NO148145B - Helikopterrotor med bladfoldelaassystem. - Google Patents

Description

Kopieringsmaterial for fotomekanisk fremstilling av plan- og offset-trykkeformer.

Det er tidligere beskyttet i norsk patent 105 392 et kopieringsmateriale for fotomekanisk fremstilling av trykkeformer, spesielt plan- og offsett-trykkeformer og som består av lagbærer og derpå klebende kopieringssjikt som er gjort lysfølsomt med ett eller flere salter av de ved syrekonden-sasjon av difenylamin-4-diazoniumsalter med formaldehyd dannede diazoforbindelser og hvori fosforsyreioner eller fri fosforsyre inneholdes i slike mengder at det på 1 ekvivalent tilstedeværende diazoniumgruppe minst foreligger 0,05 mol fosforsyre i form av fri fosforsyre eller som til diazoniumgruppen bundet fosforsyrerest. Som fosforsyre forstås i det tidligere patent som også i foreliggende oppfinnelse orto-fosforsyre og de av denne formelt ved vannfjerning avledede syrer som pyrofos-forsyre, andre polyfosforsyrer og metafosforsyre. Ved de polyfosforsyrer som inneholder mer enn 1 fosforatom i molekylet forstås det da med 1 mol av syren den mengde som inneholder 1 mol fosfor (P), bundet.

Således er gjenstanden for patent nr. 105 392 et kopieringsmaterial av den ovennevnte type, hvori minst ett av formaldehyd i sur kondensasjon med minst ett difenylamin-4-diazoniumsalt dannet kondensasjonsprodukt er inneholdt som lysfølsomt stoff, og hvori det befinner seg overskytende og eller bundet fosforsyre i kopieringssjiktet. Som overskytende fosforsyre betegnes da i hovedpatentet, som også her, den fosforsyremengde pr. mol (ekvivalentvekt) tilstedeværende diazoniumgrupper som overstiger 1,5 mol, idet man som tilstedeværende fosforsyre også regner fosforsyreionene som er bundet i eventuelt tilstedeværende diazo-niumfosfater som fosfatrester. Slike fosfatrester må alltid ansees som primære fosforsyreioner. Et slikt kopieringsmaterial utmerker seg ved god lag-ringsdyktighet og ved god ytelsesevne. Som det nu videre er blitt funnet utmerker et kopieringsmaterial seg som atskiller seg fra det ovennevnte, derved at det i konden-sasjonsproduktene i stedet for formaldehyd har medvirket en annen aktiv karbonylforbindelse som kondensasjonsdeltaker, likeledes ved gode egenskaper således også ved en god lagringsevne.

En annen gjenstand for patent nr. 105 392 er et kopieringsmaterial som består av sjiktbærer og derpå klebende kopieringssj ikt, hvori det som lysfølsomt stoff inneholdes ved hjelp av sur kondensasjon av difenylamin-4-diazoniumsaltet med formaldehyd dannede diazoforbindelser som inneholder fosforsyreioner eller fosforsyre i en for stabilisering utilstrekkelig mengde. Som det nu videre er blitt funnet kommer man også med kopieringsmaterialer i hvis lysfølsomme diazoforbindelse er inneholdt som kondensasjonsdeltaker i stedet for formaldehyd andre aktive karbonylforbindelser, til praktisk fortrinnlige brukbare kopieringsmaterialer. Disse kopieringsma-terialer kan i kopieringssj iktet som lysføl-somme med aktive karbonylforbindelser kondenserte diazoforbindelser inneholde nøytrale polyfunksjonelle diazoniumfosfa-ter med formel (ArNoHgPO.,),,, hvori Ar betyr en difenylamin-kondensatenhet og foruten de til det nøytrale diazoniumfosfat bundne primære fosforsyreioner ikke inneholder eller ikke inneholder mere enn 0,5 mol fosforsyre/ekvivalent tilstedeværende diazoniumgruppe. Ved de likeledes bare utilstrekkelige lagringsstabile kopieringsmaterialer i hvis kopieringssj ikt den med den aktive karbonylforbindelse kondenserte diazoforbindelse ikke foreligger som nøytralt fosfat, inneholdes fosforsyre i en mengde på minst 0,05 mol til 1,5 mol./ ekvivalentvekt tilstedeværende diazoniumgrupper.

