NO146131B - Svingbar dobbeltkran. - Google Patents

Abstract

Svingbar dobbeltkran.

Description

Automat-stål.

Foreliggende opfinnelse angår såkalte automatstål av den type som inneholder maskinerbarhetsforbedrende elementer. Disse ståltyper inneholder som en første tilsetning tellur og/eller selen og foruten denne første tilsetning det ytterligere maskinerbarhetsforbedrende element svovel sammen med mangan og eventuelt silisium og andre elementer av den type som vanligvis tilsettes til stål.

Anvendelsen av relativt store mengder av dyrt tellur og/eller selen for å øke maskinerbarheten av stål er kostbar, og tilste-deværelsen av store mengder tellur og/ eller selen sammen med svovel innvirker ugunstig på varmbearbeidingsegenskapene av stålet.

Foreliggende oppfinnelse har derfor som formål å skaffe et automatstål av den ovenfor angitte type, hvor den totale mengde av tellur og/eller selen sammen med svovel er relativt liten, men som likevel særpreges ved både automatstålegenskaper og ved gode varmbearbeidbarhetsegenska-per.

Automatstål i henhold til foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved at den første tilsetning består av tellur og/eller selen i en mengde på 0,02—0,10 vektprosent og at stålet dessuten inneholder svovel i mengder som ikke overskrider vekten av den første tilsetning, men med svovelet i atom-messig overskudd (defineres siden) i forhold til den første tilsetning, samt at stålet dessuten har et manganinnhold på minst 0,60 vektprosent og et silisiuminn-

hold innenfor området 0—0,05 vektprosent.

Det nevnte innhold av tellur og/eller selen på mellom 0.02 til 0.10 vektprosent tjener i seg selv til en delvis forbedring av maskinerbarheten av stålet, men de øn-skede vesentlige forbedringer i forhold til ellers identiske stål som er helt fri for disse elementer, oppnås ved at stålet også inneholder svovel i atom-messig overskudd i forhold til tellur- og/eller selen-innholdet.

Med atom-messig overskudd av svovel menes at det totale antall av svovelatomer pr. volumenhet av stålet overskrider det totale antall av atomer av tellur og/eller selen i volumenheten.

Det foregående vil forstås bedre ved å betrakte f. eks. et stål som inneholder tellur og selen, hver i en mengde på 0.04 vektprosent. Atomvektforholdet mellom svovel og tellur er 32,07 : 127,5 eller ca. 1:4, og atomvektforholdet mellom svovel og selen er 32,07 : 79,2 eller ca. 2 : 5. En atomekvivalent svovel ved et tellurinnhold på 0,04 vektprosent er følgelig ca. 0.01 vektprosent og en atomkvivalent svovel ved et seleninnhold på 0,04 vektprosent, er ca. 0.016 vektprosent. Et svovelinnhold som overskrider dets atomekvivalent av tellur pluss selen ville således bli 0,03 vektprosent eller mer. Forutsatt at stålet inneholdt bare tellur eller bare selen i en mengde på 0.04 vektprosent, ville et svovelinnhold på 0.02 vektprosent eller mer tilfredsstille kravet til et stål i henhold til oppfinnelsen.

Selv om svovelet er tilstede i atom-messig overskudd i forhold til telluret og/ eller selenet, overskrider ikke vekten av svovelet totalvekten av telluret og/eller selenet som selv anvendes i relativt billige mengder på maksimalt 0.10 vektprosent i alt. Det totale prosentinnhold av både svovel og tellur og/eller selen er således relativt lite slik at sjansene for skadelige virk-ninger som f. eks. rødskjørhet, som skyldes et høyt svovel- og/eller tellur- og/eller seleninnhold reduseres. For ytterligere å redusere mulighetene for rødskjørhet er det et vesentlig trekk ved foreliggende oppfinnelse at automat-stålet har et manganinnhold på minst 0.60 vektprosent, idet det må være tilstede tilstrekkelig mangan til å reagere med alt det tilstedeværende svovel for å danne mangansulfidinklusjoner som ikke innvirker skadelig på stålets egenskaper under varmbearbeiding, og mangansulfidinklusjoner forbedrer ytterligere maskinerbarheten. For lite mangan fører til et overskudd av svovel som fritt ville kunne reagere med jern til å danne ferrosulfid, som er en uønsket bestanddel av stål og bevirker sprekkdannelser under varmbearbeiding. Da det i henhold til oppfinnelsen benyttes relativt billige mengder tellur og/eller selen og fortrinnsvis enda mindre mengder svovel, er det viktig at strålstrukturen (matrix) ikke påvirkes ved nærvær av elementer som bevirker herding slik at den forbedrede maskinerbarhet ik-ke oppheves ved at det bevirkes økt verk-tøyslitasje med derav følgende nedsatt ef-fektivitet. Spesielt må innholdet av silisium begrenses, da silisium er en av de mest ef-fektive herdere som danner en fast oppløs-ning i ferritmatrisen. På grunn av at man-ganinnholdet av stålet er større enn 0.60 vektprosent, virker manganet som et deoksydasjonsmiddel før støpingen, derfor virker alt silisium hvis tilstede, ikke som et deoksydasjonsmiddel, men er disponibelt for å herde ferritmatrisen. Silisiuminnhold over 0.05 vektprosent fører videre til dan-nelse av 0.05 vektprosent silikatiske inklusjoner med tilstrekkelig hårdhet til å nedsette maskinerbarheten av stålet ved å øke verktøyslitasjen og følgelig nedsette verk-tøyets brukstid og nedsette effiktiviteten.

