NO144254B - Permanentmagnetisk holdeplate. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av sprenggranater.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til fremstilling av sprenggranater og en etter denne fremgangsmåte fremstilt sprenggranat med en ytre hylse og en mot den ytre hylses innervegg anliggende innerhylse.

Innerhylsen kan her tjene som bæresjikt for visse virkestoffer avstemt etter innsatsområdet til sprenggranaten, for eksempel for metallpartikler.

Videre kan innerhylsens oppgave være

å øve innflytelse på sprenggranatens fast-het i en bestemt hensikt. Innerhylsen kan for eksempel tjene som støttesjikt for den ytre hylsen.

Særlig ved sprenggranaten med en egg- eller dråpeformet ytre hylse byr an-ordningen av en mot den ytre hylsens innervegg anliggende innerhylse på fremstillingstekniske vanskeligheter. Disse vanskelighetene ligger deri at den ytre hylsen fortrinnsvis skal danne et enhetlig henholdsvis et udelt lukket legeme når unntas en forholdsvis liten åpning for innføringen av tenningsdelene.

Disse vanskelighetene blir i henhold

til oppfinnelsen unngått ved at innerhylsen først blir fremstilt hvoretter denne blir lagt inn som kjerne i en form i hvilken materialet i den ytre hylsen blir formet rundt innerhylsen, idet den som kjerne benyttede innerhylse forblir i sprenggranaten.

Ved hjelp av en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen kan man rundt en

innerhylse av vilkårlig ytre form forme en ubrutt henholdsvis sømløs ytre hylse hvorved det er sikret at den ytre hylsen ligger fast an rundt innerhylsen.

Da innerhylsen ved sprenggranater som skal inneholde en sprengladning, må ha et indre hulrom, hvilket hulrom i mange tilfelle hverken skal være pris-matisk eller sylindrisk, er det av fremstillingstekniske grunner hensiktsmessig å sette sammen innerhylsen av to eller flere fortrinnsvis skallformede deler. De skille-flater som oppstår derved mellom de enkelte fortrinsvis skallformede delene blir overdekket av den rundt innerhylsen formede ytterhylse.

Til fremstiling av innerhylsen er det flere egnede formemetoder, for eksempel støpemetoden, pressmetoden osv. Men dersom innerhylsen består av et høypolymert, fortrinsvis termoplastisk materiale kan man til fremstilling av innerhylsen henholdsvis dens skallformede deler med fordel benytte sprøytegodsmetoden.

Forbindelsen mellom de enkelte deler av innerhylsen kan foretas på forskjellig måte, for eksempel ved klebing, fortrinnsvis ved at de fortrinnsvis skallformede delene til innerhylsen blir forbundet med hverandre ved en forspent pasningsforbindelse før påformingen av materialet i den ytre hylsen.

Som slike forspente pasningsforbindel-ser kommer for eksempel tappforbindelser i betraktning hvor de i hverandre gripende pasningselementer ved sammensetningen av de fortrinnsvis skallformede delene til innerhylsen får en elastisk deformasjon og blir derved forspent, hvilket bevirker en klemming av de i hverandre gripende pasningselementer.

En annen mulighet vil være bruken av en kileforbindelse, som likeledes er en forspent pasningsforbindelse og hvor for-spenningen opnas ved samvirkning mellom kilevinkel og friksjonen mellom de mot hverandre pressede kileflater.

For utførelsen av de i henhold til oppfinnelsen forspente pasningsforbindelsene egner seg særlig not og fjær som egentlige pasningselementer, hvilke er utformet i forbindelsesflatene til de fortrinnsvis skallformede delene til innerhylsen.

For å oppnå at not- og fjærforbindel-sen virkelig virker som en forspent pasningsforbindelse kan man enten gå frem slik at man velger fjærbredden litt større enn notbredden (tappforbindelse) eller at man forsyner fjæren med skrå sideflater (kileforbindelse).

