NO143777B - Koblingsanordning for aa forhindre tilbakekobling - Google Patents

Description

Røntgenkontrastmiddel som inneholder bariumsulfat.

Oppfinnelsen angår et røntgenkon-trastmiddel som inneholder bariumsulfat som kontraststoff. Bariumsulfat har en ut-strakt anvendelse i røntgenografien og røntgenoskopien, særlig når det gjelder kroppens hulrom, og da spesielt tarmkana-lene. Bariumsulfat er et utmerket kontrastmiddel, men på grunn av dets høye egen-vekt er det vanskelig å oppnå en sammen-setning som tilfredsstiller alle krav som stilles til et godt kontrastmiddel.

Hensikten med oppfinnelsen er bl. a. å oppnå forbedrede egenskaper ved røntgen-kontrastmidler gjennom stor adhesjons-evne til veggene i kroppens hulrom, og ved at middelet får en ensartet spredning på slimhinnene. En annen hensikt er å tilveiebringe et røntgenkontrastmiddel som i form av en suspensjon kan lagres uten utskillelse eller bunnfelling av bariumsulfat, i lengre tid enn det er mulig med hittil kjente kontrastmddler. En tredje hensikt er å tilveiebringe et røntgenkontrastmiddel som er stabilt også i surt miljø, og som er forenlig og blandbart med fordøyelses-væskene, og som ikke påvirker tarmkana-lens normale peristaltikk. En fjerde hensikt er å tilveiebringe et kontrastmiddel med tiksotrope egenskaper, og en femte hensikt er å tilveiebringe et kontrastmiddel som kan fortynnes fra pulverform eller fra forholdsvis konsentrert form, som er egnet for lagring, og til1 hvilken som helst fortynningsgrad som er egnet for røntgeno-logiske formål, f. eks. inntil tyve ganger det opprinnelige volum, uten at suspensjonen skilles.

En rekke av beskyttelseskolloider som stabiliserende motvirker en sedimentering ved bariumsulfatholdige røntgenkontrast-midler er kjent. Til disse kjente stabilisatorer kan regnes gummi arabicum, dextrin, tragant, gelatin, agar-agar, pektin, karb-oksymethyldextran, natriumalginat, met-hylcellulose og karboksymethylcellulose. Ingen av disse beskyttelseskolloider er imidlertid bestandige under de sure betingelser i mavesekken, slik at ved innvirkning av syre oppheves der beskyttelseskolloid-virkningen på bariumsulfatsuspensjonen. Man forsøkte derfor ved anvendelse av slike kontrastmidler med kjente beskyttelseskolloider å nøytralisere mavesyren med al-kaliske tilsetningsmidler. Dette førte imidlertid til en annen vesentlig ulempe, idet mavens tømningsmekanisme hermed påvir-kes og på denne måte får man usikre resul-tater ved den røntgenologiske fremgangs-måte. Flere av de nevnte tidligere anvendte stabilisatorer for røntgenkontrastmidler kan dessuten selv ikke i nøytralt medium stabilisere kontrastmiddelsuspensjonen i en lengere tid, men denne må i hvert enkelt tilfelle tilberedes fersk før anvendelsen og kan ikke lagres som suspensjon. Den ferske tilrøring av røntgenkontrastmidlet før anvendelsen har imidlertid den ulempe at det herved oppstår luftblærer i suspensjonen og disse kan bare med vanskeligheter atter fjernes og de opptrer forstyrrende ved røntgenografien.

Et røntgenkontrastmiddel som inneholder bariumsulfat og et beskyttelseskolloid i intim blanding og som er syrestabilt og avhjelper de ovenfor nevnte ulemper hos de kjente kontrastmidler, oppnåes i henhold til foreliggende oppfinnelse ved å blande bariumsulfat med et beskyttelseskolloid som inneholder visse anioniske polysakkarider, nemlig galaktan fra rødalger eller alginsyre som er forestret delvis, fortrinnsvis til omkring halv-delen med den toverdige alkoholpropylen-glykol. Blandingen kan også inneholde vanlige konserverings- og smaksmidler og, hvis ønsket, et egnet dispergeringsmiddel, f. eks. et sintronsyresalt, et fosforsyresalt eller et polyalkylarylsulfonat. Det nevnte beskyttelseskolloid er løselig i vann og stabilt i moderat sure medier, som f. eks. tarmsaft, og har syrestabil tiksotrop be-skyttelseskolloidvirkning. For å ha gode strålingsabsorberende egenskaper bør ba-riumsulfaten bestå av runde partikler med gjennomsnittsstørrelse under ca. 5 jj, helst omkring Forholdet mellom beskyttelseskolloid og kontrastmiddel bør være 0,1—5 pst., fortrinnsvis 0,5—1,5 pst.

Disse beskyttelseskolloiders anion-egenskaper skyldtes tilstedeværelsen av frie syregrupper i molekylet. I henhold til oppfinnelsen er det således mulig å anvende alginsyre som er delvis forestret med propylenglykol, slik at det fortsatt finnes en del frie karboksylgrupper etter forestrin-gen. Galaktaner isolert fra rødalger har anioniske egenskaper på grunn av at disse galaktaner er harvestere av svovelsyre. I de fleste tilfelle har det vist seg fordel-aktig å anvende alginsyre hvor ca. halv-parten av det totale antall carboxylgrupper er frie.