Som aktive karbonylforbindelser kommer det i alle tilfeller i betraktning substituerte og usubstituerte aldehyder og ketoner som alifatiske aldehyder og ketoner, aromatiske aldehyder og ketoner så vel som blandede alifatiske, aromatiske og hetero-cykliske aldehyder og ketoner. Aldehydene eller ketonene kan også ha umettede dob-beltbindinger. Fortrinnsvis er alifatiske aldehyder og ketoner å ta i betraktning som inneholder 2—11 karbonatomer pr. molekyl, oe; av gruppen aromatiske aldehyder og ketoner og av de alifatiske aromatiske ketoner slike med 7—16 karbonatomer i molekylet. Som eksempler kan nevnes: acetal-dehyd, isobuturyladehyd, benzaldehyd, benzaldehyd-3-sulfonsyre, kloral, aceton, butanon, diisobutylketon, acetofenon, ben-zofenon, benzil, pyrodruesyre, kanelaldehyd, naftalin-1-aldehyd, fenantrenkinon-sulfosyre, pyridin-3-aldehyd, kinolin-4-al-dehyd så vel som blandinger av to eller flere av disse.

Som det videre ble funnet kan konden-sasjonsproduktene av de aktive karbonylforbindelser og difenylamin-4-diazoniumsalter også anvendes i form av dobbeltsalter med metallsalter. Man får på papirbærer eller på ved hjelp av børster oppruete aluminiumfolier også ved anvendelse av vanlige metallhalogeniddobbeltsalter, f. eks. sinkklorid-, kadmiumklorid-, koboltklorid-, tinnkloriddobbeltsalter av diazoforbindelser som fåes ved konsentrasjon av substituerte eller usubstituerte difenylamin-4-diazoniumsalter med aktive karbonylforbindelser, når disse dobbeltsalter innforlives med fosforsyre i kopieringssj iktet, kopieringsmaterial som er likeverdig med det i patent nr. 105 392 beskrevne kopieringsmaterial i dets ytelser i mange tilfeller.

Som substituenter som kan være bundet til difenylamin-4-diazoniumforbindel-senes fenylkjerne nevnes eksempelvis alkyl- og alkoksygrupper, spesielt slike med 1—6 karbonatomer, videre halogenene og følgende grupper

Eksempler på slike substituenter som kan være bundet til difenyldiazoniumgrup-pens fenylkjerne er metyl, etyl, propyl, bu-tyl. isobutyl, metoksy, etoksy, fluor, klor, brom, jod, etoksykarbonyl, fenoksykarbo-nyl, acetyl, metoksysulfonyl, etoksysulfonyl, acetamino, metylamino, etylamino, dime-tylamino, dietylamino, metyletylamino, fe-nylamino, benzylamino, metylbenzylamino og etylbenzylamino. •

Difenylamin-4-diazoniumforbindel-sene kan som saltet av en eller annen sterk syre bringes til reaksjon med aldehydet eller ketonet f. eks. som salt av svovelsyre, saltsyre, bromhydrogensyre, salpetersyre, fosforsyre, alkyl- eller aryl-fosfonsyre, tri-fluoreddiksyre, borfluorhydrogensyre, me-tansulfonsyre, toluolsulfonsyre og andre alifatiske eller aromatiske sulfosyrer, ami-dosulfonsyre, selensyre, heksafluorfosfor-syre eller perklorsyrer; diazoniumforbindel-sene kan også anvendes som dobbeltsalter med metallsalter til reaksjon med kar-bonylforbindelsen.

Det er fordelaktig, spesielt når kopieringssj iktene skal påføres på børstet alu-minium å anvende metallhalogeniddobbelt-saltene i en mest mulig fremmed-saltfri form. Ved fremstillingen av de dobbeltsalter som skal anvendes ser man derfor bedre bort fra den ellers vanlige utsaltning og vasking og fellingen med koksaltoppløs-ning. Fravær av fremmede metallsalter er imidlertid ikke en uomgjengelig forutset-ning for anvendbarheten av slike dobbeltsalter i kopieringsmaterialet.

Konsentrasjonen av den oppløsning hvormed man belegger sjiktbæreren av det kopieringsmaterial som skal fremstilles, med den lysfølsomme diazoforbindelse, avhenger av besjiktningsbetingelsene og bæ-rematerialet og er selvsagt eksempelvis be-grenset ved oppløseligheten av det til be-sjiktning foreskrevne diazoniumsalt og av det oppløsningsmiddel som skal anvendes. Av metallsaltdobbeltsaltene fremviser den beste oppløselighet i vann eller i blandinger av vann med organiske oppløsnings-midler dobbeltsaltene av de nevnte polyfunksjonelle diazoniumsalter med koboltklorid eller sinkklorid, hvorfor disse salters anvendelse foretrekkes.

