NO139985B - Anordning for innskriving av identiske data i et foerste og et andre hukommelsesfelt i en datahukommelse - Google Patents

Description

Mekanisk forriglingsanordning for elektriske anlegg.

Ved vedlikeholds- og reparasjonsarbei-der på elektriske stillverk er det viktig at de anleggsdeler som skal tilses innen stillverket er gjort spenningsløse. Det er også viktig at de anleggsdeler, som er gjort spen-ningsløse og som arbeiderne beskjeftiger seg med ikke kan gjøres spenningsf ørende før de er avsperret for arbeiderne.

Det finnes forskjellige forriglingssystemer med hvilke man har søkt å for-hindre at feilmanøvreringer av ovenstående art kan skje. Systemene er både elektriske og rent mekaniske. Et elektrisk sy-stem er imidlertid, på grunn av at det bl. a. kan oppstå dobbelte jordfeil, ikke tilfreds-stillende ut fra sikkerhetshensyn. De mekaniske forriglingssystemer er således å foretrekke, men innebærer ofte ved store stillverk tidsødende koblingsabeider, hvis man vil gå over fra en forriglingskombi-nasjon til en annen.

De låser som anvendes i mekaniske forriglingssystemer er av en slik type at nøk-kelen sperres i låsen ved dreining i en retning som opphever forriglingen. Videre er selve låsanordningene i de dører, som av-sperrer en anleggsdel av sådan art at nøk-kelen ikke kan dreies i forriglende retning før døren er stengt og at omdreining av nøkkelen dermed garanterer låst dør. Nøk-kelen til et stillverksrom, heretter kalt dør-nøkkel, fåes først etter at anleggsdelene i rommet er garantert spenningsløse ved en viss kombinasjon av i åpen stilling låste fraskillere. Låsingen av fraskillere skjer med spesielle nøkler, heretter kalt fraskil-lernøkler. Ved hjelp av frigjorte fraskiller-nøkler kan en eller flere dørnøkler i sin tur frigjøres fra en utvekslingsboks, hvorved imidlertid fraskillernøkkelen sperres i utvekslingsboksen. Den eller de åpne fraskillere, som garanterer at rommet er spen-ningsløst kan altså ikke innlegges før rommet igjen er avsperret.

Fig. 1 viser skjematisk et elektrisk stillverk, hvis skinnesystem står i forbindelse med andre enleggsdeler på tre steder. Stillverket kan helt avskilles fra ytre linjer ved hjelp av fraskillerne B, D og F. I stillverket betegner hver rute et rom og hvert rom betegnes med liten bokstav. Rommene t, u og v inneholder strømbrytere, som på vedtatt måte betegnes med kryss. Rommene a, c og e inneholder fraskillere A, C og E og rommet s er samlingsskinnerom som kan være forsynt med mere enn en dør.

Av tabellen i fig. 2 fremgår en del av de mulige kombinasjoner av åpnete fraskillere II, hvorved anleggsdelene i et visst rom I er garantert spenningsløse.

Fig. 3 viser et kjent mekanisk forrig-lingssystem innrettet til å sikre at visse fraskillere er forriglet i åpen stilling, slik at det er garantert at anleggsdelene i en viss del av stillverket er gjort spennings-løse, før dørnøkler til denne del av stillverket kan oppnås. I fig. 3 skjer dette over et antall utvefcslingsbokser III—XV. Vil man f. eks. inn i rommet S kan man åpne fraskillerne A, C og E, hvorved fraskiller-nøklene A', C og E' kan løsgjøres fra fraskillerne og ved at disse forrigles i åpen stilling. Fraskillernøklene A', C og E' stikkes deretter inn i utvekslingsboks III og vris om, hvorved nøkkelen AB ved vridning kan løsgjøres fra utvekslingsboksen samtidig som fraskillernøkene A', C og E' sperres i boksen. Ved hjelp av nøkkelen AB løsgjøres dørnøkkelen eller dørnøklene til rommet S fra utvekslingsboksen XI. Nøk-kelen AB sperres i utvekslingsboksen XI så snart en dørnøkkel til rommet S ved vridning tas ut av boksen.

