NO146247B - Dusjholder. - Google Patents

Description

Hydraulisk svingemotor og av denne manøvrert lukedeksel.

Denne oppfinnelse vedrører en hydraulisk svingemotor av den art hvor det i en boring i et hus er dreibart opplagert en svingerotor med radialt rettete skovler som er opptatt i hvert sitt kammer fremkommet ved at skillevegger løper fra boringens innervegg og inn til rotorens akselkjerne, idet hver skovl derved deler opp det således frembragte kammer i to delkammere, som vekselvis tjener som henholdsvis trykk - kammer og avløpskammer alt etter hvilken retning motoren skal svinges i, mens kammerne kommuniserer med kanaler for til-førsel og avløp av olje.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at

det for å oppnå en stor dreiebevegelse er anordnet to svingerotorer som er anbragt ende mot ende i en felles boring i huset, og som hver har en utenfor huset til overfør-ing av dreiemomentet utløpende akseltapp i den ende som ligger motsatt den annen rotor, og at det som i og for seg kjent er anordnet tilførselskanaler og avløpskanaler i innbyrdes motsatt plasering i forhold til de to rotorers skovler, så at den ene rotor bringes til å dreie seg i motsatt retning av den annen rotors dreieretning ved tilførsel av trykkmedium for dreining av rotorene.

Oppfinnelsen vedrører også et lukedeksel, særlig for skipsluker, bestående av minst to dekselseksjoner som er leddet sammen over en hydraulisk manøvrert svingemotor hvis svingning bringer den ene seksjon til å svinges om hengslet i forhold til den annen seksjon. Lukedekslet er kjennetegnet ved at hengselforbindelsen mellom de to seksjoner dannes av en hydraulisk svingemotor av den ovennevnte art.

Ytterligere trekk, formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av det etterfølg-ende, hvori det er henvist til et utførelses-eksempel vist på de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser sterkt forenklet et sideriss av lukedekselsekioner, opnsvinget for å gi adkomst til et skips lasteluke. Fig. 2 viser et snitt lagt etter linjen

II—II i fig. 3.

Fig. 3 viser i større målestokk et snitt gjennom en hydraulisk svingemotor ifølge oppfinnelsen, anbragt som lukehéngsel mellom to av lukedekselseksj onene ifølge fig. 1. Fig. 4 viser et sideriss av svingehengslet ifølge fig. 3.

Idet det henvises til fig. 1, sees det her antydet en lukeåpning 10 på et skip. Ved en ende av åpningen er det på en forhøy-ning 11 fastgjort til dekket et hengsel 12, hvis hengseltapp 13 bærer en første luke-dekselsekjon 14. Ved den motsatte endekant er denne seksjon 14 over et lukehéngsel 15 hengslet til en annen lukedekselseksj on 16, som ved sin motsatte endekant over et vanlig hengsel 17 er hengslet til ytterligere en lukedekselseksj on 18. Denne sistnevnte seksjon er over et lukehéngsel 19 av samme art som lukehengslet 15 hengslet til en ytre lukedekselseksj on 20. Denne har ved sin ytterkant en rulle 21 som kan un-derstøtte seksjonen ved å rulle på lukekar-men. I fullt oppsvinget stilling ruller denne rulle 21 opp. på et lite skråplan 22.

Den foran beskrevne utførelse, hvor dekselseksj onene 14, 16, 18 og 20 klappes opp trekkspillaktig og stuves sammen ved lukeåpningens ene kant, er i og for seg vel-kjent. Det kan oppnås hydraulisk manøvre-ring av dekselseksjonene ved å utføre lukehengslene 15 og 19 som hydraulisk man-øvrerte svingehengsler.

I vanlige hydrauliske svingemotorer med radialskovler, for eksempel av den type som er vist og beskrevet i patenthaverens norske patent nr. 97 525, vil man imidlertid alltid foretrekke å ha en hydraulisk utbalansert rotor, det vil si at det vil alltid være ønskelig eller endog nødvendig å ha minst to skovler, som i så fall ligger diametralt overfor hverandre. Derved vil motorens trykkammere også ligge diametralt overfor hverandre, og rotorens aksel vil være hydraulisk utbalansert overfor radialkref-ter.

Imidlertid betyr dette at vanlige ra-dialskovlmotorer ikke kan anvendes, idet disse høyst kan svinge omtrent 140°.

