NO136018B - - Google Patents

Description

Koplingsanordning i en fargefjernsynsmottaker.

Oppfinnelsen angår en koplingsanordning i en fargefj ernsynsmottaker med et bilderør hvis billedskjerm er bygget opp av et antall grupper fosforstriper for gjengivelse av de forskjellige farger og en til hver gruppe hørende indeksstripe som strekker seg parallelt med fosforstripene og som alle er innbyrdes ledende forbundet ved en tverrforbindelse, og i hvilket bilderør det er en elektronstråle som moduleres ved hjelp av videosignalet som tilføres bilderørets styreelektrode over en første portkrets som styres ved hjelp av rektangulære portpulser på sådan måte at denne portkrets er sperret når elektronstrålen avsøker en indeksstripe, slik at videosignalet er utkoplet under denne avsøkningstid, og hvor de indekssignaler som utledes fra fellesforbindelsen for indeksstripene tilføres over en andre portkrets som også styres av de nevnte portpulser på sådan måte at den andre portkrets er åpen når elektronstrålen avsøker en indeksstripe.

En slik koplingsanordning er beskrevet

i U.S. patentskrift 2 736 764. I dette patentskrift blir der fra en pulsgenerator tatt en rektangulær pulsspenning med en frekvens på 31 MHz, som tilføres en første portkrets over hvilken videosignalet tilføres en styreelektrode i bilderøret. Under den annen halvdel av perioden av det rektangulære portsignal åpnes den første portkopling, og videosignalet kan nå den nevnte styreelektrode for modulering av elektronstrålen. Under den annen halvperiode av port-signalet blir den nevnte portkrets lukket

og videosignalet kan ikke nå styreelektroden.

Det rektangulære portsignal blir likeledes, men i motfase tilført en annen portkrets som lukkes når den første portkrets åpnes og omvendt. Indekssignalene som tas fra indeksstripenes felles forbindelse, blir over den annen portkrets tilført blan-detrinnet for omformning av det mottatte videosignal til et signal som er egnet for gjengivelse av det endelige fargebildet i et bilderør med en stråle.

Da den annen portkrets er lukket når den første portkrets er åpen, hindres at videosignalet over den annen portkrets når blandekoplingen, slik at ingen krysstale kan opptre mellom video- og indekssignalet. Omvendt er den annen portkrets åpnet, når den første er lukket, slik at bare det i bilderøret frembrakte indekssignal kan ledes videre til blanderøret fritt for videosignaler. Det fremgår herav tydelig at ved dette system er der sørget for at den annen portkrets er åpen når elektronstrålen avsøker en indeksstripe for ellers frembringes ikke noe indekssignal. Skjønt det ikke er nevnt i det nevnte patentskrift, må det antas at for å oppnå dette må frekvensen av pulsgeneratoren som frembringer de rektangulære portpulser, velges høy, nemlig 31 MHz, for å sørge for at den annen portkrets alltid er åpen i løpet av en eller flere deler av den tid som elektronstrålen avsø-ker en indeksstripe.

Dette har den ulempe at for det første vil utbyttet av indeksstripen ikke bli ut-nyttet, og for det annet kan ikke videosignalet ledes videre i løpet av bare halv-parten av tiden. Den annen ulempe er selvfølgelig og den første ulempe skal forklares nærmere nedenfor.

Signalet fra indeksstripen oppnås som bekjent ved at den innfalne elektronstråle utløser sekundærelektroner som begir seg fra indeksstripen til et metallovertrekk som er anordnet på rørets kjegleformede vegg. Det kan da frembringes vanlig sekundærelektroner som har liten hastighet, eller reflekterte sekundærelektroner som utløses fra dette materiale og som har mange ganger større hastighet. Den første mulighet har den fordel at for hvert elektron utløses flere sekundærelektroner, slik at det frembrakte indekssignal har en større amplitude enn tilfellet er ved reflekterte elektroner hvor det innfalne elektron reflekteres. Derimot har de reflekterte elektroner en mange ganger større hastighet enn de vanlige sekundærelektroner, slik at forskjellen i løpetid mellom elektronene , som utløses fra indeksstripene på skjermkantene og de elektroner som utløses fra indeksstripene i midten av skjermen, er større ved vanlige sekundærelektroner enn for de reflekterte elektroner.

Jo lavere frekvens man velger for de rektangulære portpulser, jo mindre blir innflytelsen av denne løpetidsvirkning og desto mindre behøver man å la de innbyrdes avstander mellom indeksstripene avta, regnet fra kantene og til midten av skjermen, for å kompensere løpetidsvirkningen. Jo mindre frekvensen av de rektangulære portpulser er, desto mindre er faseforskyv-ningen som opptrer i det frembrakte indekssignal når elektronstrålen avbøyes mot midten av skjermen og omvendt.

Ved valg av en så lav frekvens, er det imidlertid ubetinget nødvendig at elektronstrålen også med sikkerhet treffer en indeksstripe, når den første portkrets hind-rer videosignalet i å modulere elektronstrålen, og at også samtidig den annen portkrets er åpnet for å slippe igjennom indekssignalet.

Ved valg av en lav frekvens av portpulsene kan man anvende vanlige sekundærelektroner for frembringelse av indekssignalet, slik at amplituden av dette signal kan være større enn tilfellet er ved anvendelse av reflekterte elektroner.

Dessuten har anvendelsen av vanlige sekundærelektroner den fordel at der kan anvendes et bløtt materiale for indeksstripene (fordi ved refleksjon må der anvendes et hardt materiale for at de innfalne elektroner med sikkerhet skal kunne reflekteres), slik at skygger av indeksstripene blir mindre på det gjengitte bildet i det tilfellet hvor vanlig sekundærelektroner anvendes enn når reflekterte elektroner anvendes.

Blir imidlertid også i det tilfellet hvor frekvensen av portpulsene er lav, f. eks. av størrelsesorden 7 MHz anvendt hurtige, reflekterte elektroner, så er allikevel utbyttet bedre enn ved anvendelse av en høy frekvens for portpulsene, f. eks. 31 MHz, når man bare sørger for at moduleringen av elektronstrålen opphører kort før og kort etter passeringen av en indeksstripe. Dette betyr at når man med samme amplitude av indekssignalet anvender en rektangulær portpuls med lav frekvens, kan indeksstripen gjøres meget mindre enn ved høy frekvens, slik at den tid i hvilken videosignalet ledes videre, blir gunstigere. Dessuten blir, ved anvendelse av lav frekvens også for hurtige, reflekterte elektroner den fordel bibeholdt at det frembrakte indekssignal får liten faseforskyvning.

En ytterligere ulempe ved anvendelse av en høy frekvens for portpulsene er at i dette tilfellet vil også båndbredden for den del av koplingen i hvilken indekspulsene frembringes og forsterkes, måtte være stor. Da imidlertid støykomponentene i en slik kopling er direkte proporsjonal med roten av båndbredden, og da utgangsim-pedansen for de forskjellige deler av koplingen skal være liten for å oppnå stor båndbredde, vil signal-støyforholdet bli dårligere når frekvensen av portpulsene og dermed av indekssignalet blir høyere.

