforelse ifolge oppfinnelsen i det vesentlige av samme utstrekning som de parallelle sidekantene av de absorberende kjernelag 2 og 3, som vist i fig. 3. Denne midtfordypning 25 kan imidlertid være betydelig kortere enn vist i fig. 3 eller strekke seg nesten over hele toppdukoverflaten i lengderetningen.

Alternativt kan det brukes en avbrutt midtfordypning eller en rekke fordypninger parallelt med bindets lengdeakse for at samme resultat skal oppnås. Den onskede forspenning av bindet kan også fremkalles på annen måte. I stedet for den foretrukne fordypning 25 kan ovre kjernelag f.eks. formes slik at dets lengs-gående midtparti har redusert tykkelse. Ved en annen utformning kan samme fordel oppnås ved at det dannes en langsgående midt-sliss i kjernelaget 3 eller i både kjernelaget 3 og nedre lag 2. Disse og andre metoder for oppnåelse av den onskede funksjon vil være innlysende for fagmannen. Fig. 3 viser en foretrukket utforelsesform av et ferdigmontert bind ifolge foreliggende oppfinnelse, for bindet tas i bruk. Forspenningen i retning av en oppad konkav form i tverretningen for bruk og som folge av den langsgående midtfordypning er klart illustrert i fig. 6, som er et tverrsnitt langs linjen 6-6 i fig. 3. Midtfordypningen 25 har også den virkning av det absorberende kjernemateriale komprimeres i umiddelbar nærhet av fordypningen, slik at tetthetsforholdet blir best mulig i det område hvor kroppsvæske mest sannsynlig vil opptre. Fig. 6 illustrerer hvorledes de forskjellige bestanddeler av et foretrukket utforelseseksempel holdes sammen. De absorberende kjernelag 2 og 3 og det vanntette ark 4 er rett og slett stablet oppå hverandre. Bunnarket 5 er forsynt med fliker 17

og 18 i sidekantene ved dette spesielle tverrsnitt og flikenes ytterpartier overlapper overflaten av ovre lag av absorberende kjernemateriale 2. Bortsett fra noen få dråper lim som kan anbringes for å hold bunnarket 5 på plass mens topparket påfbres, blir de overlappende partier av flikene 17 og 18 og de overlappende deler av flikene 19 og 20 foran tverrslissene 21 holdt på plass ganske enkelt ved en klemvirkning mellom topparket 1 og ovre lag 2.

Bandasjen ifolge foreliggende oppfinnelse viser forbedringer ikke bare med henblikk på komfort, men også hva angår den ef-fektivitet med hvilken den er i stand til å holde tilbake og absorbere kroppsvæske, samtidig som gjennomvæting hindres og mulighetene for glipp og oversmitting reduseres til et minimum. En bandasje ifolge oppfinnelsen har en bredde på det bre-deste sted på 50,8 mm - 76,2 mm, fortrinnsvis ca. 60:.mm. Bakre del av et slikt bind er vanligvis avsmalnet fra maksimal bredde til en bredde på 12,7 - 38 mm, fortrinnsvis ca. 25,4 mm. Fremre forlengelse 23 av den absorberende pute av et bind ifolge oppfinnelsen smalner av fra maksimal bredde til 12,7 - 38 mm, fortrinnsvis til 25,4 mm. Den totale lengde av bindet langs dettes lengdeakse, bortsett fra-festeflikene, er som regel mellom 216 og 164 mm, fortrinnsvis ca. 210 mm. Lengden av bakre avsmalning av den absorberende pute 26 er mellom 76 mm og 101 mm, fortrinnsvis 90 mm. Lengden av avsmalningen forover av forlengelsen 23 av den absorberende pute strekker seg over 12,7 mm - 38 mm, fortrinnsvis ca. 25,4 mm. Forreste festeflik 2 7 strekker seg generelt over 90 mm til 140 mm, fortrinnsvis over ca. 114 mm, målt fra forkanten av hoveddelen av den absorberende puten 26, dvs. det sted på puten som ikke omfatter fremre forlengelse 23. Bakre festeflik 24 har generelt en lengde på 140 mm - 209 mm, fortrinnsvis cå. 164 mm, målt fra bakkanten av putens 26 hoveddel.