Det er hensiktsmessig å utforme not og fjær langs hele forbindelsesflaten til de skallformede delene til innerhylsen. På denne måten virker den i henhold til oppfinnelsen forspente pasningsforbindelse samtidig også som ubrutt tetning av forbindelsesflatene til de skallformede delene til innerhylsen.

Best oppnår man denne effekten ved en innerhylse bestående av to skallformede deler, hvor forbindelsesflaten til den ene delen er forsynt med en langs hele forbindelsesflaten løpende not, mens forbindelsesflatene til den andre delen er ut-ført med en langs hele forbindelsesflaten løpende fjær.

Når innerhylsen er delt på langs, ligger i dette tilfelle forbindelsesflatene til de to skallformede delene i et plan gjen-nom sprenggranatens akse og de har i det vesentlige en U-form. Tilsvarende har i dette tilfelle not og fjær også i det vesentlige et U-formet forløp.

Dersom innerhylsen er delt på tvers ligger forbindelsesflatene til de to skallformede delene til innerhylsen i et plan på tvers av sprenggranatens akse og er utformet som sirkelringflater. Tilsvarende vil i dette tilfelle not og fjær hensiktsmessig løpe i en sluttet sirkel.

Ved en fremstilling av de skallformede delene til innerhylsen ved hjelp av en av de forskjellige kjente sponløse formemetoder, kan pasningslementene i henhold til oppfinnelsen fremstilles samtidig med formingen av de skallformede delene, slik at en etterfølgende sponfjernende forming av pasningselementene ikke er nødvendig.

For påformingen av den ytre hylsen rundt innerhylsen kan likeledes benyttes forskjellige metoder. Særlig gunstig er det å påforme den ytre hylsen i en lukket form hvor innerhylsen er lagt inn som kjerne før lukkingen av formen hvoretter materialet i den ytre hylsen blir innført i den lukkede formen med en flytende konsistens. På denne måten får man en enhetlig ytre hylse som fullstendig omslutter innerhylsen.

Når materialet i den ytre hylsen er et høypolymert materiale kan man benytte de for bearbeidelse av høypolymere materialer særlig egnede formemetoder, særlig sprøytegodsmetoden, for formingen av den ytre hylsen rundt innerhylsen.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er ikke begrenset til bearbeidel-sen av høypolymere materialer, men er særlig hensiktsmessig nettop ved fremstil-lingen av sprenggranater av høypolymere materialer. Ved sprenggranater av høy-polymere materialer er nemlig anvendelsen av to forskjellige typer materialer for-delaktig fordi neppe en eneste material-type alene tilfredsstiller de oppstilte for-dringene. Man vil derfor ofte fremstille hylsen av høypolymere materialer i flere sjikt.

For eksempel har anvendelsen av slagfaste henholdsvis høyslagfaste høypolymere materialer for den ytre hylsen i en sprenggranat vist seg å være meget tilfredsstil-lende. En slik sprenggranats motstand mot støtaktige påkjenninger er meget god. En ulempe ved de fleste slagfaste henholdsvis høyslagfaste høypolymere materialer er imidlertid deres relativt lave stivhet ved statisk belastning. Derfor er disse slagfaste henholdsvis høyslagfaste høypolymere materialer vanligvis lett deformerbare, slik at de i prosjektilets indre anbragte stillings-og trykkømfindtlige deler av tenningen henholdsvis av sprengladningen ikke er tilstrekkelig beskyttet.

Det er i dette tilfelle hensiktsmessig med anordning av en innerhylse med bedre statiske fasthetsegenskaper, fortrinnsvis av et relativt stivt materiale som også kan være et høypolymert materiale.