Således skal f. eks. belastningsmotstan-den som er lagt inn mellom indeksstripenes fellesforbindelser og metallovertrekket på den koniske veggdel av bilderøret, være liten i det tilfellet hvor stor båndbredde er nødvendig. Da må imidlertid, for å kunne oppnå et brukbart signal-støyforhold, styrken av elektronstrålen være stor i det øyeblikk indekspulsene skal frembringes, det vil si i det øyeblikk i hvilket videosignalet mangler. Er oscillatoren som frembringer portpulsene en frittløpende oscillator, så er det fullstendig ubestemt om elektronstrålen også virkelig treffer en indeksstripe i det øyeblikk da videosignalet mangler. Ved høy frekvens var imidlertid som ovenfor nevnt, nødvendig med en stor intensitet av strålen for frembringelse av et indekssignal, slik at når strålen med denne intensitet ikke treffer en indeksstripe men en fosforstripe, (og muligheten herfor er 50 pst. når der anvendes en portpuls med høy frekvens og en innkoplingsvarighet for videosignalet som er lik varigheten av portpulsen), frembringes det uønsket bakgrunnslys.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den erkjennelse at frekvensen av de rektangulære portpulser må velges minst mulig og at der videre må treffes forholdsregler for på de ovenfor nevnte tidspunkter å holde videosignalet borte fra elektronstrålen og samtidig åpne den annen portkrets som med inngangsklemmen er forbundet direkte med fellesforbindelsen for indeksstripene.

Koplingsanordningen ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at de rektangulære portpulser har samme frekvens som eller er en subharmonisk av frekvensen for de indekssignaler som frembringes når en ikke-modulert elektronstråle vedvarende avbøyes i to retninger over bildeskjermen, idet de rektangulære portpulser av-ledes fra de indekssignalene som over den andre portkrets er utledet fra den nevnte fellesforbindelse for indeksstripene.

For å oppnå en best mulig virkning av koplingen ifølge oppfinnelsen er en videre utførelsesform av denne kopling karakterisert ved at varigheten av en portpuls er lenger enn den tid i hvilken elektronstrålen avsøker en indeksstripe.

Til grunn for denne erkjennelse ligger den kjennsgjerning at der da kan stilles mindre høye krav til flankesteilheten av portpulsene. Videosignalet skal jo ikke kunne modulere elektronstrålen og den annen portkrets skal være åpen når elektronstrålen avsøker en indeksstripe. Da det ikke er mulig å tilveiebringe pulser med uendelig stor flankesteilhet, trenges der en viss tid før portpulsen når sin høyeste verdi som er nødvendig for styring av de to portkretser.

Idet man gjør varigheten av portpulsen lenger enn den tid som er nødvendig for elektronstrålens avsøkning av indeksstripen, har man tid til å kople ut videosignalet og åpne den annen portkrets før avsøk-ningen av en indeksstripe begynner, og etter at vedkommende indeksstripe er av-søkt, har man i det øyeblikk også fått tid til å kople inn videosignalet og lukke den annen portkrets.

Det skal bemerkes at en slik erkjennelse ikke fremgår av det ovenfor nevnte patentskrift. Hvis man i en kopling ifølge dette patent skal hindre krysstale av videosignalet som følge av bilderørets ikke-lineære karakteristikk, må flankesteilheten av portpulsene være uendelig. Dette er ennå vanskeligere ved en frekvens på 31 MHz enn ved en frekvens på 7 MHz.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et blokkskjema for en ut-førelsesform ifølge oppfinnelsen hvor de nødvendige rektangulære portpulser frembringes ved hjelp av en regulerbar oscillator. Fig. 2 viser et blokkskjema for en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen hvor de frembragte indekspulser anvendes for styring av en kippkopling. Fig. 3 viser kurver for å lette forkla-ringen av oppfinnelsen. Fig. 4 og 5 viser hvorledes bilderørets

bildeskjerm fortrinnsvis er utformet.

Fig. 6 viser kurver for å lette forklarin-gen av oppfinnelsen.

På fig. 1 er et bilderør 1 forsynt med en katode 2, en veneltsylinder 3, en slutt-anode 4 og en bildeskjerm 5, idet de deler av bilderøret som ikke er av betydning for oppfinnelsen ikke er vist. I dette utførel-seseksempel er katoden 2 for oppnåelse av nødvendig negativ forspenning lagt på et positivt potensial i forhold til jord, og videosignalet tilføres veneltsylinderen 3 sammen med portpulsene. Det er klart at også det omvendte er mulig, nemlig at veneltsylinderen 3 har en fast negativ forspenning i forhold til katoden 2, og at katoden 2 tilføres videosignalet med omvendt polaritet.

Den fra katoden 2 emitterte elektronstråle blir akselerert av en ikke vist akse-lerasjonsanode og sluttanoden 4 og treffer bildeskjermen 5. På denne bildeskjerm er som nedenfor beskrevet, anbragt innbyrdes forbundne indeksstriper med høy sekun-dæremisjonskoeffisient, slik at hver gang elektronstrålen passerer en indeksstripe, utløses sekundærelektroner (enten vanlige sekundærelektroner eller reflekterte elektroner). Disse elektroner begir seg til sluttanoden 4 slik at der mellom fellesforbin-delsene for indeksstripene 6 og sluttanoden 4, over motstanden 7 tilveiebringes en puls som kan tilføres en forsterker 8.

Da frekvensen av det frembragte indekssignal er ca. 7 MHz, kan båndbredden for bilderøret som kan betraktes som for-sterkerrør for indekssignalet, være mindre enn når frekvensen av indekssignalet f. eks. er 31 MHz. Verdien av motstanden 7 kan også være større, og hvis amplituden av indekssignalet skal være den samme ved høy som ved lav frekvens, kan intensiteten i det annet tilfellet være mindre enn i det første. Dette er gunstig med hensyn til fokusseringen og eventuell opptreden av bakgrunnslys.

Sluttanoden 4 består av et metallovertrekk som er anordnet på rørets 1 kjegleformede vegg, og som er forbundet med en høyspenningskilde ved hjelp av en tilledning 9. Sekundærelektronene må til-bakelegge en lengere vei til sluttanoden 4 når de frigjøres fra indeksstriper i midten av bildeskj ermen enn ved indeksstriper ved bildeskj ermens 5 kanter. Jo lavere frekvensen av det oppnådde indekssignal er, jo mindre rolle vil løpetidsforskjellen spille, og da denne frekvens er bestemt av frekvensen av portpulsene, skal den sistnevnte frekvens velges minst mulig. Dette bestemmes ved følgende faktorer: På fig. 4 er vist bildeskj ermen 5 i et indeksrør. På figuren er de med fosfor dekkede striper som lyser opp rødt, blått og grønt betegnet med 10, 11 resp. 12. Tre av disse innbyrdes elektrisk isolerte striper danner tilsammen en gruppe og hele bildeskj ermen er bygget opp av et antall slike grupper. Mellom disse grupper av fosforstriper er anordnet indeksstriper 13 som består av et elektrisk ledende materiale som har en slik sekundæremisj onskoeffisi-ent at enten' vanlige sekundærelektroner eller reflekterte elektroner frigjøres fra disse indeksstriper, når elektronstrålen treffer stripene. I den hensikt blir elektronstrålen uavbrutt linjevis fra venstre til høyre avbøyet i horisontal retning over den på fig. 4 viste skjerm. Hvis elektronstrålen ikke er modulert, så vil der hver gang strålen treffer en indeksstripe, frembringes en puls over motstanden 7. Frekvensen av indekssignalet blir på denne måte bestemt av den hastighet med hvilken strålen av-bøyes i horisontal retning, dvs. frekvensen av indekssignalet er avhengig av antall indeksstriper på skjermen 5 og frekvensen av linjeavbøyningssignalet. Ved normale indeksrør for et system med 625 linjer og 25 bilder pr. sek., ligger denne frekvens i en størrelsesorden av 7—8 MHz.

