NO144585B - Kontaktlinse. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en kontaktlinse med en sentral, optisk del og en limbal-skleral bærekant av mykt kontaktlinsemateriale, som er vesentlig tynnere i limbusområdet enn ytter-sonen til den sentrale, optiske del.

Linsene kan bestå gjennomgående av mykt materiale eller kan bestå av mykt materiale ved kanten og i midten av hårdt materiale.

Slike kontaktlinser har en total diameter som er større enn diameteren til hornhinnen (cornea), altså bestandig større enn 11,0 mm, fortrinnsvis ca. 15 mm. Diameteren til den optiske del som er nødvendig for korrektur av synsfeil er imidlertid bare ca. 8 mm. Det utenfor denne optiske del liggende område blir betegnet som bærekant. Den overdekker en del av bindevevshinnen (sklera) til øyeeplet og limbus, altså bland-ingsvevnaden av hornhinne og bindevevshinne. Nettopp i dette område er det mange krumninger på øyeeplet, og disse krumninger er nesten ikke målbare og forskjellige fra øye til øye. Dette gjelder også for diameteren til hornhinnen som går med en knekk over til øyeeplet. Det er praktisk talt umulig på forhånd å gi kontaktlinsen en slik form at den nøyaktig tilsvarer den individuelle øyeprofil. Ved utilstrekkelig tilpasning deformerer imidlertid myklinsen seg, hvorved synsskarpheten reduseres. Vi-dere kan det fremkomme trykksteder, gnisning, rødfarving, be-tennelse og manglende stoffskifte på grunn av helt eller delvis forhindret tårefilmveksling under linsen.

Disse problemer er delvis unngått ved en kjent kontaktlinse av den innledningsvis beskrevne type (DE-OS 2426701). Ved denne kjente kontaktlinse er den indre flate enkurvet. Bærekanten er, utgående fra den ytre kant over den største del av sin bredde, som også strekker seg ut over limbusområdet, utformet med jevn liten tykkelse som først økes nær den optiske del. Denne tynne bærekant tilpasses automatisk til den individuelle øyeprofil, særlig også i området ved knekken mellom hornhinne og limbus. Riktignok kan tykkelsen til bærekanten ikke gjøres vilkårlig liten. Den må i alle tilfelle ligge under 0,12 mm,

da det ellers ville fremkomme de samme tilpasningsproblemer som tidligere. Men allerede en tykkelse på mindre enn 0,09 mm er ikke mer anbefalelsesverdig, da rivefastheten for linsekanten blir for liten, og labiliteten til linsen økes sterkt og dessuten fremkommer store vanskeligheter med håndteringen og frem-stillingen .

En annen kjent kontaktlinse (DE-AS 1772322) har en mindre diameter, slik at dens ytre kant ligger i limbalområdet. Tykkelsen tiltar fra den ytre kant kileformet innover og avtar så mot omkretsen av en som plusslinse utformet optisk del. Her-ved gis det avkall på hefteevnen til den forstørrede bærekant.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er

å tilveiebringe en kontaktlinse av den innledningsvis nevnte type, som har en større rivefasthet ved den ytre kant og som tillater en ytterligere forbedring av tilpasningsevnen til individuelle øyeformer.

Denne oppgave blir løst ifølge oppfinnelsen ved at bærekanten i området ved sin ytre kant er vesentlig tykkere enn i limbusområdet og er tilslepet spisst utover.

Kanten til kontaktlinsen er holdt tykkere for å øke rivefastheten. For til tross for denne tykkelse å oppnå den fulle kompatibilitet ved den ytre kant, er denne tilslepet spisst, fortrinnsvis utformet spiss mot begge sider. I limbusområdet derimot er bærekanten holdt meget tynn. Her kan derved kontaktlinsen lett tilformes. Særlig kan den automatisk tilpas-se seg de individuelle knekkurver mellom hornhinne og øyeeple og også til de bestandig forskjellige hornhinnediametre. Fremfor alt er det imidlertid mulig å utføre tykkelsen til bærekanten i limbusområdet enda tynnere enn tidligere på grunn av den for-sterkede ytre kant, hvorved det fremkommer en enda bedre tilpasning. Dessuten får man en reduksjon i materialvolumet. Dette og den lette tilformingsevne fører til det minst mulige trykk på øyee<p>let ved optimal trykkfordeling og således til en bedre tåre-veksling under kontaktlinsen (ved hydromateriale også gjennom kontaktlinsen). Den optiske del får et tilformingsfritt sete med tilsvarende god synsskarphet, også når linsen forskyves på grunn av øyebevegelser. Det fremkommer subjektivt og objektivt en bedre kompatibilitet. Det brede tilformingsområde tillater reduksjon av antall kontaktlinser som må holdes på lager og tillater en enklere tilpasning med mindre tidsoppbud.