Skulle man nå ville endre på fraskillernes kobling, slik at man også kan kom-me inn i rommet a selv om rommene u og v fortsatt er spenningsførende, innebærer dette at man må gå tilbake til utgangs-stillingen for den første fraskillerkombi-nasjon, slik at fraskillernøklene C og E fås tilbake fra utvekslingsboksen III. Disse fra-skillernøkler C og E stikkes nå inn i utvekslingsboksen V sammen med nøkkelen B som fås fra tilsvarende fraskiller når denne forrigles i åpen stilling. Nøkkelen AD kan nå løses fra utvekslingsboksen V og settes inn i utvekslingsboksen XIII, fra hvilken nå bl. a. dørnøkkelen til rom a kan løsgjø-res. Hver gang en forandring i forriglings-posisjonen tilsvarende en annen kombinasjon av åpne fraskillere ønskes, må det altså gås tilbake til utgangsstilling før den nye kombinasjonen oppkobles, forsåvidt det ikke overses at fraskillere som er garantert spenningsløse, fremdeles holdes forriglet av åpne forriglete fraskillere som kommer til i den nye kombinasjon.

Foruten at forriglingssystemet krever en mengde låse- og utvekslingsbokser er det altså også tidskrevende og besværlig i anvendelse.

Foreliggende oppfinnelse angår en mekanisk forriglingsanordning for elektriske anlegg for å hindre tilgjenge til et område hvor det finnes en eller flere spenningsførende anleggsdeler ved avsperring av dette område. Denne avsperring er det mulig å oppheve bare når anleggsdelene er gjort spenningsløse ved at et nødvendig antall fraskillere er åpnet. Omvendt må området først sperres av før anleggsdelene kan settes under spenning ved innlegging av fraskillere. Avsperringen inneholder minst en dør forsynt med dørlås fra hvilken dørnøkkelen kan frigjøres bare når dø-ren er låst og hver og en av fraskillerne er forsynt med en fraskillerlås med tilhø-rende individuell fraskillernøkkel. Denne kan frigjøres fra fraskillerlåsen bare i fraskillerens åpne, låste stilling. Dessuten er det anordnet en mekanisk tvangsstyrt utvekslingsboks forsynt med avsperringslås for dørnøklene og forriglingslås for fra-skillernøklene. Forriglingsanordningen er karakterisert ved at forriglingslås og avsperringslås i utvekslingsboksen er mekanisk sammenlenket over funksjonskjeder som inneholder sumlenker og produktlenker, hvilke funksjonskjeder er innrettet til å sammensette dreiebevegelsene fra fra-skillernøkler som er omdreiet i visse forriglingslåser, o<g som hver og en passer til en bestemt forriglingslås og fås fra respek-tive fraskillere som i en første kombinasjon er låst i åpen stilling, for frigjørelse av dørnøkler fra utvelgningsboksen til dø-rer innenfor det område, som garanteres spenningsløst ved hjelp av de sist nevnte fraskillerne, hvorved samtidig de fraskil-lernøkler som hører til disse fraskillere sperres i utvekslingsboksen og at overgang til en annen kombinasjon av fraskillere som er låst i åpen stilling tilsvarende et annet spenningsløst område kan skje i samme utvekslingsboks uten tilbakegang til den første kombinasjonens utgangsstilling.

En og samme utvelgningsboks anvendes altså for en flerhet forskjellige kob-lingskombinasjoner. En vilkårlig kombinasjon av fraskillernøkler satt inn i utvekslingsboksens forriglingslås kan byttes mot dørnøkler til de områder som garanteres spenningsløse av den valgte kombinasjon fra fraskillernøkler innsatt i utvelgningsboksen. Ved overgang fra en kombinasjon til en annen av fraskillernøkler innsatt i utvekslingsboksen ved innsetting av ytterligere fraskillernøkler i utvekslingsboksen kan fraskillernøklene som ved den første kombinasjonen var fastlåst i utvekslingsboksen men nå ved den nye kombinasjon tilhører garantert spennings-løse fraskillere frigjøres fra utvekslingsboksen.

Hver sum-lenk og produkt-lenk omfatter en i det vesentlige rettlinjet pinne som styres mellom en første og en annen endestilling. Pinnen løper i et spor i en dreibart lagret skive.

