NO147973B - Elektromagnetisk induksjonspumpe - Google Patents

Description

Skjærplate og verktøyholder for samme.

Foreliggende oppfinnelse angår en skjærplate for en verktøyholder som har en understøttende flate for platens underside og sidestøtteflater for to av platens sideflater som kan støttes, idet skjærplaten har et skjærende hjørne mellom to tilstø-tende sider og to fastspennings-kontaktflater anordnet innbyrdes adskilt på den øvre flate.

Med skjærplate menes i denne forbindelse dreiestål og lignende stål som festes i holdere.

Verktøyholdere og skjærplater av denne art bør være slik konstruert at skjærekreftene tvinger skjærplaten inn i dennes sete mot kantstøtteflatene, hvilket betyr at fastspennings-innretningens eneste funk-sjon er å holde platen når skjærekreftene ikke virker på den. Ved spesielle arbeider, særlig kopieringsdreining, hender det imidlertid at skjærekraftens retning varierer så vidt meget — i visse tilfeller sogar opp til 200° — at det er umulig å etterkomme det hensyn at kraften alltid tvinger platen innover mot de kantstøttende flater i verk-tøyholderen. Dette innebærer at platen i visse stillinger kan trekkes eller dreies fra sin korrekte stilling hvis fastspennings-innretningen ikke er istand til å holde den sikkert. Erfaring fra praksis har vist at friksjonen mellom platen og støtteflaten alene ofte er utilstrekkelig til å holde platen sikkert.

Et av formålene med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en konstruksjon hvorved der oppstår tilstrekkelige mot-

standskrefter til å holde skjærplaten fast.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er der skaffet en skjærplate beregnet for sponfraskillende bearbeidning, hvis kantflater med hverandre danner minst fire hjørner, beregnet på fastspenning med sin bunnflate i anlegg mot en underlagsflate i en verk-tøyholder, karakterisert ved at skjærplaten på sin overside er forsynt med en skjæreegg beliggende langs en kantflate som ved sin ene ende støter mot et for skjærende bearbeidning utformet skjærehjørne og at der ved nevnte kantflates annen ende foreligger en skrå flate som heller slik at den i retning mot bunnflaten nærmer seg kantflaten, idet denne skrå flates lengde i kantflatens retning bare utgjør en mindre del av kantflatens lengde.

Oppfinnelsen angår videre en skjærplate for en verktøyholder forsynt med en fastspenningsinnretning hvor skjærplaten har på minst én overflate minst én hellende kontaktflate mot hvilken fastspennings-trykk kan anvendes, idet hellingens retning er slik at den mot denne anvendte fast-spenningskraft har en komponent som er motsatt rettet den skjærekraft skjærplaten er utsatt for. I de tilfelle hvor skjærplaten er beregnet på å vendes om, er skjærplaten forsynt med minst én hellende kontakt-overflate på hver av de to motstående overflater.

Oppfinnelsen tar videre sikte på å skaffe en verktøyholder for en skjærplate ifølge foreliggende oppfinnelse, hvor verk-tøyholderen er forsynt med en anordning som motvirker bevegelse av fastspennings-innretningen i holderen, idet låsingen av fastspennings-innretningen er vesentlig der hvor fastspennings-innretningen ligger an mot den nevnte hellende flate, ellers kunne fastspennings-innretningen og skjærplaten begge beveges sammen i verk-tøyholderen.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen utmerker skjærplaten seg ved at den ene av fastspennings-kontaktflatene er nær enden av den ene av de nevnte til-støtende sider lengst bort fra det skjærende hjørne hvor denne tilstøtende side møter en sideflate på skjærplaten som kan støttes og den nevnte kontaktflate heller nedover i retning bort fra den annen av de sideflater som kan støttes.

