NO145372B - Langrennsbinding. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en langrennsbinding ved hvil- , ken skistøvelen er utført med et fremspring som stikker frem over støvelspissen hvilket fremspring bringes i inngrep med en holderdel som er forbundet med skien og er dannet av to ører som på siden omgir fremspringet, mellom hvilke ører fremsprin-

get kan innsettes ovenfra, idet en stift i bindingens bruksstil-lig er forbundet med holderdelen og går gjennom fremspringet, hvilken stift er sikret mot uttrekk.

Hos de kjente langrennsbindinger av denne type dannes fremspringet av en forlengelse av sålen, og gripedelen som er forbundet med skien er utformet som lomme hvis bredde og høyde tilsvarer formen til dette fremspringet. Skistøvelens fremspring skyves bakfra inn i gripedelen og gripedel og fremspring har en tverr-borring hvorgjennom en stift skyves. Slike kjente langrennsbindinger har på den ene siden den ulempen at stiften, ut-gjør en adskilt del som er lett å tape og at fremspringet hol-

des ubevegelig i lommen og derfor må bøyes ved hvert skritt. Bøyningen av fremspringet krever et visst kraftoppbud og gjen-

nom bøyningen økes også slitasjen.

Foreliggende oppfinnelse tilsikter nå å overvinne disse ulemper

og består i det vesentlige i at fremspringen har minst et mot sålesiden åpent spor som går på tvers av støvelens lengderet-

ning i hvilket spor stiften, som er bøyet utformet og hvis frie u-arm er dreibar over fremspringen, eller som er c-formet og hvis midtre stegparti er dreibart over fremspringen, kan set-

tes inn nedenfra, samt at det er anordnet en sikring i form av en raster hvori den frie u-armen til det u-formete eller mid-

tre stegparti av den c-formete stiften i bruksstillingen kan snappe inn og vanskeliggjøre en løsning av fremspringet fra holderstillingen. Ved at fremspringet har et åpent tverspor på sålesiden hvori stiften kan settes inn nedenfra, og ved at holderdelen baie har to ører som omslutter fremspringet, kan støvelens forbindelse med skien skje på enkel måte ved at lang-rennsløperen trår med sin sko eller støvel ovenfra på stiften som befinner seg i holderdelen. Ved sikringen holdes fremspringet i stilling. Påkjenningen av forbindelsen mellom støvel og

er slik at bare små krefter opptrer så nær rettet oppad, og det er derfor i og for seg tilstrekkelig at sikringen vanske-liggjør at fremspringet løsnes fra holdestillingen. Da stiften i holdedelen er sikret mot å trekkes ut er heller ikke tap av stiften mulig. Formålstjenlig har sporet opp mot sålesiden en bredde som overstiger stiftens tverrsnit, slik at innsteget i holdedelen kan skje lett og uten presisjon

Ifølge oppfinnelsen er utformingen formålstjenlig slik at sporbunnen har en bredde som i det minste tilsvarer stiftens tykkelse og mellom sporbunnen og åpningen på sålesiden redusert til en bredde som ligger under stiftens tykkelse, hvorved sporbunnen fortrinnsvis er formet som en sylindrisk borring hvori stiften ligger i bindingens bruks stilling. Som følge av denne innsnevringen av sporet raster stiften inn i sporbunnen og ved denne innsnevringen oppnås allerede en hvis sikring av fremspringet i holderdelen. Ifølge en foretrukket utførelses form av oppfinnelsen er fremspringet foran sporet .skrådd eller avrundet på sålesiden, slik at fremspringet i bindingens bruksstilling er dreibar forover rundt stiftens akse. På denne måten danner stiften en hengsling som skistøvelen med fremspring er dreibar rundt, og dermed bortfaller ved skrittbevegelsen avbøyning av fremspringet. Ved utformingen ifølge oppfinnelsen står fortrinnsvis de indre flatene til ørene som yender mot hverandre loddrett på skiens overflate og parallelt med hverandre og skiens lengderetning. Disse ørene danner på den måten en sideføring for fremspringet, slik at støvelen med fremspring riktignok kan dreie forover rundt stiftens akse, men er sikret i side-retning i tilstrekkelig grad for langrenn. Herunder ifølge oppfinnelsen formålstjenlig fremspringets høyde større enn sålens tykkelse, slik at dette fremspringet har god føring mellom hold-erdelens ører, <p>g også er i stand til å oppta større sidekrefter.