Når sum-lenkens skive befinner seg i en stilling som tilsvarer pinnens første endestilling er sporet i skiven innrettet til å løpe parallelt med pinnens bevegelsesretning over det vesentlige av den første halvdel av veien fra pinnens første til dens annen endestilling. Deretter løper sporet i en

fra denne bevegelsesretning avvikende retning. Når produkt-lenkens skive befinner

seg i en stilling som tilsvarer pinnens før-ste endestilling er sporet innrettet til å løpe i en fra pinnens bevegelsesretning avvikende retning.

Når pinnen er ført til en stilling omtrent midt mellom sine endestillinger og skiven inntar en dertil svarende stilling er sporet imidlertid innrettet til fra pinnens mellomstilling frem til dens annen endestilling å løpe parallelt med pinnens bevegelsesretning.

Forriglingslåser som tilsvarer fraskillere som er parallellkoblet, sammenkobles ved hjelp av sumlenker og forriglingslåser som tilsvarer fraskillere som er seriekoblet, sammenkobles ved hjelp av produkt-lenker.

En og samme utvekslingsboks anvendes således for en flerhet alternative kob-lingskombinasjoner av fraskillere som er forriglet i åpen stilling og som garanterer spenningløshet innen et visst bestemt område. Hver forriglingsnøkkel har sin be-stemte plass i utvelgningsboksen uavhengig av antallet alternative koblingskombi-nasjoner. Man behøver således ikke fun-dere på i hvilken lås den nøkkel som er løsgjort fra en åpen forriglet fraskiller skal settes inn og dessuten minskes antallet nødvendige låser.

I det følgende beskrives en utførelses-form av forriglingsanordningen i henhold til oppfinnelsen, idet det antas at forriglingsanordningen anvendes i elektriske stillverk som er skjematisk vist i fig. 1. Fig. 4 viser en sum-lenk og fig. 5 en produkt-lenk. Fig. 6 viser skjematisk hvordan et par forriglingslåser sammenkobles og hvordan deres dreiebevegelser overføres til en rettlinjet bevegelse. Fig. 7, 8 og 9 viser en anordning for forrigling av låsen i utvelgningsboksen. Fig. 10, 11, 12 viser hvordan i en utvelgningsboks det lenksystem oppbygges som inneholder samtlige mulige fraskil-lerkombinasjoner i stillverket vist i fig. 1.

I sumlenken i fig. 4 betegner 1 en pinne som er fast forbundet med en linjal 2 som er rettlinjet styrt mellom en første og en annen endestilling. Pinnen 1 løper i et spor 3 i en skive 4 som er dreibart lagret på en tapp 5. Tappen 5 er anordnet ved siden av linjalen 2. Pinnen 1 påvirker altså skiven 4 med et dreiende moment når retningen for sporet 3 avviker fra bevegelsesretningen for pinnen 1.

For nå å gi lenken en sum-funksjon skal sporet 3 i skiven 4 være slik utformet at pinnen 1 på linjalen 2 løper uten å dreie skiven 4 over den første halvdel av sin bevegelse mellom sin første og annen endestilling. Dette oppstår om sporet 3 løper i bevegelsesretningen for pinnen 1. Over den annen halvdel av pinnens bevegelse skal pinnen 1 dreie skiven 4 rundt, hvilket er mulig om sporet 3 nå har en radiell retning i forhold til tappen 5. Ved pinnens re-tur fra dens annen endestilling skjer derimot umiddelbart en dreining av skiven 4, som oppnår sin utgangsstilling, når pinnen 1 er nådd halvveis til sin første endestilling. Om skiven låses i sin omdreide stilling som tilsvarer pinnen 1 i dennes annen endestilling låses altså derved også linjalen 2. Linjalen 2 er innrettet til å påvirkes av en vektarm 6. Et hull 7 er anordnet i skiven 4 for sammenkobling av skiven 4 med en vektarm eller manøver - stang.

