NO143133B - Lyddemper for pneumatisk drivverktoey for festelementer - Google Patents

Abstract

Lyddemper for pneumatisk drivverktøy for festeelementer.

Description

Datalagrende element.

Oppfinnelsen vedrører generelt lag-ringsanordninger egnet for bruk i finger-betjente regnemaskiner, og mere spesielt en forbedret datalagrende anordning ved hjelp av hvilken et datalagrende elements innhold av informasjoner kan avsøkes uten å ødelegge informasjonen.

I mange tidligere kjente lagringssyste-mer anvendt for regnemaskiner, lagres bi-nære informasjoner ved selektiv magnetisering av en ferro-magnetisk kjerne av den type som har rektangulære hysteresis-sløyfekarakteristikker til en av de andre av dens to stabile tilstander av remanent magnetisering. I disse systemer er det, når det ønskes å avlese eller avsøke informa-sjonsinnholdet i en spesiell kjerne, nød-vendig å påtrykke felter i en retning som omstiller kjernens tilstand. For at informasjonen skal bibeholdes i lagringsanordningen etter avlesnings-operasjonen, er det nødvendig å utføre en gjeninnskrivnings-syklus for å gjenopprette informasjonen. Da denne gjeninnskrivnings-syklus tar en viss tid, er det lett forståelig at for å øke regnehastigheten for maskinen, er det ønskelig å kunne avsøke informasjonen i en lagringscelle uten å forandre cellens magnetiseringstilstand, slik at en påføl-gende gjeninnskrivnings-syklus ikke er nødvendig.

Tidligere er beskrevet en anordning

hvorved ikke-destruktiv avsøkning av in-formasjonsinnholdet for et magnetisk element kan oppnåes. To kjerner benevnt en

lagringskjerne og en avlesningskjerne er anbragt med sine akser for remanent magnetisering forløpende på tvers av hverandre. Den remanente magnetisering for lagringskjernen tilveiebringer et indre felt i den annen kjerne eller avlesningskjernen som virker på tvers av det remanente felt for denne. Under avsøkning blir dette

tversgående felt enten påskyndet eller mot-virket av et første ytre felt, slik at et andre

felt lagt langs aksen for den remanente

magnetisering for avlesningskjernen vil bevirke omstilling av avlesningskjernen bare hvis det tversgående felt i denne er blitt øket av nevnte første ytre felt. En avsøkningsledning er induktivt koblet til avlesningskjernen, slik at signaler induseres i denne for å gi en induksjon av tilstanden av den remanente magnetisering for

den kjerne hvis informasjon det er ønskelig å avsøke. Under avsøkning påtrykkes ett eller flere ytre felter de to kjerner. En-skjønt det er ønskelig at de ytre felter på-virker bare den såkalte avlesningskjernen, kan det hende at disse felter også vil påvirke den magnetiske tilstand for lagrings-kjernen. I kjerner av den tynne filmtype slik som kjerner utformet i overensstem-melse med U.S. patent 2 900282, har det vist

seg at påtrykningen av et felt i en retning tvers på den foretrukne magnetiserings-akse og som overskrider en på forhånd bestemt verdi vil være tilbøyelig til å av-magnetisere elementene, og der er fare for at den informasjon som inneholdes i lag-

rings-cellen, vil bli ødelagt. Når et par tynne filmer anvendes for å oppnå ikke-destruktiv avlesning, kan også påtrykningen av de ytre felter på avlesningsfilmene bevirke en uønsket dreining av magnetiseringen for lagringsfilmen og gi støysig-naler på avsøkningsledningen som gjen-nomløper systemet.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen

datalagrende element som har en første ferro-magnetisk film med to mulige tilstander av remanent magnetisering og en andre ferro-magnetisk film, hvis magnetiske tilstand normalt styres av den første ferro-magnetiske film, og midler for å påtrykke et ytre felt på den andre film for temporært å forandre dennes magnetiske tilstand samt midler (28) for av denne forandring å oppnå et signal. Det nye og karakteristiske ved oppfinnelsen er at det mellom de to filmer er anordnet en skjermning som har en slik tykkelse at styring av den andre film fra den første film mulig-gjøres, men at skjermningen er stort sett ugjennomtrengelig for det temporært på-trykte ytre felt som påtrykkes den andre film.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende detaljerte be-skrivelse av et utførelseseksempel på apparatet og de etterfølgende påstander. De forskjellige trekk ved dette utførelsesek-sempel ifølge oppfinnelsen vil best for-ståes under henvisning til tegningene, hvor