Skjont det her bare er beskrevet en foretrukket utfbrelsesform av oppfinnelsen, vil det være innlysende at en bandasje med ellipseform eller en annen tilsvarende form og med de samme generelle proporsjoner som de ovenfor angitte kan gi lignende resultater.

Det skal bemerkes i forbindelse med fig. 4 at en bandasje ifolge oppfinnelsen er tenkt brukt med det bredere parti mot fronten av kroppen, med fremre forlengelse 23, som fritt kan boyes i forhold til hoveddelen av den absorberende puten, i betydelig hbyere nivå enn hoveddelen av puten 26.

Det har vist seg at et sanitetsbind ifolge oppfinnelsen har bedre tilpasning til kvinnekroppen. Dets avsmalnende bakre parti er smalt nok til at man skal unngå bukler i analområdet, mens den maksimale bredde er slik at sidekantpartiene av den absorberende pute er i kontakt med nullpunktet i lysken, dvs. hvor det praktisk talt ikke foregår bevegelse av lårene i forhold til kroppen for ovrig. Hvert sidekantparfei av den absorberende pute får plass i en hvelving dannet av overgangen mellom lårene og nærliggende labium rnajora, slik at relativ bevegelse mellom lårets innside og hver sidekantparti av den absorberende pute stort sett ikke forekommer. Dette illustreres best i fig. 5, som gjengir et forstorret tverrsnitt av et slikt bind ved bruk. Storrelsen og formen av bandasjen ifolge foreliggende oppfinnelse vil således i samvirke med de ovrige trekk ved oppfinnelsen eliminere den nedad konkave eller omvendte U-form som kjente bind med rektangulær form vanligvis inntar.

Det skal bemerkes at den generelle storrelsesreduksjon av den absorberende pute av bandasjene ifolge oppfinnelsen, spesielt mot bindets bakende, ikke ville være praktisk gjennomførbar uten at topparket 1 og kjernelagene 2 og 3 ifolge oppfinnelsen har den enestående evne til hurtig overforing og absorbering på en mer effektiv måte enn det er mulig med konvensjonelle innhyllinger og kjernematerialer. Denne evne skyldes det fordelaktige tetthetsforhold mellom topparket 1 og lagene 2 og 3. Dette fordelaktige tetthetsforhold gir i sin tur avtagende kapillarstprrelsesforhold og en fordelaktig væskekontaktvinkel, som opprettholdes uansett om det absorberende kjernemateriale er tort eller fuktig.

Ved foreliggende oppfinnelse lettes spenningen i midtpartiet

av den absorberende putes 26 hoveddel ved hjelp av en tverrsliss 14 eller lignende brudd på bunnarket 5. Den tverrgående dikon-tinuitet eller sliss 14 i bunnarket 5 foreligger i bunnarket 22 mellom sidekantene av forreste festeflik 27, som vist i fig. 3 og 4. Slissen 14 forloper fortrinnsvis vertikalt i flukt med forkanten av de absorberende lag 2, dvs. med forkanten av putens 26 hoveddel. Slissen 14 kan også avvike så meget som 25,4 mm fra nevnte linje uten at oppfinnelsens hensikt forpurres. Tverrslissen 14 har den oppgave å overfore spenning som utoves ved strekkpåvirkning på festeflikene 2 7 og 24 ved bruk, til sidekantene av puten 26. En selektiv overforing av strekkspen-ningen til sidekantene for puten tenderer til å forme puten 26 til et buet kar for samling av kroppsvæske, idet kjernens sidekanter, som vist i fig. 5, holdes tett mot kroppen i hvelvene som dannes mellom hvert lår og nærliggende labium rnajora, mens putens 26 midtparti langs midtaksen fritt kan beveges ned og derved danne bro over labia rnajora. Den langsgående fordypning 25 som er vist i fig. 3, 5 og 6 gir puten 26 en forspenning, som sammen med de krefter som utoves av flikene 2 7 og 24 påvirker putens lengdeakse i retning nedad. Hvelvingen av puten 26 forårsakes således i det vesentlige ved tillegg av slissen 14 ' (som medforer selektiv utovelse av strekkspenning fra flikene

27 og 24) og fremmes av fordypningen 25.

