NO146149B - Varmevekslersystem. - Google Patents

Description

Glidefot for møbler.

Foreliggende oppfinnelse angår en glidefot for møbler, spesielt for stoler eller sofaer, som f. eks. står på tepper og som av og til må flyttes på eller forskyves.

Den vanlige form for møbelfot omfatter et hjul e. 1. anbrakt på den nedre ende av en sviveltapp, og i det tilfelle hvor hjulet har et enkelt radial-lager er hjulet vanligvis ganske lite og har den ulempe at vekten av møblet bevirker at hjulet «graver seg ned» og danner merker eller inntrykk i gulvbelegget, og dette er spesielt merkbart ved tepper der slike merker eller inntrykk kan ha en permanent skadevirk-ning.

For å unngå skadevirkningen av små hjul har det vært benyttet trinser med større diameter, idet slike trinser er drei-bare om en akse som står på skrå i forhold til horisontalplanet, men disse trinser har hittil vært forholdsvis omfangsrike og har derfor skilt seg fra det generelle ytre ut-seende av stolen eller sofaen og har også den ulempe at en hvilken som helst minste kraft er tilstrekkelig til å bevirke beve-gelse av møblet slik at en person som set-ter seg vil kunne forskyve møblet.

Videre har hvert hjul eller hver trinse

i de hittil kjente anordninger av denne art to dreieakser, en vertikalt rettet svivelakse og en skrå eller horisontal dreieakse.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en møbelfot av «glider»-typen (castor type) som er enklere i utførelse og som ikke har de ulemper som hefter ved de tidligere kjente møbelføtter av denne type og som videre vil gi en faktisk «trinse»-virkning uten mulighet for å skade gulvbelegget, det være seg ved stillstand eller forskyvning.

Det er tidligere kjent en møbelfot av «glider»-type hvor møbelfotlegemet dreies om to akser, nemlig en vertikal sviveltapp-akse og en skrå akse (aksen for det skrå forbindelsesparti mellom selve sviveltappen og selve møbelfoten), eller om en eneste, skrå akse. I begge disse tilfeller vil møbelfotlegemet få en rullebevegelse om aksen for tapp-partiene. I noen utførelses-former vil møbelfotlegemet ikke utsettes for noen dreiebevegelse i det hele tatt.

Oppfinnelsen går ut på en møbelfot

av «glider»-typen, omfattende et møbelfot-legeme hvis underside er konveks eller stort sett konveks for glidebevegelse over gulvet,

og en sviveltapp som forbinder møbelfot-legemet med møblet slik at det tillates en dreiebevegelse (svivelbevegelse) av møbel-fotlegemet, hvor det særegne består i at sviveltappen er rett og danner en eneste, vertikal akse for møbelfotlegemets svivelbevegelse og at møbelfoten berører gulvet over et stort sett sirkelformet område som er eksentrisk i forhold til svivelaksen.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives

under henvisning til vedføyde tegning.

Fig. 1 er et sideriss, delvis i snitt, av

en møbelfot i henhold til oppfinnelsen og viser en festemåte til et møbel.

Fig. 2 er et vertikalt snitt gjennom møbelfotens midtlinje og viser en annen festemåte til et møbel. Fig. 3 er et vertikalt snitt etter midt-linjen gjennom dekselelementet for mø-belfoten. Fig. 4 er et vertikalt snitt etter midt-linjen gjennom møbelfotens såledel.

Den møbelfot som er vist på tegningen er spesielt egnet for anbringelse på benene på stoler eller sofaer som er innrettet til å forskyves over teppebelagte gulv og i fig. 1 betegner 10 den nedre ende av et stol-eller sofa-ben hvortil foten festes.

Selve møbelfoten kan lages i ett stykke, men som vist i dette eksempel omfatter den to deler, nemlig en «såledel» 11 og en dekseldel 12 som passer på såledelen sammen med en sviveltapp 13 som utgjør den vertikale eller stort sett vertikale akse om hvilken foten kan dreies. De to deler 11 og 12 av foten kan lages av et hvilket som helst materiale, men det foretrekkes å for-me dem av et egnet plastmaterial, f. eks. det som er kjent under handelsnavnet «Delrin». Dette plastmaterial kan fåes i mange forskjellige farver, slik at møbel-fotens farve kan velges til å passe til far-ven på møblet og videre kan det benyttes forskjellige farver for såledelen 11 og dekslet 12.

I den form som er vist i fig. 1 har stolbenet 10 et aksialt oppadragende hull 14 hvor det er anbragt en hylse 15 som ved sin nedre ende har en sirkelformet flens 16, og f. eks. skruer 17 kan føres gjennom passende hull i denne flens for feste av hylsen 15 på plass. Fra den flensede ende har hylsen 15 et aksialt hull som rager innover og som dreibart opptar den øvre del av sviveltappen 13. Den nedre del av tappen 13 er dreibart opptatt i et stort sett vertikalt og aksialt hull som rager nedover i en oppadragende søyle eller stolpe 18 som er dannet i ett med såledelen 11 slik at det skal beskrives nærmere nedenfor.