Videre har det vist seg gunstig å ut-føre den ytre hylsen av slagfast henholdsvis høyslagfast høypolymert materiale med relativt tynne vegger og derved benytte et isotropt, altså ikke fiberforsterket, høy-polymert materiale. Grunnen til dette er at det ved detonasjonen av sprengstoffet bare skal være nødvendig med en liten energiytelse for delingen av hylsen, slik at de anordnede virkestoffene i sprenggranatens indre, for eksempel metallpartikler, blir tilført størstedelen av sprengstoffener-gien. Ved en hylse av et slagfast henholdsvis høyslagfast høypolymert materiale er energiytelsen for delingen av hylsen bare liten hvis man nevnt velger et isotropt høy-polymert materiale og gjør veggtykkelsen liten. Det vil derfor i dette tilfelle være om så mer nødvendig å anordne en innerhylse som støttesjikt, hvorved naturligvis innerhylsen heller ikke bør forlange noen nev-neverdig energiytelse for sin oppdeling. Dette forholdet kan man ta hensyn til ved at man lager innerhylsen av et relativt sprøtt høypolymert materiale.

Dessuten er innerhylsen av betydning også som bæresjikt for virkestoffene, for eksempel metallpartikler.

Med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er det nå mulig å forbinde en ytre hylse med den innerhylse på en fremstillingsteknisk gunstig måte. Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen byr det seg ikke bare fremstillingstekniske for-deler, men også kvaliteten av forbindelsen mellom innerhylsen og den ytre hylsen ved anvendelsen av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og for all del ved anven-delse av høypolymere materialer, blir sær-deles god. En egenskap ved disse høypoly-mere materialene er nemlig at de etter bearbeidelse svinner relativt mye. Dette er vanligvis en ulempe, i det foreliggende tilfelle er det imidlertid en fordel fordi det høypolymere materiale i den ytre hylsen etter formingen rundt den som kjerne benyttede indre hylse legger seg fast rundt denne når det svinner.

Blir det dessuten såvel som på den ytre hylsen som for innerhylsen benyttet termoplastiske høypolymere materialer, så foregår det ved forarbeidelsen i henhold til oppfinnelsen en sammensmelting av begge materialene, slik at den ytre hylsen og innerhylsen praktisk talt danner et enhetlig, laminert legeme.

I de foranstående beskrivelser er det ofte benyttet betegnelsen som slagfast, høy-slagfast, sprø og stiv i forbindelse med høy-polymere materialer. Med et slagfast, høy-polymert materiale forstås her et slikt hvis slagfasthet er større enn 50 cmkg/cm<2>. Et høyslagfast materiale er et slikt med en slagfasthet større enn 100 cmkg/cm<2>. Som sprø høypolymert materiale skal slike be-

traktes hvis slagfasthet er mindre enn 50 cmkg/cm<2>, fortrinnsvis mindre enn 20

cmkg/cm<2>. Et stivt, høypolymert materiale skal karakteriseres ved en elastisitets-modul større enn 150 kg/mm<2>, fortrinnsvis større enn 300 kg/mm<2>.

Oppfinnelsen blir nærmere forklart ved utførelseseksempler på tegningene uten å være begrenset til disse. Fig. 1 viser i lengdesnitt et håndgranatlegeme hvis innerhylse inneholder metallpartikler. Fig. 2 viser lengdesnitt av et annet håndgranatlegeme med en innerhylse uten metallpartikler. Fig. 3 viser perspektivisk et utførelses-eksempel av en skallformet halvdel til innerhylsen og

fig. 4 viser perspektivisk den andre skallformede halvdel til innerhylsen for håndgranatlegemene etter fig. 1 eller 2.

Fig. 5 viser perspektivisk nok et ut-førelseseksempel av en skallformet halvdel til innersylinderen til et håndgranatlegeme og

fig. 6 viser perspektivisk den andre

halvdelen til innerhylsen.

Fig. 7 viser et lengdesnitt av et håndgranatlegeme hvis innerhylse består av de to halvparter som vist på fig. 5 og 6.

