NO146103B - Anordning til forming av en fiberbane - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning til forming av en fiberbane fra en vandig suspensjon av fibrer som bringes utad fra en utmatningsanordning i en stort sett ensrettet, stråleformet strøm, omfattende første og andre brystvalser som har horisontale akser i et felles plan og som er anbrakt i en avstand fra hverandre for dannelse av en mellomliggende vertikal spalte, og første og andre motstående vireløp som beveger seg med stort sett samme hastighet som den stråleformete strøm over den første og andre brystvalse henholdsvis til å begynne med med en viss innbyrdes avstand gjennom spalten som opptar den stråleformete strøm mellom disse og direkte deretter konvergerende gjennom en avvanningssone til stort sett parallelt forløp, med den fuktige fiberbane inneklemt mellom seg, hvor vireløpene løper over en virestyring som er anbrakt i en viss avstand nedstrøms fra spalten, til dannelse av en mellomliggende avvanningssone og en stort sett vertikal bevegelsesbane fra brystrullene og virestyringene omfatter en krummet, glatt arbeidsflate eller valse for kontakt med nevnte annet vireløp over en del av arbeidsflaten for å danne et omslutningsområde for det annet vireløp over styringen, idet delen av arbeidsflaten på virestyringen tvinger det annet vireløp parallelt med et motstående område av det første vireløp og leder de to vireløp parallelt over en bue på stort sett 90° bort fra strålens strømningsretning ved utmatningsanordningen.

I de senere år har papirfremstillingsteknikken blitt tilført en rekke betydningsfulle bidrag når det gjelder papir-baneformingen, idet man har tatt i bruk to motstående virer, som mellom seg former banen, dette i motsetning til den tidligere mer vanlige Fourdrinier-maskin hvor man kun nyttet en enkelt formevire. Nedad skrånende og/eller stort sett vertikalt forløpende fiberbaneformeanordning med to motstående formevirer representerer enda nyere utviklinger som dog byr på helt spesielle problemer ved formingen av en godtakbar bane. Ikke desto mindre muliggjør disse stort sett vertikalt forløpende formeanordninger at det kreves mindre golvplass,og de tillater bruk av høyere produksjonshastigheter, hvilket gjør dem tiltalende i økonomisk henseende. Selv om slike vertikale tvillingvire-formemaskiner hittil har hatt begrenset kommersiell fremgang, skyldes nok dette at de fremdeles be-finner seg på utviklingsstadiet og de er derfor gjenstand for forbedringer så vel når det gjelder virkemåte som med hensyn til den resulterende papirkvalitet. Når f.eks. papir-maskinens driftshastighet økes, oppstår det ofte vanskelig-heter i forbindelse med avsetningen av visse typer masse som krever temmelig stor fortynningsgrad. De problemer som oppstår begrenser seg ikke bare til å regulere vannbevegelsen (for å unngå riper i banen) dvs. oppnå tilstrekkelig avvanning av den under forming værende bane med et minimum av skade på banen, men innbefatter også konstruktive problemer, nøyaktig-het i utførelsen og plasseringen av konstruksjonene og deres funksjoner, for tidlig nedsliting av de inngående deler etc. Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en ny formeanord-ning som er tilpasset store produksjonshastigheter, gir forbedret papirkvalitet og som utnytter en forenklet konstruktiv oppbygging.

I Teknisk Ukeblad, Bd 113, nr. 20 av 19/5-66 er det på side 351 vist en maskin etter Vertiform-prinsippet. I denne maskin bringes virene umiddelbart etter at de forlater brystvalsene i kontakt med påvirkningsorganene som belaster banen mellom vireløpene for å avvanne denne. Vireløpene passerer følgelig over en sugekasse som underkaster fibrene i banen for sterke belastninger på et tidspunkt hvor banen bare er i begynnelsen av tilformingsoperasjonen. Ifølge denne utførelse blir ikke banen vendt bort fra jetstrømmens retning før banens tilforming er avsluttet. Følgelig vil vendingen av banen ikke ha noen særlig avvanningseffekt på banen. I tillegg vender banen 90° ved avvanningssonens nedre ende, idet den passerer

i en spalte mellom to valser. Følgelig er vireløpene heller ikke uten berøring med påvirkningsorganene, og vann kan derfor heller ikke drives gjennom og bort fra det ytre vireløp under påvirkning av sentrifugalkraften. Inngrepet mellom .vireløpene og påvirkningsorganene i avvanningssonen medfører belastninger på og slitasje av både de komponenter som griper inn med virene og selve virene. Hellerikke kvaliteten på det frem-stilte papir er så god som kvaliteten på papir fremstilt ifølge andre kjente fremgangsmåter, særlig som følge av skader som oppstår i banen samt dårlig fordeling av fibrene som følge av virkningen av forskjellige avbøyningsflater mot banen på det tidspunkt hvor banen nettopp skal til å formes.

