NO141274B - Mekanisme til utkopling av den kraftoverfoerende forbindelsen mellom en roterende kamskive og en mot kamskiven anliggende kamfoelger - Google Patents

Description

Foreliggende- o.p.p.-f.inne-I:s;e a-n<gå>r en mekanisme

til utkopling av den- kraft overførende forbindelsen mellom, en, roterende1 kamskive- og- en. mot kamskiven anliggende.- kamfølger ved- løfting;, a-v kamf ølge ren,;, hvilken; mekanisme, omfatter- et med: kamf.ølgeren-: fåst forbundet anslag og" en om en fast. akse dreibar- sperreknast.,, som. ved' hjleip. av. en trykksy.llnder- er dreibar mellom: em uvirksom, stilling; og ea virksom- stilling,;

i hvilken: sistnevnte1 stilling; sperreknast en, kan. gripe inn med anslaget, og; derved holde- kamfølgeren. løftet, fri fra-, kamskiven:,., hvorved-, dreiing', av sperreknas.t.en til og- fra dens-, virksomme stilling- bare:- e-r= mulig; nar1 kamf Ølgeren: ligger' an mot kamskiven; i. eller i nærheten; av dennes: høyeste punkt .,

Err. slik mekanisme.- lean- benyt,tes: til fråkopling;

a-v en: brenselpumpe til en sylinder i ea forbrenningsmotor,. f ..eks-., i tilfelle havari på: brens e-lpump en eller' på. en til. pumpen; tilsluttet, brensel.vent.il eller fordi det. ønskes-: et. kompresj'<:>onsdi<i>agram. for den. tilhørende: motor sylinder..

Mekanismen: kan: også benyttes- i f orbindelse- med1 kamstyrte. inn-sugnings-— eller' utblåsningsventi 1 er• i en motorsylinder, der-

de- pågjeldende ventilene kan. holdes permanent åpne hvis sylinderen skal settes ut av drift. Den omtalte kam-følgeren; kan bevege det tilhørende pumpe stempel,, ventiliegeme etc direkte eller over- et mekanisk, eller' hydraulisk: stang--system.

Fra beskrivelsen, i norsk patent nr.. 121.870. er det kjent en; mekanisme av denne art der det andre palorgan utgjøres av en dreibar arm- som ved aktivering av fluidumsylinderen til utkopling' av den. kraftoverførende forbindelse,, først dreies fra sin uvirksomme stilling til inngrep med en flate på det første palorgan som ligger ved siden av dette organs egentlige inngrepsflate. Når kamfølgeren under påvirkning av den roterende kamskive løftes til sin normale, øverste stilling, følger det annet palorgan med og går til 'sist i inngrep med det første palorgan i en foreløpig låsestilling, svarende til at kamfølgeren ligger an mot kamskiven i eller i nærheten av dennes høyeste punkt. Under kamskivens fortsatte dreining fører sylinderen det annet palorgan til en definitiv låsestilling, der kamfølgeren er løftet helt fri fra kammen.

Ved den kjente mekanismen er det innskutt en dødgangskopling mellom sylinderen og det dreibare palorgan, for å unngå at dette ved aktivering av sylinderen til innkopling av kraftoverføringen straks svinger til sin uvirksomme stilling. I såfall vil kamfølgeren plutselig bli frigjort

og i de fleste tilfelle komme slagaktig i kontakt med kamskiven, hvorved de to deler overflater ville bli skadet. Død-gangskoplingen sikrer at fluidumsylinderen i første omgang bare fører det dreibare palorgan fra den definitive til den foreløpige låsestilling, og først når kamfølgeren i sistnevnte stilling får kontakt med kamskiven, frigjøres palorganet og trekkes tilbake til sin uvirksomme stilling ved hjelp av en returfjær. Den nødvendige dødgangskopling og returfjæren kompliserer og fordyrer mekanismen, og da det andre palorganet skal kunne dreies helt fri av bevegelsesbanen for det med kamfølgeren forbundne første palorgan, kreves det en relativt stor utskjæring i det hus der kamfølgeren er bevegelig styrt, for at palorganet skal kunne innføres i huset. Dessuten har friksjonskreftene i mekanismen ofte en ganske kritisk inn-flytelse på funksjonen, og trekkraften fra den anvendte returfjær må stå i et helt bestemt forhold til det trykk som virker i fluidumsylinderen, hvis funksjonsfeil med sikkerhet skal unngås.