Ved avsøkning derimot, dvs. når elektronstrålen bare i et bestemt øyeblikk frigis for tilveiebringelse av et indekssignal, vil frekvensen av indekssignalet være bestemt av frekvensen av frigivningssignalet. Da som ovenfor nevnt forskjellen i løpetid mellom sekundærelektroner fra midten av skjermen og fra kantene av skjermen 5 ut-øver liten innvirkning når frekvensen av indekssignalet er minst mulig, velges iføl-ge oppfinnelsen frekvensen av de rektangulære portpulser lik frekvensen av det indekssignal som ville dannes når en ikke-modulert elektronstråle vedvarende og linjevis avbøyes over bildeskj ermen. Det skal bemerkes at ved ikke modulert forståes i denne sammenheng at ventilsylinderen 3 hverken tilføres videosignal eller portpulser.

For å sørge for at strålen virkelig fri-gjøres for dannelse av en indekspuls i det øyeblikk da strålen under avbøyningen passerer en indeksstripe, er portpulsene tatt fra indekssignalene som oppstår i forbindelsen 6.

I den hensikt blir i eksemplet ifølge fig. 1 indekssignalet etter forsterkning i bredbåndforsterkeren 8 som sørger for at indekspulsene forsterkes og ledes videre uforvrengt, tilført portkretsen 14. Denne portkrets blir også tilført portpulser fra oscillatoren 15, og denne portkrets blir i løpet av en tid i hvilken indekssignalet ventes, åpnet. De på denne måte gjennom-slupne indekspulser styrer en kippkopling 16. Kippkoplingen 16 er således utformet at den bare kipper ved et nivå som er bety-delig større enn nivået av det signal som overføres av portkretsen 14, når bare portpulsene fra oscillatoren 15 er virksomme. Kippkoplingen 16 er videre således innstillet at dens kipping bestemmes av den forreste flanke av indekspulsen, og denne forreste flanke er igjen avhengig av det øyeblikk i hvilket elektronstrålen begynner avsøkningen av en indeksstripe. På denne måte blir der oppnådd nøyaktig informasjon på det tidspunkt i hvilket gruppen av tre fosforstriper avsøkes og en eventuell korreksjon med hensyn til ikke-linearitet av det sagtannformede signal som sørger for den horisontale avbøyning, må anvendes. Den bakre flanke av indekspulsen er ikke så viktig, slik at for kippkoplingen 16 kan der anvendes en monostabil multivibrator, som styres med et signal som stammer fra 14 og derved gir en puls med en varighet som kan være lenger enn varigheten av indekspulsen. Den puls som tas fra kippkoplingen 16 tilføres en fasedetek-tor 17. Fasedetektoren 17 tilføres også et sammenligningssignal som tas fra oscillatoren 15, slik at utgangsspenningen fra fasedetektoren 17 er avhengig av fasefor-skj ellen mellom indekssignalet og oscillatorsignalet. Utgangsspenningen fra 17 til-føres en reaktanskopling 18 med hvis hjelp oscillatoren 15 reguleres.

Det er tydelig at også en kippkopling 16 skal anvendes som ikke reagerer på den

forreste flanken men derimot på den bakre flanken av en indekspuls. I dette tilfellet

må stillingen av den bakre flanke være skarpt definert og i det tilfellet er den forreste flanke mindre viktig.

På denne måte tas den rektangulære portpuls fra indekssignalet og det sørges for at det alltid er synkronisme mellom indekssignalet og portpulsen.

Det signal som frembringes av oscillatoren 15 blir også over en faseforskyver 19 tilført pulsgeneratoren 20 hvis utgangspul-ser anvendes som portpulser for portkretsen 21. Faseforskyver en 19 tjener til å kor-rigere for eventuell løpetidsvirkning som kan opptre i koplingen eller i røret 1, slik at portpulsene som tas fra pulsgeneratoren 20, virkelig frigjør elektronstrålen for tilveiebringelse av indekssignalet i det øyeblikk som bestemmes av den regulerings-kopling som består av delene 14, 15, 16, 17 og 18.

Når oscillatoren 15 er en sperresvinger behøver koplingen 18 ikke å være en reaktanskopling, idet der kan anvendes en addi-sjonskopling ved hjelp av hvilken utgangsspenningen 17 kan tilføres oscillatoren 15 for regulering av oscillatorfrekvensen.

Den første portkrets 21 som f. eks. kan bestå av en kopling av kjent fire- eller seks-dioder, blir over en ledning 22 forbundet med et fast referansenivå.

Blir veneltsylinderen 3 under opptreden av portpulser som tas fra pulsgeneratoren 20, bragt på dette referansenivå, vil spenningen på veneltsylinderen være slik at intensiteten av elektronstrålen er tilstrekkelig høy for ved treff av en indeksstripe å tilveiebringe et indekssignal med tilstrekkelig stor amplitude. Dette er viktig sett i sammenheng med den øvrige del av koplingen.

Er amplituden av den indekspuls som tilveiebringes over motstanden 7, tilstrekkelig stor, hvilket selvsagt bestemmes av det materialet som indeksstripene er sammensatt av og intensiteten av den frigitte elektronstråle, så kan forsterkningen i forsterkeren 8 holdes lav, eller man kan sogar greie seg uten forsterkeren 8.

Den første portkrets 21 tilføres også det videosignal som er omformet i blandekoplingen 23. Normalt blir dette videosignal som inneholder såvel farve- som lys-styrke-informasjoner av det bildet som skal gjengis, tilført veneltsylinderen 3, men ved opptreden av en portpuls blir dette videosignal koplet ut og et referansenivå koplet inn.

Omformingen av videosignalet skjer på i og for seg kjent måte, idet man tilfører blandekoplingen 23 på den ene side videosignalet over ledningen 24 og på den annen side oscillatorsignalet over ledningen 25. Hvis frekvensen av indekssignalet endrer seg som følge av den nevnte ikke-linearitet i det horisontale avbøyningssignal, blir oscillatorsignalet som leveres av oscillatoren 15, ved hjelp av den beskrevne regule-ringskrets regulert slik at også portpulsene som tilføres portkretsene 14 og 21, endrer seg og også omformningssignalet som til-føres over ledningen 25 til blandekoplingen 23, slik at der oppnås såvel synkronisme mellom portpulsene og avbøyningen av strålen som en nøyaktig gjengivelse av farvene ved hjelp av den beskrevne kopling.