Et viktig formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning hvor man kan fremstille papirbaner av høy kvalitet under anvendelse av høy driftshastighet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at vireløpene er uten kontakt med påvirkningsorganer i avvanningssonen og også uten kontakt med påvirkningsorganer når vireløpene ledes over nevnte buespå stort sett 90°, og at vireløpene ledes over nevnte bue på stort sett 90° i en bøyningsgrad som er tilstrekkelig til å drive ytterligere andeler av vannet gjennom og bort fra det første vireløp.

Ifølge oppfinnelsen kan papirkvaliteten forbedres ved

at virene,etter at de forlater brystvalsene og løper sammen, tillates å løpe nedad i et 'parti som er uten påvirkningsorganer, for deretter å vendes over en bue på 90° av en krummet ledeflate eller valse, idet man har sørget for at det ikke finnes hindringer på det vireløp som \ender bort fra ledeflaten eller valsen. I avvanningssonen, som er uten påvirkningsorganer, utøver virene et temmelig lavt press, om i det hele tatt noe press, mot banen. Det sørges bare for at fibrene holdes på plass mellom virene, mens det tillates naturlig avvanning mellom virene. Ifølge oppfinnelsen har man funnet at dette arrangement tillater en jevn fordeling av fibrene over hele tverrsnittet på den ny-dannete bane. På det tidspunkt banen når hen til 90°-ledeflaten eller valsen, er fibrene allerede jevnt fordelt når den passerer ledeflaten eller valsen og underkastes trykk-og sentrifugalkraft for å avslutte avvannings-prosessen.

Ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse av noen foretrukne utførelsesformer, under henvisning til de medfølgende teg-ninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk sideriss av en utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjematisk sideriss av en annen utførel-sesform for oppfinnelsen. Fig. 3 viser likeledes et sideriss av en ytterligere utførelse. Fig. 1 illustrerer skjematisk en papirmaskins formeseksjon 10. Som vist i samtlige tegningsfigurer er det anordnet en innløpskasse 11, som på kjent måte kontinuerlig tilføres en vandig suspensjon av fibrer fra et ikke vist forråd av papirmasse. Innløpskassen 11 kommuniserer med en snitteanord-ning lia med organer 11b for å øke dispersjonen av fibrer i den vandige suspensjon under minskning av turbulensen i samme. Ytterligere detaljer ved disse anordninger er vist og beskrevet i svensk utlegningsskrift 354.881. Det vil imidlertid forstås at det kan anvendes en hvilken som helst passende anordning av denne art istedenfor den skjematisk antydete. Anordningen lia mater den fortynnete vandige suspensjon av fibrer i retning nedover og inn i en vertikalt forløpende formespalte eller -gap G i form av en stort sett ensrettet, stråleformet masse-strøm med stor hastighet. Massestrømmen har liten tykkelse vinkelrett på tegningsplanet,og man taler senere i beskrivelsen og kravene om en "båndtynn" massestråle.

Et par brystvalser 12 og 13 er montert for rotasjon i de av pilene angitte retninger og mottar massestrålen langs et horisontalt plan mellom seg. Brystvalsene 12 og 13 er anordnet i en horisontal avstand fra hverandre for å danne det vertikalt forløpende gap G, som er noe tykkere enn den båndtynne massestråle som strømmer ut fra anordningen lia. Valsene 12 og 13 er forsynt med sjabere ved deres fra gapet bortløpende sider, for å rense deres omkretsflater for evt. vedhengende stoff. Valsene 12 og 13 er på tegningsfigurene vist å ha tett mantel, men det er ingenting i veien for å nytte valser med perforert mantel.