Håndgranatlegemet i fig. 1 har en ytre hylse 1 av polyetylen. Ved innerveggen i den ytre hylsen 1 er det anordnet en innerhylse 2 som består av polystyrol med innkapslede jerndeler 3. Jerndelene 3 er i tilfellet fig. 1 synlige på den indre over-flaten til innerhylsen 2, dette er en følge av bruken av transparent polystyrol. Innerhylsen 2 består av to i hånd-granatlegemets lengderetning atskilte deler. Langs skillefugen 4 er innerhylsens to deler sammenklebet.

Det i fig. 2 viste håndgranatlegeme skiller seg fra det i fig. 1 bare ved innerhylsen 2 som i fig. 2 også består av polystyrol, men uten å inneholde jerndeler.

I håndgranatlegemene som vist i fig. 1 og 2 er ennu ikke sprengladningen ifylt og heller ikke er tenningen påskrudd.

Håndgranatlegemet i fig. 1 hører til en såkalt forsvarshåndgranat (defensiv-håndgranat) hvor det av militærtaktiske grunner fordres en god splintvirkning. De virksomme splintene er i tilfellet fig. 1 innkapslede jerndeler 3 i innerhylsen 2. Innerhylsen tjener derfor i første rekke som bæresjikt for splintene. Ved en håndgranat etter fig. 1 kan man vente en meget god splintvirkning (splintgj ennomslagsy telse) idet energiytelsen for deling av den ytre hylsen og innerhylsen ved detonasjonen av sprengladningen er lav, slik at en størst mulig del av sprengstoffets energi blir over-ført på de virksomme splintene. Dette er en følge av bruken av et relativt sprøtt materiale (polystyrol) for innerhylsen 2 og den relativt lille veggtykkelsen til det slagfaste materialet (polyetylen) i den ytre hylse 1. Et slikt håndgranatlegeme har også på grunn av den slagfaste ytre hylse 1 en tilstrekkelig motstand mot støtaktige påkjenninger ved transport og ved ned-slagsstøtet i kastemålet og på grunn av den relativt stive innerhylse 2 er det ikke lett deformerbart. Innerhylsen har derfor også en støttefunksjon.

Disse forhold gjelder også for håndgranatlegemet etter fig. 2 som er beregnet for en såkalt stormhåndgranat (offensiv-håndgranat), hvor man bare vil oppnå en moralsk virkning. Også her går det lite energi tapt ved delingen av håndgranatlegemet. Sprengladningens energi blir her ikke overført til splinter, men til luften og forårsaker kompresjonsstøt som medfører en inntrykksfull akustisk effekt (moralsk virkning).

Slike håndgranatlegemer kan ifølge et eksempel på fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen fremstilles som følger: På det første fremstillingstrinn blir de skallformede halvdelene til innersylinderen (fig. 3, fig. 4) fremstilt i en sprøytegods-form. På innerhylsens skallformede halv-delers forbindelsesflater 5 er det formet stifter 6 og hull 7. For et håndgranatlegeme til en forsvarshåndgranat (fig. 1) blir samtidig med formgivningen av innerhylsens skallformede halvdeler (sprøyte-godsmetode) sprøytet inn jerndeler 3, idet man fyller disse inn i hulrommet i sprøyte-godsformen fortrinnsvis ved innristing, før innsprøytingen av kunststoffet.

På det andre fremstillingstrinnet blir så innerhylsens to ferdiglavete halvdeler sammenklebet, hvorved stiftene 6 i den ene halvdelen griper inn i hullene 7 i den andre halvdelen og bevirker en sentrering av de to halvdeler. Som klebestoff skal her nevnes butyl-acetat.

Den slik formede innerhylse blir nå lagt inn som kjerne i en annen sprøyte-godsform.

Den som kjerne benyttede innerhylse blir fastholdt av en med sprøytegodsfor-men forbundet tagg som er lagret innven-dig i innerhylsen i utsparingen 8 i bunnen og i halsen 9 i innerhylsen.

