NO140218B - Elektrisk drevet gressaks. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrdrer en elektrisk drevet gressaks med

en fast underkniv og en relativt bevegelig overkniv som drives av en drivaksel av en batteridrevet motor via en overforing som er forsynt med en eksenter for å frembringe en sideveis svingebevegelse.

Slike motorsakser, med eller uten skaft, har i nyere tid

fått omfattende anvendelse på grunn av en vesentlig forbedring ved klippingen av gresskanter o.l. i forhold til de konvensjonelle håndsaksene. Ved de kjente gressaksene er den bevegelige overkniv forbundet med den faste underkniv via en husfast dreietapp slik at knivbladene hhv. knivkammene som befinner seg foran på over- og underkniven, beveges relativt tilhverandre i sirkel rundt dreieaksen. Overknivens begrensede tverrbevegelse bevirkes ved hjelp

av en eksenter som sitter på et hjul som drives via en ut-vekslingsoverforing og griper inn i en tilsvarende lang-hull-utsparing i den bevegelige overkniv.

Gressaks av denne art muliggjor ved hendig foring og lang-som fremskyvning til og med klippingen av tette gress-bunter eller sammenfiltrede gresspartier. Imidlertid kan det ved hurtig fremskyvning skje at knivene blokkerer når tverrbevegelsen for klippingen ikke lengre strekker til. Riktignok er motoren i slike sakser anordnet slik at det

ikke oppstår skade på viklingene ved oket stromstyrke forårsaket av fastkjoring, men det er til tider ikke helt uten besvær å trekke således blokkerte sakser ut fra materialet som er klemt sammen og ikke skåret gjennom av knivbladene.

Ut over dette forer en blokkering av knivene til en kort-slutningslignende tilstand i det elektriske, system. Det oppstår hoy kortslutningsstrom som utgjor ca. 6-8 ganger av en normal arbeidsstrom og forer til en rask utladning inntil batteriskade. På grunn av den begrensede batteri-ydelse er en slik prosess hoyst uonsket, da den forer til en sterk begrensning av apparatenes brukstid pr. batteriladning.

I tillegg er det onskelig som en okonomisk losning å oke brukstiden ved forbedring av det mekaniske klippesystems virkningsgrad i relasjon til batteriydeIsens okning for at brukeren pr. batteriladning med sikkerhet kan gjennom-fore og avslutte den planlagte gressklipping uten mellom-oppladning.

Oppfinnelsens oppgave er å forbedre en således drevet gressaks slik at faren for blokkering blir mindre og klippe-ydelsen blir forbedret.

Ifolge oppfinnelsen loses denne oppgave ved en gressaks av ovennevnte art ved at det i overforingen mellom motorens aksel og overkniven ytterligere er anordnet ledd som påforer overkniven en lengdebevegelse. På denne måte opp-når man et trekkende snitt av knivene, dvs. knivene ikke bare fores i sirkel mot hverandre, men kniveggene utforer i tillegg en lengdebevegelse i retning mot sine skjærekan-ter relativt tilhverandre, idet foruten klippevirkningen også oppstår en skjærevirkning slik at ved jevn motorydelse oppnåes et forbedret snitt. På denne måte blir det til og med mulig med en slik håndsaks å klippe hekk med relativt tykke grener. Også ved tykke og innfiltrede gressplener opp-når man et forbedret snitt med storre fremskyvning og mindre fare for fastkjoring.

Det er riktignok kjent ved manuell drevne havesakser å la knivene arbeide med trekkende snitt. (Se f.eks. DT-AS 1 063 848, US-PS 2 528 816, US-PS 2 954 605 og DT-PS 15 82 913.) Slike havesakser er til dels også egnet til klipping av gresskanter. Videre er det fra. DT-PS 22 13 090 kjent en skjæremaskin med en på tvers av kjøreretningen forlopende skjærebjelke hvis skjærekniver ved rotasjon av en parallell til skjærebjelken forlopende drivaksel kan settes i svingende og trekkende bevegelse slik at det oppstår like-ledes et trekkende snitt ved de anvendte knivkammene.