Ifølge en vidre foretrukket utførelses form av oppfinnelsen er stiften vinklet uformet, hvorved den frie u-armen er dreibar over fremspringet. Gjennom denne frie u-armen holdes nå fremspringet nede og det dannes en sikring mot at fremspringet heves opp ut av holderdelen som også står for større krefter. Herunder har formålstjenlig fremspringet på oversiden en rast hvori den frie u-armen til den uformige bøyde stiften kan klinkes inn i bruksstilling. Fremspringets overside kan herunder gå rampe-formig frem til rasten, slik at den frie u-armen lett kan heves over denne rampen og kan bringes til å raste inn i rasten. Herunder kan stiften være avbøyet s-formig på slik måte at en av-bøyning i motsatt retning følger på den frie u-armen til den u-formige bøyde stiften. Denne dobelte bøyningen er det mulig å gripe den u-formige bøyde stiften med skistaven og ved sperring av bindingen og klappe den frie u-armen inn i rasten og ved åpning av bindingen og trekke den frie u-armen ut av rasten.

Anordningen kan ifølge oppfinnelsen også treffes slik at når stiften har en kjerne dannet av en tråd og en hylse som omslutter denne og rekker fra øre til øre som er dreibar i forhold til kjernen. På denne måten oppnås to fordeler. Tråden som danner kjernen kan være utformet svakere da hylsen bevirker en forstivning. Denne kjernen er så bøyet uformig henholdsvis 's-formig og kan som følge av den mindre tykkelsen lettere de-formere seg plastisk, slik at den frie u-armen lettere kan bringes til å snappe inn i rasten.

En vidre fordel ligger i at dreiningen yed dreining av fremspringet henholdsvis skistøvelen nå kan skje mellom hylsen og kjernen, hvorunder endelig også et smøremiddel kan være plasert mellom hylse og kjerne slik at sporbunnen i fremspringet ikke utvides.

Ifølge oppfinnelsen kan virkningenA/ære slik utformet at det tverrgående sporet i fremspringet bare strekker seg over to dele omrader som ut fra fremspringets^tp langsgående sider. Ved en slik utforming er det særlig .fordelaktig når den indre siden av nuten som vender mot støvelens langsgående midtplan i området som utvider seg mot støvelsens underside er begrenset av en skråflate viss plan skjærer det langsgående midtplan under sålen.

Når et slik fremspring settes inn i en holde del hvor holderstiften er dannet av en i det vesentlige c-formet bøyet stav eller tråd viss frieender vender griper inn i sporet, er en sikring mot at fremspringet igjen går ut av holderdelen allerede gitt umidel-bart etter fremspringet er trådd ned. Holderstiftens indre ende trykkes utover ved skråflåtene og, så snart deres akser ligger i flukt med sporets akse, vil holderstiften elastisk gå inn i sporet og raste inn i dette sporet. En ytteligere sikring er i dette tilfelle ikke påkrevet. For å løsne en slik utformet binding har ytterkantene til holdérdelens ører fortrinnsvis ut-addragende fremspring som trykker de innoverdragende endene til holderstiften utover ved dreining av holderstiften. Alene ved dreining av holderstiften går stiftens ender herved 'igjen ut av sporet og fremspringet blir frigitt.

I mange tilfeller er det ønsket å tilpasse støvelens dreiningsvinkel fra hvilken en begrensning av dreiningen skal begynne til de individuelle-krav. En begrensning av dreinings vinkelen dannes ved holdérdelens anslagsflater og for å gjøre denne be-grensningen innstillbar, er utformingen fortrinnsvis truffet slik at holderdelen har en i skiens lengderetning forskyvbart lagret og i sin stilling festbar plate med en kileflate som samvirker med en anslagsflate av fremspringet.

Fortrinnsvis har fremspringets spor på sålesiden en klaff som elastisk deformerbart dekker åpningen, hvorved den fordel opp-

nås at støv ikke kan trenge inn bunn av sporet, hvorved slitasjen reduseres.