Oppfinnelsen tar sikte på å avhjelpe de påpekte ulempene, og består i at mekanismens sperreknast er fast forbundet med en i trykksylinderens styrekretsløp inngående, fluidumaktiverte styresleide til en enhet som er dreibar i et sleidehus og aksielt forskyvbar i retning av sperreknastens dreieakse mellom en utrykket stilling og en innrykket stilling, i hvilke stillinger sperreknasten befinner seg henholdsvis utenfor og i bevegelsesbanen for anslaget, samt at sleideenheten er utformet slik og innkoplet i trykksylinderens styrekretsløp at en dreining av enheten til sperreknastens virksomme stilling bare er mulig når enheten befinner seg i sin innrykkede stilling, og at enheten kun kan forskyves aksielt til sin utrykkede stilling etter en forutgående dreining av enheten til sperreknastens uvirksomme stilling.

Ved oppdeling av sperreknastens bevegelse mellom uvirksom og virksom stilling i to suksessive delbevegelser, nemlig en aksiell og en dreiende delbevegelse, oppnås flere fordeler. Fordi knastene under normal drift av det maskineri hvori den roterende kamskive og dens kamfølger inngår, er trukket aksielt fri av det med kamfølgeren forbundne anslag, trenger den løfting av anleggsflaten som frem-kalles ved dreiebevegelsen, bare å være litt større enn den ønskede frigang mellom kamfølgeren og kamskiven etter ut-koplingen, og løftingen kan således være vesentlig mindre enn kamskivens totale løftehøyde. Derved kan dimensjonene av sperreknasten og utskjæringen i kamfølgerens hus holdes vesentlig mindre enn ved den kjente mekanismen, og man kan i tilsvarende grad øke arealet av de føringsflater på kam-følgeren og dens hus som opptar den tverrgående komponent av kraften mellom kamskiven og kamfølgeren, hvorved slitasjen på disse flatene nedsettes, og deres levetid økes. Da den avsluttende frigjøring av sperreknasten fra anslaget skjer ved aksiell bevegelse av styresleiden, kan trykksylinderen forbindes direkte med sleiden, slik at man unngår den ved den kjente mekanismen nødvendige dødgangskopling og returfjær, hvilket forenkler og billiggjør mekanismen. Funksjonsfeil med hensyn til rekkefølgen av sleidens to delbevegelser er forebygget ved at de to bevegelsene styrer hverandre på den angitte måte, og da samtlige bevegelsesfaser frembringes ved hjelp av trykkfluidum, kan de opptredende kreftene og momentene beregnes nøyaktig på forhånd ved konstruksjonen av mekanismen.

Fra beskrivelsen til sveitsisk patent 383.108 er det kjent en mekanisme til ut- og innkopling av den kraft-overførende forbindelse mellom en kamskive og en kamfølger, hvilken mekanisme har to samvirkende palorganer, av hvilke det første er fast forbundet med kamfølgeren, mens det andre forskyves mellom en virksom og en uvirksom stilling ved en aksiell bevegelse, vinkelrett på kamfølgerens vandring. Det andre palorganet er dessuten fjærbelastet i retning mot sin virksomme stilling. Med denne mekanisme oppnås ganske visst en plassbesparelse, sammenlignet med den mekanisme som er kjent fra norsk patent nr. 121.870, men der opptrer samtidig den vesentlige ulempe at de to palorganer kan frigjøres fra hverandre i en vilkårlig stilling av den roterende kamskive, slik at den ved frigjøringen etablerte kontakt mellom kamskiven og følgeren i de fleste tilfelle vil foregå i et punkt som ligger i avstand fra kamskivens høyeste punkt, og derfor med en slagaktig påvirkning på de to komponentene. Som ovenfor nevnt medfører dette betydelig fare for varig beskadigelse av anleggsflaten på kamskiven og kamfølgeren.

I betraktning av den relativt lille, nødvendige løftehøyde mellom uvirksom og virksom stilling av det andre palorgan, kan dette hensiktsmessig utgjøres av en eksentrisk tapp i ett med styresleiden.

Til sikring mot utilsiktet innkopling av-den kraftoverførende forbindelsen mellom kamskiven og kam-

følgeren kan anslaget ha en til den eksentriske tappen komplementær fordypning som ligger an mot tappen i dennes virksomme stilling.

