NO145473B - Kopolymer av umettede aromatiske forbindelser. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til stabilisering av flossen hos acrylnitril-tekstiler.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte til behandling av vevede, ikke-vevede og strikkede syntetiske flossede tekstiler for å hindre at flossen øde-legges ved normal vask og bruk. Mere spesielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til å hindre filting (matting), floss-avfall (shedding) og «pilling» når acryl-tekstiler underkastes normale vaske- og bruksbetingelser.

Tidligere ble flossen hos syntetiske tekstiler stabilisert ved anvendelse av salter som var giftige og korroderende; spesielt og kostbart produksjonsutstyr var derfor nødvendig for påføring av disse saltoppløs-ninger på tekstilflossen. Blandt disse salter var de rene metallhalogenider såsom sink-klorid, lithiumbromid og vannoppløselige thiocyanater. Disse salter var meget korroderende på vanlig apparatur for appretur-valking. Dertil ga disse salter et hårdt grep som var meget uønsket og påvirket farven i slik grad at tekstilet ikke var godtagbart. Selvom det hårde eller sprø grep kunne gjø-res mykere, medførte dette dog ytterligere kjemisk og mekanisk behandling.

Oppfinnelsen skaffer en fremgangsmåte ved hvilken flossen hos syntetiske tekstiler stabiliseres under vanlige vaske-betingelser, samt et stabiliseringsmiddel til å hindre alt for sterk filting og floss-avfall. Dette stabiliseringsmiddel gir også et mykt grep og skader ikke tekstilets farve. Stabiliseringsmidlet anvendes ifølge oppfinnelsen på acrylnitriltekstiler. Andre trekk og fordeler vil fremgå av den føl-gende detaljerte beskrivelse.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen går ut på at sinkfluorborat påføres flossen hos vevede, ikke-vevede eller strikkede syntetiske tekstiler, enten ved en foulard-behandling eller ved en dusj-behandling som vil bli beskrevet nærmere i det følgende. Det ble videre funnet at når tekstilet før ruingen og tilsetningen av stabiliseringssaltet, behandles med silikon og «Aston»

(handelsnavn), som er en polyaminharpiks såsom diethylentriamin tverrbundet med polyethylen-glycol-dijodid eller en epoxy-harpiks, fåes et mykt grep som var godtagbart. Silikonet gjennomtrengte hele tekstilet og hindret «Aston», om dette ble an-vendt, samt stabiliseringsmidlet i å trenge inn i tekstilets hovedlegeme, slik at det ble tilbake på flossen hvor det trenges. Men det var ikke nødvendig å forbehandle tekstilet med silikon og «Aston», som nevnt ovenfor, for å sikre et mykt grep. Hvis grepet efter behandlingen med sinkfluorborat er noe hårdt, kan et tilfredsstillende mykt grep oppnåes ved at det behandlede materiale føres gjennom en kold kalander.

Mere spesielt kan flossen hos syntetiske tekstiler behandles med en vandig dispersjon av silikon i området 0,5—5 pst., fortrinsvis 3 pst.'s dispersjon, i forbindelse med «Aston», som kan tilsettes i tillegg innen området 0,5—5 pst.'s oppløsning, fortrinnsvis en 2 pst.'s oppløsning. Bruken av disse to materialer før ruingen og tilsetningen av stabiliseringssaltet resulterer i et mykt grep og farvestabilitet. Mens stabiliseringssaltet kan anvendes alene og gir tilfredsstillende resultater, er resultatet enda bedre hvis tekstilet forhåndsbehand-les som angitt ovenfor.

Til flossen hos syntetiske tekstiler, enten forhåndsbehandlet som angitt ovenfor eller ubehandlet, ble der tilsatt en vandig oppløsning av sinkfluorborat innen området 0,35—10 pst.'s oppløsning, fortrinnsvis en 2 pst.'s opløsning. Hvis forhåndsbehand-lingen av det syntetiske tekstilmateriale sløyfes, blir der sammen med dette salt tilsatt en vandig dispersjon av en silikonharpiks, med en konsentrasjon innen området 0,5—5 pst.'s dispersjon, fortrinnsvis 2 pst.'s som virket som et oppmyknings-middel. Tekstilmaterialene med den behandlede floss ble så oppvarmet i et kon-vensj onelt tekstiltørkeapparat, eksempelvis en kjede-tørke (chain dryer) for avdamp-ning av vannet og for å herde myknings-midlene; dessuten blir stabiliseringssaltet oppkonsentrert ved fibrenes krysnings-punkter i flossen under dannelse av en varig binding mellom fibrene. Tiden er mellom 5 og 15 minutter, fortrinnsvis 10 minutter, ved en temperatur på 115°—150°C, fortrinnsvis 138°C. De ruede tekstiler ble så uttatt fra tørkeapparatet, og det ble funnet at grepet hadde en godtagbar myk-het og farven var upåvirket. Stabiliseringssaltet kan tilsettes til flossen enten ved dusjing eller foulard-behandling, som er en konvensjonell metode på tekstilområdet.