I tegningen anskueliggjøres oppfinnelsen gjennom utførelses-eksempler skjematisk. Fig. 1 viser en langrennbinding ifølge oppfinnelsen sett fra siden.

Fig. 2 viser utførelsen ifølge fig. 1 sett ovenfra,

Fig. 3 holderdelen sett fra siden,

Fig. 4 et snitt langs linjen IV -IV i fig. 3,

Fig. 5 snitt langs linjen V - V i fig. 4

Fig. 6 stiften forfra som er forbundet med holderdelen,

Fig. 7 et tverrsnitt av en forandret utførelses form av den

nedre bøylen til en slik stift,

Fig. 8 Fremspringet som stikker over en støvelspiss sett fra

siden,

Fig. 9 en utførelses form ifølge fig. 8 ovenfra,

Fig. 10 en vidre utførelsesform av langrennsbindingen ifølge opp finnelsen analogt fig. 1, Fig. 11 i pilens retning i fig. 10 delvis i snitt gjennom holderstiften,

Fig. 12 et snitt langs linjen XII - XII i fig. 11

Fig. 13 et lengdesnitt gjennom en vidre utførelses form av

langrennsbindingen ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 og 2 ser man ørene 1 til holderdelen 3 som er forbundet med en ski 2. En stift 4 er stukket gjennom ørene 1. Den armen til stiften som er stukket gjennom ørene og vender mot skioverflaten er deformert 5 og pa denne måten sikret mot å trekkes ut. Denne armen av stiften 4 som vender mot skioverflaten danner

en akse 6. Ved fremstilling ved fig. 1 og 2 er et fremspring 7

i stiften 4's nedre arm klinket inn og på denne måten dreibart lageret om aksen 6. Stiften 4 er bøyet u-formet og dreiet og rastet over en rampeformet del 8 av fremspringet. Holder-delen 3 er ved den viste utførelsesform festet på skien 2 med skruer 9.

I fig. 3, 4 og 5 er holderdelen som er forbundet med skien vist separat. Ørene 1 til holderdelen 3 har gjennombrudd 10 for å

ta imot stiften 4. På den siden som vender mot skien har holder-delen åpninger 11 for å ta imot skruene 9. Utformingen kan imid-lertid også være slik at denne holderdelen .3 er limt til skien, og det er også mulig å støpe denne holderdelen 3 inn i skiens materiale.

I fig. 6 vist en s-formet bøyd stift 4 viss nedre arm 12 dannet dreinings aksen 6 for fremspringet som stikker forbi støvel-spissen. Den frie ende 13 av den armen 12 deformeres etter inn-føring i utsparingene 10 i ørene 1 av holderdelen på en slik måte at uttrekk av denne frie armen 12 fra utsparingen 10 i ørene ' 1 er forhindret.. Den s-formige bøyde stiften 4 har en parallell u-formet tilbakebøyet arm 14 i forhold til den nedre armen 12 som, det fremgår fra fig. 1 kan svinges over den rampeformige delen 8 av fremspringet 7, og således i bruksstilling sikre at fremspringet ikke uønsket løsner fra førings aksen 6. Stiften er gjennom den u-formet tilbakebøyde armen 14 bøyet ytteligere bakover slik at det oppstår en s-form, hvorved den øvre delen 15 til denne stiften på enkel måte kan gripes av en tilsvarende utformet skistav og skiløperen derved fra stående stilling er i stand til å dreie stiftens 4 arm 14 over den rampeformede delen 8 til fremspringet som stikker over støvelspissen.

I fig. 7 er vist en utførelses form av den nedre armen 12 til en stift som i det vesentlige svarer til stiften 4 som er vist i fig. 6. Stiften består her av en kjerne 16 som er dannet av en tråd over hvilken en hylse 17 er skjøvet. Denne hylsen 17 strekker seg i innsatt stilling i holder-delen 3 fra øre til øre. Ved en sådan utforming kan stiften være laget av en elastisk fjærståltråd. Ved en dreining av fremspringet 7 rundt aksen 6 kan hylsen 17 dreies sammen med fremspringet 7 rundt aksen 6, slik at friksjon og dermed slitasje unngås i fremspringet 7.

Fremspringet som stikker frem over sålen er nærmere vist i fig.