Oppfinnelsen skal i det følgende be-skrives nærmere under henvisning til teg-ningene, hvor

fig. 1 og 2 skjematisk viser forskjellige typer arbeid som kan være aktuelle og de kraftkomponenter som søker å forskyve skjærplaten fra dens korrekte stilling i holderen,

fig. 3 til 6 viser en verktøyholder fremstilt ifølge opfinnelsen, idet fig. 4 og 5 er snitt etter linjene 4—4 og 5—5 på fig. 3,

fig. 7 til 9 viser en skjærplate for an-vendelse med slike verktøy- eller stålhol-dere, idet fig. 8 og 9 er snitt etter linjene 8—8 og 9—9 på fig. 7,

fig. 10 viser en alternativ form av skjærplaten,

fig. 11 viser skjematisk fastspennings-kreftenes fordeling,

fig. 12 og 13 viser en verktøyholder med en modifisert skjærplate i samsvar med oppfinnelsen fastspent i holderen, idet fig. 12 er et snitt etter linjen 12—12 på fig. 13,

fig. 14 til 16 er detaljoppriss av skjærplaten ifølge fig. 12 og 13 i større målestokk, idet fig. 15 og 16 er snitt etter linjene 15—15 henholdsvis 16—16 på fig. 14, og

fig. 17 til 19 viser underlagsplaten (shim) som er vist på fig. 12 og 13, idet fig. 19 er et snitt etter linjen 19—19 på fig. 18.

På fig. 1 sees skjærstålet under utfø-relsen av et antall forskjellige operasjoner under kopieringsdreining av et arbeids-stykke 32. Skjærstålet beveger seg i hvert enkelt tilfelle i motsatt retning av pilene 33, 34, henholdsvis 35 som derfor represen-terer den komponent av skjærekraften som virker på en parallellogramformet skjærplate 31 fastspent i en stålholder eller verk-tøyholder 30. Fig. 2 viser de komponenter av skjærekraften som virker på skjærplaten og den måte skjærplaten ville bli for-skjøvet i sitt sete i samsvar med de typiske eksempler vist på fig. 1. I en plandreieope-rasjon (fig. la og 2a) søker skjærekraftens komponent 35 å trekke skjærplaten langs en sidestøtteflate ut fra sitt sete. Skjærplatens korrekte stilling er antydet ved den strek-trukne linje 36. Ved lengdedreining (fig. lb og 2b) forsøker skjærekraften 34 å dreie skjærplaten omkring hjørnet 37. Ved dreining av koniske legemer med avta-gende diameter (fig. lc og 2c) kan skjærekraften 33 få en slik retning at den søker å dreie skjærplaten 31 omkring det annet hjørne 38 av dens sete.

Fig. 3 til 6 viser en verktøyholder eller stålholder beregnet for motvirkning av de ovenfor nevnte skjærekraftkomponenter under deres forsøk på å dreie eller trekke skjærplaten fra dens korrekte stilling. Verktøyholderen 30 bærer ved en av sine ender en skjærplate 31 festet ved hjelp av en fastspenningsplate 40 som er presset mot en underlagsplate 41 ved hjelp av en fastspenningsskrue 42. Skjærplaten 31 er anbragt med to sidekanter i kontakt med kantstøttende overflater 43 og 44 i holderen. Mellom kantstøtteflatene i deres krys-ningspunkt er der utformet en boring 45 som danner en nedskjæring for å gi til-strekkelig rom for skjærplatens 31 hjørne. Fastspenningsplaten 40 er ved sin bakre ende understøttet av en tilspisset lagring 46 som består av en tilspisset knast og en

tilspisset fordypning. På denne måte er fastspenningsplaten låst mot bevegelse loddrett på aksen for det tilspissede lager. Nærmere skjærplatens sete er fastspenningsplaten 40 forsynt med en knast 47 som hviler mot en kontaktflate 47a på holder - skaftet. Denne kontakt opprettholdes fordi knasten 47 er forsynt med en skrå flate som samvirker med en skrå flate på en aksialt bevegelig stift 48 anbragt i holderens 30 skaft eller tange. Stiften tvinges oppover av en fjær og påvirker derved knasten 47 til kontakt med kontaktflaten 47a. Stiften 48 er ved sin nedre ende forsynt med en

knast 49 som stikker frem under platen 41 og hindrer at stiften 48 presses ut av sin fordypning i holderens 30 skaft eller tange når fastspenningsplaten 40 løftes.