Mens dette patent generelt angår syntetiske tekstiler, er fremgangsmåten særlig anvendelig ved stabilisering av flossen hos tekstiler fremstilt av fibre av acryl-polymere.

De polymere materialer som kan brukes ved utførelsen av oppfinnelsen, er polyacrylnitril, sampolymerisater, innbefat-tende binære og ternære polymere inneholdende minst 80 vektpst. acrylnitril i po-lymermolekylet, eller en blanding omfattende polyacrylnitril eller sampolymerisater omfattende acrylnitril med fra 2 til 50 pst. av et annet polymert materiale, hvor blandingen har et innhold av polymerisert acrylnitril på minst 80 vektpst. De polymere som fortrinnsvis anvendes i foreliggende oppfinnelse, er de som inneholder minst 80 pst. acrylnitril, vanligvis ansett som de fiberdannende acrylnitrilpolymere.

Polymeren kan f.eks. være et sampolymerisat av 80—98 pst. acrylnitril og 2—20 pst. av en annen monomer inneholdende gruppen >C==C< og sampolymeriserbar med acrylnitril. Egnede monoolefin-monomere innbefatter acrylsyre, a-kloracrylsyre og methacrylsyre; acrylatene, f. eks. met-hylmethacrylat, ethylmethacrylat, butyl-methacrylat, methoxymethylacrylat, beta-klorethyl-methacrylat og de tilsvarende estere av acrylsyre og a-kloracrylsyre; vinylklorid, vinylfluorid, vinylbromid, vinyli-denklorid, 1-klor-l-bromethylen; methacrylnitril; acrylamid og methacrylamid; al-fa-kloracrylamid; og monoalkyl-substituerte produkter derav; methylvlnylketon; vinylcarboxylater såsom vinylacetat, vinyl-kloracetat .vinylpropionat og vinylestearat; N-vinylimider, såsom N-vinylfthalimid og N-vinylsuccinimid; methylen-malonsyre-estere; itaconsyre og itaconsyreestere; N-vinylcarbazol; vinylfuran; alkylvinylestere; vinylsulf onsyre; ethylen-alfa,beta-dicarbo-xylsyrer og deres anhydrider eller derivater såsom diethylcitraconat, diethylmesaconat, styren, vinylnafthaien; vinyl-substituerte tertiære heterocycliske aminer såsom vinyl-pyridinene og alkylsubstituerte vinylpyri-diner, f. eks. 2-vinylpyridin, 4-vinylpyridin, 2-methyl-5-vinylpyridin, etc; 1-vinylimidazol og alkyl-substituerte 1-vinylimidazoler, såsom 2-, 4- eller 5-methyl-l-vinylimidazol og andre polymeriserbare materialer inneholdende gruppen >C==C<.

Polymeren kan være en ternær eller høyere interpolymer, f. eks. produkter er-holdt ved interpolymerisering av acrylnitril og to eller flere av hvilke som helst av de ovenfor angitte monomere bortsett fra acrylnitril. Mere spesielt, og fortrinnsvis, omfatter den ternære polymer acrylnitril, methacrylnitril og 2-vinylpyridin. De ternære polymere inneholder fortrinnsvis 80— 98 pst. acrylnitril, 1—10 pst. av et vinylpyridin eller et 1-viriylimidazol og 1—18 pst. av et annet stoff såsom methacrylnitril eller vinylklorid.

Polymeren kan også være en blanding av et polyacrylnitril eller en binær interpolymer av 80—99 pst. acrylnitril og 1—20 pst. av minst ett annet stoff inneholdende gruppen >C==C<, med 2—50 vekt pst., beregnet av blandingen, av et sampolymerisat av 10—70 pst. acrylnitril og 30—90 pst. av minst en annen polymeriserbar monomer inneholdende gruppen >C==C<\ Når det polymere materiale omfatter en blanding, er denne fortrinnsvis en blanding av et sampolymerisat av 90—98 pst. acrylnitril og 2—10 pst. av en annen monoolefinmono-mer, f. eks. vinylacetat, som ikke er mot-tagelig for farvestoff, med en tilstrekkelig mengde av et sampolymerisat av 10—70 pst. acrylnitril og 30—90 pst. av et vinyl-substituert tertiært heterocyclisk amin, f. eks. vinylpyridin eller 1-vinylimidazol, hvorved der eprholdes en farvbar blanding med et innhold av vinyl-substituert tertiært heterocyclisk amin på 2—10 pst., beregnet på blandingens vekt.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen blir flossen hos et tekstil hvor fibrene er fremstilt av 92 pst. acrylnitril og 8 pst. vinylacetat stabilisert ved at tekstilet behandles med en 3 pst.'s vandig dispersjon av en silikonharpiks, basert på badet, av en 2 pst.'s oppløsning, basert på badet, av et mykningsmiddel av en «Aston»-polyaminharpiks, føres gjennom en tørker i 10 minutter ved 127°C, føres til en rue-maskin hvor dets overflate rues, føres videre gjennom et bad sammensatt av en 2 pst.s oppløsning av sinkfluorborat og en 2 pst.s dispersjon av et silikon-mykningsmiddel, fører dette behandlede tekstil gjennom en tørke ved 138°C i 10 minutter og fjerner tekstilet fra tørkeovnen.

