NO146036B - Oevelsesprosjektil. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et øvelsesprosjektil til mål- eller skiveskyting og er av det slag som angis i inn-ledningen til patentkrav 1.

Slike øvelsesprosjektiler, som benyttes for skyting på målskiver, tjener til å utdanne soldatene i våpenbruk. For at man skal oppnå hensikten med denne gren av soldatutdannelsen, må øvelsesprosjektilene så nøyaktig som overholdet mulig gjengi såvel den ytre ballistikk, som danne grunnlaget for tilegnelsen av mål- og eventuelle korreksjonsreflekser, som driften og betjeningen av våpen-et. Soldatens utdannelse i skyting blir imidlertid gjennom-ført på skytebaner hvor dimensjonene ikke alltid tilsvarer den maksimale rekkevidden for det skytevåpen som benyttes. Skuddene blir for det meste avfyrt under en vinkel som

ikke gir den størst mulige rekkevidde, men det er jo mulig at prosjektilet preller av og på denne måten kommer opp i sin maksimale rekkevidde. Dette gjelder spesielt for underkalibrerte kampprosjektiler til panserbordkanoner,

som er utformet som vektprosjektiler. Den tilsvarende øvelsesammunisjon er modifisert på en slik måte at prosjektilet på grunn av de aerodynamiske tiltak som er truffet etter at kampavstanden er overskredet, utsettes for en kraftig bremseeffekt, men på tross av dette kreves det et på begge sidene begrenset sikkerhetsområde.

Hvis nemlig øvelsesprosjektilet på kort av-stand støter flatt an mot hard jord, kan prosjektilet prelle av på tvers med bare ubetydelig redusert energi,

men det må ikke forlate sikkerhetsområde i sideretningen.

Fra tysk utlegningsskrift 23 09 589 er det

kjent et øvelsesprosjektil av den angitte art og som er beregnet for småkalibret ammunisjon i form av patroner. Dette øvelsesprosjektil er innrettet til å gå i stykker,

såvel når det støter mot målet, uten å ødelegge dette, som ved flatt prellingsanslag mot jorda. Prosjektilet består av et metallisk prosjektilhylster som er fylt med en fyll-pulvermasse, som er blandet med et polymeriserbart materiale. Det metalliske prosjektilhylster skal være dimensjonert på

en slik måte at fyllpulvermassen strømmer ut ved et be-

regnet eller antatt bruddsted (Sollbruchstelle), som er utformet som et radialt orientert, innsnevret bruddparti,

når øvelsesprosjektilet støter mot målet, hhv. ved flatt anslag (avprellingsanslag) mot bakken. Dette kjente øvelsesprosjektil er forholdsvis komplisert i sin konstruktive oppbygning og følgelig kostbart i produksjon. Dessuten kan det ikke uten videre ses hvordan man kan skaffe et obliga-torisk bruddsted som vil stå imot påkjenningene under avfyringen og den etterfølgende flukt gjennom lufta, men selv ved flatt prellingsanslag mot hard bunn forårsaker oppdeling av prosjektilet, idet det ytterligere kreves at prosjektilet ved anslag mot målet skal gå i stykker uten å forårsake skader.

Det er hensikten med oppfinnelsen å skape et øvelsesprosjekti 1 for mål- eller skiveskyting og av den angitte typen, hvor prosjektilet egner seg spesielt for bruk som ledeverkstabilisert underka1iber-prosjektil, og hvor prosjektilet er enkelt i konstruksjon og framstilling, slik at det kan benyttes som et prisbillig øvelsesprosjektil,

samt hvor prosjektilet ved såkalt avprellingsanslag under flat vinkel mot hard jordbunn med sikkerhet' går i stykker.

Den virkning prosjektilet har i.målet er av underordnet betydn ing.

I samsvar med oppfinnelsen oppnås dette ved at prosjektilet er utformet som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1 og fortrinnsvis videreutviklet i-

følge de tilknyttete kravene.

Ved en slik utforming oppnås at eSvelsesprosj ek-tilet både når det gjelder form, dimensjoner og vekt og følgelig også med hensyn til de ytre ballistiske egenskaper, fullt ut tilsvarer et normalt kampprosjekt il. Imidler-

tid behøver øvelsesprosjektilet ikke å tilfredsstille de

samme krav som et kampprosjektil når det gjelder materialet, hvilket selvsagt vil bidra til å gjøre øvelsesprosjektilet billigere. Da øvelsesprosjektilet ifølge oppfinnelsen med unntagelse av materialet, ledeverkets form og det beregnete bruddsted, som prosjektilet er utformet med, for-øvrig helt tilsvarer et normalt kampprosjekt il, kan øvelsesprosjektilet framstilles på samme måte og med de samme maskiner som kampprosjektilet.

Dette medfører vesentlige besparelser ved fram-stillingen, spesielt fordi det benyttete drivbur, når prosjektilet er utformet som et ledeverkstabilisert underkaliber-prosjektil, kan være identisk med kampprosjektilets bur.

Oppfinnelsen forklares nærmere i det følgende ved hjelp av medfølgende tegninger. Fig. 1 viser en første utførelsesform for øvelsesprosjektilet .

Fig.. 2 viser en annen øvelsesform, mens

fig. 3 viser en tredje utførelsesform for prosjektilet.

