NO146603B - Fremgangsmaate for fremstilling av en ikke-destillert, stivelsebasert, alkoholholdig drikk av oeltype - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører øl-produksjon. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en ny fremgangsmåte for fremstilling av øl

med reduksjon eller eliminering av hittil konvensjonelle vørter-bestanddeler.

01 blir vanligvis fremstilt av maltet bygg med tilsetning av slike hjelpestoffer som ris og grovmalt mais for å øke det gjærbare karbohydrat-innhold. Maltingen er en dyr operasjon og tjener først og fremst til å utvikle aktivitet av både protease- og amylase-enzymer i korn. Under meskingen av kornet som blir anvendt ved ølfremstillingen, hovedsakelig malt og hjelpestoffer, blir protein omdannet til aminosyrer og andre lavmolekylære forbindelser som kan assimileres av gjær, og stivelse blir omdannet til maltose som blir gjæret til alkohol og til høyere polysakkarider som bidrar til aroma og viskositet ("munn-følelse") i det endelige produkt. På grunn av den høye konsentrasjon blir ikke alle aminosyrene assimilert, men noen blir de-aminert og dekarboksylert slik at det dannes alkoholer med høyere molekylvekt. Videre er noen av proteinene, proteasene og peptonene som er igjen og kan dannes ved lagring, uoppløselige ved lave lagringstemperaturer og bidrar til uklarhet. Dette nød-vendiggjør behandling med kulderesistente proteolytiske enzymer,

så som papain, eller andre behandlinger, f.eks. med kiselsyre, for å forhindre dannelse av uklarhet i det endelige produkt. Dersom gjæringen blir utført ved eller nær de optimale gjæringstemperaturer, bidrar dessuten andre ukjente faktorer til dannelse av uønskede mengder av estere og ovennevnte alkoholer med høyere molekylvekter. For å overvinne dette blir gjæringen vanligvis utført ved ca. 13°C, og dette resulterer i redusert gjæringsgrad, og den re-sulterende forlengede inkubasjonstid nødvendiggjør fremstillings-

og lagringskapasiteter som ikke ville være nødvendig dersom det kunne anvendes høyere temperaturer. Videre er det nødvendig med avkjøling for å opprettholde denne lave temperatur. Det er dessuten godtatt i bryggeri-industrien at anvendelse av 50% eller mer av hjelpestoffekstrakt i masken forårsaker to problemer: 1) gjæringen blir skadelidende på grunn av at det er utilstrek-kelig med malt-bidragende næringsstoffer, og 2) bryggeri-effek-tiviteten eller utvinningen av ekstraktutbytte blir redusert. Videre er det vanlig praksis å gjære med bare ca. 11,5% oppløste faste stoffer. For å overvinne disse problemer er det således vanlig praksis å fremstille en mask med noe mindre enn 50% hjelpestoffer og foreta gjæringen under normale forhold ved en temperatur på ca. 13°C med ca. IO<7> gjær-celler/milliliter som innpodning og med en gjæringstid på ca. 6 til 9 dager for å oppnå en virkelig fortynningsgrad (RDA) på 62-65%.

Det er nå oppdaget at når det blir fremstilt en vørter med hydrolysert stivelse som er styrket med et protein-hydrolysat, en kilde for ammoniumioner og fosfat, kan man foreta gjæring med oppløste faste karbohydrater i så høye mengder som 23-25% og oppnå opptil 68% RDA på 48 timer eller mindre. For å oppnå dette kan det anvendes en standardmengde av gjær-podestoff med en inkubasjons-temperatur i området ca. 22-28°C. Produktet behøver ikke noen "kuldebeskyttende" behandling og inneholder liten mengde estere og høyere alkoholer.

Ett formål med denne oppfinnelse er å fremstille øl av stivelse ved anvendelse av store mengder faste stoffer.

Et annet formål med oppfinnelsen er å fremstille et lett øl med små mengder flyktige bestanddeler (estere og alkoholer med høy molekylvekt).

Et annet formål med oppfinnelsen er å fremstille et lett øl som ikke behøver kuldebeskyttelse.

Enda et formål med oppfinnelsen er å foreta ølgjæringen ved høyere temperaturer og i kortere tidsrom enn hva som er nød-vendig for vanlig maltøl uten at det dannes uønskede produkter så som estere, alkoholer med høyere molekylvekter eller diacetyl.