Fastspenningsplaten 40 støter mot skjærplaten 31 ved hjelp av to kontaktflater 50 og 51. Kontaktflaten 50 på knasten 40a på fastspenningsplaten trykker mot en hellende kontaktflate 52 utformet på skjærplaten, hvilken hellende kontaktflate er utformet med særlig tanke på fastspenning av skjærplaten 31. Kontaktflaten 51 på fastspenningsplaten 40 trykker mot skjærplatens 31 øvre overflate 53. Som det vil fremgå av de med strek-trukne linjer viste flater 50 og 51 på fig. 3 har disse fla-ger et forholdsvis lite areal fordi det er ønskelig med et trepunkts underlag for fastspenningsplaten 40, hvorved de tre punk-ter er det tilspissede lager 46 og flatene 50 henholdsvis 51. For å lette fastspennings-platens 40 selvjustering til denne trepunkts understøttelse, hviler hodet av fastspen-ningsskruen 42 mot to små løftede partier 54 på fastspenningsplaten 40 som er anbragt på linje med det tilspissede lager 46. På denne måte oppnås en topunkts kontakt mellom skruen 42 og platen 40, slik at denne kan vippe omkring de understøttende partier 54 og skruehodet ikke hindrer den nød-vendige bevegelse av platen 40 for oppnå-else av den stabile trepunkts understøttelse.

Fig. 7 til 9 viser mer detaljert skjærplaten 31 som ved sin øvre overflate er utformet som en sponbryter, idet den øvre overflate omfatter et parti 53 som heller nedover fra den skjærende kant 55 på siden og er buet oppover nærmere den sentrale del og danner et oppover skrånende parti 56 som slutter i et sentralt parti 57 som på den viste utførelse er plant og anbragt til-nærmet i samme plan eller høyde som sideskjærekantene. Det sentrale parti 57 kan som et alternativ ha en avrundet form og være anbragt i en annen høyde enn sideskjærekantene. Sideskjærekantene er forbundet ved hjelp av et avrundet parti 58 med endeskjærekantene 59 som befinner seg på skjærplatens 31 kortsider. Da skjærplaten 31 er symmetrisk, kan den dreies 180° omkring en akse loddrett på dens nedre overflate 60. Skjærplaten 31 kan også være utformet uten det sentrale parti 57 og ha hellende flater 53 bare mot midten. De ovenfor nevnte flater 52 er beregnet på å være støtteflater for kontaktflaten 50 på fastspenningsplaten 40. Som det vil fremgå av fig. 3 har bare flaten 52 som befinner seg nær den ytre sideskjærekant, kontakt med fastspenningsplaten. Den annen flate 52 har ingen kontakt med fastspenningsplaten 40, idet kontaktflaten 51 hviler mot skjærplatens øvre overflate 53. Denne øvre overflate 53 kan være parallell med eller skrå i forhold til skjærplatens underste støtteflate 60.

Som det fremgår av fig. 9 kan flaten 52 helle fra midten og nedad mot skjærplatens lange sider, men være horisontal i skjærplatens lengderetning (52 på fig. 8). De kan imidlertid også helle i lengderetningen fra de korte sider nedover som antydet ved strek-trukne linjer på fig. 7 og 8, i hvilket tilfelle de inntar en annen stilling merket 52a.

