NO143155B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive benzomorfaner. - Google Patents

Abstract

Analogifremgangsmåte -til fremstilling av terapeutisk aktive, benzomorfaner.

Description

Fremgangsmåte og anordning for kontinuerlig fremstilling av en tynn bane av stapelfibre, f. eks. glass-stapelnbre.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av en tynn bane av stabelfibre av stoffer som blir plastiske i varmen, f. eks. glass-stabelfibre. Banen tjener som mel-lomprodukt for fremstilling av forskjellige gjenstander, hvor banen tjener som grunn-, fyll- eller forsterkningsskikt.

Det er kjent forskjellige fremgangs-måter for fremstilling av slike baner. Foreliggende oppfinnelse går imidlertid ut fra en fremgangsmåte hvor de fibre som skal danne banen fremstilles i en eller flere stasjonære smelteanordninger anordnet på den ene eller begge sider av et luftgjennomtrengelig transportbånd og føres direkte eller over en samlebeholder og ledeanordninger indirekte til en flerhet fordelerhoder som er bevegelig anordnet og føres frem og tilbake over i det minste en vesentlig del av transportbåndets bredde og fra disse legges enkeltvis av på transportbåndet.

Oppfinnelsen går ut på en fremgangsmåte og en anordning hvormed den i fore-gående avsnitt oppskisserte fremgangsmåte kan gjennomføres på en god måte med hensyn til jevnhet i det fiberlag som er avlagt på transporbåndet og til mulig-heten for transport og avlegging over meget brede transportbånd.

I en tynn, enlags bane av høy kvalitet

og fremstilt av stapel-enkeltfibre må der ved jevn tykkelse pr. flateenhet være for-hånden det samme volum av enkeltfibre.

Bannen bilr derved fremstilt i tykkelser på

SO h _ Q/riQ ttA1-iKK\ O Vitr, A 4-~«-«,'«rrrt,.

0,1—2,5 mm hvilket tilsvarer en omtrentlig m<2->vekt på 10—250 g/m<2>. Baner med en

tykkelse på 0,4—0,8 mm har meget fordel-aktige egenskaper og slike baner har derfor i det vesentlige vunnet innpass. Eksempelvis blir de benyttet for fremstilling av rør- og beholderisolasjon. Videre egner dette materiale seg som bærer for takbelegg og for grunnvannisoleringer på grunn av materialets motstand mot råte og på grunn av den store styrke i langsgående og tvers-gående retning av banen. Ved siden av over-flateforedling i kunststoff- og maler-faget blir slike glassfiberbaner også benyttet som akkumulatorskillere og for dekorsjonsfor-mål, med eller uten kunststoffbelegg. Når

det eksempelvis tas hensyn til at glass-, fiberbaner innsatt for dekor as jonsformål eksempelvis forarbeides til lampeskjermer og i denne hensikt belegges eller innpresses med kunstharpiks vil det erkjennes at det er nødvendig med en jevn fibersammen-føyning da enhver ujevnhet vil være godt

synlig i gjennomskinnende lys. Videre er nøyaktig banetykkelse over fremstillings-bredden viktig når banen skal kuttes opp til akkumulatorskillere i formater 200—700 cm2. Enhver avvikelse i banetykkelse fører til utskudd, vanskeligheter ved monteringen av batteriene og avvikelser i den elektriske motstand for de ferdige skillere. Alle disse

anvendelsesområder forutsetter altså en

perfekt og jevn bane hvilket bare kan oppnås ved en jevn fiberavlegging.

For nå å fremstille slike høy-kvalitative baner må det absolutt sørges for at det for en gitt tidsenhet og flate kommer samme fibermengde til avlegging. Det har vist seg at dette mål kan nås når den på vilkårlig måte fremstilte «fiber-luftstrøm» under sin vei gjennom ledeanordningen og fordelerhodet, som også kalles skiftekappe, føres og holdes slik i jevn tykkelse at de enkeltfibre som sammen føres frem ikke kan danne noen ansamlinger. Dette kan igjen oppnås, og oppfinnelsen går ut fra denne erkjennelse, ved likemessig å be-vege den fiber-luftstrøm som leveres fra fremstillingsmaskinen i det samme jevne forhold til og/eller i nærheten av en ledeflate fra fiberfremstillingsstedet frem til avlegging. Det er derfor i henhold til oppfinnelsen foretrukket anordninger som danner de foran nevnte ledeflater og anordninger som sørger for at fiber-luftstrøm-men over alt beveges jevnt ved eller tett ved denne ledeflate og avskjermes fra ytre atmosfæriske luftbevegelser.