Et annet formål med oppfinnelsen er å fremstille et øl med høy kvalitet som kan anvendes til blanding med vanlig maltøl for å fremstille en drikk med egenskaper som vanlig pilsnerøl, men med en reduksjon av det opprinnelige faste malt til så lite som 10-15%.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen går følge-

lig ut på å fremstille en ikke-destillert, stivelsebasert alkoholholdig drikk av øltype, omfattende å fermentere en flytende vørter med gjær, og fremgangsmåten er karakterisert ved følgende trinn:

(a) flytendegjort stivelse som stammer fra en annen kilde enn malt, utsettes for hydrolyse med Ø-amylase for fremstilling av et stivelsehydrolysat som inneholder fermenterbare karbohydrater, og som har en dekstroseekvivalent på 35-65 og et monosakkaridinnhold på ikke mer enn 10%, i vekt av karbohydratinnholdet; (b) en vandig, flytende vørter fremstilles som inneholder stivelsehydrolysatet fra trinn (a) i en mengde av 10-24%, basert på vanninnhold, et mikrobielt, vegetabilsk eller animalsk protein-hydrolysat i en mengde som gir 0,10-0,50 mg løselig nitrogen pr. ml, med opptil 50 % av den totale mengde som vannløselig protein og opptil 25 % av det vannløselige nitrogen som fritt a-aminonitrogen, en kilde for ammoniumioner i en mengde som gir 0,10-0,50 mg nitrogen pr. ml, og et kaliumfosfatsalt i en mengde som gir 200-600 ppm kalium og 100-400 ppm fosfor; (c) den flytende vørter fra trinn (b) inokuleres med gjær; og (d) i et tidsrom av høyst 8 dager ved en temperatur på 12-40 C fermenteres den flytende masse som resulterer fra trinn (c).

Eventuelt kan den vandige, flytende vørter som fremstilles i trinn (b) inneholde malt i en mengde av høyst 2,5 vekt% reg-net på stivelsen.

I en foretrukken utførelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen tilsettes et enzym, glukoamylase, til vørte-ren ved gjær-inokuleringen for å tillate nesten fullstendig gjæring eller oppnåelse av en høyere virkelig fortynningsgrad (RDA) enn

hva som er vanlig i øl.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet mer detalj-ert i forbindelse med en utførelsesform som nå er foretrukket. Dersom det imidlertid ønskes mer fylde, kan man stanse omdannelsen av karbohydrat til gjærbare sukkere på hvilket som helst ønsket punkt' for å oppnå mer dekstriner og mindre gjærbart sukker enn angitt i den spesielle fremgangsmåte som nå blir beskrevet. Fremgangsmåten er således ikke begrenset til oppnåelse av noen som helst spesifikk

RDA.

Vann med passende pH, f.eks. 5,5-7,0, og som inneholder kalsium- og magnesiumsalter, blir anvendt. pH-verdien i vannet blir om nødvendig justert til ca. 6,2-6,5. Det blir om nødvendig tilsatt tilstrekkelig med kalsium, f.eks. som kalsiumsulfat, for å heve konsentrasjonen av kalsium til 70 - 80 ppm, og det blir så tilsatt en kilde for magnesium, så som magnesiumklorid, for å heve magnesium-konsentrasjonen i vannet til 25 - 30 ppm. Det blir tilsatt ca.

125 ppm kaliumklorid slik at den totale klorid-konsentrasjon i vann er ca. 150 - 160 ppm. Det blir så under omrøring tilsatt stivelse og ca. 500 SKB-enheter av et amylase-enzym pr. kilo stivelse eller klart malt-uttrekk, 0,02-5 - 0,10% av vekten av stivelse. Oppvarm-ingen blir foretatt på følgende måte:

Etter ca. 5 minutter ved 99-l0l°C blir temperaturen redusert til 62-64°C, og det blir tilsatt en blanding av kaliumhydro-fosfat og kaliumfosfat for å justere pH-verdien til 4,8 - 6,5, fortrinnsvis 5,4 - 5,6. Kaliumfosfatsaltene blir tilsatt slik at mengd-ene av kalium og fosfor får tilnærmet samme nivå som i kommersiell øl-vørter, hvilket er ca. 400 ppm kalium og 290 ppm fosfor, men disse nivåer kan variere fra henholdsvis 200 til 600 ppm og fra 100 til 400 ppm.

