NO146168B - Endeloes kilerem med ubehandlede sideflater - Google Patents

Description

Foreli<g>gende oppfinnelse vedrører en endeløs kilerem med ubelagte (rå) sideflater og omfattende en strekksone og en kompresjonssone, begge fremstilt av elastomert material, samt en mellomliggende belastningsopptagende sone av elastomer hvori det er innleiret kordstrenger, idet det i kileremnen er anordnet homogent fordelt antifriksjonsmaterial, og det særegne ved kileremmen i henhold til oppfinnelsen er at strekksonen

og kompresjonssonen består av en elastomerblanding med polymer og 15-90 vekt% grafitt regnet på 100 vektdeler polymer.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Det er tidligere kjent renmer med en strekksone og en kompresjonssone av fiberforsterket elastomert material, se for eksempel DE-OS 2.324.089 og GB-PS 719.842, slik at deres sidevegger får en høy friksjonskoe ffisient.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å forbedre kileremmer av den type som er kjent fra US-PS 3.987.684 henholdsvis 3.995.507, slik at friksjonskrefter og varmeutvikling bedre kan beherskes. Det er allerede tidligere fore-slått forbedringer ved den tidligere kjente kileremtype bl.a. ved at man i det plattformsjikt av elastomert material som ligger mellom kompresjonssonen og den belastningsopptagende sone av kordmaterial innarbeider homogent dispergert antifriksjons-■ middel, se DE-OS 2.724.509. Disse remtyper hvor det mellom strekksonen og kompresjonssonen er anordnet en belastningsopptagende sone med termisk stabilt kordmaterial og mellom dette og kompresjonssonen er anordnet et plattformsjikt, ble noe for-bedret ved at det i plattformsjiktet av elastomermaterial ble innarbeidet homogent fordelt antifriksjonsmiddel. På grunn av materialvalg og ønskeligheten av å anvende kileremmer med ubelagte eller ubehandlede (rå) sideflater, opptrer stadig behovet for å nedsette friksjonskoeffisient og varmeutvikling, idet

remmen lett kan slå inn ved høye hastigheter. M.a.o. har remmen ikke tilstrekkelig evne til å bøyes motsatt av vanlig

retning. Videre kan sideflatene bli utsatt for hurtig og for sterk oppvarming, slik at tilfredsstillende anlegg av remmen på vedkommende remskive kan forringes. Videre kan remmen som følge av innslagning og/eller for sterk oppvarming bli skadet slik at dens levetid også blir kortere. Den foreliggende oppfinnelse avhjelper i vesentlig grad disse ulemper.

Endeløse, hovedsakelig trapesformede drivremmer ("kileremmer") med ubelagte eller ubehandlede kanter anvendes ofte i dreie-moment-avfølende drivinnretninger, ved anvendelser hvor hver rem holdes under fjærstrekk, e.l. Det er kjent at en høy friksjonskoe ff isient mellom rem og remskive resulterer i en relativ høy total remspenning, og at en redusert friksjonskoeffisient mellom rem og remskive tilsvarende resulterer i en redusert total remspenning. Det er derfor ved drivinnretninger og anvendelser av den angitte type ønskelig å tilveiebringe en rem med ubelagte eller ubehandlede kanter,

dvs. en rem med ikke-parallelle sidekanter i ubelagt eller ubehandlet eller "rå" tilstand, som er i stand til å arbeide under redusert remspenning på grunn av den reduserte friksjonskoeffisient ved de ikke-parallelle sider, og det har vært et formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en enkel og økonomisk kileremkonstruksjon med ubelagte eller ubehandlede sideflater som er spesielt egnet for anvendelser ved drivinnretninger og anvendelser av den ovennevnte type, hvor de nevnte ubelagte eller ubehandlede sideflater har redusert friksjonskoeffisient.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustrers ved hjelp av eksempelvise utførelsesformer vist i de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er et del-perspektivriss av en utførelsesform av en kilerem i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 er et forstørret snitt tatt langs linjen 2-2 i fig.

1. Fig. 3 er et riss tilsvarende fig. 2 og viser en ytterligere utførelsesform av kileremmen i henhold til oppfinnelsen, og

Fig. 4 er et del-perspektivriss tilsvarende fig. 1 av ennå

en utførelsesform av en kilerem i henhold til oppfinnelsen.