Nær hver ende av sviveltappen 13 er det et omkretsspor 19 hvor det er anbragt en fjær-ring e. 1. 20 som holder sviveltappen 13 på plass i hylsen 15 og som holder møbelfoten fast på den nedre ende av tappen 13 idet fjær-ringene 20 bevirker tilstrekkelig friksjonsmotstand overfor de innvendige vegger i de hull hvor de er anbragt for å hindre at tappen trekkes ut av hullet uten kraft, samtidig som de tillater tilstrekkelig fri relativ dreining mellom sviveltappen 13 og hylsen 15, henhv. såledelen 11 for oppnåelse av den ønskede «trinse»-virkning.

I den form som er vist i fig. 1 har tappen 13 plane ender og kan på økonomisk måte fremstilles fra langstrakt material Ved oppdeling ved innbyrdes adskilte ste-der for å gi tapper med ønsket lengde, og for å bevirke gode lagerflater for endene av tappen med minst mulig friksjonsmotstand mot dreining er den indre ende av hullet i hylsen 15 og i søylen eller stolpen 18 utformet med en fremstikkende konveks eller delvis kuleformet flate 21. Da hylsen 15 og også fotdelene 11 og 12 hensiktsmes-sig kan fremstilles ved støping av plastmaterial er anordningen av de fremstikkende flater 21 meget enkelt frembragt under støpningen.

I fig. 2 er det vist en annen festemåte som er spesielt egnet der det ikke er mulig å lage et hull i stolbenet for opptagelse av hylsen 15 slik det er vist i fig. 1, f. eks. der hvor benene står på skrå utover istedet for å stå vertikalt.

I denne utførelsesform er det anordnet en festeplate 22 av metall som kan festes til den nedre endeflate på stolbenet på en hvilken som helst egnet måte, og i dette tilfelle har sviveltappen 23 en utadragende flens 24 nær den øvre ende og denne ende er festet i et hull dannet i et utpresset parti 25 i platen 22 ved uthamring eller annen

deformering av den øvre ende av tappen

23 slik at det dannes et hode 26 som således

sikrer den øvre ende av tappen 23 i platen 22.

Den nedre ende av tappen 23 er dreibart opptatt i det aksiale hull i søylen eller stolpen 18 på samme måte som i den ut-førelsesform som er beskrevet i forbindelse med fig. 1.

Fig. 3 og 4 viser dekslet henhv. såledelen i adskilt tilstand. Sett ovenfra er partiet 27 av såledelen 11 sirkelformet og såledelen har en underside som er stort sett konveks over en vesentlig del. Undersiden av såledelen 11 har et største parti som strekker seg mellom punktene 28, 28 med kuleform med en krumningsradius som ligger på linjen 29 slik at på en sann plan flate, antydet med linjen 30, vil den konvekse flate 28-28 ha stort sett punkt-berøring ved punktet 31 som ligger på den radiale akse 29 for den konvekse flate, hvilken akse er forskjøvet en avstand D fra aksen 32 for det aksiale hull 33 hvori den nedre ende av sviveltappen er lagret, idet aksen 32 derved er aksen for sviveltappen og den akse om hvilken selve møbelfoten kan dreies.

Det vil legges merke til at den reste-rende del av såledelen 11 omfatter den bue-de flate som strekker seg mellom posisjonen 28 og posisjonen 34, og denne flate be-grenses av en krumning med en meget mindre radius enn den for den konvekse flate 28-28 slik at flaten 28-34 strekker seg oppover i en betraktelig steilere vinkel enn vinkelen mellom den konvekse flate 28-28 og gulvplanet 30.

Det vil naturligvis være klart at såledelen 11 i praksis ikke vil få punktberøring med den flate hvorpå den hviler, men hel-ler få berøring over et sirkelformet område med midtpunkt i punktet 31. Når brukt i forbindelse med teppe med lo som er den 1 vesentlige beregnede bruk av møbelfoten, vil berøringen mellom undersiden av såledelen 11 og teppet være over en vesentlig del av den konvekse flate 28-28, som er en sirkelformet flate med midtpunkt i punktet <: >31, og i praksis vil møbelfoten danne et konkavt eller skålformet «krater» eller inntrykk i teppets lo.