En første formevire Fl er lagt over brystvalsen 12 (som kan omtales som den første brystvalse eller første virestyring) og viren Fl er deretter lagt over et antall virestyringer. Disse sistnevnte omfatter en perforert (åpen) brystvalse 14, stasjonære sugeorganer 15 og et antall styrevalser 12c som leder den vandrende vire Fl tilbake til den øvre del av formeviren 10, for å avslutte det endeløse forløp av viren. Den annen formevire F2 er ført over brystvalsen (virestyringen) 13 og deretter over virestyringer 14 og 15 og over et antall i avstand fra hverandre anbrakte virestyringer 13c tilbake til den øvre ende av formeseksjonen 10 for å avslutte det endeløse forløp av viren. De i avstand fra hverandre beliggende styringer 12c og 13c kan være forsynt med vanlige sjabere, for fjernelse av evt. vedhengende stoff. Dessuten kan enkelte av styrevalsene 12c og 13c være forsynt med spenn-anordninger Tl og T2, for å holde en ønsket grad av spenning i viresløyfebe Fl og F2.

Det vil ses at formevirene Fl og F2 styres over brystvalsene 12 og 13,slik at de ligger i forholdsvis liten avstand fra hverandre ved toppen av gapet G, hvor de mellom seg mottar massestrålen. Direkte deretter styres virene konvergerende inn i stort sett innbyrdes parallellitet for sammen å passere over en tredje virestyring 14. Uttrykket "stort sett parallellitet" er her ment å danne det dynamiske forhold mellom virene som beveger seg sammen og holdes i avstand fra hverandre av den inneklemte papirmasse og/eller bane, idet det er klart at virene gradvis beveger seg mot hverandre etter hvert som vann presses ut av den nylig formete bane, slik at det blir mindre masse som atskiller virene. Når massestrålen kommer inn mellom virene Fl og F2 ved toppen av gapet G, vil det umiddelbart finne sted drenering og/eller vannfjernelse gjennom de ytre flater av formevirene idet de forlater brystvalsene 12 og 13 gjennom det område (avvanningsområde) som er generelt angitt ved Al. Massestrålen treffer flatene på

virene Fl, F2 stort sett tangentialt mens disse beveger seg over valsene 12, 13, hvorved det frembringes et trykk. Masse-strålens hastighet omdannes derved stort sett til hydraulisk trykk når massestrålen får kontakt med vireflatene og dette medvirker til avvanningen av massestrålen. Ved de fra gapet G bortløpende sider av valsene fjernes vesentlige vannmengder

fra massestrålen i motsatte retninger slik som anskueliggjort ved pilene i området 'Al. I dette begynnende avvanningsstadium utøver formevirene Fl og F2 et meget lite, hvis overhodet noe, trykk på massestrålen og fungerer utelukkende til å holde fibrene på plass mellom de vandrende virer, og tillater her-under at "naturlig drenering" finner sted langs motsatte sider av virene, hvilket muliggjør hensiktsmessig fordeling av fibre av forskjellige størrelser tvers over tverrsnitts-flaten av den nylig formete bane. En slik fordeling av fibre innenfor banens tverrsnitt medvirker merkbart til oppnåelse av en bane av høy kvalitet og med de ønskete egenskaper.

Når de vandrende virer Fl og F2 fortsetter å bevege seg sammen til stort sett innbyrdes parallellitet, beveger de seg over flaten av en tredje virestyring 14 (her vist som en perforert brystvalse). Det vil ses at den ytre flate av viren Fl er fri for kontakt med påvirkende organer ved kontaktområdet med virestyringen 14, slik at det muliggjøres at ytterligere vann presses gjennom og bort fra den frilagte flate av viren Fl. "Sandwich-strukturen" (dvs. vire-bane-vire) styres således over virestyringen 14, og viren F2 omslutter en del av styringens omkretsflate (ca. 90°), hvilket er tilstrekkelig til å gi sandwichstrukturen en slik retningsendring at det drives vann gjennom og bort fra den frilagte flate av viren Fl, slik som skjematisk antydet ved A2. Denne endring i bevegelsesretning bevirker ikke bare at det skjer en ytterligere avvanning, men utøver også et tilstrekkelig trykk på fibrene mellom virene for å bevirke at fibrene smelter sammen eller forbinder seg med hverandre og derved danner en sammenhengende, stort sett selvsammenholdende eller selvbærende bane. Som vist i fig. 1 er det område som omsluttes av virene på valseflaten ca. 90°. Det kan imidlertid som allerede tidligere nevnt nyttes en større omslutningsvinkel. Etter som virestyringen har en perforert valsemantel, vil noe vann presses inn i åpningene i denne og derved avstedkomme avvanning langs motsatte flater av sandwichstrukturen. Etter som virestyringen 14 er en roterende virestyring, vil det enn videre finne sted minimal slitasje på viren F2 og på styringen, etter som sistnevnte drives med stort sett samme hastighet som virene.

