NO148079B - Fremgangsmaate ved og anordning for aa nedsette virkningen av iskrefter paa en marin konstruksjon - Google Patents

Description

Kjøkkentøy av rustfritt stål.

Foreliggende oppfinnelse angår kjøk-kentøy — som kokekar, stekepanner, bakeformer eller lignende — av rustfritt stål, spesielt av kromnikkelstål (V2A-stål), som i det følgende er betegnet som «kar».

På grunn av den dårlige varmeledningsevne hos rustfrie stållegeringer har de av dette materiale fremstilte kar den store mangel at varmefordelingen over karbunnen som helhet blir uensartet og uregel-messig. I området for den elektriske koke-plates resp. gassflammes overhetede ste-der danner det seg nemlig på bunnens innerside soner med sterkt forhøyet temperatur som lett kan bevirke at kokegodset blir svidd. For å redusere eller fjerne disse uønskede fenomener har man allerede lod-det eller sveiset en kobberrondell på utsiden av bunnen til kar av rustfritt stål, for derved bedre å fordele den varme som tilføres karbunnen. En lignende virkning søker man å oppnå ved på galvanisk vei å påføre karbunnen et kobbersjikt. Det er også kjent å dyppe karets bunn i flytende aluminium for å gi bunnen et bedre varmeledende sjikt. Men alle de kjente frem-gangsmåter krever omfattende driftsmid-

ler og store arbeidsomkostninger, hvorved det på disse måter fremstilte kjøkkentøy fordyres betraktelig. Dette er meget uhel-dig idet rustfritt stål i og for seg er et forholdsvis kostbart materiale. Oppfinnelsen har til hovedhensikt å fjerne disse ulemper ved det kjente kjøkkentøy av rustfritt stål.

Oppfinnelsen vedrører altså kjøkken-

tøy — som kokekar, stekepanner, bakefor-

mer og lignende — av rustfritt stål hvis bunn på utsiden er forsynt med et godt varmeledende belegg, og det kjennetegnen-

de ifølge oppfinnelsen er at det varmeled-

ende belegg består av en emaljemasse som i det minste inneholder ett metallpulver med god varmeledningsevne, f. eks. alumi-niumspulver. Som særlig egnet har f. eks.

vist seg en masse bestående av en blanding av en emaljegrøt eller -velling og alumini-umspulver.

Blandingsforholdet retter seg etter de særlige egenskaper man ønsker belegget skal ha. Eksempelvis har en blanding av 100 cm3 emaljevelling og 500 g aluminiumpulver vist seg å være fordelaktig.

Fremgangsmåten som benyttes består

for det vesentlige i at utsiden av karbun-

nen, som eventuelt kan være tykkere enn karets sidevegger, først rugjøres ved hjelp av sandstråleblæst og, hvis det er påkrevet, foroksyderes ved varmebehandling. Derpå

blir den ru flate påført, f. eks. påsprøytet en mest mulig homogen blanding av emaljevelling og metallpulver, hvorpå den påførte emalje-pulver-masse tørkes og brennes.

Med oppfinnelsen oppnår man at bun-

nen i et kar av rustfritt stål har et godt varmeledende sjikt som blir intimt for-bundet med det rustfrie stål i bunnen. Den fine fordeling av metallpulveret i emalje-belegget bevirker en meget jevn varmefor-deling over den samlede bunnflate, slik at en stedvis overheting av beholderbunnens

innerside på beste måte blir forhindret. På denne måte blir det dessuten mulig å fremstille kar av vesentlig tynnere ut-gangsmateriale enn hittil, hvilket på grunn av de høye materialpriser er av stor øko-nomisk betydning.

Dessuten trenger fremgangsmåten langt færre arbeidsoperasjoner, tekniske innretninger og drivmidler enn før.

Tegningen viser eksempler på utførel-sen av oppfinnelsen. Fig. 1 er vertikalsnitt gjennom et kar av rustfritt stål med et utvendig bunn-belegg i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et lignende snitt som i fig. 1, men her er bunnen tykkere. Fig. 3 er i større målestokk brudd-stykke av et snitt etter linjen A-B i fig. 1. Fig. 4 er snitt av bunnen med en endret utførelse av belegget.

I det i fig. 1 viste kokekar av rustfritt stål (f. eks. V2A-stål) har bunnen 1 og sideveggen 2 ensartet tykkelse, mens bunnen ved utførelsen etter fig. 2 er noe tykkere enn sideveggen, som øverst har en ombøyet hellekant 3 og som eventuelt kan være forsynt med hanker 4.

Karets 1 bunn er på utsiden forsynt med et belegg 5 som etter oppfinnelsen består av en blanding, forbindelse, sammensmelting eller annen kombinasjon av en emaljemasse og en eller flere metallpulvere.