Oppfinnelsen viser også en bandasje-oppbygning , hvor en fremre forlengelse 23 av puten 26 dannes av fremre forlengelse 3a av nederste lag av absorberende kjernemateriale 3, fremre forlengelse av det vanntette underark 4 og fremre forlengelse av topparket 1 som fullstendig omslutter de fremre forlengelser av laget 3 og arket 4 ved hjelp av en overlappende, rektangulær flik og overlappende trekantformete fliker 7 og 8. Den således dannede fremre forlengelse av puten kan fritt bbyes i forhold til hoveddelen av puten 26 langs en linje som faller sammen med forkanten av de absorberende kjernelag 2.. Dette skyldes det forhold at fremre forlengelse 23 ikke på noen måte begrenses av flikene 17 og 18' av bun.narket 5 på samme måte som hoveddelen av puten 26. Ettersom forlengelsen 23 bare består av ett lag av absorberende kjernemateriale 3, det vanntette underark 4 og topparket 1, kreves dessuten meget liten anstrengelse for bbyning av denne forlengelse 23 i forhold til hoveddelen av puten 26. Denne evne til lett boyning i forhold til hoveddelen av den absorberende puten 26 gir både sistnevnte og forlengelsen 23 forbedret pasning, idet den forer til at puten inntar en oppad konkav eller U-form i lengderetningen ved utovelse av forholdsvis ringe strekk-krefter.

Fremre forlengelse 23 gir også en kapasitetsfordel ved bruk

av bandasjen, idet den danner en demning for å holde kroppsvæsken på plass på forsiden av bindet. På grunn av topparkets 1 mykhet og det forhold at forlengelsen 23 er tynnere enn hoveddelen av den absorberende pute, blir forlengelsen 23 mer foyelig og tilpasser seg le tt kvinnekroppen. Derved reduseres dannelsen av rygger eller trau langs sidekantene til et minimum. Eliminering av rygger og trau langs bindets sidekanter er onskelig fordi slike deformeringer lett tillater kroppsvæske å forplante seg mot bindets sidekanter og således oker faren for oversmitting på undertoyet.

Fremre forlengelse 23 samvirker ved bruk med tverrslissen 14

i bunnarket 5 og den langsgående fordypning 25, slik at forlengelsen 23 lett tilpasser seg og legger seg tett mot kroppen, mens sidekantene av putens 26 hoveddel 26 holdes tett mot kroppen på grunn av strekkspenningene som utoves mot sidekantpartiene av puten som folge av slissen, samtidig som midtfordypningen 25 påvirker midtpartiet av puten 26 nedad for å danne bro over labia majora og et kar for mottagelse av kroppsvæske. Kroppsvæsker kan ikke lett unnvike mot bakre del av den absorberende pute 26 fordi dens bakkant er så smal at strekkreftene langs sidekantene av putens hoveddel skjærer hverandre i bakre del derav. Derved dannes en forsegling mot kroppen bakenfor vulva.

Det dannes således en trekantformet demning rundt omkretsen av vulva, mens bindets midtparti påvirkes nedad. Væske som avleires på topparket 1 holdes innenfor det dannede, fullstendig lukkede kar til den kan overfores fra toppduken 1 ned til de absorberende kjernelag 2 og 3. Oversmitting av kroppsvæske er således redusert til et minimum i alle retninger.