Det kan anvendes hvilken som helst kilde for enzymet 0-amylase for å omdanne stivelsen som er gjort flytende til den gjærbare karbohydrat-tilstand som man finner i konvensjonell vørter. Disse kilder innbefatter fungale og vegetabilske kilder så som maltet og umaltet bygg, uoppvarmede soya-flak, hvete o.s.v. Malt-uttrekket som kan fremstilles ved å oppslutte 4900 gram bygg-malt i 10 liter vann ved 50 - 52°C i 15 - 45 minutter, blir tilsatt i en mengde på 0,5 - 2,5% av stivelsevekten, basert på det hele eller ikke-ekstraherte malt. Stivelse-omdannelsen består i å holde en stivelse-suspensjon, f.eks. 33% i vann, sammen med malt-uttrekket ved 60 - 62°C i 50 minutter og så ved 75 - 78°C i 10 minutter. Det kan også anvendes modifikasjoner av fremgangsmåten så som stråle-koking av stivelseoppslemmingen ved 90 - 121°C fulgt av flytende-gjøring med en kilde for a-amylase ved en temperatur opp til den maksimale for den spesielle type a-amylase som blir anvendt, så av-kjøling til den riktige temperatur, f.eks. 55 - 60°C, og omdanning med en /3-amylase-kilde.

Den omdannede og pufrede stivelse blir overført til en bryggekjele, og det blir tilsatt et protein-hydrolysat inntil et nivå på 0,125 - 0,25 gram oppløselig protein (N x 6,25) pr. 100 ml vørter sammen med 0,2 - 0,4 mg ammonium-nitrogen pr. ml, og det blir dessuten tilsatt humle for å frembringe et endelig øl-nivå på 10 - 12 IBU-enheter. (International Bittering Units - standard-mål for humle-bitterhet). Den samlede koketid i kjelen er fra ca. 20 til 40 minutter.

I avhengighet av den valgte gjæringstemperatur blir vørter-en avkjølt til ca. 13 - 28°c mens den blir mettet med steril luft. Det kan anvendes høyere temperaturer, f.eks. 35 - 40°C, selv om 28 - 30°C vanligvis blir betraktet som optimalt for gjærvekst og for gjæring. Fortrinnsvis anvendes en temperatur på 22-28°C.

Det blir tilsatt gjær i en mengde av ca. 1,0 x 10 7 til

1,5 x lo 7 celler pr. ml, og gjæringen av vørteren, som står med en dybde på 1,5240 til 1,6764 meter, blir utført i pyrex-sylindere som er 0,1524 x 1,8288 meter. Gjæringen varer i 2 til 8 dager.

Ølet blir lagret under et karbondioksydtrykk på 2,268 til 3,175 kg ved -1,0 til 0°C i fra 2 til 10 dager og blir så gitt en primær filtrering gjennom diatomejord. Ved dette trinn kan det om ønskes tilsettes kommersielle kuldebeskyttende midler.

Etter lagring under de beskrevne forhold blir ølet kar-bonisert til 2,6-2,8 volumdeler karbondioksyd pr. volumdel øl, be-regnet ved vanlig temperatur og trykk.. Ølet kan så pasteuriseres og anbringes i flasker eller kagger.

Det kan anvendes stivelse fra forskjellige kilder, så som mais, ris, milo, rug og lignende, til gjæringen i overensstemmelse med oppfinnelsen. Gjæringen kan méd godt resultat utføres ved så høye temperaturer som 28°C. Selv om høyere gjæringstemperaturer er tilbøyelige til å befordre fremstilling av uønskede bestanddeler,

så som estere, høyere alkoholer, etc, i konvensjonell vørter, så er dette ikke tilfelle ved foreliggende oppfinnelse. Generelt blir gjæringen av stivelsen som er supplert med protein (nitrogen) utført

med gode resultater innen et temperat^arområde på ca. 12-28°C ved anvendelse av ca. 1,0 til 1,5 x lo<7> bryggerigjærceller pr. ml. Konsentrasjonen av gjærpodestoffet er ikke kritisk, men av økonomiske årsaker foretrekkes det å anvende den minimale mengde som er nød-vendig for god gjæring - vanligvis ca. 1,0 til 1,5 x 10 celler/ml. Det kan anvendes høyere eller lavere gjærkonsentrasjoner, men man vinner svært lite ved anvendelse av høyere konsentrasjoner mens lavere mengder resulterer i en saktere gjæring. Den omdannede faste stivelse kan gjæres ved nivåer på opp til minst 23-25% oppløste faste stoffer. Teoretisk kan man gjære oppløste faste stoffer ved nivåer så høye som 35% i betraktning av ca. 68% RDA og alkohol-toleransen for gjær, men fortrinnsvis har massen opptil 25% oppløste faste stoffer..