Deretter blir innerhylsen påsprøytet materialet i den ytre hylsen, det vil si

dette materiale blir sprøytet inn i flytende tilstand i rommet mellom den ytre veggen til den som kjerne benyttede innerhylse og innerveggen til formhulrommet.

På denne måte oppnår man en fullstendig sømløs ytre hylse som ligger fast rundt innerhylsen, noe som er en følge av at det påsprøytede materiale i den ytre hylsen svinner etter tillagingen.

Videre inntrer det på grunn av varme-innflytelsen ved påsprøytingen av materialet en sammensmelting av materialene i den ytre hylsen og i innerhylsen, slik at den ytre hylsen og innerhylsen blir forenet til et enhetlig laminert legeme.

Det er også en fordel at man kan gi innerhylsen enhver ønsket form uten vanskeligheter. Således er det for eksempel uten videre mulig — som vist i fig. 1 og 2 — å forsyne innerhylsen med en tykk bunn og en halsformet ansats øverst, noe som forhøyer støttevirkningen til innerhylsen og muliggjør innlegging av en stor mengde splinter.

Dessuten kan man ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen også lage

den ytre hylsen med forskjellige og ønskede veggtykkelser. Særlig ved bruk av slagfast henholdsvis høyslagfast høypolymert materiale vil man lage tynne vegger i den ytre halsen. Som tynnveggig skal gjelde en hylse hvor forholdet mellom diamete-ren D i den ytre hylsen (kaliber) til vegg-D

tykkelsen h er større enn 15 (— > 15). h

Et håndgranatlegeme med en dia-meter på 60 mm har etter dette en tynn-vegget hylse når dets veggtykkelse er mindre enn 4 mm.

Et annet utførelseseksempel av oppfinnelsen er beskrevet i figurene 5—7. Den i fig. 5 fremstilte halvdel av et håndgranat-legemes innerhylse har på dens forbindel-sesflate 5 en over forbindelsesflaten 5 fremstående fjær 10 som strekker seg ubrutt langs den i det vesentlige U-formede forbindelsesflaten 5.

I forbindelsesflaten 5' til den i fig.

6 fremstilte andre halvdel til innerhylsen

er det formet en not 11 som likedan strekker seg ubrutt langs den U-formede for-bindelsesflate 5'.

Fjæren 10 (fig. 5) har en litt større

bredde enn noten 11 (fig. 6).

De to halvdelene til innerhylsen ifølge fig. 5 og 6 består av polystyrol og blir fremstilt med sprøytegodsmetoden. Deretter blir de to skallformede halvdelene til innerhylsen forenet, hvorved det ved at fjæren 10 griper i noten 11 oppstår en forspent pasningsforbindelse mellom de to skallformede halvdelene til innerhylsen. Samtidig blir det ved not-fjær-forbindelsen oppnådd en tetning av det indre hulrommet i innerhylsen utover, dette følger av den langs forbindelsesflatene ubrutt anordnede fjær 10 og not 11.

De på denne måte forenede skallformede halvdeler til innerhylsen kan umiddel-bart etterpå bringes inn i formen til en annen sprøytegodsform for påforming av den ytre hylsen av polyetylen. Det er ikke nødvendig med noen ventetid.

Resultatet av dette avsluttende fremstillingstrinn er et håndgranatlegeme hvis snitt er vist i fig. 7. I fig. 7 vil man se de to skallformede halvdeler til innerhylsen 2 og den på innerhylsen 2 påformede ytre hylse 1.

Overfor det beskrevne utførelseseks-empel er det i oppfinnelsens ramme mulig med forskjellige verkstoffmessige, kon-struktive, fremstillingstekniske og anven-delsesmessige varianter. Det skal her nevnes noen av disse varianter uten krav på fullstendighet.

Som materiale for den ytre hylsen egner seg ved siden av polyetylen særlig også andre høypolymere, særlig høyslagfaste materialer (for eksempel polyamid) eller slagfaste materialer (for eksempel slagfast polystyrol).