Etter at virene med den mellomliggende bane har forlatt virestyringen 14, beveger de seg i en stort sett horisontal retning, hvorved den ene flate av viren Fl får kontakt med en stasjonær avvanningsanordning 15, mens den motsatte flate av viren F2 i kontaktområdet for viren Fl er fri for kontakt med påvirkende organer. Den stasjonære avvanningsanordning 15 (her vist i form av et antall konvensjonelle sugebokser) tjener til å trekke ut ytterligere vannmengder fra banen og for å etablere en tørr flate langs viren Fl, hvilken tørre flate vil trekke til seg den nylig formete bane som således vil klebe seg til viren og forlate viren F2. Ved avløpssiden av avvan-ningsanordningen 15 styres viren F2 over et antall styrevalser 13c som leder den tilbake til den øvre ende av formeseksjonen 10.

Viren Fl bærer den nylig formete bane W og fortsetter å bevege seg stort sett i horisontal retning for kontakt med en "overtakelses"-filt PF. Filten PF er lagt over en valse 16 med en sugesliss 16a som holdes under subatmosfærisk trykk på vanlig måte og medvirker til overføringen av den nylig formete bana W fra viren Fl til filten PF. Filten PF har en vesentlig finere vevning enn viren Fl og frembyr derved en tettere flate for den fuktige bane, hvilket merkbart medvirker til å lette overføringen av banen på dette sted. Filten PF transporterer deretter banen W bort fra formeseksjonen 10 for ytterligere behandling etter ønske, f.eks. til en første pressestasjon (ikke vist). Det vil forstås at filten PF har et endeløst forløp og løper over et antall ikke viste styringer i en lukket bane.

En passende spillkoppanordning S er på passende måte anbrakt under avvanningsområdene Al, A2 etc. for å motta ut-presset vann og lede det bort fra formeseksjonen via ledningen SC. Passende drivanordninger Ml og M2 er operativt forbundet for å drive formevirene Fl og F2 med stort sett samme hastighet som massestrålen på en synkronisert måte. Drivanordningene er her vist forbundet med et antall styrevalser 12c resp. 13c, men det vil lett innses at drivanordningene kan forbindes med andre valser etter ønske.

Det vil ses at den i fig. 1 illustrerte formeseksjon 10 er meget enkel i oppbygging og utnytter et minimum av virestyringer for å oppnå avvanning av en massestråle til dannelse av en selvbærende bane. En betydelig avvanning muliggjøres ved naturlig drenering, og ytterligere avvanning skjer under utnyt-telse av sentrifugal- og gravitasjonskrefter. På samme tid frembringes det tilstrekkelig trykk på den mellom virene sam-menklemte masse til å bevirke at massens individuelle fibrer forbinder seg med hverandre eller smelter sammen og derved danner en selvbærende bane. Trykket på disse fibrer frembringes først og fremst i det område hvor virene har kontakt med styringen 14. Styringen 14 frembyr en roterende flate over hvilken vire-bane-vire-strukturen beveger seg og som beveger seg med stort*sett samme hastighet som virene, slik at det ikke finner sted noen friksjonsskapende kontakt eller slitasje av betyd-ning, idet styringens krumme flate forhindrer at det i kontaktområdet bygger seg opp plutselige trykk i banen, hvilket selv-sagt skulle ha skadelig innvirkning på formingen av papirhanen.

Den i fig. 2 viste formeseksjon 20 er i det vesentlige lik den i fig. 1 viste, med unntakelse av at det her nyttes et styreelement 16 som avviker fra styreelementet 14. Dette styreelement 16 er en stasjonær virestyring med en konvekst krummet flate for kontakt med viren F2 og tjener til å styre virene Fl, F med den mellomliggende bane under retningsfor-andring bort fra massestråleretningen, hvorved viren Fl presses mot viren F2 og derved bevirker en sammenføring av de individuelle fibrer mellom formevirene. Virestyringen 16

er forsynt med en glatt, stort sett friksjonsløs, stasjonær vannugjennomtrengelig flate som presser virene i innbyrdes parallellitet gjennom en kurveformet bane bort fra massestråleretningen under en tilstrekkelig vendevinkel til å

drive vann gjennom og bort fra den frilagte side av virene, nemlig den side som er fri for påvirkende organer. Virestyringen 16 har en slepe-arbeidskant 16' som divergerer bort fra virene under en spiss vinkel av i det minste ca. 5° for å forhindre "pumping" ved avløpssiden av virestyringen 16. Det er velkjent at en lik pumpevirkning i formesonen bevirker uønskete riper o.l. i den nylig formete bane.