En mulig omforming av videosignalet i blandekoplingen 23, når det mottatte far-vefjernsyns-signal er bygget opp etter det amerikanske N.T.S.C.-Systemet og deko-dingen av dette signal finner sted i selve bilderøret 1, oppnås på følgende måte: Rekkefølgen av fosforstripene skal da være slik som vist på fig. 4 og 5, og for nøyaktig gjengivelse er det nødvendig at frekvensen av farvehjelpebærebølgen på hvilken farvesignalene er modulert i N.T.S.C.-Systemet, omformes til frekvensen av portpulsene. I den hensikt kan f. eks. i blandekoplingen denne farvehjelpe-bære-bølge ved frekvenstransformering er-stattes med oscillatorsignalet fra 15 (hvilket oscillatorsignal i den hensikt fortrinnsvis har sinusform), og deretter fungere som farvehjelpebærebølge for det omformede videosignal. Det signal som tilføres den første portkrets 21, består i dette tilfellet av farvesignaler som moduleres på oscillatorsignalet, samt lysstyrkesignalet. Dette signal er da slik at undertrykningen av videosignalet under avsøkningen av indeksstripen 13 akkurat er tilstrekkelig til å muliggjøre en god dekoding av signalet.

Selvsagt skal der ved frekvensomfor-ming i blandekoplingen 23 sørges for at fasemoduleringen av farvesignalene i rek-kefølgen rødt, blått, grønt bibeholdes. Hvis dette ikke er tilfellet f. eks. hvis rekkeføl-den snues ved fasemodulering, så må rek-kefølgen av stripene 10, 11 og 12 endres på bildeskj ermen 5.

En annen fremgangsmåte for dekoding er den hvor blandekoplingen 23 består av tre portrør. Disse tre rør tilføres de demo-dulerte farvesignaler pluss deres lysstyrke-signaler på kjent måte. De tre rør blir da styrt ved hjelp av et signal som stammer fra ledningen 25 slik at det grønne portrør åpnes når elektronstrålen passerer den grønne stripe, det blå portrør åpnes når den blå, og det røde portrør åpnes når den røde stripe passeres. Alle tre portrør er lukket når strålen avsøker indeksstripen, og i det øyeblikk kan ved hjelp av portpulsen åpnes det fjerde portrør hvis ene styregitter er påtrykt referansespenningen. Blir de fire utgangselektroder i disse fire portrør forbundet med hverandre og med veneltsylinderen, så blir på denne måte oppnådd en kopling som på fig. 1 er betegnet med 21 og 23.

For å oppnå en best mulig regulering er der i en videre utførelsesform av koplingsanordningen ifølge oppfinnelsen og i det der anvendte bilderør, truffet enda to forholdsregler.

For det første er varigheten av portpulsene lenger enn varigheten av indekspulsene, og for det annet er hver indeksstripe på bildeskj ermen delt opp i to såkalte svarte og en aktiv indeksstripe.

Dette skal forklares nærmere under henvisning til fig. 3 og 5. På fig. 3a er angitt signalet slik det frembringes over motstanden 7, når varigheten av portpulsene som leveres av pulsgeneratoren 20, er slik som vist på fig. 3b, og indeksstripen 13 er oppdelt på den ovenfor nevnte måte som angitt på fig. 5.

Fig. 5 viser endel av bildeskj ermen 5 på fig. 4 i forstørret målestokk. Den nevnte skjerm består av en glassplate 26 på hvilken er anbragt et elektrisk ledende sjikt 27, fra hvilket sjikt 27 forbindelsene 6 er ført ut. Det skal bemerkes at forbindelsene 6 ikke alltid behøver være galvaniske, forbindelsen kan også skje kapasitivt. Særlig av konstruktive grunner er den siste mulighet å foretrekke.

På sjiktet 27 er anbragt fosforstriper 10, 11 og 12 som er skilt fra hverandre ved hjelp av stripene 28. Hver indeksstripe 13 er oppdelt i såkalte svarte striper 13, og 13, som f. eks. består av et materiale med minst mulig sekundæremisjons-koeffisient, samt en aktiv stripe 13, som består av et materiale med en sekundær-emisjons-koeffisient som er større enn for stripene 13, og 13,. Den aktive stripe 13.( skal ha elektrisk kon-takt ved sjiktet 27.

Hvis man ved hjelp av den aktive stripe 13., frembringer vanlige sekundærelektroner, kan man som materiale for disse striper anvende magnesiumoxyd. Hvis der imidlertid skal frembringes reflekterte elektroner, kan stripene 13:J bestå av wis-muthoxyd.

Stripene 10, 11, 12 og 13 kan også være anbragt på et metallunderlag av elektrisk ledende materiale for å oppnå bedre lysut-bytte. Hvis ønskelig kan da sjiktet 27 sløy-fes og stripene kan anbringes direkte på glassveggen 26. Metallunderlaget virker da som innbyrdes forbindelse for indeksstripene 13, slik at ledningen 6 må forbindes med dette metallunderlag.

Varigheten T2 for portpulsene som er vist på fig. 3b og som tilføres portkretsen 14, er således valgt at videosignalet bort-sett fra faseavvikelser som skal forklares nærmere nedenfor, er koplet ut og portkretsen 14 åpnet i de øyeblikk da elektronstrålen forlater en stripe 12 og begynner avsøkningen av en stripe 13,. Videosignalet blir på ny koplet inn og portkretsen 14 lukket igjen i det øyeblikk da strålen forlater stripen 13, og begynner avsøkningen av en stripe 10.

De nevnte foranstaltninger er truffet

av tre grunner:

1. Som allerede nevnt innledningsvis, skal varigheten T, sek. av portpulsen være lengere enn varigheten T, sek. av en indekspuls, da man da ikke behøver stille så store krav til portpulsens flankesteilhet. 2. En reguleringsmulighet må forelig-ge, dvs. indekspulsene må kunne forskyves frem og tilbake over portpulsene slik som nærmere forklart nedenfor. Dette betyr at portpulsene alltid må ha nådd toppnivået før elektronstrålen avsøker en indeksstripe. Hvis dette ikke er tilfellet, så kunne indekspulsen helt eller delvis falle før den forreste flanke eller bak den bakerste flanke av portpulsen slik at en tipping av kippkoplingen 16 ikke ville inntreffe i riktig øyeblikk. 3. De svarte striper er anbragt for å sørge for at når elektronstrålen ved inn-kopling av referansenivået har fått en bestemt, av videosignalet uavhengig intensitet, skal minst mulig lys frembringes ved hjelp av elektronstrålen, da man ellers ville få en gal bildegjengivelse. Som allerede nevnt skal referansenivået koples inn i lenger tid enn den tid som er nødvendig for avsøkning av en aktiv indeksstripe. Det er altså nødvendig at i løpet av denne lengere avsøkningstid skal der ikke frembringes lys, og i den hensikt er der på begge sider av en aktiv indeksstripe 13;! anbragt to svarte striper 13, og 13, som ikke utstråler lys når de treffes av elektronstrålen.