Skjont en bandasje ifolge foreliggende oppfinnelse er mer komfortabelt i bruk på grunn av dens reduserte storrelse, idet den reviderte form, dens oppad konkave form både i lengde- og tverretning gjor det bedre tilpasset kvinnekroppens form, er den også betydelig mer effektiv når det gjelder å holde tilbake og absorbere kroppsvæsker enn bandasje av konvensjonell rektangulær form som har betydelig storre overflate og abosrberende kjernemateriale. Den er også mer effektiv og mer komfortabel enn tidligere kjente bandasjer med avsmalnende partier i bakre del. Dette skyldes det enestående samvirke mellom tverrslissen 14 i bunnarket 5, den midtre langsgående fordypning 25 i putens 26 hoveddel og fremre forlengelse av puten 26^ som.lar bandasjen innta en oppad konkav form i labia majora-området. Derved reduseres kontakten mellom topparket 1 og brukerens hud til et minimum, samtidig som dannelse av broer eller trau reduseres til et minimum, i motsetning til hva som er tilfelle ved et konvensjonelt flatt bind som festes i et belte e.l.

Som tidligere nevnt, vil den generelle reduksjon i storrelsen

av puten for et sanitetsbind ifolge oppfinnelsen for bedre tilpasning til kvinnekroppen ikke være parktisk med mindre kjernematerialet utnyttes mer effektivt for absorbering enn til-.fellet er ved kjente bind. For sanitetsbind er det vanligvis onskelig at det absorberende materiale umiddelbart opptar kroppsvæske, hurtig fjerner denne fra det område hvor den mottas og effektivt holder på væsken innen bindets grenser, mens bindets toppflate holdes forholdsvis torr. Dessuten bor kroppsvæsken ikke tillates å spre seg til sidene av bindet, renne over dets ovre kanter eller trenge gjennom dets bunn. Dette gjelder spesielt hvis bindets absorberingsevne ennå ikke er fullt ut utnyttet.

Som vist i fig. 1, 2, 5 og 6, omfatter et foretrukket utforelseseksempel av oppfinnelsen tre lag av absorberende kjernemateriale, komprimert cellstoff i det foreliggende tilfelle, hvor nederste lag har en trapesformet fremre forlengelse. Materialet komprimeres ved torrkomprimering og kan utsettes for en hvilken som helst av en rekke prosesser som skal gi det ferdige produkt tilstrekkelig mykhet i sidene, f.eks. mekanisk mikro-krepping utfort mellom forskjellig belastede gummibelter og/eller et differensialbelastet gummibelte og en hard overflate. Torrkomprimering oker materialets tetthet ved å redusere dets tykkelse, mens en av mykgjoringsprosessene kan brukes for å gi materialet en mykhet og foyelighet som ellers ikke ville oppstå, hvi s bare komprimering, ble brukt. Stivheten eller boyningsstivheten av et stykke komprimert cellstoff av den type som benyttes ved en foretrukket utforelse av oppfinnelsen, med en total bredde på 3,81 cm og en total lengde på 6,99 cm, kan måles med en "Taber V-5"-stivhetsmåler, modell 150 B. Man kan benytte seg av en fremgangsmåte som er identisk med den som brukes for måling av boyningsstivheten av kartong. Fremgangsmåten omfatter bestemmelse av det nodvendige boyemoment i gram-centimeter for å boye den frie ende av en 3,81 cm bred, vertikalt fastspent prove, som beskrevet over 15 grader fra prbvens midtlinje, når belastningen påfores 5 cm fra klemmen. Komprimert cellstoff som brukes ved en foretrukket utforelse av foreliggende oppfinnelse har en tykkelse på 0,127 - 0,152 cm. Når materialet har vært utsatt for en av mykgjoringsprosessene som er kjent på området, vil det vise en mykhet mellom 1,2 - 8,7 gram-centimeter, mens komprimert cellstoff med samme tykkelse, som ikke har vært utsatt for noen mykgjoringsprosess viser en mykhet mellom 10 - 18 gram-centimeter. Det er innlysende at forskjellige tykkelser av komprimert materiale kan brukes ved foreliggende oppfinnelse. Imidlertid vil mykheten være forskjellig for de forskjellige tykkelser og den foretrukne tykkelse må således bestemmes individuelt for hver materialtykkelse.