Den første utførelsesformen for øvelsesprosjektilet ifølge oppfinnelsen, fig.l, består av et prosjektil 2, som er framstilt i ett stykke og omfatter en prosjektil-spiss 4 og en prosjektilhekkde1 6. Mellom prosjektildelene 4,6 finnes et hakk eller innskjæring 5 som danner et beregnet eller antatt bruddsted hvor prosjektilspissen 4

og prosjektilhekkdelen 6 skiller seg fra hverandre dersom det skjer et avprellingsanslag mot jorda eller et annet hinder. Innskjæringen 5 har en dybde som er valgt tilsvarende. Et kjegleledeverk 8 med aksiale boringer 10 er anordnet ved prosjektilets 2 hekk. Kjegelledeverket 8 stab-iliserer prosjektilet 2 på grunn av sin strømningsmotstand, som stiger sterkt under et bestemt machtall, slik at prosjektilet 2 etter en bestemt flygetid, når flygehastighet-en har falt under det bestemte machtall, blir bremset sterkt slik at det får en redusert rekkevidde i forhold til kamp-prosj ektilets rekkevidde. Innenfor øvelsesskytingens av-standsområde inntrer ikke denne bremsende virkning av kjegleledeverket 8, slik at øvelsesprosjektilet 2 ved øv-

elsesskyting har de samme ytre ballistiske egenskaper som et normalt, tilsvarende kampprosjektil. En lyssporsats 12 er anordnet i prosjektilets hekk, for at prosjektilets 2 flukt skal kunne følges.

Et drivbur 14 er forbundet med prosjektilets spiss og hekkdelen ved hjelp av en fortanning 15. Oppbyg-ningen av drivburet 14 og dets samvirkning med prosjektilet 2 er ikke gjenstand for oppfinnelsen og er derfor ikke be-skrevet i detalj. Drivburet 14 kan tilsvare det bur som kjennes fra DE-patentskrift 1.703.507 og 2.236.142.

Gjennom drivburet 14 overføres det akselerasjons-krefter til prosjektilet dels som forskyvningskrefter og dels som trekkrefter. Prosjektilspissen 4 blir herved på-virket av forskyvningskreftene, mens prosjektilets hekkdel blir akselerert av trekkreftene.

Mellom de to delene ligger et spenningsminimum hvori innskjæringsnoten 5 er plassert, og som ligger omtrent to prosjektildiametre foran den bakerste tannluke mellom drivburet 14 og prosjektilet 2. Siden drivburet 14 griper inn over bruddstedet 5, og siden bruddstedet er plassert ved spenningsminimum, blir det beregnete (antatte) bruddsted praktisk talt fritt for avfyringsbelastninger, slik at bruddstedet ikke kan brytes i stykker på grunn av belastningene ved avfyringen.

Utførelsesformen i fig. 2 og 3 avviker fra ut-førelsen ifølge fig.l bare når det gjelder utformingen av bruddstedet, og det er benyttet samme henvi sn ingstal1 for deler som forøvrig stemmer overens.

Utfdreisesformen i fig.2 består av et prosjektil 16, som er delt i to og som har en prosjekt il spiss 18 og en prosjektilhekkdel 20. Disse to prosjektildelene 18, 20 er forbundet med hverandre ved hjelp av ei skruhylse 22, som er dimensjonert for å danne et beregnet eller antatt bruddsted i området for en delefuge 24 mellom prosjektildelene 18,20. Prosjektilet 26 i fig.5 er også utformet to-delt. Ved prosjektilets spiss 28 er det anordnet en skrubolt 32, som er skrudd inn i en tilsvarende gjenget boring 34 i prosjektilhekkdelen 30. En inns kjæringsnot 36, som er utformet mellom skrubolten 32 og prosjektilspissen 28 danner bruddstedet ved denne utførelsen. Også denne utfør-elsesformen tilsvarer når det gjelder de øvrige elementer

øvelsesprosjektilet i fig.l, og disse elementene beskriv-es følgelig ikke detaljert.

Ved de utførelsesformene, som er vist i fig.

2 og 3, er det mulig å benytte forskjellige materialer til prosjektilspissen, hhv. 18 og 28, og hekkdelen, hhv. 20

og 30, slik at øvelsesprosjektilet ved passende material-valg på en enkel måte kan tilpasses de ytre ballistiske egenskaper hos normale kampprosjektiler.

Claims (5)

1. Øvelsesprosjektil for mål- eller skiveskyting og som i form og vekt omtrent tilsvarer et normalt, spesielt et underkaliber-kampprosjektil, samt som ved anslag eller prelling er utformet til å gå i stykker eller biter ved beregnete eller antatte bruddsteder, karakterisert ved at prosjektilet er utformet som et ledeverkstabilisert pilprosjektil og omfatter et massivt metallisk prosjektillegeme (2; 16; 26) med minst ett beregnet eller antatt bruddsted (5; 16; 36), idet bruddstedet er plassert i området for avfyringsbelastningens minimum og at prosjektilet omfatter et drivbur (14) som griper inn over det beregnete bruddsted.

2. Øvelsesprosjekti1 i samsvar med krav 1, karakterisert ved at drivburet (14) er festet til prosjektilet (2; 16; 26) ved hjelp av en fortanning (15) og at bruddstedet (5; 24; 36) sett i prosjektilbanens retning, er plassert omtrent to prosjektildiametre foran den bakerste tannluke.

3.Øvelsesprosjektil i samsvar med krav 1, karakterisert ved at prosjektilet (2) er utformet i ett stykke med en innskjæringsnot eller et hakk (5) som et beregnet eller antatt bruddsted.

4. Øvelsesprosjektil i samsvar med krav 1, karakterisert ved at prosjektilet (16) er delt i en fremre og en bakre del og at en skruhylse (22) tjener som lorbindelseselement og bruddsted.

5. Øvelsesprosjekt il i samsvar med krav 1, karakterisert ved at prosjektilet (26) er delt i en fremre og en bakre del og at en skrubolt (32) med innskjæring (36) tjener som forbindelseselement og brudds ted.