I produkt-lenken i fig. 5 betegner 8 en pinne som er fast forbundet med en linjal 9 som er rettlinjet styrt mellom en første og en annen endestilling. Pinnen 8 løper i et spor 10 i en skive 11, som er dreibart lagret på en tapp 12. Tappen 12 er anordnet ved siden av linjalen 9. Pinnen 8 påvirker altså skiven 11 med et dreiende moment når retningen for sporet 10 avviker fra bevegelsesretningen for pinnen 8. For nå å gi lenken en produktfunksjon skal sporet 10 i skiven 11 være slik utformet at det første slag av linjalen i retning fra lin-jalens første endestilling vrir skiven 11. Pinnen 8 beveger seg under dette slag fra sin første endestilling til en stilling omtrent midt mellom første og annen endestilling og arbeider således under denne del av den bevegelse i en i det vesentlige radiell del av sporet 10. Den gjenstående bevegelse av pinnen 8 fra mellomstillingen til den annen endestilling skal ikke bevirke noen dreiebevegelse for skiven 11, og pinnen 8 skal altså her bevege seg i en del av sporet 10, som nå er orientert i bevegelsesretningen for pinnen 8. Om skiven 11 låses i sin omdreide stilling kan altså linjalen 9 på tross av at skiven 11 er låst, føres tilbake fra sin annen endestilling til en stilling midt mellom første og annen endestilling. En vektarm' 13 er innrettet til å påvirke linjalen 9. Skiven 11 har et hull 14 for sammenkobling av skiven 11 med en vektarm eller manøverstang.

Fig. 6 viser hvordan to fraskillerlåser sammenkobles. Hver lås påvirker via en arm 15 en stang 16. Mellom disse stenger kobles en vektarm 17. Stengene 16 er rettlinjet styrt. Til midtpunktet av vektarmen 17 kobles enten en produkt- eller sum-lenk. Midtpunktet av vektarmen 17 beveger seg nå et halvt slag når den ene fraskiller - lås vris om. dvs. når den ene stangen beveges et slag. Når den annen fraskillerlås vris om gjør midtpunktet for vektarmen 17 et nytt halvt slag og har da sammenlagt beveget seg et like langt slag som en av stengene 16.

I figurene 7, 8 og 9 betegner 18 en låsskive i utvekslingsboksen anordnet på tappen i en avsperringslås og 19 en låsskive anordnet på tappen til en produkt-ener sum-lenkskive fast sammenkoblet med skiven 19. I fig. 7 er låsskiven 18 sperret og tilhørende avsperringslås kan ikke vris med den dørnøkkel som sitter i låsen. Avsperringslåsen er slik anordnet at dørnø-kelen i denne stilling ikke kan frigjøres fra avsperringslåsen.

I fig. 8 er låsskiven 19 omdreid. Denne dreiebevegelse er oppnådd ved at fraskil-lernøklene til de åpne fraskillere, som garanterer spenningsløshet i det område til hvilket den nøkkel som tilsvarer låsskiven 18 passer, er dreiet i sine forriglingslåser i utvekslingsboksen. Forriglingslåsens dreiebevegelse er over lenksystemet over-ført til låsskiven 19.

I fig. 9 er avsperringslåsen omdreid og dørnøkkelen uttatt av låsen. Derved sperrer låsskiven 18 nå i sin tur låsskiven 19 og det dermed sammenhengende lenksystem. Dette medfører at de tilhørende fra-skillernøkler sperres i forriglingslasene.

Fig. 10 viser skjematisk hvordan sy-stemet s = A . B + C.D-)-E.F oppbygges i utvekslingsboksen. I fig. 10 betegner A', B', C, D', E' og F' forriglingslåser som tilsvarer fraskillere med samme bokstav-betegnelse. Produktlenkene er betegnet med 20, 21, og 22 og sum-lenkene med 23 og 24. Avsperringslåsen for dørnøkkelen til rommet s betegnes med 25. Som det fremgår av fig. 10 er de forriglingslåser A' og B' som tilsvarer de seriekoblete fraskillerne A og B over rettlinjet styrte stenger sammenkoblet ved hjelp av en vektarm. Denne er i sin tur sammenkoblet med en linjal som påvirker produktlenken 20. På lignende måte er forriglingslåsen C og D', henholdsvis E' og F' koblet sammen for å påvirke produktlenkene 21, henholdsvis 22. Skivene for produktlenkene 20 og 21 er sammenkoblet ved hjelp av en vektarm som er innrettet til å påvirke linjalen til en sum-lenk 23. Skiven for produktlenken 22 sammenkobles til sist med skiven for sum-lenken 23 ved hjelp av en vektarm hvis midtpunkt påvirker en sum-lenk 24. Denne er ved hjelp av en låsskive, som ligner lås-

skiven 19 i fig. 7, koblet til en låsskive som ligner låsskiven 18 i fig. 7, anordnet på tappen på avsperringslåsen 25.