Den beste måte hvorpå fremgangs-måten i henhold til oppfinnelsen kan gjøres økonomisk og å kompensere for stigende materialomkostninger og lønner henhv. å fremme anvendelsen av naturstoff-teksti-ler, er å øke bredden av den fremstilte bane. Her oppstår det problem at man over lengden av bevegelsesbanen for fiberluft-strømmen møter sterkt hastighets- og trykk-tap, en ulempe som spesielt i for-bindelse med det foran nevnte problem ved den rettede føring av den løst flyvende fibermengde må bli unngått. Derfor om-fatter oppfinnelsen også anordninger som også ved store avleggingsbredder, som ut-gjør mange ganger de som opp til nå har vært vanlige, sikrer en sikker og jevn føring av fiber-luftstrømmen fra frem-stillingsstedet frem til avlegging og som motvirker hastighetstap.

Oppfinnelsen går således ut på en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av en tynn bane av stabelfibre av stoffer som blir plastiske i varmen, f. eks. for fremstilling av glass-stabelfibre, hvor de fibre som skal danne banen fremstilles i en stasjonær smelteanordning trekkes ut parallelt med hverandre ved hjelp av en hurtigroterende trommel, føres rundt den største del av omkretsen av trommelen, løftes av fra trommelen ved hjelp av en sjaber eller lignende avledningsinnretning, som strekker seg på tvers av dreieretningen for trommelen over dennes mantel, sammen med den del av omløpsvinden som frembringes av den hurtige trommelrotasjon og som oppstår i umiddelbar nærhet av trommeloverflaten, løses opp til stabelfibre og føres i den nevnte del-luftstrøm langs en ledeflate til et bevegelig» fordelerhode, som føres frem og tilbake over bredden av banen, og derfra legges av på et transportbånd. Oppfinnelsen kjennetegnes ved at fibrene, som adskilt og uten sammenballing, slik de løftes av fra trommelen, ved hjelp av fiber-luftstrømmen føres langs ledeflaten, holdes tett mot undersiden av ledeflaten hele veien fra trommelen til avleggingsstedet ved at en ytterligere, ikke fiberførende del av den luftstrøm som frembringes av trommelen ved hjelp av en ytterligere ledeflate føres på skrå oppover i retning av den første ledeflate.

Oppfinnelsen går videre ut på en anordning for gjennomføring av den fremgangsmåte som er angitt ovenfor og om-fattende en ledeanordning utformet som en fiberledekanal som over en vesentlig del er lukket i sideretningen og med horisontal dekkplate, og det særegne består i at tverrsnittet i kanalen avtar fra innføringen til utløpet for fibrene, idet bunnplaten strekker seg på skrå oppover i retning mot utløpet.

Oppfinnelsen gjør det således mulig å lede fiberluftstrømmen på en slik måte at den beveges kontinuerlig i tynt skikt fra sitt fremstillingssted frem til avleggingsstedet og legges på transportbåndet i takt med bevegelsen for den avleggende flate, idet fiberluftstrømmen under føringen fra reservoiret for den omløpsvind som dannes av trommelen men som ikke er nådd frem til fiberbevegelsen i det minste én gang får en impuls som er rettet på skrå mot den øvre dekkvegg i fiberledekanalen.