Fastspenningsplaten 40 vil under bruk ved hjelp av skråstillingen av flaten 52 og skjærplatens øvre overflate 53 bibeholde skjærplatens 31 kantflate 53 i kontakt med kantstøtteflaten 44. Hvis også flaten 52 står skrå i stillingen 52a vil skjærplaten også bli holdt i kontakt med den annen kantstøtteflate 43. Selv om hellingen av kontaktflatene er mindre enn den såkalte selvsperrende, vinkel, hvilket betyr at skjærplaten ikke tvinges virksomt i retning mot kantstøtteflatene, vil ikke desto mindre den passive motstand mot forskyvning fra kantstøtteflatene være meget stor. Hellingen av de skrå flater 52 eller 52a i det på fig. 9 viste snitt bør ligge innenfor området 10° til 60° i forhold til den undre overflate og fortrinnsvis 20° til 30°. Hellingen i det på fig. 8 viste snitt bør være 0 til 45°, fortrinnsvis 10 til 30°.

Da fastspenningsplaten er understøt-tet mot bevegelse i sideretningen ved hjelp av det tilspissede lager 46 og anleggsstøt-ten 47, vil der oppnås en virksom og fast sperring av skjærplaten 31 i alle retninger uten klaring. Friksjonen mellom skjærplaten og underlagsplaten 41 og mellom skjærplaten og fastspenningsplaten bidrar selv-følgelig til sperringen.

Som det fremgår av fig. 7 til 9 er de skrå kontaktflater 52, 52a forholdsvis små i forhold til resten av skjærplaten 31 og det er naturligvis ønskelig at de opptar så liten plass som mulig langs de sider som bærer skjærekantene.

For den viste skjærplate som har form av et parallellogram, kan vinkelen på de skjærende hjørner være mellom 45° og 88°. Det er naturligvis også mulig å gi skjærplaten en rombisk form. Det kan brukes

stål med rektangulær plan form, dvs. at

hjørnevinkelene er 90°. Ved passende mo-difikasjon av holderen kan skjærplaten som et alternativ ha flere enn fire hjørner, i hvilket tilfelle vinkelen for de skjærende hjørner blir butt. Skjærplater med paral-lellogramform har vist seg særlig egnet for kopieringsdreining — en type arbeid hvor foreliggende oppfinnelse som allerede nevnt er særlig anvendelig. Fig. 10 viser en alternativ utførelse av skjærplaten hvor partiet 56 er skrått i forhold til skjærekantene 55 for å skaffe til-strekkelig rom for kontaktflaten 51 på fastspenningsplaten for skjærplater hvor spon-bryteren 53, 56 har liten bredde. Fig. 11 viser hvordan den resulterende kraft R av fastspenningskreftene angriper forholdsvis sentralt til tross for det fak-tum at sistnevnte er skrått rettet. Den ho-risontale komponent H opptas av sidestøtte-flaten. Ved å anbringe fastspenningskreftene symmetrisk på begge sider av skjærplaten, kommer den resulterende kraft R nærmere mot midten av støtteflaten enn ved en ensidig stilling av de krefter som virker på skjærplaten.

Fig. 12 og 13 viser en alternativ utfø-relse av skjærplaten og fastspenningsplaten hvor skjærplatens topp ikke er formet som i det tidligere eksempel med noen sponbryter på overflaten. Fig. 14 til 16 viser en skjærplate ifølge denne utførelse i større målestokk.

Holderskaftet eller tangen 71 er ufor-andret sammenlignet med den tidligere viste utførelse 30. Fastspenningsplaten 70 avviker fra fastspenningsplaten 40 ved for-men av en av de små flater 73 og 74 som har kontakt med skjærplaten 72. Da skjærplatens toppflate 75 er parallell med den underste flate 77 må også flaten 73 være parallell med den underste flate til forskjell fra flaten 51 vist på fig. 3 og 5. Flaten 74 skal som vist ovenfor ha samme helning som den skrå kontaktflate 76, mot hvilken den ligger an. Analogt med den tidligere beskrevne utførelse kan de skrå kontaktflater 76 enten være parallelle med skjærplatens overflate i lengderetningen, eller skrå i forhold til denne som antydet ved strek-trukne linjer på fig. 14 og 15 som viser en alternativ stilling 76a for de skrå kontaktflater. I det på fig. 16 viste snitt er flatene 76 eller 76a alltid skrå. Det som ovenfor er angitt med hensyn til helnings-vinklene for overflatene 52 og 52a gjelder også her. Denne utførelse er vist for en skjærplate som i planet har form av et parallellogram og vinkelen for de skjærende hjørner kan være 45 til 88°.