8 og 9. I fig. 8 er støvelens såle betegnet med 18 og fremspringet 7 rager frem over denne sålen 18. Fremspringet har et spor 19 som går på tvers av støvelens lengderetning og er åpent mot sålesiden. Dette sporet 19 er utvidet mot sålesiden til en bredde a hvilket overstiger tykkelsen til armen 12 av stiften 4 henholdsvis hylsen 17, slik at et enkelt innsteg er

muliggjort i holderdelen 3 med stiften. Sporbunnen 20 er dannet av en sylindrisk borring hvis tverrsnitt i det vesentlige tilsvarer armen 12's tverrsnitt av stiften 4 eller hylsens 17

tverrsnitt. I bruksstilling kommer armen 12 til stiften 4 henholdsvis hylsen 17 inn i den sylindriske borringen 20. Sporet 19 er mellom åpningen 21 på sålesiden og sporbunnen som dannes

av den sylindriske borringen 2 0 ved 22 redusert til en bredde b som er mindre enn tykkelsen til stiften 12 av stiften 4 henholdsvis hylsen 17. Som materiale i fremspringet anvendes fortrinnsvis en plast, hvis elastiske ettergivenhet muliggjør frembring-else av en rasting av armen 12 til stiften 4 henholdsvis hylsen 17 i den sylindriske borringen 20, hvilket allerede alene vansk-eliggjør et uttilsiktet steg av fremspringet fra holderdelen.

Framspringet 7 er slik utformet at det har en avrunding 23 foran sporet 19 på sålesiden. Ved denne avrundingen 23 blir det mulig å dreie fremspringet 7 rundt aksen 6 som stemmer overens med aksen til den sylindriske borringen 2 0 hvorved rundingen er slik valgt at etter en forutbestemt dreiningsvinkel berører fremspringet 7 såleflaten og vanskeliggjør derved en vidre dreining. På sin overside har fremspringet 7 den allerede i fig. 1 beskrevne rampeformige delen 8, over hvilken armen 14 til stiften kan dreies, hvorved det oppstår en vidre sikring av fremspringet 7 i bindingens bruksstilling, dvs. den stilling hvori sporbunnen som dannes av den sylinderformede borring 2 0 står i inngrep med armen 12 til stiften eller hylsen 17. Denne rampeformede delen 8 er, som vist i fig. 9, ikke tilstede over hele frem-springnings-brettet. Aksen 2 4 til tverrborringen 2 0 som danner sporbunnen som i bruksstilling stemmer overens med aksen 6 til armen 12 henholdsvis med aksen til hylsen 17, er anordnet i en avstand c foran sålens 18 fremre kant, hvilket svarer til den i fig. 3 viste avstand c mellom borringens akse og enden 25 av ørene 1 som vender mot sålen.

Ved utformingen av fremspring ifølge fig. 8 er anordningen truffet slik at sporets åpning 21 mot sålesiden smalner av med en vinkel på ca. 30° til innsnevringen 22 mellom tverrborringen 20 og sporets 19 åpning 21 på sålesiden. En slik vinkel på ca. 30° muliggjør å innraste fremspringet 17 uten stort tidstap over armen 12 til stiften 4 henholdsvis hylsen 17. I bruksstilling blir, som allerede nevnt, armen 14 til stiften 4 dreiet over den rampeformede delen 8 og griper inn med 2 6 betegnede raster på fremspringets 7 overside. Denne rasters avstand fra aksen til den sylinderformede tverrborringen 2 0 er herunder større enn den invendige avstand d mellom armene 12 og 14 til stiften 4, slik at stiften i låsende samvirke med.rasten 26 holdes under" spenning.

Ved utførelsen ifølge fig. 10 er fremspringet på støvelen betegnet med 28 og har en anslagsflate 29. En holderstift 31

er stukket gjennom holderdelen 30. Denne holderstiften 31 er som tydelig vist i fig. 11 i det vesentlige bøyet c-formet og har en 32 som springer frem innover. Sporet 33 strekker seg ikke over hele fremspringets 28 bredde, men bare over to del-områder som går ut på begge langsidene 34 av fremspringet. I Området av dette sporet 33 som utvider seg mot støvelens underside 35 finnes skråflate 36 som begrenser sporet i retning mot det langsgående midtplan 37 og hvis plan skjærer det langsgående midtplan 37 i en spissvinkel. Ved innsetning av fremspringet 28 i holderdelen 30 kan det innad fremstående ende 32 av holder-leddet 31 presses utover langs disse skråflatene 36 til fremspringet 28 til de raster inn i delområdet til sporet 33 som befinner seg over disse skråflatene 36. Den ytteligere avbøyn-ingen 38 av holderstiften 31 er i dette tilfelle i og for seg