På grunn av den konvekse form av undersiden av såledelen 11 vil enhver kraft i en hvilken som helst retning på møbel-foten bevirke at den konvekse flate for- ' skyves ut av «krateret» eller inntrykket i teppet og denne virkning blir ytterligere fremmet ved anordningen av den steilere ringformede sideflate 28—34 på undersiden av såledelen 11. Denne spesielle utformning av undersiden av såledelen sikrer også en varierende grad av trykk på teppet med det største trykk ved det midtre område rundt punktet 31 og gradvis avtagende trykk utover fra dette område.

Møbelfoten har derfor den fordel at selv om det dannes inntrykk i teppet på grunn av vekten av stolen eller sofaen vil slike inntrykk ikke påvirke den sanne «trinse»- eller «glider»-virkning når det utøves en kraft for å bevege møblet fordi uavhengig av de relative stillinger av de enkelte møbelføtter vil den kraft som ut-øves virke slik på hver møbelfot at såledelen med en gang vil søke å beveges ut av inntrykket i teppet og dreies til «slepende» stilling for sann «trinse»- eller «glider»-virkning.

På grunn av det eksentriske forhold mellom aksen 32 for sviveltappen og aksen 29 for det sirkelformede berøringsområde mellom såledel og teppe, vil en første skyv-ing eller trekking av møblet med en gang føre til relative bevegelser slik at foten kommer i «slepende» posisjon i forhold til sviveltappen 13, 23 slik at det deretter oppnås en lett glidebevegelse.

Det vil også legges merke til at det aksiale hull 33 i søylen eller stolpen 18 strekker seg nedover til nær undersiden av såledelen 11 slik at det bevirkes over-føring av en trekk-kraft utøvet gjennom sviveltappen på et punkt nær undersiden av såledelen 11 slik at det vil være liten eller ingen tendens til tipping av såledelen i forhold til den vertikale svivelakse.

Dette trekk bevirker også tilstrekkelig lagerflate for spindelen inne i selve møbel-foten slik at den fulle høyde av foten kan gjøres mindre, og videre kan den utførelse som er vist i fig. 2 benyttes hvor hele dreie-bevegelsen av tappen finner sted inne i selve møbelfoten, idet den øvre ende av tappen er festet til den nedre ende av stol-eller sofa-benet.

På den øvre overflate 27 av såledelen er det anordnet en plattform eller avsats 35 med sirkelform når sett ovenfra bortsett fra et radialtragende spor 36, og om-kretskanten av denne plattform eller avsats 35 har en fremstikkende ribbe 37 med utoverkonvergerende sideflater 38.

Dekseldelen 12, vist i fig. 3, har stort sett hul form og har ved sin øvre ende en sirkelformet åpning 39 innrettet til å passe til et skulderparti 40 ved den øvre ende av søylen eller stolpen 18, og på sin innside har dekseldelen 12 et omkretsspor 41 med en form som er komplementær til ribben 37 på avsatsen 35. Sporet 41 er sammen-hengende rundt omkretsen bortsett fra en avbrytelse av en finne eller et fremspring 42 som rager radialt innover fra dekseldelen og er innrettet til å gripe inn i det radiale spor 36 i avsatsen 35 når dekseldelen er anbragt i riktig stilling. Ved å fremstille delene 11 og 12 av et plastmaterial med naturlig ettergivenhet vil dekseldelen kunne smettes på plass slik at sporet 42 griper om ribben 37 og på riktig plass ved at fremspringet 42 griper inn i det radiale spor 36.

Claims (3)

1. Glidefot for møbler omfattende et møbelfot-legeme hvis underside er konveks eller stort sett konveks for glidebevegelse over gulvet, og en sviveltapp som forbinder møbelfotlegemet med møblet slik at det tillates en dreiebevegelse (svivelbevegelse) av møbelfotlegemet, karakterisert v e d at sviveltappen (13) er rett og danner en eneste, vertikal akse (32) for møbel-fotlegemets svivelbevegelse og at møbel-foten berører gulvet over et stort sett sirkelformet område som er eksentrisk i forhold til svivelaksen (32).

2. Møbelfot som angitt i påstand 1, hvor møbelfotlegemet når sett ovenfra har sirkelformet omriss, karakterisert v e d at møbelfotlegemet omfatter en såledel (11) og en dekseldel (12), hvor såledelen har en oppadragende søyle eller stolpe (18) hvis akse er eksentrisk i forhold til sirkelformen på møbelfoten, hvor stolpen har et aksialt hull som rager nedover til en posisjon nær undersiden av møbel-foten og som dreibart opptar den nedre ende av sviveltappen (13).

3. Møbelfot som angitt i påstand 2, karakterisert ved at såledelen (11) har en oppadragende plattform eller avsats (35) som omgir stolpen (18) og at dekseldelen (12) har kuppelform med en nedre omkretskant (41) innrettet til å komme i inngrep med omkretsen på plattformen eller avsatsen (35) og med en åpning (39) i den øvre del for inngrep med en skulder (40) på den øvre ende av stolpen (18).