Røntgenkontrastmidler i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles både i form av tørre preparater og som suspensjoner.

Det har vist seg at galaktan fra rød-alger eller alginsyre som er delvis forestret med propylenglykol, sammen med bariumsulfat og vann gir en stabil, tixotrop suspensjon som, avhengig av sin bruk, kan fortynnes opp til 20 ganger sitt volum uten utfelling. Suspensjonens varighet for-økes ved tilsetning av konserveringsmidler, og kan om ønskes forøkes ytterligere ved pasteurisering. Tatt i betraktning at frem-stilling av <eni dispersjon fra et tørt preparat nødvendiggjør tidskrevende arbeide, og må dessuten utføres meget nøyaktig, da der ellers lett oppstår en ikke homogen suspensjon, eller der kan dannes blærer i preparatet, som kan føre til alvorlige diagnostiske mistolkninger, er det både tidsbesparende og sikrere for forbrukeren å benytte en suspensjon som på grunn av sin stabilitet kan fordeles og distribueres i egnede engangspakninger.

Oppfinnelsen skal forklares ved de føl-gende eksempler:

Eksempel 1.

Sitronsyren, eplesyren og smaksmidlene løses i omkring 15 1 av vannet. Algeekstrak-ten tilsettes løsningen, og konserveres der-ved av syrene. Bariumsulfatpastaen blandes godt med natriumpolyalkylarylsulfonat i et blandeapparat til jevn konsistens, hvoretter algeekstraktløsningen blandes inn i blandingen. Den fremkomne suspensjon fortynnes med vann til 100 1, pasteuriseres ved ca. 70°C, og homogeniseres i en kollo-idmølle.

Denne suspensjon har en levetid på minst et år ved +20°C. Selv om en ubetyde-lig sedimentering kan ses på overflaten etter lengre tids lagring, kan suspensjonen lett homogeniseres på grunn av de tixo-trope egenskaper, f. eks. ved svak omrøring. Produktet kan fortynnes med vann opp til 20 ganger sitt volum uten utskillelse, selv om suspensjonen har vært lagret i lengre tid.

Dersom kontrastmiddelet ikke skal fortynnes i vesentlig grad, kan de ovennevnte dispergeringsmidler utelates.

Suspensjonen kan på kjente måter overføres til et tørt preparat, f. eks. ved sprøytetørking, valse- eller trommeltørking. Vanligvis har en suspensjon fremstilt av et på denne måte tørket preparat en like god lagringsevne som den opprinnelige suspensjon og kan som denne fortynnes med vann uten sedimentering. Anvendelse av suspensjoner fremstilt i overensstem-melse med dette eksempel skal belyses med følgende tabell over fortynningsgraden ved forskjellig bruk for å oppnå den mest egnede tetthet, ved angivelse av den nødven-dige vannmengde som under røring må tilsettes suspensjonen.

På denne måte er det ved en enkel fortynning av suspensjonen mulig å få nettopp den tetthet på kontrastmiddelet som det aktuelle tilfelle krever.

Eksempel 2.

Bestanddelene blandes som angitt i eksempel 1. Produktet er egnet for easop-hagiale undersøkelser.

Eksempel 3.

Bestanddelene blandes som i eksempel 1. Produktet er egnet for undersøkelser av colon.

Eksempel 4.

Forsøk: Sedimentas jonsstabili teten for rønt-genkontrastmidler som inneholder bariumsulfat og forskjellige beskyttelseskolloider er undersøkt på følgende måte: 4,8 g av beskyttelseskolloidet ble blan-det med et konserveringsmiddel bestående av 0,4 g sitronsyre og 0,4 g kaliumsulfat og 24 timer senere ble den arbeidet inn i en bariumsulfatpasta som inneholdt 30 pst. vann. 100 m!l av det erholdte preparat fortynnes deretter med 100 ml vann under omrøring, hvoretter suspensjonen ble gjort sur med 1 ml 5-M saltsyre. Suspensjonen ble deretter helt i en glassylinder (25 mm i diameter og ca. 200 mm høy) til en høyde av 170 ± 10 mm. Etter 24 timer måles høy-den på den klare oppløsningen ovenfor suspensjonen. Denne høyde ga altså kolloidets evne til å forhindre bariumsulfatet i å sedimentere i en sur oppløsning.

Som det fremgår av tabellen kan det iakttas en bemerkelsesverdig sedimentering allerede etter 24 timer ved suspensjoner som inneholder tidligere kjente kolloider, mens man i de tilfeller hvor det anvendes et beskyttelseskolloid i henhold til foreliggende oppfinnelse kunne lagre suspensjonen under uforandre te betingelser i må-neder uten at det kunne iakttas noen sedimentering.

Claims (2)

1. Syrestabilt røntgenkontrastmiddel i fast form eller i form av en stabil tiksotrop suspensjon, som inneholder bariumsulfat i omhyggelig blanding med et beskyttelseskolloid i form av en anionisk polysakkarid, karakterisert ved at beskyttelseskolloidiet utgjøres av galaktan fra rødalger eller alginsyre som er forestret delvis, fortrinnsvis til omkring halv-delen med propylenglykol.

2. Røntgenkontrastmiddel som angitt i påstand 1, karakterisert ved at beskyttelseskolloidet utgjør minst 0,1, helst 1—5 pst. av bariumsulfatets vekt.