Som antydet i fig. 4 kan også en suspensjon av metallpulver og et disperger-ingsmiddel — f. eks. lere eller lignende — i en væske påføres og brennes inn på et innbrent emaljesjikt 6. Man får da et over-gangssjikt 5' av emalje og metallpulver som med tiltagende avstand fra emalje-sjiktet 6 går over i et stadig mer med metallpulver anriket dekksjikt 5", hvis over-flate i alt vesentlig kan bestå av smeltet metall.

Det har overraskende vist seg at metallpulveret i samtlige tilfeller ved innbrenningen inngår en intim, sterk og fast forbindelse resp.' sammensmelting med emaljemassen.

Metallpulveret fremstilles fortrinnsvis av et metall med stor varmeledningsevne og god bestandighet mot gassflammens korroderende virkning. Det har vist seg at pulver av aluminium eller aluminiumlege-ringer er særlig egnet til formålet. Men det er også mulig å anvende annet metallpulver med tilsvarende egenskaper, f. eks. kobber- eller messingpulver. Videre kan det benyttes blandinger av to eller flere forskjellige metallpulvere.

Det metallpulver som brukes til blanding med resp. innleiring i emaljen bør fortrinnsvis være finkornet. For aluminiumpulver har 0,1 til 0,25 mm vist seg å være meget gunstig.

Emaljemassen fremstilles fortrinnsvis av en emaljesats med høyt flussmiddelinn-hold og kan f. eks. ha følgende sammensetning:

Emaljesats:

Denne råblanding smeltes og. granule-res i vann og finmales derpå med følgende tilsetning:

Malesats:

100 vektdeler emaljegranulat

Male finhet: Null cm« rest tilbake på

en 3600 maskers sikt.

Denne emaljevelling eller grøt blir nu iblandet metallpulveret. Eksempelvis kan 100 cm» emaljevelling blandes med 500 g aluminiumpulver og eventuelt tilsatt mere vann for å gi en til sprøyting egnet masse. For å opprettholde dispergeringen i sus-pensjonen kan det som elektrolytt tilset-tes litt koldmettet natriumnitritoppløs-ning.

Tilsetningen av aluminiumpulver eller annet velegnet metallpulver eller -blanding kan alt etter behovet velges større eller mindre. Eksempelvis kan det til emaljevellingen settes bare ca. 200 vektdeler metallpulver, men tilsetningen kan også økes betraktelig, f. eks. fra 500 til 750 eller sogar til 1000 vektdeler. De nedre og øvre grenser for metallpulvertilsetningen kan eventuelt forskyves såvel nedover som oppover.

For å anvende den foran beskrevne blanding av emaljevelling og metallpulver kan man gå frem på følgende måte: Først blir utsiden av karets bunn 1 avfettet og derpå gjort ru ved hjelp av sandstråleblæst eller lignende. Hvis det er påkrevet blir denne ru flate oksydert ved at den glødes ved en temperatur på f. eks. 800°C. Glødetiden avhenger av materialtykkelsen i karet resp. karbunnen. Denne flate blir derpå påsprøytet eller på annen måte på-ført den av emaljevelling og metallpulver bestående masse. Det dannede belegg blir så tørket og tilslutt innbrent, f. eks. ved en temperatur på 880°C.

Den forbehandlede bunnflate kan det også først påføres utelukkende en emalje, f. eks. en grunnemalje, som tørkes og brennes. På dette emaljeskjikt 6 (fig. 4) blir så påført, fortrinnsvis påsprøytet, en blanding, suspensjon eller lignende av metallpulver og et eller flere dispergerings- eller svevemidler, f. eks. lere, hvilken blanding tørkes og brennes inn. Som blanding kan f. eks. velges følgende sammensetning:

Etter innbrenningen av emalje-alumi-niumpulvermassen blir vedkommende over-flate gråfarget. Ved enkel sliping med en roterende ståltrådbørste eller lignende fåes imidlertid lett en metallskinnende alumi-niumflate. Som antydet i fig. 4 får man ved metallpulverets inntrenging og inn-smelting i sjiktet 6 av grunnemaljen et sjikt 5' som består av den forønskede blanding av emalje og metallpulver. Med tiltagende avstand fra karbunnens under-side blir belegget stadig mer anriket med metallpulver resp. smeltet metall så det ytterst dannes så å si et metallisk over-flatesjikt.

Metallpulveret kan også anbringes f. eks. sprøytes på den ennu fuktige grunnemalje, og enten i tørr pulverformet til-stand eller i en suspensjon av den foran angitte sammensetning. Derpå blir belegget tørket og innbrent som tidligere for-klart.

Claims (1)

1. Kjøkkentøy — som kokekar, stekepanner, bakeformer og lignende — av rustfritt stål hvis bunn på utsiden er forsynt med et godt varmeledende belegg, karakterisert ved at det varmeledende belegg (5, 5') består av en emaljemasse som i det minste inneholder ett metallpulver med god varmeledningsevne, f. eks. aluminiums-pulver.