Nitrogen blir i konvensjonell bryggeri-vørter vanligvis

angitt som gram pr. 100 ml. Det kan også angis som gram protein

(N x 6,25). Det er funnet at en kombinasjon av protein-hydrolysat og en kilde for ammoniumioner er mer effektiv som gjæringsforøker enn hver av de to alene, basert på oppløselig nitrogeninnhold. Området for stivelsevørter-nitrogen fra de kombinerte kilder av protein-hydrolysat pluss kilden for ammoniumioner er blitt funnet å være passende innen ca. 0,023-0,200 gram pr. 100 ml. Naturligvis kan tilsetningen av nitrogen reguleres i overensstemmelse med det faste vørter-karbohydrat og også med gjæringstemperaturen.

Ved fremstilling av vørter med lav og høy densitet blir det anvendt henholdsvis ca. 10-13% og ca. 18-24% stivelse, basert på anvendt vann. I begge tilfeller kan proteinhydrolysat-mengden være fra ca. 0,10-0,50 mg oppløselig nitrogen pr. ml, fortrinnsvis ca. 0,2-0,4 mg/ml. Mengden av ammonium-nitrogenet kan ligge i området fra ca. 0,10 til 0,50 mg N/ml, fortrinnsvis ca. 0,2-0,4 mg/ml. Den samlede mengde nitrogen bør være ca. 0,2-0,7 mg/ml. Kalium-mengden kan ligge i området fra 200 til 600 ppm og fosformengden i området fra 100 til 400 ppm. Kalium- og fosformengdene og også mengd-ene av kalsium, magnesium og klorid er standardmengder som man finner i vanlig maltøl.

Nærværet i gjæringsmediet av en kilde for ammoniumioner sammen med et proteinhydrolysat resulterer i en uventet akselera-sjon av gjæringshastigheten og en økning i den virkelige mengde av karbohydrat som blir gjæret. Dette antas å være resultatet av en ene-stående kombinasjon av næringskilder fremfor av den totale mengde protein eller nitrogen. Det kan anvendes forskjellige kilder for ammoniumioner, så som ammoniumsalter av organiske eller uorganiske syrer, forutsatt at det blir tilført ammoniakk for opprettholdelse av pH-verdien i det optimale område (pH 5,2-5,8) til å begynne med, og dette område kan så senkes til ca. 3,8-4,3 når ammoniumionene blir anvendt. Typiske kurver for pH-verdien for en konvensjonell vørter og vørteren i henhold til oppfinnelsen er vist i fig. i. på samme måte er urea en foretrukken kilde for ammoniumioner, og det kan selvsagt anvendes enten gassformig eller vandig ammoniakk.

Både animalske og vegetabilske proteinkilder kan hydro-lyseres for å tilveiebringe det proteinhydrolysat som anvendes i <; >henhold til denne oppfinnelse. Hydrolysen av proteinkilden kan ut-føres som kjent på området ved anvendelse av forskjellige enzymer for å gjøre proteinet oppløselig. Egnede enzymer for hydrolysen innbefatter mikrobielle enzymer, så som bakterielle og fungale kilder, vegetabilske enzymer, f.eks. papain, bromelin og ficin, og animalske enzymer, f.eks. pepsin og trypsin.

Det følgende eksempel beskriver fremstillingen av protein-hydrolysatet: 300 gram urenset proteinmateriale blir suspendert i 700 gram vann ved 50-52°C og ved en ujustert pH på ca. 5,5. 0,1% proteolytisk enzym, basert på urenset proteinvekt (d.v.s. 0,3 gram), blir tilsatt, og hydrolysen blir utført under omrøring i minst 10 timer. Protease P-54, som er en fungal protease og kan fås fra Rohm and Haas, blir anvendt ved hydrolysen. Protease P-54 inneholder 30.000 oppløseliggjørende enheter for kasein pr. gram. 1000 oppløseliggjørende enheter for kasein pr. gram gjør 9 gram kasein oppløselig i én time ved 4o°C og en pH-verdi på ca. 8,0. De følgen-de data er typiske hydrolyseresultater med bomullsfrømel.