Fig. 1 viser i adskilt tilstand perspek-tivisk en enkel lagrings-celle konstruert ifølge oppfinnelsen, og Fig. 2 viser apparatet ifølge fig. 1 sett fra siden. I fig. 1 er vist et par tynne ferro-magnetiske filmkjerner 10 og 12 anbragt på (eller på annen måte festet til) et par ikke-ledende underlag 14 og 16. Som tidligere nevnt er filmene 10 og 12 fortrinnsvis utformet ifølge den metode som er beskrevet i de foran nevnte patenter. Når en egnet ferro-magnetisk legering blir fordamp-ningsavsatt i vakuum i nærvær av et orien-terende mangetisk felt, viser det seg at den resulterende gjenstand har to stabile tilstander av remanent magnetisering og en foretrukket eller enkel akse for magnetisering. En måte å omkaste den remanente tilstand på for et tynt filmlignende magnetisk element er å påtrykke et første felt i en retning tvers på denne foretrukne akse for filmen, og mens dette felt stadig hers-ker, å påtrykke et annet felt i en retning parallell med den foretrukne akse. Under disse forhold omkastes magnetiseringen av filmen ved en dreieprosess som er meget hurtigere enn den såkalte veggbevegelse («wall motion» )-omkastning. De foretrukne akser for de tynne filmer 10 og 12 er angitt på fig. 1 ved strekete linjer, henholds-vis 18 og 20. Magnetisk forbindelse for den tynne film 10 skjer ved et par ledere 22 og 24 som skal beskrives nærmere nedenfor, hvilken forbindelse kan anvendes for å forandre den remanente tilstand for filmen 10. Likeledes er et par ledere 26 og 28 magnetisk koblet til den tynne film 12 og anvendes for «spørsmål» for å bestemme fil-mens tilstand og for å avsøke eller ta opp det resulterende signal som fremkommer ved forespørselen. Lederen 26 kan derfor benevnes som spørre-leder eller drivleder og lederen 28 kan betegnes avsøkningsleder. Selv om lederne 22, 24, 26 og 28 i fig. 1 er vist som tynne strimler av ledende mate-riale, er lederne i en aktuell krets fortrinnsvis trykte ledningsnett som kan være utformet ved en hvilken som helst kjent fremgangsmåte. Mellom filmene 10 og 12 er lagt et tynt, ledende, ikke-magnétisk ark 30 som tjener til å isolere filmen 10 fra spørrelederen 26 og avsøkningslederen 28. Det skal bemerkes at det ledende ark 30 ikke er en fullstendig sperring for et magnetisk felt, men tjener til å innføre en på forhånd bestemt forsinkelse for et for-anderlig felt, dvs. hvis feltet på den ene side av arket 30 plutselig forandres, for-løper en på forhånd bestemt tid før denne forandring gjør seg gjeldende på den annen side av sperringen. Det er eksperimen-telt og empirisk bestemt for en kobber-skjermning at hvis H0 er størrelsen av trinnforandringen i feltet på den ene side av skjermningen 30 og påtrykket parallelt med denne, og H er det observerte felt på den annen side av skjermningen, fåes H som en funksjon av tiden (t) ved ligningen:

hvor t er gitt i nano-sekunder og T er tykkelsen av skjermningen. Denne ligning forandres for de forskjellige typer av ledende, ikke-magnetisk skjermning.

Når anordningen virker som en lagrings-celle som kan avsøkes ikke-destruk-tivt, er filmen 10 den kjerne hvis magnetiske tilstand det er ønskelig å avsøke (lagrings-kjernen), og filmen 12 er avlesningskjernen som omstilles for å angi tilstanden av kjernen 10. I fig. 1 kan filmen 10 vilkårlig sies å lagre en binær «1» når den blir magnetisert i en retning angitt ved vekto-ren 32 og å inneholde en binær «0» når magnetiseringsvektoren er 180° fra den angitte stilling. Også ifølge en utførelse av oppfinnelsen er lagringsfilmen 10 fortrinnsvis en ferro-magnetisk legering bestående av tilnærmet 90 pst. kobolt og 10 pst. jern, mens avlesningsfilmen 12 er en permalloy film bestående av 82 pst. nik-kel og 18 pst. jern. Som sådan har filmen 10 en vesentlig høyere koersitiv-kraft enn permalloy-filmen 12. Det remanente magnetiske felt frembragt av filmen 10 på-virker derfor magnetiseringen for filmen 12 i en relativt høyere grad, mens det remanente felt for filmen 12 har liten virkning på magnetiseringen av filmen 10. Da andre midler er tilgjengelige for å gjøre påvirkningen av lagringsfilmen på avlesningsfilmen større enn påvirkningen av avlesningsfilmen på lagringsfilmen, er det ikke avgjørende at avlesningsfilmen har en høyere koersivitet, og begrensningen til kobolt-jern lagringsfilm er ikke tilsiktet. Ved f. eks. å tilpasse de relative tykkelser for de to filmer, kan det ønskede resultat oppnåes.