I en bandasje ifolge oppfinnelsen, som har en total vekt på

ca. 10 - 12 g, ligger vekten av det absorberende kjernemateriale mellom ca. 7 og 8 g. Ved en foretrukket utforelse av foreliggende oppfinnelse er maskinretningen av det komprimerte materiale på tvers av bindets lengdeakse. Det later dog ikke til å være noen merkbar forskjell i egenskapen av det ferdige produkt, når maskinretningen av materialet er parallelt med bindets lengdeakse.

Om onsket kan en harpiksspray (f. eks. "Rohm and Haas HA-8') eller et annet bindemiddel påfores ytterflatene a<y> de absorberende lag 2 og 3 mens de fortsatt har lav tetthet, dvs. for komprimering, for at materialets tendens til å flise seg opp i torr tilstand og til å klumpe seg i våt tilstand skal reduseres og overflatetorrheten skal bedres. Ettersom bandasjen ifolge oppfinnelsen imidlertid så å si ikke utsettes for indre bevegelse eller bevegelse i forhold til kroppen eller lårenes innsider, er dette ikke av avgjorende betydning for oppfinnelsen.

En slik styrkende behandling ville være meget nyttig for absorberende bandasjer som utsettes for betydelig indre bevegelse og skifting, som engangsbleier m.v. Binding av ytterflatene av de absorberende kjernelag for å gi både strekk- og sammenhengsstyr-ke kunne gjennomfores for å gi cellstoffet våtstyrke ved at overflatefibrene ble bundet sammen i kontaktpunkter.

Ved en foretrukket utforelse av foreliggende oppfinnelse er

.topparket 1 i anlegg mot ovre flate av ovre lag av absorberende kjernemateriale 2 og ovre flate av fremre forlengelse 3a av det absorberende kjernelag 3. Alle absorberende kjernelag er i anlegg mot hverandre, mens nedre flate av nedre absorberende kjernelag 3 er i anlegg mot det vanntette underark 4. På grunn av topparkets hydrofobe egenskaper og lave tetthet ved en foretrukket utforelse av oppfinnelsen vil væske som avleires på toppduken

hurtig migrere mot de tettere kjernelag 2 og 3 som i det vesentlige er hydrofile, i stedet for å spres til siden over toppduken 1. Den hurtige overforing av væske som skylles kapillarvirkning, gjor at topparket fortsatt foles torr og derfor mer komfortabel for brukeren. Når ovre kjernelag 2 kommer i kontakt med væsken, begynner det å absorbere denne og dets gitterverkstruktur

begynner å ekspandere, især i området for den langsgående fordypning 25. Ettersom porestorrelsen oker i den fuktede del av den absorberende kjerne, skapes et fordelaktig tetthetsforhold mellom de fuktige og torre deler av kjernelagene 2 og 3. Væske

vil således hurtig overfores ikke bare fra ett lag til det andre, men også mot sidekantene av hvert lag av absorberende kjernemateriale. Fordi tettheten av topparket forblir i det vesentlige uforandret, idet dette er et hydrofobt materiale, vil dets porestorrelse forbli storre enn porestorrelsen endog i de fuktige lag av kjernemateriale 2 og 3. Derfor vil væske som er blitt absorbert av kjernelagene 2 og 3 ikke tendere til å migrere tilbake til topparket 1. Ettersom de absorberende kjernelag 2 og 3 er dekket overst og i sidekantområdene av den i det vesentlige hydrofobe toppark 1, og ettersom forlengelsene av det hydrofobe topparket 1 er bundet til den nederste side av bunnarket

5 eller det vanntette underark 4, er absorbert væske

fanget i en kapsellignende enhet som utgjores av topparket og arket 4. Topparket 1 virker således som et enveis stromnings-organ som tillater stromning kun mot de absorberende kjernelag

.2 og 3, men ikke i motsatt retning. Ettersom bandasjen ifolge foreliggende oppfinnelse ikke utsettes for sammenpres-sende krefter fra innsidene av lårene, er det dessuten praktisk talt ingen tendens til å tvinge absorbert væske fra de absorberende kjernelag 2 og 3 til topparket som folge av trykkvirk-ning. Dette medforer mulighet for lengre brukstid, idet topparket foles mer tort og ser mer tiltalende ut. Lengre bruks-

tid gjor det igjen mulig å utnytte lagenes 2 og 3 absorberingsevne mer effektivt. Det vanntette arket 4 gir brukeren en trygg folelse mot gjennomtrengning, slik at brukeren gjerne bruker bindet i lengre tid.