Fortrinnsvis øker bærekantens tykkelse fra det tynne sted i limbusområdet såvel mot den optiske del som også mot den ytre kant på en trinnløs måte. Den trinnløse stigning øker det område i hvilket kontaktlinsen lett kan tilformes, hvorved den individuelle tilpasning forbedres ytterligere.

Den minste tykkelse for bærekanten i limbusområdet er fortrinnsvis bare 0,01 - 0,06 mm. Denne verdi ligger betydelig under den inntil nu mulige tykkelse på bærekanten.

Den største tykkelse for bærekanten nær den ytre kant kan være ca. 0,15 mm. Dette gir en tilstrekkelig rivefasthet uten at tykkelsen vokser for sterkt.

På tegningen er det vist ét snittbilde av et utførel-seseksempel for en kontaktlinse ifølge oppfinnelsen på en skje-matisk måte.

Øyet har hornhinnen 8 og bindevevshinnen 9 for øyeeplet. Derimellom befinner seg limbus-7, nemlig blandingsvevna-den mellom hornhinne og bindevevshinne. I dette område går krumningen til hornhinnen med en knekk over til øyeeplets krum-ning .

Kontaktlinsen har en optisk del 2 og utenfor denne en bærekant 5b - 2. Den indre overflate 4 har en konstant krum-ningsradius. Den ytre overflate er tilformet slik at den optiske del 2 danner en minuslinse, som ved sin kant er tykkere enn i midten. Bærekanten 5b - 2 har på en til limbusområdet 3b svarende diameter 3 et tynt sted 3b. Derfra øker tykkelsen på bærekanten i området 6 såvel mot kanten av den optiske del 2 som også mot den ytre kant til stedet 5. Selve den ytre kant 5b som har en diameter 1, er på begge sider spisst tilslepet.

Vanligvis gjelder for en slik kontaktlinse følgende mål: Diameteren 1 til den ytre kant er 11 mm - 19 mm, fortrinnsvis ca. 15 mm.

Diameteren for den optiske del er større enn pupillen og mindre enn hornhinnediameteren, fortrinnsvis ca. 8 mm.

Diameteren 3 til området med minst tykkelse 3b er 10 mm - 13 mm, fortrinnsvis ca. 11,5 mm.

Tykkelsen til kanten på den optiske del 2 avhenger av den ønske-de korrektur. Ved en minuslinse bør den være ca. 0,15 mm, men kan ved meget sterk minuslinse også gå opp til ca. 0,30 mm. Tykkelsen ved det tynneste sted 3b kan være ned til ca. 0,01 mm og være opp til 95 % tynnere enn det tykkeste sted ved kanten av den optiske del eller ved den ytre kant. Fortrinnsvis er tykkelsen 0,04 mm - 0,06 mm, særlig 0,05 mm.

Tykkelsen i området 5 er fortrinnsvis 0,15 mm.

Isteden for den foretrukkede trinnløse økning av tykkelsen fra det tynneste sted 3b radielt innover og utover, kan det også velges andre profileringer for tykkelsesøkning. Den indre overflate 4 kan istedet for å bestå av én kurve også være sammen-satt av flere kurver..

Claims (4)

1. Kontaktlinse med en sentral, optisk del og en limbal-skleral bærekant av mykt kontaktlinsemateriale, som i limbusområdet er vesentlig tynnere enn den ytre sone til den sentrale, optiske del, karakterisert ved at bærekanten i området ved sin ytre kant. er vesentlig tykkere enn i limbusområdet og er tilslepet spisst utover.

2. Kontaktlinse ifølge krav 1, karakterisert ved at tykkelsen til bærekanten øker trinnløst fra det tynneste sted i limbusområdet såvel mot den optiske del som også mot den ytre kant.

3. Kontaktlinse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den minste tykkelse for bærekanten i limbusområdet er 0,01 - 0,06 mm.

4. Kontaktlinse ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at den største tykkelse for bærekanten nær den ytre kant er ca. 0,15 mm.