Da i det vesentlige intet ytre felt i virkeligheten påtrykkes lagringsfilmen under avlesning p. g. a. skjermningen, kan en permalloy-film anvendes for både lagrings-elementet og avlesnings-elementet.

Virkningen av det remanente felt frembragt av lagringsfilmen 10 på avlesningsfilmen 12 er å bevirke en dreining av den remanente magnetisering til en stilling hvor den ikke lenger ligger på linje med den foretrukne akse. Med. andre ord virker det remanente magnetiske felt for lagringsfilmen som et tversgående felt på avlesningsfilmen. Som angitt i fig. 1 brin-ger det remanente felt frembragt ved lagringselementet magnetiseringen for avlesningskjernen til å dreie seg fra dets stilling hvor det ligger på linje med den foretrukne akse (angitt ved den strekete linje 20) til en ny stilling angitt ved vek-toren 34. For å avsøke informasjonsinn-holdet av lagrings-cellen påtrykkes spørre-lederen 26, en strømpuls, hvis virkning er å frembringe et ytre felt i en retning parallell med den foretrukne akse for avlesningsfilmen. Kombinasjonen av det tversgående felt frembragt av lagringsfilmen 10 og det ytre spørrefelt frembragt ved strøm-men som passerer gjennom lederen 26, bevirker at den magnetiske tilstand for avlesningsfilmen 12 omkastes og bevirker derved at et vesentlig utgangs-signal induseres i avsøkningslederen 28, som ligger parallell med den foretrukne akse for filmen 12. Ved å observere polariteten for det resulterende utgangssignal ved avsøknings-lederen 28 kan den magnetiske tilstand for lagringskjernen 10 bestemmes. Hvis lagringsfilmen er i sin vilkårlig definerte «1» stilling, bevirker påtrykkingen av spørre-feltet en dreining med urviseren av magnetiseringsvektoren 34, fordi det remanente felt frembragt av lagringsfilmen 10 opprinnelig bevirket en dreining med urviseren av den remanente magnetisering, bort fra den foretrukne akse 20. Hvis imidlertid lagrings-kjernen 10 opprinnelig er i sin vilkårlig angitte «0» tilstand, vil det remanente felt som derved frembringes, bevirke en rotasjon mot urviseren av den remanente vektor 34, slik at når spørre-feltet påtrykkes avlesningsfilmen 12, fin-ner det sted en dreining mot urviseren av magnetiseringsvektoren. En dreining med urviseren av magnetiseringen for avlesningsfilmen bevirker et signal av en første polaritet indusert i avsøkningslederen 28, mens en dreining mot urviseren bevirker et signal av motsatt polaritet indusert i denne.

Hvis det ikke var for tilstedeværelsen av den ledende skjermning 30 mellom lagringsfilmen og spørre-lederen anordnet i forbindelse med avlesningsfilmen, ville et falskt utgangssignal muligens bli frembragt under avlesning, når spørrefeltet påtrykkes parallelt med den foretrukne retning for avlesningsfilmen, da dette ville være tilbøyelig til å dreie magnetiseringsvektoren for lagrings-elementet. Da spørre-feltet påtrykkes i en retning tvers på den foretrukne magnetiseringsretning for lagrings-elementet, vil der også være en ten-dens til avmagnetisering av lagringselementet. Det har vist seg at anordningen av den ledende skjermning som vist, mellom lagringselementet og avlesnings-elementet reduserer feltet på lagrings-elementet til omkring 5 pst. av spørrefeltet under de første 50 nano-sekunder av spørrepulsen. Ethvert rotasjons-signal fra lagrings-elementet ved påtrykning av spørrefeltet blir så å si fullstendig hindret såvel som en-hver avmagnetisering av dette element. Ved å la den ledende skjermning inngå i apparatet, er det mulig å bruke spørre-felt med vesentlig høyere intensitet enn hva som kan gjøres hvis der ikke anvendes noen skjermning. Som et resultat vil høye-re utgangseffekter induseres i avsøknings-lederen 28 som derved i vesentlig grad for-bedrer apparatets signal-støy-forhold.