I vedføyde tegninger er oppfinnelsen vist skjematisk i form av to utførelses-eksempler. Fig. 1 viser skjematisk tverrsnitt gjennom en enkel utførelsesform for oppfinnelsen i redusert målestokk. Fig. 2 viser også i redusert målestokk et tverrsnitt gjennom et anlegg for fremstilling av fiberbane, med innretninger i henhold til oppfinnelsen oppstilt på begge sider av et transporbånd. Fig. 3 viser i redusert målestokk i grunnriss skjematisk et samlet anlegg i samsvar med fig. 2. Fig. 4 viser et avleggingsskjema for en enkelt skiftekappe for en fiberbane som er avlagt med en innretning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5—7 viser en endret og videre ut-viklet utførelsesform for en innretning i henhold til oppfinnelsen i oppriss og i tre forskjellige bevegelsesfaser.

Den måte hvorpå fibrene fremstilles og fiberluftblandingen oppnås er uten betyd-ning for foreliggende oppfinnelse. I den stterfølgende beskrivelse skal det antas at tynne tråder av glass 1 (fig. 2) fremstilles ved dyse- eller stavavtrekkmetoden hvilke glasstråder iøper inn i en hurtig-gående trommel 2 og fjernes fra denne ved hjelp av en sjaber 3 slik at de samtidig oppdeles i enkeltstabelfibre. Ved den hurtige dreining av trommelen 2 dannes det sn omløpsvind som samtidig fjernes ved hjelp av sjaberen og som delvis benyttet for den videre transport av enkeltfibrene frem til avlegging. Denne omløpsvind av-gir også bæremediet for fiber-luftblandin-gen.

Som det fremgår av fig. 1 fortsetter sjaberen 3 på i og for seg kjent måte i en lede- eller ombøyings-anordning 4 i hvilken fibrene bøyes om i retning mot det transportbånd 5 på hvilket de skal nå frem til avlegging.

I henhold til oppfinnelsen er sjaberen 3 og ombøyningdelen 4 en bestanddel av en stasjonær ledeinnnretning 6 som over en vesentlig del av sin lengde danner en sideveis lukket, reyttvinklet fiberledekanal som består av tak 7, bunn 8 og sidevegger 9. Taket 7 løper horisontalt og fiberinnløps-tverrsnittet 10 er større enn utløpstverr-snittet 11. Bunnen 8 løper i retning fra innløps til utløpsåpningen på skrå oppover.

Den omløpsvind som dannes av trommelen bevirker på grunn av utform-ningen av sjaberen og den påfølgende □mbøyningsdel en kraftkomponent hvis retning er antydet med pil A, mens den dyseformete utformning av fiberledekanalen i henhold til oppfinnelsen frembringer en komponent som er antydet med pil B. Derved blir det oppnådd at enkeltfibrene, som dannes ved 12 flyr langs og tett ved let horisontale tak 7 i fiberledekanalen som en fiberluftblanding. Dette er antydet med piler d.

Ved at fiberstrømmen før den forlater ledekanalen utsettes for et skrått oppover-rettet trykk, blir det samtidig oppnådd at enkeltfibrene flyr langs det øvre tak 14 i et fordelerhode 13, som beveges frem og tilbake i pilretningene D-E, inntil de når frem til avlegging på transportbåndet 5 ved 15.

Videre sørger den dyselignende ut-forming av fiberledekanalen for at en del av den omløpsvind som dannes av trommelen og som trer inn i ledekanalen på grunn av den derav dannede kraftkomponent B kan utnyttes til å motvirke den gjenblivende kraft i fiberluftstrømmen C for å sikre fremføring av fibre over en større bredde av transportbåndet 5.

Det skal spesielt påpekes at skiftekappen er fullstendig åpen nedad og bare er begrenset mot tre sider, nemlig ved hjelp av taket 14 og de smale sideplater på hver side. Fiberstrømmen hindres derved ikke fra fritt fall, men føres derimot til avlegg-ingspunktet 15 ved hjelp av taket 14 og er derved, på grunn av den nedad åpne kappe og uten kompliserte innretninger utsatt for påvirkning av romatmosfæren. Herved består det en mulighet for å påvirke avlegg-ingen på gunstig måte ved klimatisering av romatmosfæren.