ikke nødvendig, da et utsteg av fremspringet 28 fra sporet, under gange likevel ikke lenger er mulig og derfor den ytteligere sikringen ikke lenger nødvendig. Denne ytteligere avbøyning 38 tjener derfor bare til avlastning av sporets 33 indre området. Holderdelen 30 har på utsiden fremspring 39 som kan dannes ved bøyning av holdérdelens fremre kant. Når holderstiften 31 nå dreies fremover ut av tegningens plan, trykkes de innover ragende ender 32 utover i pilens retning 40 og gir dermed fremspringet 28 fri igjen. Disse forholdene er vist i fig. 12 hvor holder-stif ten 31 er vist dreiet fremover, hvorved de innover ragende ender 32 til denne holderstiften av fremspringet 39 bringes ut av inngrep med sporet 33.

I fig. 13 ser man et elastisk deformerbart fremspring 32 som avdekker sporet 41 mot sålesiden og som forhindrer inntreng-ning av støv i sporet 41. Fremspringet 43 har her igjen en anslagsflate 44 som samvirker med en i skiens 46 lengderetning forskyvbar lagret del 47, som i sitt med denne anslagsflaten 44 samvirkende delområde 48 har en kileflate. Denne delen 47 har herunder langstrakte hull 4 9 hvorigjennom forskyvning av delen 47 og festet i den valgte stilling av delen 47 mulig-gjøres. På denne måten kan dreiningen av støvelen i pilens 50 retning begrenses til den ønskede vinkelstilling.

Claims (6)

1. Langrennsbinding ved hvilken skistøvelen er utført med et fremspring (7) som stikker frem over støvelspissen, hvilket fremsr>ri<p>n Vari bringes i inngrep med en holderdel (3) som er forbundet med skien og er dannet av to ører (1) som på siden omgir fremspringet (7) mellom hvilke ører fremspringet (7) kan innsettes ovenfra, idet en stift (4), i bindingens bruksstilling er forbundet med holderdelen og går gjennom fremspringet (7) hvilken stift (4) er sikret mot uttrekk, karakterisert ved at fremspringet (7) har minst et mot sålesiden åpent spor (19) som går på tvers av støvelens lengderetning i hvilket spor (19) stiften (4), som er bøyet utformet og hvis frie u-arm (14) er dreibar over fremspringet (7), eller som er c-formet og hvis midtre stegparti er dreibart over fremspringet (7), kan settes inn nedenfrå, samt at det er anordnet en sikring (8) i form av en raster (26) hvori den frie u-armen (14) til det u-formete eller midtre stegparti (14) av den c-formete stiften (4) i bruksstillingen kan snappe inn og vanske-liggjør en løsning av fremspringet fra holderstillingen.

2. Langrennsbinding ifølge krav 1, karakterisert ved at fremspringet (7) er skrådd eller avrundet foran sporet (19) og etterfølges av en anslagsflate som begrenser dreiebevegelsene til fremspringet forover, og at fremspringet i bindingens bruksstilling er dreibart forover rundt stiftens akse.

3. Langrennsbinding ifølge krav 1, karakterisert ved at fremspringets (7) overside (8) har en opphøyning frem til rasteren (26).

4. Langrennsbinding ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at stiften (4) er s-formig bøyet på en slik måte at den frie u-armen (14) til den u-formige stiften følger etter en avbøyning i motsatt retning.

5. Langrennsbinding ifølge ett av kravene 1 og 2, karakterisert ved at det tverrgående sporet (19) bare går to del-områder ut fra fremspringets langside.

6. Langrennsbinding ifølge krav 1, karakterisert ved at ytterkantene til holdérdelens ører (1) har utadstik- kende fremspring (39) som trykker de innoverstikkende ender (32) på holderstiften (4) utover ved dreining av holderstiften (4).