Claims (3)

1. Absorberende bandasje egnet til bruk som menstruasjons-bind eller inkontinensmiddel omfattende et hydrofilt absorberende legeme, et hydrofobt toppark som ligger over det absorberende legeme og et bunnark som ligger .under det absorberende legeme og utstrekker seg longitudinalt fra hver ende derav, og hvor bunnarkets endeforlengelser tjener til å feste bandasjen til et sanitærbelte, karakterisert ved at det absorberende legeme omfatter en hoveddel (1, 2, 3, 4, 26) med en avsmalnende bredde mot dens bakre endepctrti og en fremover-vendende utstikning (1, 3a, 4, 23) med en mindre tykkelse enn hoveddelen, og at hoveddelen (26) og den forover-vendende utstikning (23) er forsynt med et tynt, fleksibelt underark (4) av vanntett materiale, som ligger utstrakt under hoveddelen (26) og den fremover-vendte utstikning (23) og over bunnarket (5), og hvor hoveddelen er forsynt med en i lengderetningen utstrakt sentral fordypning (25) dannet ved mekanisk komp-resjon av det absorberende legeme (26) som er parallell med og i det vesentlige har en lengde tilsvarende sidekantene til de absorberende kjernelag (2,3) i hoveddelen (26), for å tilveie-'bringe en krumning i den sentrale del av det absorberende legeme, og at bunnarket (5) er festet til hoveddelen (26), men ikke til ut-stikningen (23) og er fortrinnsvis forsynt med en i tverr-ret-ningen anordnet sliss (14) tilpasset for å nedsette strekkspenninger i hoveddelen (26), som oppstår ved festning av bandasjen til sanitærbeltet, og hvor slissen (14) utstrekker seg mellom de langsgående kantdeler (17,18) i bunnarket (5) og er anordnet tilstotende til den fremre kant av de absorberende kjernelag (2,3) i hoveddelen (26), slik at den i forkant utstik-kende del (23) fritt kan bbyes i forhold til bunnarket (5) og i forhold til hoveddelen (26) av det absorberende legeme, slik at ved normal brak vil strekk-spenningen i endedelene for-årsake at den forover-vendende utstikning (23) boyés oppover i forhold til hoveddelen (26) ^og danner en forsegling i de fremre partier av brukerens kropp, og således danner en demning som holder tilbake for sterk forover-stromning av ut-skilt kroppsvæske.

2. Absorberende bandasje i henhold til krav 1, karakterisert ved at hoveddelen (26) og den fremre utstikning (23) omfatter (a) absorberende hydrofile kjernelag (2, 3, 3a) av et sarnmen-presset materiale med en spesifikk vekt på 0,15 - 0,30 g/cm 3, 3 7 7, fortrinnsvis 0,22 - 0,26 g/cm målt ved en belastning på 7,75 g/cm 2, og hvor en prove av den absorberende kjerne med en tykkelse på 1,3 - 1,8 mm og en bredde på 38 mm utviser en Taber-mykhet i området 1,2 - b,7 gram-centimeter, og (b) et hydrofobt toppark (1) med en spesifikk vekt i området 0,03 - 0,08 g/cm 3 målt ved en belastning på 7,75 g/cm 2.

3. Absorberende bandasje i henhold til krav 2, karakterisert ved at de absorberende, hydrofile kjernelag (2, 3, 3a) omfatter sammenpresset cellstoff og. at det hydrofobe toppark (1) omfatter ikke-vevet, perforert polyester-tekstil og at bunnarket (5) omfatter en hydrofob, spinn-bundet, ikke-vevet polyester-tekstil med lav flate-vekt.