Den ledende skjermning 30 frembyr også en annen fordel når det er ønskelig å forandre den informasjon som inneholdes i lagringskjernen 14. Den informasjon som inneholdes i lagrings-cellen forandres ved sammenfallende påtrykning av et første magnetisk felt i en retning parallell med den foretrukne akse for lagringskjernen og et annet felt i en retning tvers på den foretrukne retning. I fig. 1 er midlene for å påtrykke det langsgående felt på filmen 10 en leder 22 som strekker seg på tvers av den foretrukne akse 18. Når en strøm bringes til å passere gjennom denne leder, vil et magnetisk felt dannes, hvilket virker stort sett perpendikulært på lederen 22, dvs. parallelt med den foretrukne akse 18. Lederen 24 som løper parallelt med den foretrukne akse 18 for filmen 10, frembringer et magnetisk felt som virker tvers på den foretrukne akse, når strømmen bringes til å passere derigjennom. Virkningen av det tversgående felt er å bringe magnetiseringsvektoren 32 til å dreie seg ut av sammenfallen med den foretrukne akse, slik at når et langsgående felt påtrykkes ved hjelp av strøm som går gjennom lederen 22, vil en vridningskraft på-føres magnetiseringsvektoren og bringe denne til å dreie seg omtrent 180°, slik at filmen nu er i den annen av de to stabile tilstander. Ved nærværet av skjermningen 30 mellom lederen 22 og 24 og filmen 12, vil ikke påtrykningen av strømpulser til disse ledere frembringe et felt som er stort nok til å påvirke magnetiseringen av avlesningskjernen 12.

Hovedfordelen ved å bruke kobber-skjermningen i lagringsanordningen er at den isolerer funksjonene avlesning og inn-skrivning og gjør den ikke-destruktive avlesning virkelig ikke-destruktiv. En mulig begrensning i bruken av den mangetiske skjermning er at et begrenset tidsrom er påkrevet for det remanente felt av kobolt-elementet for å tvinge gjennom kobber-skjermningen etter en innskrivnings-ope-rasjon. Så lenge innskrivnings-operasjonen aldri direkte går foran en avlesnings-ope-rasjon, er forsinkelsen av liten betydning. Hvis imidlertid det remanente felt fra kobolt-elementet må trenge gjennom skjermningen i en gitt celle før man kan avlese denne celle, må midler være anordnet, f. eks. ved riktig programmering av regnemaskiner som anvender lagrings-anordningen for å hindre avlesning av informasjon umiddelbart etter innskrivnings-operasjonen.

Claims (4)

1. Datalagrende element som har en første ferro-magnetisk film med to mulige tilstander av remanent magnetisering og en andre ferro-magnetisk film, hvis magnetiske tilstand normalt styres av den første ferro-magnetiske film, og midler for å påtrykke et ytre felt på den andre film for temporært å forandre dennes magnetiske tilstand samt midler (28) for av denne forandring å oppnå et signal, karakterisert ved at det mellom de to filmer er anordnet en skjermning (30) som har en slik tykkelse at styring av den andre film (12) fra den første film (10) muliggjøres, men at skjermningen er stort sett ugjennomtrengelig for det ytre felt som temporært påtrykkes den andre film (12).

2. Datalagrende element som angitt i påstand 1, karakterisert ved at skjermningen (30) består av en ikke-mag-netiserbar leder med en tykkelse vesentlig større enn tykkelsen av noen av nevnte to filmer.

3. Datalagrende element som angitt i påstandene 1—2, karakterisert ved at filmene (10, 12) er anisotropiske og har de foretrukne akser stort sett tvers på hverandre slik at det felt som frembringes av den første film (10) er tilbøyelig til å dreie magnetiseringen av den andre film (12) ut av sammenfallen med dens foretrukne akse (20), idet midlene for å påtrykke et ytre felt på filmen frembringer et felt i en slik retning at den stort sett faller sammen med den foretrukne akse (20).

4. Datalagrende element som angitt i påstandene 1—3, karakterisert ved at den første film (10) har en koersivitet i større enn den andre film (12).