Sperreknasten og anslaget kan ha underskårne partier som griper inn bak hverandre til fastholdelse av sleideenheten i inntrykket stilling, så lenge sperreknasten er i virksom stilling. Derved økes mekanismens driftssikkerhet ytterligere, idet de underskårne partiene i den mekaniske låsing som først oppheves når kamfølgeren etter sperreknastens dreining og derav følgende senking løftes av den roterende kamskiven, slik at det selv i tilfelle lekkasje i sleidehuset, f.eks. på grunn av slitasje, ikke er fare for tilbaketrekking av sleiden på et tidspunkt da kamfølgeren enda ikke ligger an mot kamskiven.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til den delvis skjematiske tegning,

på hvilken

fig. 1 i et vertikalsnitt gjennom en del av en utførelsesform for mekanismen ifølge oppfinnelsen, med deler av den tilhørende aktiveringsmekanisme for en forbrennings-motors brenselpumpe,

fig. 2 er et snitt etter linjen II-II i fig. 1 med visse deler utelatt for overskuelighetens skyld,

fig. 3 viser i større målestokk et vertikalt snitt gjennom styresleiden og dennes hus, med sleiden i sin innrykkede og dreide låsestilling,

fig. 4 et bilde sett i retning av pilen IV i fig. 1, og i samme målestokk som denne og viser mekanismens fluidumsylinder og dennes forbindelse med sleiden,

fig. 5 er et strømningsskjema for mekanismen som viser dens bevegelige deler i utrykket stilling, svarende til fig. 1,

fig. 6 er et tilsvarende strømningsskjema med sleiden innrykket og dreid til virksom stilling, og

fig. 7 er et strømningsskjema som viser sleiden innrykket og dreid til uvirksom stilling.

I fig. 1 og 2 sees en styre- eller kamaksel 1 til en forøvrig ikke nærmere vist forbrenningsmotor, f.eks. en stor skipsdieselmotor, og en til akselen 1 fastgjort kamskive 2 til aktivering av en brenselpumpe for en motorsylinder. Brenselpumpens hus 3 er ved hjelp av et fotstykke 4 festet til motorens ikke viste stativ, og fotstykket 4 har en innvendig foring 5 for en rullestyring 6 som er mekanisk forbundet med det ikke viste pumpestempe1. På en i rullestyringen festet tapp 7 er det dreibart lagret en rullefølger 8 ved hjelp av rullelageret 9 og rullefølgeren 8 holdes under brenselpumpens normale drift i inngrep med kamskiven 2 ved hjelp av to skruetrykkfjærer 10 og 11.

Et sleidehus 12 er festet i en-tverrgående boring i fotstykket 4, og en styresleide 13 er aksielt for-skyvbart i sleidehuset. Ved sin mot rullestyringen 6 vendende ende er sleiden 13 utformet med en sylindrisk, eksentrisk tapp 14 som ved sin innerste ende går over i en med tappen konsentrisk krave 15. Til den gjennom sleidehusets deksel 16 utragende ende av sleiden 13 er det festet en arm 17 som ved hjelp av et kuleledd 18 er forbundet med enden av stempelstangen 19 til en pneumatisk arbeidssylinder 20, hvis andre ende over et kuleledd 18 er fast forbundet med forbrennings-motorens ikke viste stativ, se fig. 4. Som vist er det øverste kuleledd 18 forbundet med stempelstangen 19 ved hjelp av en gjenge 21, som muliggjør finjustering av armens 17 vinkelstillinger, svarende til ytterstillingene på sylinderens 20 stempel.

Den med sleidehusets 12 boring samvirkende styreflate 22 på sleiden 13, har en aksielt forløpende not 23 som ved begge ender slutter i avstand fra endene av flaten 22. Ved hjelp av en radiell boring 24 er sporet i forbindelse med en sentral, gjennom armen 17 til atmosfæren utmunnende borin-25 i sleiden. Diametralt overfor sporet 23 har styreflaten 22 et annet spor 26 som går helt ut gjennom den i fig. 1 og 3 høyere ende av flaten 22, mens sporets venstre ende ligger i avstand fra flatens venstre ende.