Anordningene i henhold til oppfinnelsen kan, som det fremgår av fig. 2 og 3, for-bindes på en slik måte til et anlegg hvor det er anordnet flere av dem, f. eks. 10, på den ene eller begge sider av transportbåndet 5. Båndet 5 er i den viste utførelses-form luftgjennomtrengelig og består f. eks. av trådnetting. Under båndet 5 er det med innbyrdes avstand anordnet sugekasser 16 i hvilke det er anordnet sugevifter 18 som drives ved hjelp av en motor 17. Båndet 5 føres over valser 19 og drives ved hjelp av belte- eller tannhjulsdrift 20 og elektromotor 21.

Fig. 2 og 3 viser også skiftekappene 13 i forskjellige operasjonsstillinger. De enkelte fiberfremstillingsanlegg med anordningene i henhold til oppfinnelsen kan også anordnes i vinkel til transportbåndet.

Skiftekappene blir beveget frem og tilbake over transportbåndet ved hjelp av en egnet mekanisme som ikke utgjør noen del av foreliggende oppfinnelse. Som vist i fig. 2 skjer dette ved hjelp av en kjededrift som består av en slissføring 22 festet til takplaten i skiftekappen, i hvilken sliss-føring en medbringerstav 24 festet til en kjede kan gli slik at staven 24 beveges en gang opp og ned og skiftekappen en gang frem og tilbake for hvert omløp av kjeden. Den enkelte kjede som tilhører skiftekappene kan drives over en sentral-aksel 25, kjedehjul 26 og kjeder 27.

I fig. 4 som viser et avleggingsdiagram for en enkelt skiftekappe, er 5 transportbåndet og bredden av en skiftekappe. En kappe legger ved hver bevegelse frem(pil E) og hver bevegelse tilbake (pil F) av en stripe som såfremt det ikke gjelder den første kappe i anlegget, legger seg over stripene fra de forangående kapper. Den maksimale transportbåndhastighet i løpe-retningen G må være lik b pr. den tid fordelerhodet tar for en frem- og tilbakegående bevegelse over båndet.

Om et eller flere fiberfremstillingssteder skulle falle ut, f. eks. ved en periodisk stavskifting eller ved forstyrrelse, er det anordnet midler som automatisk reduserer, henhv. bringer avleggingsbånd- og skifte-kappehastighet i overensstemmelse med hverandre. Ved et anlegg med eksempelvis 10 fiberfremstilingssteder tilsvarer eksempelvis hvert koblingstrinn 10 pst. av an-leggets samlede hastighet slik at når 2 eller flere fiberfremstillingssteder faller fra vil den foreskrevne flatevekt og tykkelse for banen opprettholdes ved den foran nevnte minskning.

Fig. 5—7 viser en endret og videre ut-viklet innretning som er særlig egnet for fremstilling av meget brede baner, eksempelvis med bredder på 2 m eller mer. Ved denne utførelsesform er fiberledekanalen oppdelt i to i det vesentlige likt utformede avsnitt, hvor det avsnitt 28 som ligger nærmest fiberfremstillingsinnretningen er stasjonært og det annet avsnitt 29 som befinner seg i retning for bevegelsen for skiftekappen også beveges og i takt med bevegelsen av skiftekappen. Herved skyves det bevegelige avsnitt over avsnittet 28 og skiftekappen først over avsnittet 29 og deretter over det stasjonære avsnitt 28.

Da fiberluftstrømmen i dette tilfelle to ganger under sin bevegelse utsettes for en skrått oppadrettet kraft som motvirker den gjenværende transportvind, kan fiber-luftstrømmen føres en lang strekning i jevn strøm i en forut bestemt bane uten fare for at det skal opptre sammenfiltring av enkeltfibrene. På denne måte blir det først og fremst oppnådd at fiberstrømmen til stadighet forlater den vertikale gren av takplaten 14 på skiftekappen 13, ved 30, i jevn bevegelse og beskaffenhet og av-legges som såden kontinuerlig og likemessig på transportbåndet 5.

Driften av skiftekappen 14 og det bevegelige avsnitt 29 av fiberledekanalen kan i og for seg være av vilkårlig art når det bare sørges for at det bevegelige avsnitt beveges med en viss forsinkelse i forhold til skiftekappen.