Videre kan for eksempel innerhylsen fremstilles av polymetakrylsyremetylester.

Også andre enn høypolymere materialer kan benyttes innenfor oppfinnelsens rammer, for den ytre hylsen og/eller for innerhylsen, for eksempel for innerhylsen betong.

Som konstruktiv variant skal her nevnes oppbygningen av innerhylsen av mere enn to fortrinnsvis skallformede deler. Dessuten må delingen av innerhylsen ikke ubetinget være en lengdedeling, men den kan også være en tverrdeling. Dessuten kan man lage innerhylsen som en del. Til forandring fra utførelseseksemplet etter fig. 5 til 7 kan man for eksempel også velge et ikke ubrutt forløp av not og fjær langs forbindelsesflatene til de skallformede delene til innerhylsen.

Som allerede nevnt kan det være inn-kapslet metallpartikler i innerhylsen (for eksempel jerndeler i firkant- eller sylin-derform). Innerhylsen kan også brukes som bæresjikt for andre virkestoffer (brannstoffer, tåkedannende stoffer etc).

Fremstillingsteknisk er man ved frem-

stillingen av innerhylsen og ved påformingen av den ytre hylsen ikke på noen måte bundet til sprøytegodsmetoden. Også andre formemetoder som for eksempel pressmetoden kan brukes.

Oppfinnelsen er videre ikke bare av betydning for fremstilling av håndgranatlegemer. Også andre sprenggranater som for eksempel prosjektillegemer for kaste-granater og andre sprengprosjektiler kan fremstilles etter fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av sprenggranater med en ytre hylse og en mot den ytre hylsens innervegg anliggende innerhylse, karakterisert ved at innerhylsen blir fremstilt først, hvoretter denne blir lagt inn som kjerne i en form i hvilken materialet i den ytre hylsen blir formet på innerhylsen, idet den som kjerne benyttede innerhylse forblir i sprenggranaten.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det til fremstilling av innerhylsen blir formet minst to, fortrinnsvis skallformede deler, hvilke blir forbundet med hverandre før innleggingen i formen for påforming av materialet i den ytre hylsen. .

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at innerhylsen henholdsvis dennes deler blir fremstilt av et høypolymert materiale i en sprøytegods-form.

4. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1 og 3, karakterisert ved at det i hulrommet i sprøytegodsformen for fremstilling av innerhylsen, henholdsvis dennes deler, blir anbragt metallpartikler før inn-føringen av det høypolymere materiale.

5. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at de fortrinnsvis skallformede delene til innerhylsen blir klebet sammen.

6. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at de fortrinnsvis skallformede delene til innerhylsen blir forbundet med hverandre med en forspent pasningsforbindelse.

7. Fremgangsmåte ifølge påstand 6, karakterisert ved at de fortrinnsvis skallformede deler av innerhylsen blir forbundet med en tappforbindelse.

8. Fremgangsmåte ifølge påstand 6, karakterisert ved at de fortrinnsvis skallformede deler av innerhylsen blir forbundet med hverandre med en kileforbindelse.

9. Fremgangsmåte ifølge påstand 6, karakterisert ved at de fortrinnsvis skallformede deler av innerhylsen blir forbundet med hverandre med en forbindelse bestående av noter og fjærer.

10. Fremgangsmåte ifølge påstand 9, karakterisert ved at notene henholdsvis fjærene på forbindelsesflatene til de fortrinnsvis skallformede delene av innerhylsen blir utformet ubrutt over for-bindelsesflatenes hele forløp.

11. Fremgangsmåte ifølge påstand 10, karakterisert ved at fj ærenes bredder utføres litt større enn notenes bredder.

12. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at materialet i den ytre hylsen blir påformet innerhylsen i en lukket form.

13. Fremgangsmåte ifølge påstand 12, karakterisert ved at et høypolymert materiale blir påformet (påsprøytet) innerhylsen i en sprøytegodsform.