Virkningen av anvendelse av urea sammen med et protein-hydrolysat på alkoholgjæringen av omdannet mais-stivelse er vist i tabell 1.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen anvendes

-fortrinnsvis et stivelsehydrolysat som har en dekstroseekvivalentverdi på fra 40 til 55.

De angitte data viser at med 0,24 mg urea-nitrogen pr. ml var det gjenværende urea-nitrogen i ølet sammenlignbart med tilsvar-ende i det urea-frie øl, både når det ble anvendt bomullsfrømel og når det ble anvendt soyamelhydrolysat. De viser også at når nitrogen blir tilveiebragt med 50% fra hver av bomullsfrømel-hydrolysat og urea, er gjæringshastigheten hurtigere enn når det bare blir tilveiebragt fra bomullsfrøhydrolysat. Ved å øke forholdet mellom urea og bomullsfrømel-hydrolysat ble det en saktere gjæringshastighet, men den endelige RDA var lik RDA ved forholdet 50:50.

Resultatene i den følgende tabell 2 viser at gjæringen kan utføres med godt resultat ved så høye temperaturer som 28°C. Det kan også ses at det kan anvendes proteinholdige materialer fra både planter og animalsk opprinnelse for å tilveiebringe protein-hydrolysatet. Hydrolysatene fra forskjellige proteinkilder ble fremstilt som tidligere beskrevet, og det ble tilsatt 25 gram av kokt hydrolysat med 30% faststoff til stivelsehydrolysatet for å gi et samlet volum på 2000 ml. Vørter med lav densitet (11,5% oppløste faste stoffer) og med høy densitet (23% oppløste faste stoffer) ble

7 7

innpodet med henholdsvis.1,0 x 10 og 1,4 x 10 gjærceller pr. ml.

I tillegg til de her viste proteinkilder er det kjent at gjær kan utsettes for autolyse og anvendes som kilde for protein-hydrolysat. Autolysen blir utført ved å holde en vandig suspensjon av gjær ved 40-45°c i 5 timer eller mer. Ved denne fremgangsmåte har man funnet at 46-47% av gjærproteinet er blitt gjort oppløselig. Selv om produkter av gjærautolyse forårsaker uønsket aroma i det endelige øl, er det tydelig at disse produkter fra autolysen blir forbrukt av gjæren under vekst og gjæring slik at de ikke bidrar til å skade aromaen.

Det fremgår av de ovenfor angitte data at med røring opp-når vørteren med høy densitet tilnærmet det samme nivå for virkelig fortynningsgrad (RDA) som vørteren med lav densitet. Det fremgår også at urea alene ikke. gav de resultater som ble oppnådd når den ble anvendt sammen med et proteinhydrolysat.

I henhold til en foretrukket utførelse av oppfinnelsen blir glukoamylase-enzym inkorporert i vørteren før eller samtidig med gjær-innpodningen for at fullstendigheten av gjæringen skal bli betydelig øket eller for at det skal oppnås en høyere virkelig fortynningsgrad (RDA) enn hva som vanligvis oppnås ved konvensjonelle bryggeri-prosesser. Glukoamylasen blir tilsatt i mengder fra ca. 0,01 til mer enn 0,1% i henhold til denne foretrukne, men valgfrie, utførelse. Figurene II og III illustrerer virkningen av å inkorpo-rere glukoamylase i vørteren på gjæringshastighet og gjæringsgrad ved henholdsvis 12-13 og 22-24°C.

Ølet fremstilt i overensstemmelse med denne oppfinnelse er et lett, velsmakende øl som inneholder en relativt liten mengde med uønskede estere og høyere alkoholer. Det kan blandes med relativt små mengder, f.eks. 10-15%, med konvensjonelt byggmalt-øl for å gi et øl med utmerket aroma.