Av fig. 3a fremgår at indekssignalene 30, 32 og 35 alltid har samme amplitude og at det rundt disse signaler er innstillet et fast nivå. Den nevnte amplitude og nivå bestemmes av intensiteten av den under portpulsen avsøkte elektronstråle og av sekundæremisjonskoeffisienten av stripen 13;1 med hensyn til amplitude, og av stripene 13, og 13, med hensyn til nivået. Dermed oppnåes to fordeler: 1. Man vet med bestemthet, at et signal med konstant amplitude alltid frembringes ved det til rådighet stående materiale for frembringelse av sekundærelektroner. Denne fordel fremgår tydelig av fig. 3a nemlig ved hjelp av stillingen i forhold til indekspulsen 32. Videosignalet rundt denne puls har en meget liten verdi (mørke steder i det gjengitte bilde) slik at når strålen ved hjelp av portpulsen 33 ikke er bragt på den ønskede intensitet, frembringes slett ingen indekspuls. 2. Da amplituden av indekspulsene har en konstant verdi, kan indekssignalet på en amplitudeselektiv måte alltid skilles med større sikkerhet fra portpulsene, som igjen sørger for at ikke noe videosignal kan nå indekssignalet (se f. eks. de topper som forårsakes ved videosignalet etter indekspulsen 30 og før indekspulsen 35).

Dette er vist tydeligere ved hjelp av fig. 3c hvor utgangssignalet fra portkretsen 14 er vist. Herav fremgår at videosignalet som i signalet som er vist på fig. 3a, hver gang opptrer i en periode på T3 sek. som er den tid i hvilken elektronstrålen avsøker stripene 10, 11 og 12, er fjernet ved hjelp av portkretsen 14. Denne opptreden av videosignalet i det signal som tas fra forbindelsen 6, vil som allerede nevnt, forårsake at fosforstripene har en viss sekundæremisjons-koeffisient. Særlig når svært lyse steder i bildet skal gjengis kan det forekomme at fosforstripene avgir et større antall sekundærelektroner enn ved aktive indeksstriper, til tross for den kjensgjerning at sekundæremisjons-koeffisienten for de aktive indeksstriper er større enn for fosforstripene. Skulle således det dannede videosignal ikke fjernes, så kan når amplituden av videosignalet overskrider amplituden av indekspulsene, kippkoplingen 16 bringes til å kippe ved hjelp av videosignalet og derved forstyrre regu-leringen av oscillatorfrekvensen. Med andre ord er opptreden av videosignaler i indekssignalet å oppfatte som en uønsket forstyrrelse.

Man kan også velge referansesignalet som over ledningen 22 tilføres portkretsen 21, så høy at strålestrømmen, når den treffer en aktiv indeksstripe 13.,, alltid er stør-re enn ved de lyseste steder i det bilde som skal gjengis. Ved denne store strålestrøm blir imidlertid også diameteren av strålen forstørret som følge av dårligere fokussering, slik at de egentlige indekspulser for-vrenges og den forreste flanke av disse indekspulser er ikke lenger så skarpt definert.

Det på fig. 3c viste utgangssignal fra 14 foranlediger at kippkoplingen 16 kippes

ved overskridelse av det nivå som er betegnet med linjen 29. Dermed oppnås at alltid den forreste flanke av indekspulsen for-årsaker denne kipping, hvorved utgangssignalet fra kippkoplingen 16 inneholder alle informasjoner over de tidspunkter i hvilke strålen begynner avsøkningen av en aktiv indeksstripe.

Hvis ønskelig kan der istedenfor kippkoplingen 16 også anvendes en annen art amplitudeselektiv skillekopling. I den hensikt kan koplingen 16 bestå av et forspent forsterkerrør hvis sperring bare oppheves når indekspulsene overstiger et nivå 29. En kippkopling har imidlertid den fordel at med forholdsvis få rør (f. eks. ett eller to) kan man oppnå en utgangspuls med tilstrekkelig amplitude og med ønsket flankesteilhet. Det er også mulig å dimensjone-re portkretsen 14 slik at den bare er åpnet når begge signaler, dvs. signalene fra 18 og

15, er virksomme samtidig. Utgangssignalet fra 14 får da en tilsvarende form.

Av fig. 3c fremgår likeledes hvorledes indekspulsen ved opptredende faseforskjell mellom de egentlige indekspulser og portpulsen, kan forskyves over portpulsen. Fig. 3c viser tre tilfeller. I det første tilfelle, nemlig ved opptreden av en første indekspuls 30, er der ingen faseforskjell mellom denne indekspuls og den første portpuls 31, dvs. indekspulsen er i midten av portpulsen og den sistnevnte sørger for at videosignalet akkurat koples ut og portkretsen 14 åpnes i løpet av avsøkningen av en indeksstripe 13 ved hjelp av elektronstrålen.

I det annet tilfellet, dvs. ved opptreden av den annen indekspuls 32, er indekspulsen forut for den annen portpuls 33. Med andre ord opptrer indekspulsen på kanten av portpulsen og strålen begynner allerede avsøkningen av en svart stripe 13, før videosignalet er koplet ut og før portkretsen 14 åpnes. Som det fremgår av fig. 3a, har signalet på forbindelsen 6 ved opptreden av indekspulsen 32 et fast nivå takket være de svarte striper. På grunn av at referansenivået opprettholdes også ved begynnelsen av avsøkningen av en stripe 10 som følger avsøkningen av en indeksstripe 13 som bevirkes av informasjon av indekspulsen 32, tilveiebringes et spenningssprang

34 som imidlertid er mindre enn verdien av

indekspulsen 32, fordi sekundæremisjonskoeffisienten av fosformaterialet i stripen 10 er mindre enn for materialet av den

relativt aktive indeksstripe 13,,. Nivået som er angitt ved linjen 29 bør velges slik at spenningsspranget 34 som opptrer i utgangssignalet fra portkretsen 14, ikke resulterer i kipping av kippkoplingen 16.

I det ovenstående er antatt at sekundæremisjons-koeffisienten for fosforstripene er noe større enn for de svarte striper. Hvis disse koeffisienter er like, så ligger nivået av 34 på samme høyde som for de svarte striper. Er koeffisienten av fosforet mindre enn for stripene 13, og 132, så ligger nivået av 34 under nivået for indekspulsene 32.

For det tredje tilfelle nemlig ved opptreden av en tredje indekspuls 35, følger denne indekspuls etter den tredje portpuls 36. Under avsøkningen av den foregående stripe 12 blir da videosignalet allerede koplet ut og referansenivået koples inn. Derav oppstår et sendingssprang 37 som ikke har noen innvirkning takket være valget av det nivå som er angitt ved linjen 29. For spenningsspranget 37 gjelder de samme overveielser som for spenningsspranget 34 med hensyn til sekundæremisjons-koeffi-sientene.

I begge tilfeller er det en ulempe at der frembringes lys ved hjelp av stripene 12 og 10 som er avhengig av referansenivået og ikke videosignalet. De opptredende faseavvikelser bør altså holdes minst mulige. Dette er forøvrig et ålment krav, da farveforvrengning ellers ville opptre i det bildet som skal gjengis. Man kunne unngå denne ulempe ved at man velger varigheten av portpulsene kortere enn den tid som er nødvendig for elektronstrålen til avsøk-ning av en indeksstripe 13, dvs. den aktive pluss de svarte striper. Da imidlertid varigheten av portpulsen skal være større enn for indekspulsen, resulterer dette som re-gel i bredere svarte striper. For å holde dette innenfor rimelighetens grenser bør man imidlertid ikke gå for langt.