Til rullestyringen 6 er det festet en skinne 27 som har en nedovervendende anleggsflate 28, som i sleidens 13 innrykkede stilling (se fig. 3) samvirker med tappen 14

til fastholdelse av rullestyringen 6 i en stilling der rulle-følgeren 8 er løftet helt fri av kamskiven 2. Bak anleggsflaten 28 er skinnen 27 avtrappet, slik at det dannes en lodd-rett skulder 29 som i forbindelse med baksiden av kraven 15 virker som låseorgan til fastholdelse av sleiden 13 i innrykket stilling, noe som skal forklares nærmere i det følgende. Til fastholdelse av sleidens utrykkede stilling (se fig. 1) har sleidehuset 12 en rundtgående innvendig rille 30, som samvirker med en ikke vist, fjærbelastet kulelås i sleiden.

Sleidehuset 12 har tre porter 31,32 og 33> for henholdsvis innløp og utløp av trykkluft. Portene 31 er alltid i forbindelse med det til venstre for sleidens 13 styreflate 22 beliggende arbeidskammer 43. Ved den i fig. 1 viste stilling av sleiden er porten 32 i forbindelse med det til høyre for styreflaten 22 beliggende kammer 44 i huset 12 (se fig. 5-7), og porten 33 er gjennom sporet 23 og boringene 24 og 25 avluftet til atmosfæren. Denne stilling av sleiden svarer dessuten til den i fig. 4 med fullt opptrukne linjer viste stilling av armen 17, dvs. at luftsylinderens 20 stempel er trukket tilbake. Mekanismens deler inntar denne stilling under brenselpumpens normale drift, og det vil fremgå av fig. 1 at sleidens 13 eksentriske tapp 14 og krave 15 i denne stilling er helt fri av den med rullestyringen 6 opp- og nedadgående skinne 27. Fig. 5 viser det til denne stilling svarende strømningsskjema for styresystemet, som omfatter en manuell aktiverbar fireveis omstyringsventil 34, som har fire porter, hvorav de to er tilsluttet henholdsvis en kilde 47 for trykkluft og til atmosfæren. Ventilens 34 to andre porter er gjennom ledninger 35 og 36 tilsluttet gliderhusets 12 porter, henholdsvis 31 og 32, og ledningen 36 er videre gjennom en grenledning 37 tilsluttet arbeidskammeret 46 i luftsylinderen 20 over dennes stempel 38. Sylinderens 20 andre arbeidskammer 45 er gjennom en ledning 39 tilsluttet sleidehusets porter 33. Fig. 5 viser mekanismen umiddelbart etter at omstyringsventilen 34 er betjent til innledning av brenselpumpens fråkopling. Gjennom ventilen tilføres trykkluft over ledningen 35 til porten 31 og dermed til sleidehusets 12 venstre arbeidskammer 43, hvorved sleiden 13 forskyves mot høyre. Begge arbeidskammerene i sylinderen 20 er avluftet til atmosfæren, og stempelet 38 står i sin nederste stilling, da sylinderens 20 øverste arbeidskammer 46 umiddelbart før ventilens omskifting var sluttet til trykkluftkilden 37 gjennom ledningene 36 og 37. Under sleidens 13 bevegelse mot høyre blir stempelet 38 og dermed også den til sleiden 13 festede arm 17 stående i den stilling som er vist i fig. 1 og 4.

Da rullestyringen 6 beveger seg opp og ned

under påvirkning av den roterende kamskive 2, vil endeflaten av sleidens krave 15 under bevegelsen mot høyre normalt møte og stanses av den utadvendende sideflate på skinnen 27.

Såsnart rullestyringen 6 er løftet til eller i nærheten av sin høyeste stilling, kan kraven 15 imidlertid passere inn under skinnens 27 anleggsflate 28, slik at sleiden 13 kan bevege seg inn gjennom utsparingen 40 i foringen 5

til sin helt innrykkede stilling (se fig. 3). I denne stilling av sleiden ligger tappen 14 under anleggsflaten 28, og tappen vil derfor stanse rullestyringens 6 nedovergående bevegelse litt under dets normalt høyeste punkt.