De fordeler som frembringes ved foreliggende oppfinnelse, er tallrike. Det kan f.eks. fremstilles øl med utmerket kvalitet på en meget økonomisk måte med hensyn til tid, øl kan f.eks. fremstilles på 5 eller 6 dager sammenlignet med de vanlige 20 til 45 dager. Ved utførelse av oppfinnelsen kan en brygger foreta gjæring med høye densitetsnivåer og med kortere gjæringstider, og dermed i vesentlig grad øke produksjonskapasiteten til bryggeriet. Ved ut-førelse av denne oppfinnelse blir det også oppnådd en hurtig flokkulering av gjær ved den ønskede fortynningsgrad eller gjæring. Som kjent er det nødvendig med flokkulering eller avsetning av gjæren slik at ølet kan filtreres lett og hurtig for å fjerne gjæren og hindre autolyse som kan bidra til uønsket aroma i ølet.

Ved utførelse av foreliggende fremgangsmåte kan det fremstilles øl som inneholder ca. 7,5-7,6 vekt% alkohol, hvilket er betraktelig høyere enn for konvensjonelt kommersielt øl. Det nye øl har gode skum-egenskaper og utvikler mindre enn 10 ppm med etyl-acetat mens nordamerikansk lagerøl som blir gjæret under kjøligere forhold, er angitt å inneholde 15-25 ppm. Også innholdet av høyere alkoholer er betydelig redusert, og innholdet av isoamylacetat er ubetydelig.

på lignende måte er diacetyl, som er kjennetegnet ved en harsk lukt eller smak av smør, tilstede i en mengde av 0,1-0,3 ppm i kommersielt øl, mens øl fremstilt i henhold til denne oppfinnelse bare utvikler 0,02-0,04 ppm.

Stabiliteten mot kulde-uklarhet i øl fremstilt i henhold til oppfinnelsen er vanligvis overlegen overfor stabiliteten i konvensjonelt øl. Det er ganske betegnende at den ønskede kulde-stabilitet (klarhet) i det nye øl fremstilt ved oppfinnelsen kan oppnås ved kraftig redusering eller fullstendig eliminering av konvensjonell kuldebeskyttelse. En sammenligning av klarhetsstabili-teten i øl i henhold til oppfinnelsen og i et meget vidt distribuert kommersielt øl, er vist i tabell 3.

De modifikasjoner og ekvivalenter som faller innenfor opp-finnelsens ånd skal betraktes som en del av den.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en ikke-destillert, stivelsebasert, alkoholholdig drikk av øltype, som omfatter å fermentere en flytende vørter med gjær, karakterisert ved å

(a) utsette flytendegjort stivelse som stammer fra en annen kilde enn malt, for hydrolyse med Æ-amylase for fremstilling av et stivelsehydrolysat som inneholder- fermenterbare karbohydrater, og som har en dekstroseekvivalentverdi på 3 5 — 6 5 og et monosakkaridinnhold på ikke mer enn 10.%, i vekt av karbohydratinnholdet; (b) fremstille en vandig, flytende vørter som inneholder det nevnte stivelsehydrolysat i en mengde av fra 10 til 24 %, basert på vanninnhold, et mikrobielt, vegetabilsk eller animalsk proteinhydrolysat i en mengde som gir 0,10 — 0,50 mg løselig nitrogen pr. ml, med opptil 50 % av den totale mengde som vannløselig protein og opptil 25 % av det vannløselige nitrogen som fritt a-ami-nonitrogen, en kilde for ammoniumioner i en mengde som gir 0,10 — 0,50 mg nitrogen pr. ml, og et kaliumfosfatsalt i en mengde som gir 20 0 — 600 ppm kalium og 100-400 ppm fosfor, og, eventuelt, men ikke nødvendig, malt i en maksimal mengde som ikke overskrider 2,5 vekt% av stivelsen; (c) inokulere den flytende vørter fra trinn (b) med gjær; og (d) fermentere, i et tidsrom av ikke mer enn 8 dager ved en temperatur fra 12 til 40°C, den flytende masse som resulterer fra trinn (c).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det som kilde for ammoniumioner anvendes urinstoff.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at fermenteringstrinnet utføres ved en temperatur på 22-28°C.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det fermenteres en masse som har et nivå av oppløste faststoffer på opptil 2 5%..

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det tilsettes glukoamylase til vørteren ved gjær-inokuleringen.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det' anvendes et stivelsehydrolysat som har en dekstroseekvivalentverdi på fra 40 til 55.