Et stasjonært, i sideretning fortløpende avvanningsorgan i form av en plate 16a er plassert rett overfor slepekanten 16' og nær inntil flaten av viren Fl. Dette avvanningsorgan 16a har en ledekant som er noe krummet ved spissen, for å stryke eller "skumme" av vann som finnes på undersiden av viren Fl. Avvanningsorganet 16a står ikke i noe retnings-endrende inngrep med viren, men tjener utelukkende til å stryke av evt. vedhengende vanndråper fra den tilstøtende flate av viren Fl og lede dette nedad i spillkoppen S. Arbeidsflatene på virestyringen 16 og avvanningsorganet 16a kan være forsynt med et hardt, speilblankt polert belegg over begrensete flater, dvs. de flater som kommer i kontakt med virene. Som belegg kan man anvende volframkarbid, titan-karbid, keramisk-krystallinsk ildfast metalloksyd, f.eks. aluminiumoksyd etc, hvilke belegg poleres til de får en speilblank flate. Det keramiske belegg danner et tynt mono-littisk overflatesjikt på arbeidsflaten av styringen 16 og organet 16', i den hensikt å danne et praktisk talt friksjons-fritt kontaktområde for formevirene. Dette belegg kan være sammensatt på liknende måte som og påført på tilsvarende måte som angitt i U.S.-patent nr. 3.250.671, som det henvises til i denne forbindelse. Det vil forstås at det oppnås en vesentlig reduksjon i slitasjen på arbeidsflatene av organene 16 og 16a samt på virene ved bruk av et slikt speilblankt belegg.

Det vil ses at den stasjonære virestyring 16 muliggjør bruk av en meget større krumningsradius uten å måtte anordne en valse av ekstremt stor diameter, og allikevel unngås unødig slitasje på virene som følge av friksjonskontakt takket være det friksjonsløse belegg og grunnet det faktum at det utøves et meget lite, hvis overhodet noe, perpendikulært trykk mot wirene mens de beveger seg forbi styringen 16. Formeseksjonen 20 er likeledes særdeles enkel i oppbygging, økonomisk i vedlikehold og er tross dette i stand til å tilveiebringe papirbaner av høy kvalitet ved bruk av et minimalt antall styreelementer gjennom formeseksjonen.

Det fremgår at det utenfor den lukkete endeløse bane som viren F2 danner er anordnet en virestyring 13cc som har en spennanordning for å holde en ønsket grad av spenning i viren.

Fig. 3 viser en formeseksjon 40 innrettet til å forme en særdeles kompakt bane ved å utnytte en økt omslutningsvinkel for virene over styringen 14a. Styringen 14a er her vist som en valse med massiv mantel i kontakt med viren F2 over et kontaktområde som er noe mindre enn 180°, men større enn 90°.

Dette økte kontaktområde utøver ytterligere trykk mot den mellom virene inneklemte masse og bevirker at de individuelle fibrer presser seg tettere sammen mot hverandre til dannelse av en særdeles tett bane. Som tidligere angitt, finner det sted naturlig drenering langs begge sider av formevirene Fl, F2 mens de beveger seg fra spalten G og inn i kontakt med virestyringen 14a langs de områder som er angitt ved betegnelsen Al (dvs. avvanningssonen). Ytterligere avvanning finner sted under retningsendringen og som er angitt ved A2, men størsteparten av avvanningen finner dog sted innenfor den forannevnte avvanningssone.