Først når sleiden 13 er nesten helt innrykket, avbrytes forbindelsen mellom sporet 23 og porten 33, som istedet tilsluttes trykkluftkilden 47 gjennom sleidehusets 12 venstre arbeidskammer 43, ledningen 35 og ventilen 34. Derved strømmer trykkluften gjennom ledningen 39 til sylinderens 20 nederste arbeidskammer 45, hvorved stempelet 38 løftes og over kuleleddet 18 og armen 17 dreier sleiden 13 til. den i fig. 3 og 6 viste stilling. Ved denne dreining løftes den eksentriske tapp 14 og dermed også over skinnen 27 rullestyringen 6, slik at rullefølgeren 8 nå er helt fri av kamskivens 2 løpeflate. Brenselpumpen er derved utkoplet.

Når sleiden 13 er i sin virksomme låsestilling, som vist i fig. 3, og med stiplede linjer i fig. 4, er den eksentriske tappen 14 dreid 90° mot urviserretningen fra sin i fig. 2 viste stilling, dvs. at tappens senterlinje har passert sin øverste dødpunkt stilling i sirkelbevegelsen.

Dette betyr at de nedoverrettede kreftene fra rullefølgerens

og fjærene 10 og 11 ikke er istand til å dreie sleiden tilbake igjen, og en utilsiktet innkopling av forbindelsen mellom kamskiven 2 og rullefølgeren 8 er derfor effektivt forhindret.

Når brenselpumpen igjen skal tilkoples, om-styres ventilen 34 til den i fig. 7 viste stilling, hvorved der straks gjennom ledningene 36 og 37 tilføres trykkluft til det øverste arbeidskammer 46 i sylinderen 20. Samtidig av-luftes sylinderens 20 nederste arbeidskammer 45 gjennom ledningen 39, det venstre arbeidskammer 43 i sleidehuset 12 og ledningen 35, slik at stemplet 38 straks begynner å bevege seg nedover og ved hjelp av stempelstangen 19 og armen 17 dreier sleiden 13 med dens eksentriske tapp 14 tilbake til den i fig. 1 og 4 viste vinkelstilling. Under dreiningen er sleidehusets 12 høyre arbeidskammer 44 imidlertid hele tiden av-sperret fra ledningen 36, og selv om sleidehusets venstre arbeidskammer 43 er avluftet gjennom ledningen 35 og ventilen 34, blir sleiden 13 derfor stående i sin innrykkede stilling.

Først ved avslutningen av dreiningen skaper sporet 26 forbindelse fra ledningen 36 til sleidehusets 12 høyre arbeidskammer 44, slik som vist i fig. 7, og først på dette tidspunkt kan sleiden 13 derfor begynne å bevege seg mot venstre. Så lenge rullestyringen 6 ennå ved hjelp av skinnens 27 anleggsflate 28 hviler på tappen 14, motvirkes den aksielle bevegelse av friksjonskreftene, og selv om disse er utilstrekkelige til å hindre sleidens bevegelse, stanses denne i alle tilfelle når kraven 15 støter mot skinnens skulder 29.

Som det fremgår av det foregående, svarer den aktuelle vinkelstilling av sleiden 13 til at rullefølgeren 8 har anlegg mot kamskiven 2 i et område omkring dennes høyeste punkt, og ved kamskivens rotasjon vil denne derfor på et visst tidspunkt komme i anlegg mot rullefølgeren og derved løfte rullestyringen så meget at kraven 15 går fri av skinnen 27, hvoretter glideren 13 under påvirkning av trykkluften trekkes tilbake til sin opprinnelige, uvirksomme stilling ifølge fig. 1. Brenselpumpen er nå igjen tilkoplet, og det beskrevne arrangement sikrer at rullefølgeren og kamskiven bringes i innbyrdes kontakt på en meget skånsom måte slik at deres løpe-flater ikke skades.

Av hensyn til den ovenfor omtalte finjustering av forbindelsen mellom armen 17 og stempelstangen 19, kan der som vist i fig. 4 være boret to huller 4l og 42 i henholdsvis sleidehusets deksel 16 og armen 17, slik at de to hullene ved korrekt justert forbindelse skal flukte, når rullestyringen er løftet som vist i fig. 3. Selv om den som palorgan tjenende skinne 27 på tegningen er vist med en plan anleggsflate 28, skulle denne flate i et gitt tilfelle også være formet som en fordypning med en krumning som helt eller i det vesentlige er lik krumningen av det andre palorgan, i det viste eksempel tappen 14, med henblikk på å redusere flatetrykket mellom de to komponentene og samtidig ytterligere sikre mot utilsiktet dreining av sleiden 13, bort fra dennes virksomme låsestilling. Platen 28 kan også ha et V-formet hakk, i hvilket tappen 14 hviler i sleidens virksomme stilling. Da de mot hverandre vendende flater av kraven 15 og skinnen 27 normalt kommer til innbyrdes anlegg før sleidens innrykning kan fullføres, er det hensiktsmessig at de to flater, som også vist på tegningen, er utført med avrundede kanter, hvorved kraven lettere glir inn under skinnen når gliderens bevegelse frigjøres ved rullestyringens løfting.