For ennu mer effektivt å hindre dreining av skjærplaten i forhold til underlagsplaten og også oppnå full sikkerhet for at skjærplaten er godt støttet langs kantene, kan underlagsplaten være utført med en opphøyd rand langs kanten av den øvre overflate, eller flere opphøyde partier anbragt ved kanten. En underlagsplate 41 (fig. 17) er langs sin kant forsynt med en kam 61. I midten av platen er der et hull 63 for en skrue, en rørformet stift eller lignende innretning som holder platen på verktøyholderen. Mellom skruehullet 63 og kammen 61 er der et parti 62 som er noe lavere enn kammen 61, hvilket parti som vist passende kan være i hovedplanet. Kammen 61 er slipt til en plan form på samme måte som skjærplaten, hvorved der oppnås god kontakt langs skjærplatens kanter. Hvis underlagsplatens overflate dannet et ubrutt helt plan, kunne kontakten mellom skjærplatens underside og underlagsplatens toppflate bli konsentrert omkring midten av kontaktflaten på grunn av tole-ranser i finishen på overflaten, som bevir-ker en mindre konveksitet, hvilket ville føre til at kontakten ved kantene ville bli dårlig og der ville oppstå risiko for at skjærplaten kunne bli brukket av skjærekreftene. Dess-uten gir en kontakt i midtpartiet meget liten motstand mot dreining av skjærplaten, slik at friksjonen mellom skjærplaten og underlagsplaten bevirket av fastspen-ningskraften i et slikt tilfelle ville ha en meget liten virkning til hinder av skjærplatens dreining. Når kontakten finner sted langs omkretskammen 61, får frik-sjonskraften en lang vektarm og motstan-den mot dreining blir så virksom som det er mulig å gjøre den. På fig. 18 og 19 er vist en alternativ utførelse av underlagsplaten, hvor kammen 61 er erstattet av to opp-høyde partier 64. Det er også mulig å be-grense de opphøyde partier, til de arealer som ligger nærmest skjærplatens hjørner, hvorved der oppnås en understøttelse med fire adskilte opphøyde partier. En spesiell fordel ved en eller flere opphøyde partier 61, 64 ifølge denne siste anordning er at bare disse partier må være nøyaktig over-flatebehandlet mens hverken det lavere parti 62 mellom skruehullet og de opphøyde partier 61 eller mellom de opphøyde partier innbyrdes behøver noen nøyaktig fi-nish. Det er naturligvis også mulig å for-syne skjærplatens underside med opphøyde partier langs omkretsen, hvilke opphøyde partier vender mot underlagsplaten, idet underlagsplaten enten er plan eller har til-svarende partier.

Hvis underlagsplaten er sammensatt av flere plater anbragt ovenpå hverandre, kan disse for å hindre gjensidig dreining og vidding ha kontakt med hverandre og ved bunnen også med verktøyholderen ved hjelp av lignende opphøyde omkretspartier på platene og muligens også på verktøy-holderen.

Oppfinnelsen er i det foregående be-skrevet og vist i forbindelse med dreibare skjærplater, dvs. skjærplater som kan dreies rundt og den kan naturligvis også anvendes for skjærplater som kan endevendes, i hvilket tilfelle begge sider av skjærplaten er forsynt med hellende kontaktflater i samsvar med oppfinnelsen. Oppfinnelsen kan også benyttes for slike skjærplater som ikke er dreibare og bare har ett skjærende hjørne. De beskrevne skjærplater er fir-kantede, men oppfinnelsen kan også anvendes på trekantede skjærplater eller

skjærplater med mer enn fire sider.