Ifølge det foretrukne utførelseseksem-pel som er vist på tegningene anvendes det imidlertid et arrangement slik som vist i fig. 2, 3 og 4. Man ser her antydet utsnitt av lukedekselseksj onene 14 og 16. Til seksjonen 14 er det med ikke inntegnete bolter fastgjort en brakett 23, som i en firkantåpning opptar en tilsvarende firkantet akseltapp 24 på en rotor generelt betegnet med 25. Denne rotor er opptatt i et hylse-formet hus 26. Til seksjonen 16 er det ved samme ende av huset 26 fastgjort en lager-kontroll 27, som danner opplagring for et sylindrisk parti 28 av rotoren 25. Oppbyg-gingen av den øvrige del av rotoren samt huset 26 vil bli forklart nærmere i det etterfølgende.

Ved den motsatte ende av huset 26 er det til lukedekselseksj onen 16 med ikke inntegnete bolter fastgjort en brakett 29, som i en firkantåpning opptar en tilsvarende firkantet akseltapp 30 på en annen rotor generelt betegnet med 31. Denne annen rotor er også opptatt i huset 26 koaksialt med den første rotor 25, slik at disse to rotorer ligger ende mot ende innesluttet i huset 26. Til seksjonen 14 er det fastgjort en lagerkonsoll 32, som danner opplagring for et sylindrisk parti 33 av den annen rotor 31, som rager utenfor huset ved denne ende.

Som det vil fremgå av fig. 3, dannes hver rotor av en sentral kjerne 34, som i hver ende bærer et liknende boss henholdsvis 35 og 36. Disse boss slutter tett an mot den sylindriske innerboring 37 i huset 26. Under henvisning til fig. 3 er det på kjernen 34 diametralt motsatt hinannen fastgjort to skovler 38, 39, som strekker seg fra det ene boss 35 til det annet 36. I den viste utførelseform dannes disse skovler av flatt-stålstykker av rektangulært tverrsnitt, som er nedsenket i aksialtløpende utfresinger 40 1 kjernen 34, samt i tilsvarende radiale ut-forminger i bossene 35, 36. I den flate som vender mot husets innerborings innervegg er det anbragt en aksialtløpende paknings-snor 41 i en fordypning i hver skovl. Videre forløper det boringer 42 fra den ene sideflate på den ene skovl og til den diametralt motsattliggende sideflate på den annen skovl. Bare en slik boring er vist fullt opp-trukket på tegningen, mens en tilsvarende boring i den annen rotor er antydet med strekete linjer ved 43 i fig. 2. Dessuten inne-holder huset 26 skilleveggdannende klosser 44, 45, som er anbragt diametralt motsatt hinannen i husets innerboring og fastgjort til dette med bolter 46, på samme måte som vist og beskrevet i patenthaverens norske patent nr. 97 525. En paknings-snor 47 er anbragt i en fordypning i ytter-flaten av hver kloss for avtetning mot rotorens kjerne 34, samt mot innerflaten av bossene 35, 36.

Det vil fremgå ved betraktning av fig.

2 at det mellom en første kloss 44 og en

første skovl 38 dannes et kammer 48A, som

svarer til et kammer 48B som ligger mellom den annen kloss 45 og den annen skovl

39. Disse to kammere står i forbindelse med

hverandre over en eller flere boringer 42,

slik at begge tilføres trykkolje samtidig. Videre vil det fremgå at tilførsel av trykkolje til disse kammere 48A og 48B vil bringe den første, fullt opptegnete rotor 25 til å svinge i urviserretningen.

På tilsvarende måte dannes det mellom den første kloss 44 og den annen skovl 39 et kammer 49A, som svarer til et kammer 49B som ligger mellom den annen kloss

45 og den første skovl 38. Disse to kammere

er forbundet med hverandre over en eller flere boringer tilsvarende boringen 42, som imidlertid er utelatt på tegningen for over-siktens skyld. Når kammerne 49A og 49B tilføres trykkolje, vil kammerne 48A og 48B settes i forbindelse med avløpet, og denne tilførsel av trykkolje til kammerne 49A og 49B vil bevirke at rotoren 25 svinges mot urviserretningen.

På tilsvarende måte finnes det for den annen rotor klosser 50, 51 og skovler 52, 53 som svarer til klossene 44, 45 og skovlene 38, 39 for den første rotor, og herved frem-kommer det, en første gruppe kammere 54A og 54B og en annen gruppe kammere 55A og 55B, hvorav den første gruppe kammere 54A og 54B mottar trykkolje for svingning av denne rotor i urviserretningen, og den annen gruppe kammere 55A og 55B mottar trykkolje for svingning av den annen rotor mot urviserretningen. For å forenkle monteringen ligger klossene 44 og 50 koaksialt i forhold til hverandre, like-som også klosene 45 og 51 ligger koaksialt i forhold til hverandre.