I fig. 5—7 er det skjematisk vist en mulighet for driften. På samme måte som i eksemplet i fig. 2 driver en elektromotor over et kjedehjul 31 en kjededrift 32 på hvilken det er festet en medbringerstav 24, som også i dette tilfelle holdes i en slissføring 22 som er fast forbundet med kappen 13.' Videre er det med kappen forbundet en omløpende kjede 33 som over en hjulsats 34, 35 driver en kjededrift 36 som er forbundet med det bevegelige avsnitt 29 i fiberledekanalen. Herved får dette avsnitt en forsinket frem- og tilbairerettet bevegelse i forhold til skiftekappen.

Ved oppdeling av fiberledekanalen i et stasjonært og et bevegelig avsnitt, som

sammen med skiftekappen skyves teleskopisk inn og ut fra hverandre, kan av-standen L mellom kanten av transportbåndet og midten av tromlen i praksis re-duseres til lengden av skiftekappen hvilket er å anse som en vesentlig fordel. Fig. 5 viser her den helt uttrukne anordning 13, 29, 28 hvor skiftekappen 13 står ved sitt vendepunkt, fig. 6 viser en midtstilling og fig. 7 den fullt sammenskjøvne anordning hvor skiftekappen står ved sitt motsatte vendepunkt.

Da således fiberluftstrømmen på grunn av den spesielle utformning av den dyselignende fiberledekanal alltid vil påvirkes av en luftstrøm som kommer på skrå neden-fra blir fibrene ført sikkert langs taket slik at de også i skiftekappen som kommer umiddelbart etter ledekanalen stryker langs og tett ved kappetaket og derved føres nøyaktig uten forandring av deres innbyrdes stilling. Derved sikres en jevn fiberavlegging fordi fibrene stadig vil bli avlagt der hvor den fremre ende av kappen befinner seg. Etter at de har forlatt kappen og er lagt av på transportbåndet 5 som står under undertrykk får fibrene sogar en viss akselerasjon hvilket fremmer en sikrere og jevnere avlegging.

Da det ved et anlegg for fremstilling av en tynn etlags bane kan anordnes et hvilket som helst antall anordninger i henhold til oppfinnelsen etter hverandre er i henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen banen for kappekantene 30 over. transportbåndet 5 avdelt fra hverandrej ved hjelp av skillevegger 37 slik at even-tuelle lufthvirvler, som av og til vil kunne oppstå ved vendepunktene for kappen for-blir avskjermet.

Ved meget store arbeidsbredder eller om det av en eller annen grunn skulle vise

seg at den omløpsvind som dannes av

trommelen 2 ikke er tilstrekkelig for å føre frem fibrene kan det som vist i fig. 5 blåses ekstra luft ved hjelp av en ikke vist vifte gjennom en stuss 38 inn i banen for fiber-luftstrømmen. For å bringe intensiteten for den fiberførende luft, som føres frem til avleggingsbåndet, i overensstemmelse med stillingen for skiftekappen til enhver tid, dvs. for å hindre for sterk fiber-luftpå-legging ved fullstendig sammentrukket skiftekappe, som vist i fig. 7, hvilket bare vilkle føre til en sterk opphvirvling av fibrene, er det hensiktsmessig anordnet en drosselklaff 39 i stussen 38. Drosselklaffen

39 er slik styrt ved hjelp av den frem- og

tilbakegående bevegelse av kappen 13 eller

ved det bevegelige avsnitt 29 av fiberledekanalen at den får økende åpning ved

fortløpende uttrekking av den teleskoplig-nende anordning 13, 29, 28 og minskende

åpning ved anordningens sammenskyvning.

Fremstillingen av fibrene behøver ikke

å skje ved hjelp av en hurtigro ter ende

trommel. Det kan skje på en hvilken som

helst måte idet det som erstatning for den

da manglende fibreførende vind fra trommelen benyttes viftevind som tilføres

skiftekappen over dennes tverrsnitt.