Skjærplaten fremstilles vanligvis av

sintret materiale, såsom sintret carbid eller

keramiske oxyder. Underlagsplaten kan og-så være av slike materialer. Verktøyholde-rens øvrige deler er vanligvis fremstilt av

stål.

Som det fremgår av de ovenfor beskrevne eksempler gir oppfinnelsen en vesentlig fordel ved at skjærplatene i verk-tøyholderen kan holdes virksomt mot forskyvning fra deres korrekte stilling ved

slike arbeidsoperasjoner hvor en slik risiko

er forbundet med hittil kjente innretnin-ger. Dette er av stor betydning for arbeidet

med stor nøyaktighet, som f. eks. ved kopieringsdreining.

Claims (8)

1. Skjærplate (31, 72) beregnet for sponfraskillende bearbeidning, hvis kantflater med hverandre danner minst fire hjørner, beregnet på fastspenning med sin bunnflate (60, 77) i anlegg mot en underlagsflate i en verktøyholder (30), karakterisert ved at skjærplaten (31, 72) på sin overside er forsynt med en skjæreegg (55) beliggende langs en kantflate som ved sin ene ende støter mot et for skjærende bearbeidning utformet skjærehjørne (58) og at der ved nevnte kantflates annen ende foreligger en skrå flate (52, 76) som heller slik at den i retning mot bunnflaten nærmer seg kantflaten, idet denne skrå flates lengde i kantflatens retning bare utgjør en mindre del av kantflatens lengde.

2. Skjærplate ifølge påstand 1, karakterisert ved at den er firesidet og forsynt med to motstående skjæreegger og to skråflater.

3. Skjærplate ifølge påstand 2, karakterisert ved at den har form som en rombe eller et parallellogram og at skrå-flatene (52, 76) befinner seg i de stump-vinklede hjørner.

4. Skjærplate ifølge en av påstandene 1—3, karakterisert ved at hver skråflate (52a, 76a) i retning mot bunnflaten fjerner seg fra den annen av de til det nærmest liggende hjørne tilknyttede kantflater.

5. Skjærplate ifølge en av påstandene 1—4, karakterisert ved at den er utformet med sin overflate som sponbryter med fra skjærkantene svakt nedover hellende flatepartier (53).

6. Skjærverktøy omfattende en skjærplate ifølge en av påstandene 1—5, og en verktøyholder (30) med et i denne foreliggende skjæranlegg omfattende en underlagsflate og tilstøtende sidestøtteflater (43, 44) samt en klemplate (40) anordnet for fastholdelse av skjærplaten (31) i skjære-stilling, hvorved klemplaten ligger an mot holderen mot slik orienterte kontaktflater (46, 47a) at dens bevegelse i forhold til holderen i fastspent stilling i retning fra skjærstillingens sidestøtteflater hindres, karakterisert ved at klemplaten eller fastspenningsplaten er anordnet slik at den ligger an mot skjærplaten med to forholdsvis små kontaktflater (50, 51), hvorav den ene (50, 74) er slik anbragt at den i fastspent stilling ligger an mot en skråkant som heller utover i forhold til skjærstillingen, mens den annen kontaktflate (51, 73) ligger an mot skjærplatens overflate, fortrinnsvis inntil den annen skråflate.

7. Skjæreverktøy ifølge påstand 6, karakterisert ved at den kontaktflate som ligger an mot den utover hellende skråflate, befinner seg på et fra fastspenningsplaten utstikkende fremspring.

8. Skjæreverktøy ifølge påstand 6 eller 7, karakterisert ved at skjærstillingens underlagsflate dannes av en underlagsplate som på sin overflate er forsynt med et eller flere opphøyde partier (61, 64) beliggende ved skjærplatens kant, mens de nærmere midten av skjærplaten beliggende partier er forsenket under nevnte opphøyde partier, foruten at der i nevnte forsenkede partier eventuelt finnes et ytterligere forsenket parti (63) som danner sete for en skrue, en stift eller lignende for feste av underlagsplaten til holderen.