Ved motordrevne gressakser har det hittil ikke vært kjent å anvende de i og for seg kjente "trekkende snitt". Grunnen til det kunne være at overforingsanordningen som benyttes ved manuelle håndsakser, ikke uten videre kan overfores til motordrevne håndsakser fordi ved den sistnevnte skjer driften via en roterende aksel som attpåtil loper med hoyt omdrei-ningstall, mens man ved manuelle sakser ved hjelp av egnede foringsmidler på relativ enkel måte kan omforme bevegelsene fra håndtak til et trekkende snitt. Heller ikke den ved den kjente skjæremaskin anordnede plasskrevende og kompliserte overforingsanordning kunne gjelde som forbillede for en motordreven gressaks.

Oppfinnelsen har videre som oppgave å oppnå dette trekkende snitt under anvendelse av en enkel overforing som kan an-bringes plassbesparende i sakshuset uten at dettes omfang må okes i forhold til omfanget for konvensjonelle motordrevne gressakser.

Denne oppgave loses ved en hensiktsmessig utformning av oppfinnelsen ved at en pinjong, som sitter på motorakselen som står loddrett på klippeplanet, driver to med sin akse husfast lagrede tannhjul, hvorav det ene via en eksenter frembringer tverrbevegelsen og det andre via et veivledd frembringer lengdebevegelsen. Samtlige tannhjul ligger derved på hensiktsmessig måte med sin akse på saksens lengdeakse slik at de i hoyden inntar mindre plass enn de hittil ved slike gressakser anvendte utvekslingsoverforinger som for det meste har ligget i flere plan. Dette muliggjores ved

at pinjongen som ligger mellom de to overforingstannhjul,

kan ha en liten diameter slik.at det allerede herved opp-

står den nodvendige utveksling. _ ...... - r.

Overkniven har derved en hensiktsmessig sentral langsgående r sliss hvori det griper inn en eksentertapp som er .forbundet med det forreste tannhjul, mens veivleddet. kompletteres med en arm som på den ene side er henslet.til.det bakre tann-

hjul og på den andre side er hengslet til overkniyens bakre . _ ende, og derved oppnåes et lengdeslag som er lik det dobbel-te av avstanden mellom tannhjulets dreieakse og armens styreakse, hvilken arm kan anordnes plassbesparende mellom tannhjulet og overkniven.^ ..

Ved anordning av flere åpninger i det bakre tannhjul og/

eller utveksling av eksenterbolten kan man,oppnå valgfritt ulike relativbevegelser mellom knivene som kan tilpasses materialet som skal skjæres.

Bevegelsen som et punkt i overkniven .herved gjennomf orer relativt til et fastpunkt, er . karakterisert ved .en lissjaous-figur ved et frekvensforhold på 1 : 2 og en.fase-forskjell på storre enn null. En slik karakteristikk av den relative bevegelse har ikke eksistert.ved de hittil kjente sammenlignbare innretninger.

I det efterfolgende beskrives, et utforelseseksempel av opp--ir.nsls^n ved hjelp av tegningen. I tegningen viser

fig. 1 et loddrett snitt gjennom driv- og overforingsanordningen av en motordreven gressaks ifolge oppfinnelsen, uten husoppbygning og batteri;.

fig. 2 et planriss av overforingsanordningen og knivene

av den i fig.rl viste anordning;

fig. 3 5 oppriss svarende til fig.. 2 med andre relativ- •,

stillinger av knivene..

Grunnplaten 10 av det i tegningen ikke viste sakshus bærer en elektromotor 12 som kan tilfores en spenning via et ikke vist batteri og tilsvarende sikkerhetskobling. Platen 10 er forbundet med en fast underkniv 14 som ifolge det viste utforelseseksempel er forsynt med en knivkam med tre kniver 16. På denne faste underkniv 14 glir den bevegelige overkniv 18 som ifolge utforelseseksempelet er forsynt med en knivkam som består av to kniver 20 som ligger i midt-stilling mellom tennene 16 av den faststående kniv.

Motorens 12 vertikale motoraksel 22 som er lagret i en boring for den faste kniv 14, bærer en pinjong 24 med et relativt lite antall tenner. Med denne pinjong 24 står et tannhjul 28 i inngrep som er dreibart lagret rundt en husfast akse 26 i saksens forreste del, og det står videre i inngrep med et rundt aksen 32 dreibart tannhjul 30 i saksens bakre del. Aksene 32 og 26 ligger sammen med motorakselens 22 akse på saksens lengdeakse.

Det forreste tannhjul 28 bærer en eksentertapp 34 som står i overknivens lengdesliss 36.