Ved de nevnte foranstaltninger får man sluttelig et utgangssignal fra kippkoplingen 16 som vist på fig. 3d. Den forreste flanke av disse pulser er skarpt definert og den bakre flanke er av mindre betydning. I dette eksempel er varigheten av kip-pulsen lenger enn varigheten av indekspulsen.

Ved forskjellig fase mellom indeks- og portpulsen blir der ved hjelp av fasedetektoren 17 frembragt en utgangsspenning som sørger for at denne faseforskjell for-minskes mest mulig ved at oscillatoren 15 reguleres over reaktanskoplingen 18.

I denne sammenheng skal bemerkes

at etter kippkoplingen 16 er ikke lenger pulsformen viktig og bare fasen er av betydning. I fasedetektoren 17 kunne man f. eks. sammenligne grunnsvingningen av

kippsignalet med en grunnsvingning av portpulsene. I ethvert tilfelle kan oscillatoren 15 være utformet som sinusoscillator

hvilket har den fordel at den har stor frek-vensstabilitet. Mellom 15 og 14 koples da

inn en pulsgenerator som omformer det sinusformede signal 15 til portpulser for styring av portkretsen 14. Pulsgeneratoren 20 forvrenger da signalet fra 15 til en portpuls for portkoplingen 21.

Videre skal bemerkes at forsinkelses-tiden i den sluttede krets 15, 17 og 18 skal være minst mulig for at oscillatoren skal kunne reguleres hurtigst mulig, da ellers en utillatelig farveforvrengning vil opptre i det bildet som skal gjengis.

Ved disse koplinger har man videre vanskelighet med synkroniseringen ved hver begynnelse av en ny avsøkning av en linje. Dette er i foreliggende utførelses-eksempel løst ved at man som vist på fig. 4 på bildeskj ermen 5 anbringer noen indeksstriper 13 før de egentlige fosforstriper 10, 11 og 12 begynner. Samtidig sørges der for en forsinket og eventuelt forlenget eller forkortet linjetilbakeløpspuls som kan tas fra linjeavbøyningskretsen, og på den ene side tilføre denne til pulsgeneratoren 20 over ledningen 38 og på den annen side til portkretsen 14 over ledningen 39. Samtidig sørges for at videosignalet under opptreden av denne forsinkede tilbakeløpspuls undertrykkes. Dette skjer allerede ved at der i løpet av den bakre del av linjeundertrykningen ikke forekommer video-informasjoner i videosignalet som tilføres over ledningen 24. Sørger man for at tilbakelø-pet av strålen avsluttes ved begynnelsen av denne bakre del, og at den forsinkede linjetilbakeløpspuls kopler inn referansenivået og portkretsen 14 under opptreden av den bakre del er åpnet, så begynner strålen til venstre på fig. 4 og avsøke skjermen og passerer tre indeksstriper 13, før fosforstripene 10, 11 og 12 avsøkes. (I foreliggende tilfelle er tre indeksstriper anvendt. Det er klart at flere eller færre striper kan anvendes alt etter den tid som er nødvendig og/eller står til rådighet for å bringe oscillatoren 15 ved begynnelsen av hver linje i takt med indekssignalene). I løpet av denne tid skal referansenivået væ-re innkoplet og bare indekspulsene frembringes, da der mellom de første tre indeksstriper er anordnet materiale fra hvilket færrest mulige sekundærelektroner frigis. Utkoplingen av videosignalet i løpet av denne tid er absolutt nødvendig, da ellers intermodulasj on kan opptre mellom videosignalet og indekssignalet som følge av bilderørets 1 ikke-lineære karakteristikk. Ved et slikt intermodulert signal kan videosignalet ikke lenger skilles fra indekssignalet slik at dette alltid må unngås. Skulle altså varigheten av bakdelen ikke være tilstrekkelig til med sikkerhet å sørge for at oscillatoren 15 ved slutten av denne bakre del er synkronisert med indekssignalet, kan den forsinkede linjetilbakeløpspuls tilføres ved anordningen 23 med motsatt polaritet av videosignalet. Det behøver ikke alltid være slik at fosforstripene mangler mellom de tre første indeksstriper. Hoved-saken er bare at når de to portkretser er åpnet under synkroniseringen av oscillatoren 15, må der ikke frembringes lys, da dette ville resultere i uønsket bakgrunnslys. Man kan da f. eks. la de tre første indeksstriper med de mellomliggende fosforstriper falle på den del av bilderøret som er masket inn. Det lys som tilveiebringes av disse fosforstriper blir da oppfanget av masken.

Det er klart at foruten det fasevridende nettverk 19 kan også andre fasevridende nettverk koples inn i kretsen for å korri-gere for eventuelle følger av løpetidsvirk-ning og lignende i forsterkeren og kippkoplingen.

Sluttelig skal nevnes at man hvis ønskelig kan la verdien av referansenivået endres i takt med linje- og/eller bilde-frekvensen. Dette kan være nødvendig for korrigering av forskjell i fokussering av elektronstrålen ved avsøkning av kantene og midten av skjermen og ved forskjell i sjikttykkelsen av de aktive indeksstriper. En slik forskjell i sjikttykkelsen mellom kanten og midten av skjermen kan forårsakes ved anbringelse av materialet under fremstillingen av bildeskj ermen.

Forløpet av referansenivået kan f. eks. være slik at intensiteten av elektronstrålen på kantene av skjermen er større enn i midten av skjermen. Et slikt forløp kan oppnåes ved at den spenning som tilføres portkretsen 21 over ledningen 22 tas fra linje- og bildeavbøyningsgeneratoren. I den hensikt kan det sagtannformede signal med linjefrekvens integreres eller ikke integreres og adderes eller multipliseres med det integrerte sagtannformede signal med bil-defrekvens. Om nødvendig kan det tilføyes en konstant spenning som sammen med de to integrerte signaler bestemmer mini-mum eller maksimum av referansenivået når elektronstrålen under avsøkningen nettopp er i midten av bildeskj ermen.

I det annet utførelseseksempel ifølge fig. 2 er mest mulig anvendt de samme henvisningstall som på fig. 1. Forskjellen sammenlignet med koplingen ifølge fig. 1 består i at friløpsoscillatoren 15 er byttet ut med en styrt kippkopling 40. Denne kippkopling 40 kan virke på tilsvarende måte som kippkoplingen 16 på fig. 1 og i den hensikt være utformet som en monostabil multivibrator. Utgangssignalet fra 14 sørger videre for at kippkoplingen kipper, når utgangssignalet overskrider det nivå som er angitt med linjen 29. Puls-varigheten av de pulser som leveres av 40 er lik T2 sek. og tilsvarer således den tid elektronstrålen anvender for avsøkning av en indeksstripe 13. De portpulser som leveres av 40 blir i forsinkelsesnettverket 41 forsinket i en tid som er mindre enn in-dekssignalets periodetid. Således sørger f. eks. indekspulsen 42 på fig. 6a for (fig. 6a tilsvarer 3c) at kippkoplingen 40 kipper, og da denne etter T0 sek. vender tilbake til sin stabile tilstand, oppstår en portpuls 43 som angis på fig. 6b. Denne portpuls 43 blir i nettverket 41 forsinket en tid på Ts sek., slik at der i ledningen 44 oppstår en puls 45 (se fig. 6c) som kan tjene som portpuls 45' (se fig. 6a) for å kople ut referansenivået og åpne portkretsen 14, slik at den indekspuls 46 som følger indekspulsen 42 oppstår i utgangen av 14.