Mer detaljert illustrerer fig. 1 en utførelsesform av en endeløs, hovedsakelig trapesformet drivrem eller kilerem 20 i henhold til oppfinnelsen. Kileremmen 20 er spesielt innrettet for anvendelse i dermed forbundne remskiver i samsvar med kjent teknikk, f.eks. i maskinerte metall-remskiver inklusive remskiver av såkalt "grått støpejern", og har redusert friksjonskoeffisient ved de ikke-parallelle sider. Graden av sådan redusert friksjonskoeffisient skal drøftes mer detaljert i det etterfølgende. Kileremmen 20 er spesielt egnet for bruk i såkalte dreiemoment-avfølende innret-ninger, ved anvendelser hvor støt-formede belastninger med varierende remspenninger utøves på på remmen, således anvendelser hvor remmen er fjærbelastet for å regulere rera-spenningen, og lignende.

Kileremmen 20 omfatter en strekksone 21, en kompresjonssone

22 og en belastningsopptagende sone 23 anordnet mellom strekksonen 21 og kompresjonssonen 22. Kileremmen 20 omfatter også et utvendig lag av tekstilstoff 24, og et innvendig lag tekstilstoff 25.

Hvert tekstillag 24 og 25 kan fremstilles av ikke-vevet, vevet eller strikket tekstilstoff. Kvert lag 24 og 25 er belagt med et tynt lag av et elastomert material valgt til å sikre at lag-et er fast forbundet med den tilhørende sone på en måte som sikrer en varig sammenbinding under driftforholdende.

Den belastningsopptagende sone 23 har et skrueviklet kordlag 30 passende innleiret i en elastomer grunnmasse 31 i samsvar med teknikk som er vel kjent av den fagkyndige. Det skrue-viklede kordlag 30 kan fremstilles av et hvilket som helst

egnet material som er kjent for den fagkyndige.

Både strekksonen 21 og kompresjonssonen 22 er fremstilt av

en elastomer blanding med antifriksjonsegenskaper som red-userer friksjonskoeffisienten for de ikke-parallelle sider 3 3 av kileremmen. Den elastomere blanding som anvendes for å danne sonene 21 og 22 har form av en elastomer grunnmasse

34 (fig. 2) og har et stort antall vilkårlig orienterte fibre 3 5 innleiret deri med deres akser anordnet hovedsakelig på tvers, i dette eksempel perpendikulært til lengdeaksen eller den endeløse bane av kileremmen 20. Fibrene 35 kan fremstilles av et hvilket som helst egnet material og er fore-trukket ikke-metalliske fibre som f.eks. bomullsfibre eller fibre fremstilt av et egnet syntetisk material. Hver fiber 35 kan ha en diameter på mellom 0,025 og 1,25 mm, og en lengde på mellom 0,025 mm og opptil adskillige cm. Fibrene 35 kan også fremstilles av blandinger av forskjellige fiber-typer.

Kileremmen 20 er fremstilt av et hvilket som helst egnet pol y-merholdig elastomert material, hvor den polymere komponent utgjør en del av den elastomere grunnmasse 34 og anvender grafitt for å meddele den største del av anti-friksjonsegen-skapene til kileremmens sideflater. Ved en eksempelvis anvendelse av kileremmen ble 15 til 90 vektdeler grafitt anvendt for hver 100 vektdeler polymer i den elastomere grunnmasse. Videre, ved enkelte anvendelser, kan anslagsvis to vektdeler stearinsyre anvendes for hver 100 vektdeler polymer i den elastomere grunnmasse, i tillegg til grafitt i de ovennevnte meng-der, for å hjelpe til med å forbedre de "smørende" egenskaper av kileremmens sideflater.

Fibrene 35 som anvendes i kileremmen 20 tjener til å øke styr-ken av kileremmen og spesielt deres tversgående stivhet eller fasthet. Mengden av fibrene 3 5 som kan anvendes utgjør mellom 10 og 50 vektdeler fibre for hver 100 vektdeler polymer ved anvendelser hvor anvendt mengde grafitt varierer mellom 15 og 90 vektdeler for hver 100 deler polymer i den elastomere grunnmasse .

Den følgende tabell 1 er typisk for den elastomere grunnmasse eller blanding som utgjør strekk- og kompresjonssonene 21 og 22 og med tversgående stivhet og anti-friksjonsegenskaper som nedsetter friksjonskoeffisienten på sideflatene 33 av kileremmen 20.