De følgende eksempler vil illustrere oppfinnelsen. Prosentangivelsene i eksemp-lene er vekt-pst. medmindre annet er sagt.

Eksempel 1.

En prøve av ruet tekstil sammensatt av syntetiske, lineære acrylnitrilpolymere ble behandlet i foulard-maskin med 2 pst.'s vandig oppløsning av sinkfluorborat sammen med en 2 pst.'s emulsjon av et silikon i vann. Prøven ble deretter plasert i en tørkeovn og oppvarmet i 10 minutter ved 138°C. Den ble så fjernet og avkjølt, hvoretter den ble vasket fem ganger under normale vaskeribetingelser. Der var ingen betydelig forandring i det myke grep som kunne ha noe å si for dens kommersielle godtagbarhet, og farven var ikke påvirket. Heller ikke var der noen overdreven filting, pilling eller flossavfall (matting, pilling, shedding).

Eksempel 2.

Et ruet tekstilmateriale sammensatt av fibre av 92 pst. acrylnitril og 8 pst. vinylacetat ble foulardbehandlet med en 1 pst.'s vandig oppløsning av sinkfluorborat og med en 2 pst.'s emulsjon av et silikon i vann. Tekstilmaterialet ble så plasert i en tørkeovn og oppvarmet i 10 minutter ved 138°C. Det ble derefter fjernet og kjølt, og tekstilmaterialet ble vasket fem ganger under normale vaskeribetingelser. Der var ingen betydelig forandring i det myke grep, og resultatet var også forøvrig som angitt i det foregående eksempel.

Eksempel 3.

Et ruet tekstilmateriale sammensatt av fibre av 92 pst. acrylnitril og 8 pst. vinylacetat ble foulardbehandlet med en 2 pst.'s vandig oppløsning av sinkfluorborat og med en 4 pst.'s emulsjon av et silikon i vann. Tekstilmaterialet ble derefter plasert i en tørkeovn og oppvarmet i 10 minutter ved 138°C. Det ble så tatt ut og kjølt, hvoretter det ble vasket fem ganger under normale vaskeribetingelser. Resultatet var det samme som i de foregående eksempler.

Eksempel 4.

Et ruet acryl-tekstil sammensatt av en blanding av 88 pst. av et sampolymeri-.sat av 94 pst. acrylnitril og 6 pst. vinylacetat og 12 pst. av et annet sampolymerisat sammensatt av 50 pst. acrylnitril og 50 pst. methylvinylpyridin ble foulard-behandlet med en 1 pst.'s vandig oppløsning av sinkfluorborat og med en 3 pst.'s emulsjon av et silikon i vann. Prøven ble derefter plasert i en tørkeovn i 12 'minutter ved 121°C. Den ble så uttatt og kjølt, hvorefter tekstilet ble vasket fem ganger under normale vaskeribetingelser. Resultatet var det samme som angitt i eksempel 1.

Eksempel 5.

Fremgangsmåten i eksempel 4 ble gjen-tatt med unntagelse av at tekstilmaterialet ble oppvarmet til 138°C i 10 minutter, og efter fem gangers vaskning erholdtes de samme resultater som i de foregående eksempler.

Eksempel 6.

En rull tekstil bestående av fibre av syntetiske, lineære acrylnitrilpolymere ble kontinuerlig foulard-behandlet med en 2 pst.'s vandig oppløsning av «Aston» (se ovenfor), og en 3 pst.'s emulsjon av et silikon. Tekstilmaterialet ble derefter kontinuerlig ført gjennom en kjedetørke hvor det ble oppvarmet til 121—138°C i ca. 10 minutter. Det ble derefter kontinuerlig ført gjennom en rue-maskin, f. eks. en Gessmar Double Acting Napper, hvor tekstilmaterialets overflate ble flosset. Det således erholdte tekstil ble kontinuerlig ført gjennom et bad bestående av 1,25 pst.'s vandig sinkfluorborat og ført gjennom en kjedetørke i 10 minutter ved 138°C. Tekstilet ble så oppkuttet i stykker med lakenstørrelse og vasket fem ganger under normale vaskeribetingelser. Der var ingen betydelig forandring i det myke grep, og resultatet var også forøvrig som i de foregående eksempler.