Stålet i henhold til oppfinnelsen må derfor ha et silisiuminnhold som ikke overskrider 0.05 vektprosent, idet det nevnte Si-innhold sikrer stålet en relativt bløt struktur og et lavt innhold av silikatiske inklusjoner og muliggjør at det kan anvendes relativt små mengder av maskinerbarhetsforbedrende tilsetninger, hvilket ned-setter faren for varmskjørhet.

Ved å benytte en i økonomisk hense-

ende rimelig tellur og/eller selentilsetning innenfor det nevnte område supplert med et svovelinnhold i den angitte mengde samt et silisiuminnhold som ikke overskrider 0.05 vektprosent og et manganinnhold på minst 0.60 vektprosent, oppnås et relativt billig tellur og/eller selen-innholdende stål som er lett maskinerbart, og som ikke oppviser symptomatiske uheldige virknin-ger, som rødskjørhet som eller kjenneteg-ner stål som inneholder tellur og/eller selen og/eller svovel.

I tabellen nedenfor er det angitt typ-iske eksempler på vanlige karbonstål som har sammensetninger (uttrykt i vektprosent) som ligger innenfor rammen for oppfinnelsen og hvor de øvrige bestanddeler i stålet utgjøres av jern og slike tekniske forurensninger som forekommer i vanlig karbonstål:

Av tabellen fremgår det at svovelinn-holdet i alle stål er i atom-messig overskudd i forhold til tellur- og/eller selen-innholdet. Det bør også bemerkes at vekten av svovelet ikke overskrider totalvekten av tellur og/eller selen selv om svovelet er i atomoverskudd. Atomoverskuddet av svovelet i stål III og IV er større enn 150 pst., hvilket foretrekkes i henhold til oppfinnelsen. Totalvekten av svovel i stål I, II og III er mindre enn totalvekten av tellur og/eller selen.

De foregående eksempler viser automatstål hvor det er benyttet et såkalt «plain carbon» stål som basis. Et slikt basis-stål omfatter minst 90 vektprosent, fortrinnsvis minst 95 vektprosent jern, opptil 1,65 vektprosent mangan, opptil 1 vektprosent karbon og andre elementer f. eks. fosfor som vanligvis er tilstede i «plain carbon» stål.

Stålet kan som i et «plain carbon» stål ha et relativt lavt karboninnhold på 0,10 —0,18 vektprosent og et manganinnhold på 0,60—0,75 vektprosent.

I henhold til foreliggende oppfinnelse kan det benyttes andre basis-sammensetninger av den type som vanligvis anvendes i stål, d.v.s. stålet kan omfatte andre elementer som vanligvis i de forskjellige ståltyper forutsatt at mengden av tellur og/

eller selen, svovel, mangan og silisium er

som angitt.

Stålet kan fremstilles på i og for seg

kjent måte, og svovelet kan tilsettes på

vanlig måte. Selen og/eller tellur kan tilsettes idet stålet helles over fra ovnen eller konverteren til støpeøsen, i kokillen eller til stålet idet det strømmer inn i kokillen. Det kan foretas en viss justering for

tap av tellur og/eller selen under tilset-ningsprosessen.

Claims (3)

1. Automatstål som ineholder en første

tilsetning av maskinerbarhetsforbedrende elementer som består av selen og/eller tellur og foruten denne første tilsetning det ytterligere maskinerbarhetsforbedrende element svovel sammen med mangan og eventuelt andre elementer av den type som vanligvis tilsettes til stål, karakterisert ved at den første tilsetning består av tellur og/eller selen i en mengde på 0,02 —0,10 vektprosent og at stålet dessuten inneholder svovel i mengder som ikke overskrider vekten av den første tilsetning, men med svovelet i atom-messig overskudd i forhold til den første tilsetning, samt at stålet dessuten har et manganinnhold på minst 0,60 vektprosent og et silisiuminnhold innenfor området 0—0,05 vektprosent.

2. Automatstål som angitt i påstand 1, karakterisert ved at stålet er et vanlig karbonstål som har et manganinnhold på maksimalt 1,65 vektprosent, fortrinnsvis 0,60—0,75 vektprosent, et karboninnhold på maksimalt 1 vektprosent, fortrinnsvis 0,10—0,18 vektprosent, og de øvrige bestanddeler i stålet omfatter jern i mengder på minst 90 vektprosent sammen med andre elementer, f. eks. fosfor, som vanligvis forekommer i karbonstål.

3. Automatstål som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at atomoverskuddet av svovel i forhold til selen og/ eller tellur er minst 150 pst. Anførte publikasjoner: U.S. patent nr. 2.009.714, 2.236.716, Re. 22.021.