I fig. 3 betegner 40 en tørkeovn hvor

banen bringes til en temperatur mellom

100 og 150° C for å unngå overskudd av

løsningsmiddel i bindemidlet. Deretter kan

banen vikles direkte eller føres gjennom et

herdekammer 41 hvor den oppvarmes til

en høyere temperatur mellom 180 og 220° C.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig

fremstilling av en tynn filt eller matte i form av en bane av stapelfibre av masser som blir plastiske i varme, eksempelvis for fremstilling av filtede glass-stapelfibre, hvor de fibre som er bestemt for dannelse av filten frembringes i en eller flere stasjonære smelteanordninger, trekkes ut parallelt med hverandre ved hjelp av en hurtigroterende trommel, føres rundt den største del av omkretsen av trommelen, løftes av fra trommelen ved hjelp av en sjaber eller lignende avledningsinnretning, som strekker seg på tvers av dreieretningen for trommelen over dennes mantel, sammen - med den del av luftstrømmen som frembringes av den hurtige trommelrotasjon og som oppstår i umiddelbar nærhet av trommeloverflaten, løses opp til stapelfibre og føres i den nevnte del-luftstrøm langs en ledeflate til et bevegelig fordelerhode, som føres frem og tilbake over bredden av banen, og derfra legges av på et transportbånd, karakterisert ved at fibrene, som adskilt og uten sammenballing, slik de løftes av fra trommelen, ved hjelp av en fiberluftstrøm (C) føres langs ledeflaten (7), holdes tett mot undersiden av ledeflaten hele veien fra trommelen (2) til avleggingsstedet (5) ved at en ytterligere, ikke fiberførende del (B) av den luftstrøm som frembringes av trommelen (2) ved hjelp av en ytterligere ledeflate føres på skrå oppover i retning av den første lede- flate (7).

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at fiberluft-strømmen (A) i området for avlednings-innretningen (4) i takt med fordelerbe-vegelsen tilblandes en ytterligere luft-strøm hvis styrke tvangsstyres mellom en null-vedi ved fullstendig tilbakeført fordelerhode (13) til en maksimumverdi ved fullstendig fremført fordelerhode.

3. Anordning for utførelse av den fremgangsmåte som er angitt i påstand 1 eller 2, med en ledeanordning utformet som en fiberkanal som over en vesentlig del av sin lengde er lukket i sideretningen og med horisontal dekkplate, karakterisert v e d at tverrsnittet i fiberledekanalen avtar fra innføringen (10) for utløpet (11) for fibrene, idet bunnplaten (8) strekker seg på skrå oppover i retning mot utløpet (11).

4. Anordning som angitt i påstand 3, karakterisert ved at fiberledekanalen er oppdelt i to avsnitt som er utformet i det vesentlige likt, hvorav det avsnitt (28) som ligger nærmest fiber-fremstillingsan-ordningen er faststående og det annet (29) kan beveges i retningen for fordelerhode-bevegelsen idet fordelerhodet (13), det bevegelige avsnitt (29) og det faststående avsnitt (28) er innrettet teleskopisk slik at de kan trekkes fra og skyves inn i hverandre.

5. Anordning som angitt i påstandene 3 og 4, karakterisert ved en stuss (38) som fører tilleggsluft og som munner ut i det faststående avsnitt (28),og i hvilken det er anordnet en drosselklaff (39) som styres tvungent i takt med skiftebevegelsen for fordelerhodet slik at den er helt åpen ved helt utkjørt fordelerhode, og lukket ved helt tilbaketrukket fordelerhode.

6. Anordning som angitt i påstand 3— 5, hvor flere fiberfrembringende og avled-nings-innretninger er anbragt på den ene eller begge sider av transportbåndet og eventuelt i vinkel til dettes løperetning, karakterisert ved at den bane som bestrykes av et fordelerhode er adskilt like overfor de tilgrensende baner ved hjelp av skillevegger (37).

7. Anordning som angitt i påstand 6, karakterisert ved innretninger som regulerer hastigheten av transportbåndet og skiftningen av fordelerhodene i forhold til det til enhver tid fiberfremstillende antall av smelteinnretninger.