I fig. 11 er også vilkårene t = B -J- A .

S; h=D + C.Cogv = F + E.S innlagt i utvekslingsboksen. Derved tilkommer produktlenkene 26, 27 og 28, sum-lenkene 29, 30 og 31 samt avsperringslåsene 32, 33 og 34.

I fig. 12 er endelig innlagt vilkårene a = B + s; c = D -f s og e = F -f s i utvekslingsboksen hvorved sum-lenkene 35, 36 og 37 samt avsperringslåsene 38, 39 og

40 er kommet til. I fig, 12 betegnes videre

de rettlinjet styrte stenger med 41 t.o.m. 49 og vektarmene ved 50 t.o.m. 63.

Den mekaniske forriglingsanordning skal nå oppfylle følgende sikkerhetsvilkår. Om spenningsførende anleggsdeler er avsperret, skal denne avsperring ikke kunne oppheves før det er sikkert at det er spenningsløshet i det område avsperringen omfatter, ved at et nødvendig antall fraskillere åpnes og forrigles i sin åpne stilling. Ingen av de åpne fraskillere, som tilsammen sikrer spenningsløshet i et område, skulle kunne sluttes før området er avsperret eller en annen med hensyn til spenningsløshet i området likeverdig fraskiller er åpnet. Tilgjenge skal være mulig samtidig til samtlige områder, hvor spen-ningsløshet er sikret.

Forriglingsanordningen arbeider etter

følgende prinsipp.

Fraskillere og avsperringer påvirker hverandre mekanisk slik at såvel frilegging som forrigling av fraskillere og avsperringer skjer tvangsvis uavhengig av fjærende konstruksjonselementer. Den mangesidige påvirkning fraskillere og avsperringer imellom frembringes ved hjelp av over-flytting av nøkler i to trinn med en utvekslingsboks som mellomledd.

Hver fraskiller er utrustet med et for-riglingsutstyr innpasset i en manøverme-kanisme og forsynt med en fraskillerlås i hvilken dreiebevegelsen av en fraskiller-nøkkel som passer til fraskillerlåsen brin-ger forriglingsutstyret i sperre- eller fri-stilling, avhengig av i hvilken retning drei-ningen skjer. Fraskillernøkkelen kan løses fra fraskillerlåsen bare i den stilling som gir forriglingsutstyret sperrevirkning. Man-øvermekanismen virker tilbake på forriglingsutstyret og fraskillerlåsen slik at omdreining av fraskillernøkkelen bare er mulig under forutsetning av at fraskilleren inntar åpen stilling. Hver fraskiller har sin individuelle nøkkel, som altså ikke passer til noen annen fraskiller som inngår i sik-kerhetssystemet.

Hver avsperring (dør, grind, luke, eller skjerm) innrettet til å inngå i forriglingsanordningen er utstyrt med forriglingsut-styr forsynt med en dørlås, hvor dreiebevegelsen av en dørnøkkel som passer dørlåsen sperrer eller frilegger forriglingsutstyret. Dørnøkkelen kan løses fra dørlåsen bare i den stilling som gir forriglingsutstyret sperrevirkning, som i sin tur bare kan oppnås under forutsetning av at avsperringen er på plass. Hvert, avsperret område har sin individuelle nøkkel, eller nøkkelsats av seg imellom like nøkler, med hvis hjelp tilgjenge ikke kan gjøres mulig til noe annet område som inngår i sikkerhetssyste-met, når ikke de forhold under hvilke spenningsløshet rår er de samme for flere områder.