Andre utførelsesformer av kileremmen i henhold til oppfinnelsen er illustrert i fig. 3 og 4. Kileremmene illustrert i fig. 3 og 4 er meget like kileremmen 20 og derfor betegnes disse kileremmer med henvisningstallene 20A, henholdsvis 20B og representative deler av hver kilerem som tilsvarer de tilsvarende deler på kileremmen 20 betegnes i tegningen ved hjelp av de samme henvisningstall som for kileremmen 20 (uansett om slike representative deler er nevnt i beskrivelsen), etterfulgt av bokstavbetegnelsen A eller B og skal ikke på nytt beskrives detaljert. Bare de komponentdeler av hver kilerem 20A og 20B som er forskjellig fra tilsvarende deler av kileremmen 20 betegnes med et nytt henvisningstall, etterfulgt av den til-hørende bokstav, og skal beskrives detaljert.

Den trapesformede kilerem 20A i fig. 3 har en strekksone 21A, en kompresjonssone 22A, en belastningsopptagende sone 23A, og motsatte, symmetrisk anordnede, ubelagte eller ubehandlede ikke-parallelle sider 33A. Sonene for strekk og kompresjon er hver fremstilt av en elastomer blanding med antifriksjonsegenskaper og har forsterkningsfibre anordnet deri. Imidler-tid er kileremmen 20A uten både indre og ytre fiberlag som vist ved 40A.

Den trapesformede kilerem 20B i fig. 4 har en strekksone 21B, en kompresjonssone 22B, og en belastningsopptagende sone 23B. Kileremmen 20B har også motsatte, symmetrisk anordnede ubelagte eller ubehandlede ikke-parallelle sider 33B. Hver av sonene for strekk og kompresjon er fremstilt av en elastomer grunnmasse eller blanding med antifriksjonsegenskaper og forsterkningsfibre innleiret deri som tidligere beskrevet. Kileremmen 20B har også et utvendig lag av tekstilstoff 24B, og et indre lag av tekstilstoff 25B. Tekstilstofflagene 24B og 25B er fremstilt av et hvilket som helst egnet tekstilstoff.

Den vesentlige forskjell mellom kileremmen 20B og kileremmen 20 er at kileremmen 20B har en kompresjonssone 22B med en utvendig del anordnet i en tann-konfigurasjon avgrenset av et flertall avrundede tenner 41B, hvorved det indre tekstillag 25B i dette eksempel strekker seg i en jevn bølgeformet bane. Kompresjonssonen 22B kan evnetuelt ha en ytre del avgrenset av et flertall tenner med firkantede eller skarpe hjørner.

I forbindelse med omtalen av fig. 1 ble det nevnt bruk av en polymer i den elastomere grunnmasse eller blanding med anti-friksjonsegenskaper. Slike polymerer kan være hvilke som helst naturlige eller syntetiske gummiarter og kan omfatte neoprengummi, styren-butadiengummi (SBR), polybutadien, eller en hvilken som helst ønsket kombinasjon av disse polymerer. Det ble også nevnt at den elastomere grunnmasse eller blanding har antifriksjonsegenskaper som nedsetter friksjonskoeffisienten ved sideflatene av kileremmen i henhold til oppfinnelsen. Denne henvisning til redusert friksjonskoeffisient er ment å dekke den situasjon at friksjonskoeffisienten er innenfor området 0,25 til 0,40 når kileremmen i henhold til oppfinnelsen arbeider i maskinerte metallremskiver i form av kileremskiver av såkalt "grått støpejern". Videre defineres friksjonskoeffisienten som forholdet mellom den tangensiale kraft som berøves for å igangsette eller opprett-holde jevn relativ bevegelse mellom to overflater som er i kontakt med hverandre og den perpendikulære kraft som holder overflatene i kontakt med hverandre.

Claims (2)

1. Endeløs kilerem med ubelagte (rå) sideflater og omfattende en strekksone og en kompresjonssone, begge fremstilt av elastomert material, samt en mellomliggende belastningsopptagende sone av elastomer hvori det er innleiret kordstrenger, idet det i kileremmen er anordnet homogent fordelt antifriksjonsmaterial, karakterisert ved at strekksonen (21) og kompresjonssonen (22) består av en elastomerblanding med polymer og 15-90 vektss grafitt regnet på 100 vektdeler polymer.

2. Kilerem som angitt i krav 1, karakterisert ved at elastomerblandingen inneholder omtrent 2 vektdeler stearinsyre regnet på 100 vektdeler polymer.