Kammergruppen 48A og 48B, som mottar trykkolje når den første rotor 25 skal svinges i urviserretningen, står over en ledning 56 i forbindelse med kammergruppen 55A og 55B, som mottar trykkolje når den annen rotor 31 skal svinges mot urviserretningen. På samme måte står kammergruppen 49A og 49B, som mottar trykkolje når den første rotor skal svinges mot urviserretningen, over en ledning 57 i forbindelse med kammergruppen 54A og 54B, som mottar trykkolje når den annen rotor 31 skal svinges i urviserretningen. Herav vil det fremgå at den ene rotor 25 svinges i motsatt retning av den annen rotor 31, når det tilføres trykkolje gjennom den ene eller den annen av to hovedtilførselsledninger 58, 59, som er ført inn gjennom akseltappen 24 på den første rotor 25, og gjennom eg-nete boringer i rotorkjernen inn til hver sin av kammergruppene henholdsvis 48A, 48B og 49A, 49B.

Det vil her bemerkes at tilførsel og ut-tak av olje til svingemotoren foregår gjennom akseltappen for den ene rotor 25, i motsetning til utførelsen i norsk patent nr. 97 525, hvor olje ble tilført gjennom boringer i huset. I den foreliggende utførelse vil imidlertid rotoren 25 være stillestående i forhold til lukedekselsekjonen 14, og det vil bare være nødvendig med en bøyelig (svingbar) overføring av trykkolje fra dekket til faste ledninger i eller på lukesek-sjonen 14 ved hengseltappen 13 og 17.

På hvert av de indre stempelboss 36 er det anbragt to ringpakninger 60 for avtetning. På hver av de ytre stempelboss 35 er det nærmest kjernen 34 anbragt to ringpakninger 61, likeledes for avtetning. Der-etter følger det på stempelbosset 35 i retning utad et dreneringsspor 62, ennu en ringpakning 63, et nytt dreneringspor 64 og en ytre ringpakning 65. Fra drenerings-sporene 62, 64 på den annen rotor og likeledes fra mellomrommet ved 66 mellom de to rotorer 25 og 31 forløper det en drener-ingsledning 67 og 67A hen til drenerings-sporene på den første rotor, og derfra for-løper det kanaler 68, 68A ut til en drener-ingsledning 69, 69A. Denne forløper så til-bake til avløpssiden i det hydrauliske sy-stem for manøvrering av lukedekslet.

Endelig er det på de to lagerkonsoller 27 og 32 anbragt filtpakninger 70, som hin-

drer at smøremiddel for opplagringen av de to rotorer lekker ut.

I fig. 4 er det dessuten vist hvorledes det oppnåes avtetning mellom de to lukedekselseksj oner når disse ligger over luke-åpningen. Til den ene seksjon 16 er det fastsveiset et vinkelstykke 71, som ender i et hode 72. Den annen seksjon bærer et annet vinkelstykke 73, som opptar en pak-ning 74. Ved at hodet 72 presses an mot pakningen 74, oppnåes det avtetning, samtidig som vinkelstykket 71 kan danne av-drenering for vann som måtte trenge ned mellom spalten ved 75 mellom de to lukedekselseksj oner.

Det vil fremgå ved betraktning av fig.

3 og 4, at dersom lukedekslet 14 betraktes

som stillestående, vil rotoren 25 også være stillestående. Tilførsel av trykkmedium for svingning av denne rotor i urviserretningen vil isteden bevirke at hele huset 26 svinges tilsvarende mot urviserretningen, idet dette hus jo ikke er fast forbundet med noen andre deler i svingehengslet. Denne svingning vil ta med seg rotoren 31 over en tilsvarende vinkel, men samtidig tilføres denne rotors trykkammere trykkolje for svingning mot urviserretningen. Denne rotor 31 vil derfor svinges i forhold til huset over en nøyaktig tilsvarende vinkel, med den følge at akseltappen 30 på den annen rotor 31 vil svinges over en vinkel lik det dobbelte

av svingningen for huset 26. Da svinge-muligheten for en rotor er omtrent 140°, vil det med andre ord være mulig å svinge akseltappen 30 over 280° i forhold til akseltappen 24.

Idet det nå atter henvises til fig. 1, vil tilførsel av trykkmedium for svingning av lukedekslene til de to svingemotorer som danner lukehengslene 15 og 19 bevirke, at disse løfter seg opp så å si av seg selv, idet den ytterste seksjon 20 vil hvile med sin rulle 21 på lukekanten. Ved at denne rulle ruller på lukekanten, vil lukedekselseksj onene overføres fra deres liggende stillinger, hvori de dekker over luken (ikke innteg-net), og til den løftete stilling i fig. 1.