Hver nøkkel kan overflyttes fra sin låseenhet i fraskiller eller avsperring til en tilsvarende låseenhet anbrakt i utvekslingsboksen. Låseenhetene i utvekslingsboksen er fordelt på to grupper hvorved fraskillerne er representert av hver sin forriglingslås i den ene gruppe, og avsper-ringene av hver sin avsperringslås, eller sats av seg-imellom like avsperringslåser, i den annen. Forriglingslås og avsperringslås er mekanisk sammenlenket ved hjelp av funksjonskjeder, i hvilke dreiebevegelsene av fraskillernøkler i forriglingslåsene sammensettes for å frigi eller sperre nøk-ler i avsperringslåsen i henhold til det pro-gram som blir fastlagt for hvert stillverk-anlegg gjennom sikkerhetsvilkår og som generelt medfører at nøkler til avsperringer aldri kunne løses fra utvekslingsboksen samtidig med nøkler fra fraskillere, som sikrer spenningsløshet i de områder som vedkommende avsperringer omfatter.

Programmeringen av utvekslingsboksens funksjonskjeder skjer hensiktsmessig på følgende måte: Om sifferet 0 betegner åpen fraskiller eller spenningsløshet i avsperret område og sifferet 1 betegner lukket fraskiller eller avsperret område under spenning, så gjelder samme betegnelser for endestillingene for de dreiebevegelser i utvekslingsboksens låsenheter gjennom hvilke fraskillernes driftsstillinger omsettes til stillingskombi-nasjoner i utvekslingsboksens lenksystem, som i sin tur bestemmer hvorvidt avsper-ringene skal kunne åpnes eller ikke. Utvekslingsboksens lenksystem er bygget opp av to slags komponenter som med hensyn til arbeidsmåten kalles sum-lenker og produkt-lenker og som i sine bevegelser gjengir følgende enkle addisjons- og multi-plikas j onstabeller:

Utvelgningsboksens funksjon kan nå beskrives algebraisk hvorved seriekoblete fraskillere angis som produkter og parallell-koblete som summer.

Programmeringens hovedprinsipp fremgår av følgende utførelseseksempel som gjelder det i fig. 1 viste stillverk. Dette stillverk omfatter tre linjer som er tilsluttet en samleskinne over hver sin bryter og er forsynt med linje- og samleskinnefra-skillere. Forriglingsanordningen omfatter rommet S som inneholder samleskinne, rommene a, c og e som inneholder samle-skinnefraskillere og rommene t, u og v som inneholder linjebrytere. Videre inngår fraskillere A, C og E mot samleskinnen og fraskillere B, D og F mot linje i stillverket.

For at samleskinnen i rommet s skal være spenningsløst kreves det nå at fraskiller A eller B og fraskiller C eller D og fraskiller E eller F er åpen. Man oppnår således ligningen s = A.B-|-C.D-|-D.F. For at rommet a skal være spenningsløst kreves det at fraskilleren B og samleskinnen i rommet s er spenningsløse. Man oppnår altså vilkåret a = B + S. Analogt oppnås c = D + s;e = F-]-s;t = B + A.s; u = D=C .sog v = F + E.s. Antallet fraskillerlåser er lik antallet fraskillere og således tallet 6. Antallet dørlåser er lik med antall rom og således 7. Antallet sum-lenker oppnås ved summering av ovenstående ligningers plusstegn og blir således 8, mens antallet produktlenker er lik sum-men av produkttegnene i ovenstående lig-ninger og altså lik 6.

Programmeringen bør for klarhets skyld alltid følge samme regel, som i foreliggende tilfelle innebærer at det uttrykk som av-speiler vilkårene for samleskinneområdet får danne grunnlaget hvorpå tilsvarende uttrykk for øvrige stillverksområder baseres hvorved områdene fordelaktig behandles i den rekkefølge de kommer regnet fra samleskinnen.

Om det nå antas at f. eks. fraskillerne A, C og F låses i åpen stilling, vil altså rommene s, e og v garanteres spenningsløse. De nøkler som fås fra fraskillerlåsene innsettes i utvelgningsboksens forriglingslåser A',

C og F'. Når låsen A' dreies beveges midtpunktene for de tilhørende vektarmer 50

og 55 et halv slag. Ettersom disse vektarmer påvirker produktlenkene 20 og 26 er imid-

lertid denne bevegelse tilstrekkelig til å

dreie skivene for produkt-lenkene 20 og 26

et fullt slag i urviserretning. Følgen blir at midtpunktene for vektarmene 53 henholdsvis 58 sammenkoblet med disse skiver, beveger seg et halvt slag. Midtpunktene for vektarmene 53 og 58 påvirker imidlertid sum-lenkene 23 og 29 og som vist i fig. 5 omdreies ikke skiver som tilhører disse len-

ker ved dette første halve slag for vekt-armenes midtpunkter.