På tilsvarende måte sørger indekspulsen 46 for at der i utgangen av 40 oppstår en puls 47 som etter forsinkelse i 41 kommer til anvendelse som portpuls 48.

De fra nettverket 41 leverte portpulser blir over den nevnte ledning 44 tilført forsterkeren 49, hvoretter den forsinkede portpuls på den ene side over ledningen 50 til-føres portkretsen 21 og på den annen side over ledningen 51 tilføres portkretsen 14. Hvis nødvendig kan en forskjell i forsinkelsen mellom portpulsene som tilføres over ledningene 50 og 51, innføres i forbindelse med forsinkelser i bilderøret 1 og forster-kerrøret 8.

For omforming av videosignalet blir pulsene fra forsinkelsesnettverket 41 over ledningen 25 tilført blandekoplingen 23. Hvis nødvendig kan forsinkelsen av de pulser som tas fra nettverket 41 over ledningen 25 være forskjellig fra forsinkelsen av de pulser som tas fra nettverket 41 over ledningen 44, og eventuelt kan denne for-sinkelsestid endres for å stille inn riktig

farve. For også her å sette i drift koplingen ved begynnelsen av en linjeavsøkning

blir forsterkeren 49 over ledningen 52 til-ført en forsinket linjetilbakeløpspuls på tilsvarende måte som på fig. 1 med ledningene 38 og 39. Også i dette tilfellet er også noen indeksstriper 13 anbragt på venstre side av bildeskj ermen 5, og da den forsinkede linjetilbakeløpspuls forbinder referansenivået med veneltsylinderen 3 og portkretsen 14 åpnes under opptreden av den bakre del av linjeundertrykningen, kan indekspulser frembringes. Teoretisk er det tilstrekkelig å anbringe en eller to indeksstriper på venstre side av bildeskj ermen før fosforstripen 10, 11 og 12 begynner. Skulle man imidlertid sikre god start av koplingen, så kan man i denne hensikt anbringe flere indeksstriper.

Når inngangspulsene fra 41 er tilstrekkelig store for nødvendig portvirkning, så kan forsterkeren 49 sløyfes. I dette tilfellet må de over ledningen 52 tilførte linjetil-bakeløpspulser på den ene side tilføres portkretsen 14 og på den annen side portkretsen 21 eller blandekoplingen 23.

Det skal videre bemerkes at forsin-kelscs-nettverket 41 også er anordnet før kippkoplingen 40. Ledningene 44 og 25 må da imidlertid forbindes med utgangsklem-mene av kippkoplingen 40. I sistnevnte tilfellet må forsinkelsesnettverket ikke forårsake noen forvrengning av indekspulsene da ellers den forreste flanke ikke lenger er skarpt definert. Ved portpulsene er imidlertid en liten forvrengning ufarlig, da man ved anvendelse av de svarte stripene kan tillate små avvikelser i flankesteilheten. Anordningen ifølge fig. 2 foretrekkes derfor.

Det er klart at de to ovenfor beskrevne anordninger, hvor portpulsene tas fra indekspulsene, kan utvikles videre. Således har f. eks. koplingen ifølge fig. 2 den ulempe at når en av indekspulsene under avsøk-ningen av en linje uforutsett faller ut, stop-per hele koplingen. Dette kan avhjelpes ved at der på kippkoplingen 40 ikke anvendes en monostabil multivibrator, men en frittløpende oscillator som synkroniseres direkte med indekspulsene som stammer fra 14. Hvis da en indekspuls faller ut, så kan den frittløpende oscillator riktig nok komme ut av takt, men etter noen perioder av oscillatorsvingningen vil igjen en indeksstripe treffes av den avsøkende elektronstråle, slik at synkroniseringen igjen direkte kommer i stand. Dette kan be-fordres ved at der anvendes en såkalt søke-spenning som endrer oscillatorfrekvensen i et bestemt tempo.

Denne søkespenning kan også være

gunstig ved start, slik at videosignalet da ved begynnelsen av en linje koples ut i kortere tid enn uten denne søkespenning.

Også i koplingen ifølge fig. 1 kan en slik søkespenning anvendes. Særlig ved begynnelsen av en linje blir derved en hurtig synkronisering befordret. Dette kan f. eks. gjøres ved at en søkespenningsoscil-lator koples inn i en krets som dannes av delene 15, 17 og 18. Ved synkroniseringen kopler denne søkespenningsoscillator seg automatisk ut på kjent måte.

Ved koplingen ifølge fig. 2 med en frittløpende oscillator må der imidlertid sørges for at søkespenningen koples ut i det øyeblikk synkroniseringen kommer i stand.

I koplingen ifølge fig. 2 kan det når 40 er en kippkopling, anbringes en såkalt integrator som åpner de to portkretser 14 og 21 og kopler ut videosignalet når indekspulsen faller ut. Dette kan f. eks. skje ved hjelp av en likeretter som likeretter det frembragte indekssignal. Den negative likespenning som frembringes ved hjelp av denne likeretterkopling, sperrer da portkretsene 14 og 21, hvilken sperring avbry-tes av portpulsen for portkretsen 14 og av portpulsen og videosignalet for portkretsen 21. Den ved hjelp av denne likeretterkopling samtidig frembragte positive likespenning opphever en negativ forspenning som er anbragt for sperring av blandekoplingen 23, slik at videosignalet kan opptre normalt.

Hvis indekssignalet faller ut, så faller også den negative og den positive likespenning ut. Portkretsene 14 og 21 åpnes og blandekoplingen 23 sperres. Det kan frembringes indekssignaler ved hjelp av hvilke virkningen av kippkoplingen 40 trer i kraft igjen. Tidskonstanten for den nevnte likeretterkopling bør være slik at noen indekspulser kan dannes før den positive og negative likespenning har nådd sin fulle styrke.

Heller ikke behøver stripene alltid å være anbragt vertikalt som vist på fig. 4 og 5, men kan også strekke seg horisontalt. Derved blir elektronstrålen avbøyet linjevis men samtidig vil denne stråle bli wobblet( svinget frem og tilbake) med en frekvens som er høy i forhold til linjefrekven-sen i vertikal retning over de horisontalt anordnede striper. Denne wobbling skjer ved hjelp av en særskilt avbøyningsmeka-nisme som styres av en oscillator som frembringer et signal med farvehjelpebærebøl-gens frekvens, når f. eks. signalet som mot-tas, er bygget opp etter det amerikanske N.T.S.C.-System. Utgangssignalet fra denne oscillator blir i fase sammenlignet med et signal som stammer fra oscillatoren 15 eller generatoren 40 som er utformet som en frittløpende oscillator. Da blir resultatet av denne fasesammenligning tilført en særskilt avbøyningsmekanisme slik at der oppnåes de nødvendige fase-forhold mellom det videosignal som tilføres veneltsylinderen og wobblesignalet. Bildeskj ermen 5 kan da igjen være således oppbyg-get at etter tre fosforstriper er anordnet én indeksstripe og amplituden av wobblesignalet er slik at strålen under den linjevise avsøkning wobbles over en gruppe på fire striper. Geometrisk kan da indeksstripen være den nedre, den øvre eller en mellom fosforstripene beliggende stripe i gruppen av fire. For i selve røret å oppnå direkte dekoding av et fjernsynssignal bygget opp i samsvar med det amerikanske N.T.S.C.-System, la hver wobblet gruppe strekke seg ovenfra og nedover i rekkefølgen blå, grønn indeks og rød stripe.