Eksempel 7.

Fremgangsmåten ifølge eksempel 6 ble fulgt nøyaktig med unntagelse av at tekstilmaterialet besto av fibre av 92 pst. acrylnitril og 8 pst. vinylacetat. Efter fem gangers vaskning var resultatet det samme som i de foregående eksempler.

Eksempel 8.

Fremgangsmåten i eksempel 6 ble fulgt nøyaktig bortsett fra at tekstilet besto av fibre av en blanding av 88 pst. av et sampolymerisat av 94 pst. acrylnitril og 6 pst. vinylacetat og 12 pst. av et annet sampolymerisat sammensatt av 50 pst. acrylnitril og 50 pst. methylvinylpyridin. Efter fem gangers vaskning var der ingen betydelig forandring i det myke grep, og resultatet var også forøvrig som i de foregående eksempler.

Eksempel 9.

En rull tekstil bestående av fibre av 92 pst. acrylnitril og 8 pst. vinylacetat ble kontinuerlig foulard-behandlet med en 2 pst.'s oppløsning av «Aston» og en 6 pst.'s emulsjon av en silikonharpiks som mykningsmiddel. Tekstilet ble derefter kontinuerlig ført gjennom en kjedetørke hvor det ble oppvarmet i ca. 10 minutter ved 121°— 138°C. Det ble derefter kontinuerlig ført gjennom en ruemaskin, f. eks. den i eksempel 6 nevnte spesielle maskin, i hvilken tekstiloverflaten ble flosset. Det således erholdte tekstil ble derefter kontinuerlig ført gjennom et bad bestående av en 4 pst.'s oppløsning av sinkfluorborat og en 2 pst.'s emulsjon av en silikonharpiks og ført gjennom en kjedetørke ved 138°C i 10 minutter. Tekstilet ble oppkuttet i stykker med laken-størrelse og vasket fem ganger under normale vaskeribetingelser. Der var ingen betydelig forandring i det myke grep, og resultatet var også forøvrig som i de foregående eksempler.

Prosentangivelsene vedrørende de for-skjellige oppløsninger i ovenstående eksempler var alle basert på foulard-badet og/eller behandlingsbadet.

Med det stabiliserende salt som anvendes ifølge oppfinnelsen, er det mulig å

behandle flosset acryltekstil slik at det kan vaskes mange ganger, og tekstilets grep, farve og fysiske egenskaper, såsom filting, pilling og floss-avfall, vil ikke forandres i betydelig grad.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til stabilisering av flossen hos tekstiler av fibre av syntetiske lineære homopolymere, sampolymere og/ eller blandinger av sampolymerer, som inneholder minst 80 pst. acrylnitril, karakterisert ved at det flossede tekstil behandles med en oppløsning av sinkfluorborat.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at tekstilet etter flossing foulard-behandles med en oppløs-ning av sinkfluorborat med en konsentrasjon på 0,25—10 pst., basert på badet, og en vandig dispersjon av et mykningsmiddel med konsentrasjon innen området 0,5—5 pst., basert på badet, hvoretter tekstilet tørres ved en temperatur mellom 115 og 150°C imellom 5 og 15 minutter.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved den endring at tekstilet behandles med et mykningsmiddel i vandig dispersjon med konsentrasjon mellom 0,5 og 5 pst., basert på badet, og en vandig oppløsning av et antistatisk middel innen området 0,5—5 pst., basert på badet, innen temperaturområdet 121—138°C i 10 minutter, hvoretter tekstilet rues og behandles med sinkfluorboratoppløsning og tørr.es.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 til stabilisering av tekstilfloss hvor tekstilet er fremstilt av fibre av 92 pst. acrylnitril og 8 pst. vinylacetat, karakterisert ved at man behandler tekstilet med en 3 pst.s vandig dispersjon av en silikonharpiks, basert på badet, og en 2 pst.s oppløsning basert på badet av et mykningsmiddel av en polyaminharpiks, fører dette behandlede tekstil gjennom en tørke i 10 minutter ved en temperatur på 127° C, fører det tørrede tekstil til en rue-maskin hvor tekstilets overflate rues, fører det behandlede og ruede tørrede tekstil gjennom et bad sammensatt av en 2 pst.s oppløsning av sinkfluorborat og en 2 pst.s dispersjon av et silikonmykningsmiddel, fører dette behandlete tekstil gjennom en tørke oppvarmet til 138° C i 10 minutter og fjerner tekstilet fra tørkeovnen.