Claims (5)

1. Mekanisme til utkopling av den kraftoverførende forbindelsen mellom en roterende kamskive (2) og en mot kamskiven anliggende kamfølger (8) ved løfting av kamfølgeren, hvilken mekanisme omfatter et med kamfølgeren (8) fast forbundet anslag (27) og en om en fast akse dreibar sperreknast (14) som ved hjelp av en trykksylinder (20) er dreibar mellom en uvirksom stilling og en virksom stilling, i hvilken sistnevnte stilling sperreknasten (14) kan gripe inn med anslaget (27) og derved holde kamfølgeren (8) løftet fri fra kamskiven (2), hvorved dreining av sperreknasten (14) til og fra denne virksomme stilling bare er mulig når kamfølgeren (8) ligger an mot kamskiven (2) i eller i nærheten av dennes høyeste punkt, karakterisert ved at sperreknasten (14) er fast forbundet med en i trykksylinderens (20) styrekretsløp inngående, fluidumaktiverte styresleide (13) til en enhet som er dreibar i et sleidehus (12) og aksielt forskyvbar i retning av sperreknastens (14) dreieakse, mellom en utrykket stilling og en innrykket stilling, i hvilke stillinger sperreknasten (14) befinner seg henholdsvis utenfor og i bevegelsesbanen for anslaget (27), samt at sleideenheten (13,14) er utformet slik og innkoplet i trykksylinderens (20) styrekretsløp, at en dreining av enheten (13,14) til sperreknastens (14)' virksomme stilling bare er mulig når enheten befinner seg i sin innrykkede stilling og at enheten (13,14) bare kan forskyves aksielt til sin utrykkede stilling etter en forutgående dreining av enheten til sperreknastens (14) uvirksomme stilling.

2. Mekanisme ifølge krav 1, karakterisert ved at det andre palorgan (14) utgjøres av en eksentrisk tapp, fremstilt i ett stykke med styresleiden (13).

3. Mekanisme ifølge krav 2, karakterisert ved at anslaget (27) har en til den eksentriske-tapp (14) komplementær fordypning som ligger an mot tappen i dennes virksomme stilling.

4. Mekanisme ifølge et eller flere av kravene fra 1-3, karakterisert ved at sperreknasten (14) og anslaget (27) har underskårne partier (15,29) som griper inn bak hverandre til fastholdelse av sleideenheten (13,14) i innrykket stilling, så lenge sperreknasten (14) er i virksom stilling.-

5. Mekanisme ifølge et eller flere av kravene fra 1-4, karakterisert ved at sleidehuset (14) har en første port (31) til husets første arbeidskammer (43), som ved tilførsel av trykkfluidum forskyver sleideenheten (13,14) aksielt til innrykket stilling, en annen port (32) til husets andre arbeidskammer (44) og en tredje port (33), som aksielt ligger mellom den første og den andre port, at den første og den andre port (31,32) er sluttet til en omstyringsventil (34) for innløp og utløp av arbeidsfluidum, at den tredje porten (33) er permanent tilsluttet det arbeidskammer (45) i trykksylinderen (20) som ved tilførsel av trykkfluidum bevirker dreining av sleideenheten (13,14) til sperreknastens (14) virksomme stilling, at trykksylinderens (20) andre arbeidskammer (46) er permanent tilsluttet sleidehusets andre port (32), at det i sleideenhetens (13,1*0 innrykkede stilling er fri passasje mellom husets første og tredje port (31,33) i enhver vinkelstilling av sleideenheten, og at sleiden (13) har en passasje (26) som i sleideenhetens (13, 14) innrykkede stilling først forbinder den andre porten (32) med sleidehusets andre arbeidskammer (44) når sleideenheten (13,14) er dreiet til sperreknastens (14) uvirksomme stilling.