Ved et slikt dekodingssystem er frekvensen av wobblesignalet fortrinnsvis lik frekvensen av farvehjelpebærebølgen som anvendes i N.T.S.C.-Systemet for å over-føre farvesignalene, og en omforming av farvesignalet er derfor ikke nødvendig.

Ved den beskrevne anordning av indeksstripen ville uten særskilte forholdsregler frekvensen av indekssignalet være to ganger så høy som frekvensen av wobblesignalet.

De særskilte forholdsregler består i at frekvensen av oscillatoren 15 eller 40 er et helt multiplum lavere, dvs. i dette tilfelle to ganger lavere enn frekvensen av indekssignalet som ville frembringes når en ikke modulert elektronstråle skulle wobbles med frekvensen av farvehjelpebæ-rebølgen over stripene.

Ved annen gangs passering av en indeksstripe ved avsøkning av en gruppe blir da ved normal drift kanskje frembragt en indekspuls (avhengig av styrken av videosignalet i dette øyeblikk), men den annen portkrets 14 er da sluttet slik at den således frembragte indekspuls ikke kan nå utgangssignalet fra 14.

Hvis derimot et annet dekodingssystem anvendes, hvor rekkefølgen av stripene kan være blå, rød, grønn, indeks, så ville frekvensen av det indekssignalet som frembringes ved en ikke-modulert stråle, være lik wobblesignalets frekvens og da behøver man ikke treffe særskilte forholdsregler.

Synkroniseringen av oscillatoren 14 eller 40 ved begynnelsen av hver linje kan da skje på den måte at indeksstripen forlenges på en venstre side i forhold til fosforstripene. I løpet av den bakre del av linjeundertrykningen kan strålen da allerede noen ganger wobble på den venstre side av skjermen uten at fosforstripene passeres. På lignende måte som ovenfor beskrevet, kan da noen indekspulser oppnås for synkronisering av oscillatoren før videosignalet utløses på slutten av den bakre del. Det er klart at hvor der i det ovenstående er tale om indeksstriper er disse anordnet mellom fosforstripene. Disse fosforstriper kan imidlertid også anordnes som gittertråder foran bildeskj ermen, slik at de treffes av elektronstrålen før denne faller på bildeskj ermen. I stedet for striper av materiale med sekundæremisjons-koeffisient kan der også anvendes striper som er sammensatt av materiale som utstråler ultrafiolett eller annet usynlig lys når de treffes av elektronstrålen. I dette tilfellet må en fotoselle som er følsom for lys som frembringes på indeksstripene, være således anbragt bak bildeskj ermen at de kan oppfange lyset fra alle indeksstripene. Eventuelt kan flere, parallelt koplede foto-seller anvendes.

Claims (8)

1. Koplingsanordning i en fargefjernsynsmottaker med et bilderør hvis billedskjerm er bygget opp av et antall grupper fosforstriper for gjengivelse av de forskjellige farger og en til hver gruppe hørende indeksstripe som strekker seg parallelt med fosforstripene og som alle er innbyrdes ledende forbundet ved en tverrforbindelse, og i hvilket bilderør det er en elektronstråle som moduleres ved hjelp av videosignalet som tilføres bilderørets styreelektrode over en første portkrets som styres ved hjelp av rektangulære portpulser på sådan måte at denne portkrets er sperret når elektronstrålen avsøker en indeksstripe, slik at videosignalet er utkoplet under denne av-søkningstid, og hvor de indekssignaler som utledes fra fellesforbindelsen for indeksstripene tilføres over en andre portkrets som også styres av de nevnte portpulser på sådan måte at den andre portkrets er åpen når elektronstrålen avsøker en indeksstripe, karakterisert ved at de rektangulære portpulser har samme frekvens som eller er en subharmonisk av frekvensen for de indekssignaler som frembringes når en ikke-modulert elektronstråle vedvarende avbøyes i to retninger over bildeskj ermen, idet de rektangulære portpulser av-ledes fra de indekssignaler som over den

andre portkrets er utledet fra den nevnte fellesforbindelse for indeksstripene.

2. Koplingsanordning ifølge påstand 1, hvor indeksstripene likesom fosforstripene forløper vertikalt og de rektangulære portpulser har samme frekvens som de frembragte indekssignaler, karakterisert ved at den ikke-modulerte elektronstråle avbøyes i horisontal retning med linjefrekvens og i vertikal retning med delbildefrekvens, idet portpulsene også anvendes som bærebølge som moduleres med videosignalet og tilføres den første portkrets.

3. Koplingsanordning ifølge påstand 1, hvor indeksstripene forløper horisontalt og hvor elektronstrålen under avbøyning i horisontal retning wobbles i vertikal retning med en hastighet som er stor i forhold til avbøyningshastigheten i denne retning, over en gruppe striper ved hjelp av en særskilt avbøyningsmekanisme, idet wobblehastigheten bestemmes av det system som anvendes for dekoding av det mottatte fargefjernsynssignal, karakterisert ved at elektronstrålen wobbles over gruppen av striper med en hastighet som bestemmes av det anvendte dekodingssystem, og at det signal som tilføres den særskilte avbøyningsmekanisme korrigeres i avhengighet av faseforskjellen mellom det opprinnelige wobblesignal og portpulsene.

4. Koplingsanordning ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at den første portkrets tilføres en fast referansespenning som, når den på- trykkes bilderørets styreelektrode, bringer elektronstrålens styrke på en fast verdi, og at de portpulser som tilføres denne første portkrets under utkoplingen av videosignalet kopler inn referansespenningen på styreelektroden og under innkoplingen av videosignalet kopler ut referansespenningen fra styreelektroden.

5. Koplingsanordning ifølge påstand 4, karakterisert ved at referansespenningen utledes av den sagtannformede utgangsspenning fra den horisontale av-bøyningskrets og/eller den sagtannformede utgangsspenning fra den vertikale avbøy-ningskrets.

6. Koplingsanordning ifølge minst én av de foregående påstander, karakterisert ved at portpulsens varighet er lenger enn den tid som er nødvendig for elektronstrålen til å avsøke en indeksstripe.

7. Koplingsanordning ifølge minst én av påstandene 1—6, karakterisert ved at utgangssignalet som tas fra den annen portkrets for direkte styring, til-føres en monostabil kippkopling som leve-rer de nødvendige portpulser.

8. Koplingsanordning ifølge påstand 7, karakterisert ved at der er anordnet en integratorkopling som tilføres indekssignalet, og som åpner de to portkretser og sperrer videosignalet hvis indekssignalet mangler.