Det vil således innses at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbedret vertikal formeseksjon for papir-maskiner, hvilken formeseksjon omfatter virestyringer som leder formevirene gjennom et område hvor de omslutter styrin-gene i en slik grad at det skjer en tilstrekkelig endring i bevegelsesretningen for virene til å bevirke at vann drives gjennom og bort fra de frilagte sider av virene, samtidig som det bevirkes at fibrene i den nylig formete bane slutter seg tettere sammen (sammensmeltes) og derved danner en sammenhengende, i det vesentlige selvbærende bane. Det illustrerte appa-rat er relativt enkelt å vedlikeholde og det er økonomisk å installere, samtidig som det utnytter et minimum av virestyringer innenfor formeseksjonen, og på tross av dette av-stedkommer en passende avvanning uten skadelig påvirkning på kvaliteten av baneformingen. De forskjellige utførelsesformer for oppfinnelsen omfatter generelt et par brystvalser som er montert for rotasjon langs et horisontalt plan under innløps-kassens snitte- og utmatningsanordning og er beliggende i en slik avstand fra hverandre at de danner et vertikalt forlø-pende gap for å motta massestrålen fra utmatningsanordningen. Et par motstående formevirer styres over brystvalsene og mottar mellom seg massestrålen og transporterer den mellom virene inneklemte masse gjennom formeseksjonen mens massen avvannes og omdannes til en sammenhengende, stort sett selvbærende bane. Under den begynnende bevegelse av virene gjennom formeseksjonen finner det stort sett sted naturlig drenering langs motsatte sider av virene når de styres konvergerende mot hverandre til stort sett parallelt forløp ved hjelp av en virestyring under brystvalsene. Virestyringen har en krummet flate som omsluttes av den ene av virene ca. 90°, mens den annen vire er fri for kontakt med påvirkende organer i dette område. Denne virestyring bevirker at virene endrer deres bevegelsesretning i en slik grad som er tilstrekkelig til å'drive vann gjennom den frie vireflate og frembringe trykk på massefib-rene for å bringe disse til å slutte seg tett sammen og filtre seg inn i hverandre for dannelse av en selvbærende bane. Virestyringen kan være et stasjonært element med en relativt stor krumningsradius eller den kan være en roterende valse av passende størrelse med perforert eller uperforert mantel. I visse tilfeller kan formeseksjonen modifiseres ved å anordne hjelpestyringer for virene før eller etter den oven-for omtalte virestyring (dvs. hovedvirestyringen) for ytterligere avvanning og/eller i trykkfrembringende øyemed.

Claims (1)

1. Anordning til forming av en fiberbane fra en vandig suspensjon av fibrer som bringes utad fra en utmatningsanordning (lia) i en stort sett ensrettet, stråleformet strøm, omfattende første og andre brystvalser (12, 13) som har horisontale akser i et felles plan og som er anbrakt i en avstand fra hverandre for dannelse av en mellomliggende vertikal spalte (G) , og første og andre motstående vireløp (F^, F,,) som beveger seg med stort sett samme hastighet som den stråleformete strøm over den første og andre brystvalse (12, 13) henholdsvis til å begynne med med en viss innbyrdes avstand gjennom spalten (G) som opptar den stråleformete strøm mellom disse og direkte deretter konvergerende gjennom en avvanningssone (A1) til stort sett parallelt forløp, med den fuktige fiberbane (W) inneklemt mellom seg, hvor vireløpene (F-^/ F,,) løper over en virestyring (14, 14a, 16) som er anbrakt i en viss avstand nedstrøms fra spalten (G), til dannelse av en mellomliggende avvanningssone (A^) og en stort sett vertikal bevegelsesbane fra brystrullene (12, 13) og virestyringene (14, 14a, 16) omfatter en krummet, glatt arbeidsflate (16) eller valse (14, 14a) for kontakt med nevnte annet vireløp (F^) over en del av arbeidsflaten for å danne et omslutningsområde for det annet vireløp ( F2^ over styringen (14, 14a, 16), idet delen av arbeidsflaten på virestyringen tvinger det annet vireløp (F2) parallelt mot et motstående område av det første vireløp (E^) og leder de to vireløp (F^, F^)parallelt over en bue på stort sett 90° bort fra strålens strømningsretning ved utmatningsanordningen (lia), karakterisert ved

   at vireløpene (F^ F2) er uten kontakt med påvirkningsorganer i avvanningssonen (A^) og også uten kontakt med påvirkningsorganer når vireløpene ledes over nevnte bue på stort sett 90°, og

   at vireløpene ledes over nevnte bue på stort sett 90°

   i en bøyningsgrad som er tilstrekkelig til å drive ytterligere andeler av vannet gjennom og bort fra det første vireløp (F 1).