Nå dreies låsen C slik at skivene for produktlenkene 21 og 27 vris mot urviserretningen, henholdsvis med urviserretnin-

gen. Derved slår midtpunktet for vektar-

men 53 ytterligere et halvt slag og frem-

bringer dreining av skiven for sumlenken 23 hvorved vektarmen 54 påvirkes. Dennes midtpunkt er koblet til sum-lenken 24 hvis skive altså ikke beveger seg for dette første halve slag for midtpunktet på vektarmen 54. På samme måte påvirkes sum-lenken

30 over skiven for produkt-lenken 27 og vektarmen 59. Til sist dreies låsen F' hvor-

ved produktlenken 22 påvirkes og dennes skive vris mot urviserretningen. Derved gjør vektarmen 54 sitt gjenstående halve slag og nå vris skiven for sum-lenken 24

hvilket medfører at dør-nøkkelen til rom-

met s kan frigjøres fra utvekslingsboksen. Skiven for sum-lenken 24 påvirker med

sin dreiebevegelse også vektarmene 55, 56,

57, 61, 62 og 63. Midtpunktet på vektarmen 55 gjør sitt annet halve slag som altså ikke påvirker skiven for produkt-lenken 26 og tilsvarende gjelder midtpunktet for vekt-

armen 56 og produktlenken 27. Midtpunk-

tet for vektarmen 57 gjør derimot sitt før-

ste halve slag og skiven for produktlenken 28 'dreies altså hvorved vektarmen 60 på-

virkes. Denne vektarm påvirkes også di-

rekte fra låsen F' over stangen 46, og midtpunktet for vektarmen 60 forflyttes altså et helt slag hvilket innebærer at skiven for sum-lenken 31 som er sammenkoblet der-

med dreies hvorved dørnøkkelen til rom-

met v kan frigjøres.

Videre påvirkes altså bare den ene ende

av vektarmene 61 og 62 og dette innebærer at skivene for sum-lenkene 35 og 36 ikke dreies. Derimot påvirkes de to endepunkter av vektarmen 63 og dennes midtpunkt be-

veger seg således et helt slag hvorved ski-

ven for sum-lenken 37 dreies. Dørnøkkelen til rommet e kan nå frigjøres.

Fra utvekslingsboksen kan nå således dørnøklene til de spenningsløse rommene s,

e og v løses hvorved fraskillernøklene i lås-

ene A', C og F' sperres.

Nå åpnes også fraskilleren D og dens tilsvarende nøkkel innsettes i låsen D' og vris om. Derved påvirkes midtpunktene for vektarmene 51, 59 og 62 til å fullføre sine slag. Skiven for produkt-lenken 21 påvirkes ikke, derimot skivene for sum-lenkene 30

og 36 som vris om hvorved nøklene til de nå spenningsløse rommene c og u frigjø-

res. Videre kan nøkkelen til den nå spen-ningsløse fraskilleren C vris om og tas ut av låsen C, mens stangen 43 ikke lengre sperres av vektarmene 51 og 56 ettersom disses midtpunkter har gjort et fullt slag.

Da midtpunktene er forbundet med produktlenker er således midtpunktenes til-bakegående første halve slag et frislag i forhold til disse produktlenker.

Som det fremgår av fig. 12 er samt-

lige mulige kombinasjoner av fraskillere som er låst i åpen stilling innlagt i utvekslingsboksen. En nærmere beskrivelse av koblingsmåten for alle disse kombinasjoner skulle imidlertid føre for langt og koblingsmåten kan man dessuten i prinsipp lese ut av det beskrevne eksempel.