Det kan oppnåes en høy løftekraft ved hjelp av lukehengslene ifølge oppfinnelsen, ikke minst fordi trykket fra det hydrauliske medium virker mot rene radialflater som kan gis ganske stor utstrekning. For å oppnå en bestemt løftekraft behøves det derfor bare lave trykk.

Oppfinnelsen kan modifiseres på flere forskjellige måter. Således er det intet i veien for at de hydraulisk manøvrerte lukehengsler kan være anbragt som henholdsvis hengseltappen 13 og hengslet 17.

I dette tilfelle behøver bare lukehengslet 17

å være av den heri beskrevne art.

Det vil foretrekkes å ha en eller to

slike hydraulisk manøvrerte lukehengsel-motorer for hvert av hengslene 15 og 19.

Det kan imidlertid også anvendes flere.

Hvis dette ønskes, for eksempel når det

trenges særlig høye løftekrefter men med

små radialdimensjoner hos svingemotoren,

kan rotorene være utstyrt med tre skovler

anbragt symmetrisk under en vinkel på

120° i forhold til hverandre. Selv ved en slik

utførelse vil man kunne komme opp i svin-gevinkler på 180°, det vil si % av de for-annevnte 280° som oppnåes ved den heri

beskrevne utførelse.

Videre er det å bemerke at det er intet

iveien for at man kan utføre rotorene med

forskjellige lengder.

Det vil fremgå av tegningen at det er

meget lett å fremstille svingemotorer ifølge

oppfinnelsen i vilkårlige lengder. Som det

vil fremgå, dannes huset av et jevn tykt rør,

og det er bare rotorene som trenger bear-beidelse. Dette betyr at huset kan fremstil-les ganske enkelt ved avkapping av et eg-net forhåndsfabrikert røremne, hvori det

så bores de ønskete åpninger for bolter,

ledninger og liknende. Det er altså ikke

nødvendig å lage huset av støpegods, slik

som i tidligere kjente utførelser.

Claims (5)

1. Hydraulisk svingemotor av den art

hvor det i en boring i et hus er dreibart opplagret en svingerotor med radialt rettete skovler som er opptatt i hvert sitt kammer fremkommet ved at skillevegger løper fra boringens innervegg og inn til rotorens akselkjerne, idet hver skovl derved deler opp det således frembragte kammer i to delkammere, som vekselvis tjener som henholdsvis trykkammer og avløpskammer alt etter hvilken retning rotoren skal svinges i, mens kammerne kommuniserer med kanaler for tilførsel og avløp av olje, karakterisert ved at det for å oppnå en stor dreiebevegelse er anordnet to svingerotorer (25, 31) som er anbragt ende mot ende i en felles boring i huset (26), og som hver har en utenfor huset til overføring av dreiemomentet utløpende akseltapp (24, 30) i den ende som ligger motsatt den annen rotor, og at det som i og for seg kjent er anordnet tilførselskanaler og avløps-kanaler i innbyrdes motsatt plasering i forhold til de to rotorers skovler, så at den ene rotor bringes til å dreie seg i motsatt retning av den annen rotors dreieretning ved tilførsel av trykkmedium for dreining av rotorene.

2. Svingemotor i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at huset er ut-ført som et jevntykt rør, mens hver rotor har et parti (28, 33) som rager utenfor huset ved den respektive ende og som er innrettet til å danne opplagring for motoren.

3. Svingemotor i samsvar med påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den ene rotor (25) i sin akseltapp (24) har kanaler (58, 59 henholdsvis 68, 68a) for til-førsel av trykkolje og avtapping av avløps-olje til respektive fra steder som ligger nær ved rotorens skovler.

4. Svingemotor i samsvar med påstand 1, 2 eller 3, hvor hver rotor har to diametralt motsattliggende skovler, hvor rotor-enes skillevegger ligger i innbyrdes samme radialplan og hvor kanaler løper fra hver av skovlenes radialflater og hen til den diametralt motsattliggende radialflate på den annen skovl, karakterisert ved at en utvendig ledning (56, 57) fører fra den ene radialflate på en skillevegg (45 henholdsvis 44) i huset for den ene rotor og til den motsatte radialflate på den tilsvarende skillevegg for den annen rotor.

5. Lukedeksel, særlig for skipsluker, bestående av minst to dekselseksjoner som er leddet sammen over en hydraulisk man-øvrert svingemotor hvis svingning bringer den ene seksjon til å svinge om hengslet i forhold til den annen seksjon, karakterisert ved at hengselforbindelsen mellom de to seksjoner (14, 16) dannes av en hydraulisk svingemotor ifølge en av på-standene 1 til 4.