Mellom tannhjulet 30 og overkniven 18 ligger en arm 38 som er hengslet via en tapp 40 til tannhjulet 30 og via

en tapp 42 i midtlinjen til overknivens bakre ende. Eksen-teren 34 setter igang overknivens sidebevegelse, mens lengdebevegelsen settes igang av veivleddet 30, 38. Beve-gelsesforlopet vises i fig. 2-5. I stillingen ifolge fig. 3 er slaglengden gjennomført i lengderetning maksimalt fremover, idet knivene 20 flyttes til en side og frigir med knivene 16 et innlop for gresset.

Fig. 2 viser en stilling hvor tannhjulet 30 er svinget 90° i pilretning, idet tannhjulet 28 er svinget ca. 45° slik at knivene nu i det vesentlige ligger symmetrisk på hverandre, og dette er selve starten for klippeprosessen. I stillingen ifolge fig. 4 har overkniven nådd sin dypeste stilling, idet tannhjulet 30 overfor utgangsstillingen er svinget rundt 180° og drivhjulet 28 rundt ca. 90°. Dette er klippeprosessens slutt.

I stillingen ifolge fig. 5, som i forhold til stillingen ifolge fig. 3 ligger i det vesentlige symmetrisk, har hjulet 30 dreiet seg rundt 270° og eksenterhjulet omtrent rundt halvparten av vinkelen. Nu kan en ny klippeprosess innledes og prosessen gjentar seg i rask rekkefolge.

I fig. 2 vises en kurve som gjennomløpes av et punkt i den bevegelige kniv ved et komplett omlop av tannhjulet 30. Denne kurve 40 har formen av en lissjaous-figur.

Det er hensiktsmessig fra et produksjonsmessig synspunkt

å fastlegge den optimale kurveform ved en tilsvarende dimensjonering av overforingens ledd, men det er også mulig å forlenge ett eller flere overforingsledd med hensyn til

virkningslengde hhv. hengslingspunkter hhv. å skape mulig-heten for at brukeren kan foreta en forandring, idet man på de respektive overforingsdeler eller en tilsvarende bruks-anvisning påforer hvilke anvendelsesområder er best for de enkelte overforingsforhold.

Claims (8)

1. Elektrisk drevet gressaks, med en fast underkniv og en relativt bevegelig overkniv som drives av en drivaksel av en batteridrevet motor via en overforing som er forsynt med en eksenter for å frembringe en sideveis svingebevegelse, karakterisert ved at det i overforingen mellom motorens aksel (22) og overkniven (18) ytterligere er anordnet ledd (30; 38) som påforer overkniven (18) en lengdebevegelse.

2. Gressaks ifolge krav 1, karakterisert ved at en pinjong (24), som sitter på motorakselen (22) som står loddrett på klippeplanet, driver to med sin akse (26; 32) husfast lagrede tannhjul (28; 30), hvorav det ene via en eksenter (34) frembringer tverrbevegelsen og det andre via et veivledd (40; 38; 42) frembringer lengdebevegelsen.

3. Gressaks ifolge krav 2, karakterisert ved at aksen (32; 26) sammen med motorakselens (22) akse ligger på saksens lengdeakse, idet tannhjulet (28) som ligger foran bevirker tverrbevegelsen, og tannhjulet (30) som ligger bak bevirker lengdebevegelsen.

4. Gressaks ifolge krav 3, karakterisert ved at pinjongen av utvekslingshensyn i relasjon til de andre tannhjul (28; 30) har et mindre antall tenner, og at tannhjulet (28) for tverrbevegelsen 16per med omtrent halvparten av omdreiningstallet som tannhjulet (30) for lengdebevegelsen.

5. Gressaks ifolge krav 1-4, karakterisert ved at overkniven (18) har en langsgående midt-sliss (36) hvori det griper inn en eksentertapp (34) som er forbundet med det forreste tannhjul (28).

6. Gressaks ifolge krav 1-3, karakterisert ved at veivleddet som utgjores av tannhjulet (30) er utformet som en veiv og en arm (38) som er hengslet til tannhjulet (30) og overknivens bakre ende.

7. Gressaks ifolge krav 6, karakterisert ved at armen (38) glir mellom tannhjulet (30) og overkniven (18) .

8. Gressaks ifolge krav 1-7, karakterisert ved at overfbringsdelene er justerbare med hensyn til eksentrisitet og/eller slaglengde.