Claims (8)

1. Mekanisk forriglingsanordning for elektriske anlegg for å hindre tilgjenge til et område, hvor det finnes en eller flere spenningsførende anleggsdeler, ved avsper-

ring av dette område, hvor avsperringen kan oppheves bare etter at nevnte anleggsdeler er gjort spenningsløse ved at et nødvendig antall fraskillere er åpnet og hvor omvendt området først må avsperres før anleggsdelene kan settes under spenning ved innlegging av fraskillere, idet disse avsperringen inneholder minst en dør forsynt med dørlås, hvorfra dørnøkkelen kan frigjøres bare når døren er låst, og hver og en av fraskillerne er forsynt med en fraskillerlås med tilhørende individuell fra-skillernøkkel, som kan frigjøres fra fraskillerlåsen, bare i fraskillerens åpne, låste stilling og at det dessuten er anordnet en mekanisk tvangsvis styrt utvekslingsboks forsynt med avsperringslås for dørnøklene og forriglingslås for fraskillernøklene, karakterisert ved forriglingslås og avsperringslås i utvekslingsboksen er mekanisk sammenlenket over funksjonskjeder som inneholder sumlenker og produktlenker, hvilke funksjonskjeder er innrettet til å sammensette dreiebevegelsene fra fraskil-lernøkler som er omdreiet i visse forriglingslåser, og som hver og en passer til en viss bestemt forriglingslås og fås fra re-spektive fraskillere som i en første kombinasjon er låst i åpen stilling, for fri-gjørelse av dørnøkler fra utvekslingsboksen til dører innenfor det område, som garanteres spenningsløst ved hjelp av de sist-nevnte fraskillerne, hvorved samtidig de fraskillernøkler som hører til disse fraskillere sperres i utvekslingsboksen og at overgang til en annen kombinasjon av fraskillere som er låst i åpen stilling tilsvarende et annet spenningsløst område kan skje i samme utvekslingsboks uten tilbakegang til den først kombinasjonens utgangsstilling.

2. Mekanisk forriglingsanordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at en og samme utvekslingsboks anvendes for en flerhet forskjellige koblings-kombinasjoner hvorved en vilkårlig kombinasjon av fraskillernøkler innsatt i utvekslingsboksens forriglingslåser kan byttes mot dørnøkler til de områder, som garanteres spenningsløse gjennom den valgte kombinasjon av fraskillernøkler innsatt i utvekslingsboksen.

3. Mekanisk forriglings-anordning som angitt i påstand 1 eller 2,karakterisert ved at de fraskillernøkler som tilhører fraskillere som ikke lenger må være forriglet i åpen stilling, ved overgang fra en kombinasjon til en annen av fraskillernøk-ler innsatt i utvekslingsboksen, ved innsetting av ytterligere fraskillernøkler i utvekslingsboksen, frigjøres for derved å ga-rantere spenningsløshet i det område som nu blir tilgjengelig.

4. Mekanisk forriglings-anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at hver sumlenk og produktlenk om fatter en mellom en første og en annen endestilling omtrent rettlinjet styrt pinne som løper i et spor i en dreibart lagret skive.

5. Mekanisk forriglingsanordning som angitt i påstand 4, karakterisert ved at når skiven på sumlenken befinner seg i en stilling som tilsvarer pinnens første endestilling, er sporet innrettet til å løpe parallelt med pinnens bevegelsesretning under omtrent den første halvdel av veien fra pinnens første til dens annen endestilling, men at sporet deretter løper i en retning som avviker fra nevnte bevegelsesretning.

6. Mekanisk forriglingsanordning som angitt i påstand 4, karakterisert ved at når skiven for produktlenken befinner seg i en stilling som tilsvarer pinnens første endestilling, er sporet innrettet til å løpe i en retning som avviker fra pinnens bevegelsesretning, men at sporet, når pinnen er ført til en stilling omtrent midt mellom endestillingene og skiven har inn-tatt en dertil svarende stilling, er innrettet til fra pinnens mellomstilling frem til dens andre endestilling å løpe parallelt med pinnens bevegelsesretning.

7. Mekanisk forriglingsanordning som angitt i påstand 1, 4 eller 5, karakterisert ved at forriglingslåser i utvekslingsboksen tilsvarende fraskillere, som er perallellkoblet, sammenkobles ved hjelp av sumlenker.

8. Mekanisk forriglingsanordning som angitt i påstand 1, 4 eller 6, karakterisert ved at forriglingslåser i utvekslingsboksen tilsvarende fraskillere, som er seriekoblet, sammenkobles ved hjelp av produktlenker.