På børstete aluminiumfolier som lagbærere får man vanligvis gode resultater når belegningsoppløsningen har en diazo-forbindelses-konsentrasjon på 0,01 til 2 vekt-pst. Gunstigst er vanligvis konsentra-sjoner på 0,05 til 0,5 vekt-pst. På en papir - bærer av den type slik den er beskrevet i U.S. patent nr. 2 778 735 foretrekker man høyere konsentrerte oppløsninger, nemlig vanligvis slike på 0,1—10 vekt-pst. innhold diazoforbindelse, fortrinnsvis slike på 0,2— 5 vekt-pst.

Den i U.S. patentet beskrevne papirbærer består av et belagt papir som er ut-styrt med et påkalandrert sjikt som i det vesentlige består av et uoppløseliggjort kar-boksymetylhydroksy-cellulose-klebestoff hvori forholdet mellom karboksymetylgrup-per og hydroksyetylgrupper ligger i områ-det på 0,3 til 1, og substitusjonsgraden av anhydroglykoseenheter er større enn 0,8, og en større mengde av ikke vandig pigment, nemlig «Blancfix» og/eller titandioksyd.

De ved fremstillingen av kopieringssj iktet anvendte mengder av fosforsyre ret-ter seg etter det tilsiktede anvendelsesfor-mål og avhenger blant annet også av typen av bærematerial og av konsentrasjonen av den til belegning anvendte påstryknings-oppløsning.

Ved anvendelse av børstet aluminiumfolie som sjiktbærere holdes eksempelvis ved en konsentrasjon av påstrykningsopp-løsningen på 0,1 vekt-pst. av diazoforbindelse vanligvis innholdet av fri fosforsyre mellom 0,01 og 6 mol, fortrinnsvis i områ-det mellom 0,1—4 mol/ekvivalentvekt tilstedeværende diazogrupper.

Ved anvendelse av en sjiktbærer av papir av den i U.S. patent nr. 2 778 735 beskrevne type foretrekker man et høyere innhold av fosforsyre, eksempelvis en konsentrasjon av påstrykningsoppløsning på 1 vekt-pst. vanligvis 3—100 mol, fortrinnsvis 7—50 mol/ekvivalentvekt tilstedeværende diazoniumgrupper. Man kan i dette tilfelle erstatte fosforsyren delvis med en annen tungtflyktig syre, f. eks. svovelsyre eller arsensyre.

For fremstilling av trykkeformer av kopieringsmaterialet ifølge oppfinnelsen går man ved anvendelse av lagbærere av den i U.S. patent nr. 2 778 735 beskrevne type frem på samme måte som er beskrevet i patent nr. 105 392, dvs. man overstryker eksempelvis etter belysningen av kopieringsmaterialet det belyste kopieringssj ikt med vann eller vandige oppløsninger av Gummi arabicum som eventuelt dessuten kan inneholde tilsetninger av organiske oppløsningsmidler, og innfarger deretter ved hjelp av trykkfarge ved innrivning med en tampong eller i trykkmaskin. Man kan foreta innrivningen med trykkfargen også før fremkallingen. Når det som sjiktbærer tjener en børstet aluminiumfolie, så er det, når man fremkaller ved overstrykning, fordelaktig å overstryke den belyste plate først med , vannoppløselige organiske opp-løsningsmidler, f. eks. med glykol, glyce-rin, glykolmonometyleter, polyglykol eller dimetylformamid og deretter først å anvende trykkfargen. Man kan også overstryke trykkplaten etter belysningen med et av de nevnte oppløsningsmidler og deretter behandle den med en av emulsjons-lakkene, slik det eksempelvis er beskrevet i U.S. patent nr. 2 754 279, og deretter behandle med vann og innfarge. Den belyste plate kan også direkte fremkalles med den ovennevnte lakk og deretter overstrykes med vann og innfarges. Med slike forster-kede trykkformer lar det seg oppnå et spesielt høyt tall uklanderlige trykk. Man kan imidlertid innspenne platen etter belysningen direkte i trykkmaskinen og la trykk-f ormen kjøre inn med farge og fukte vann. Også ved denne arbeidsmåte lar det seg fremstille tet høyt antall uklanderlige trykk med trykkfolien. Når det ikke umiddelbart etter plantrykkformens fremstilling skal trykkes, er det tilrådelig å gummiere denne.

I de følgende eksempler tilsvarer en volumdel 1 cm3 når det som vektsdel tas 1 g.

Eksempel 1.

En børstet aluminiumfolie belegges f. eks. på en plateslynger med en oppløsning som inneholder 0,2 vektsdeler av et som klorid utskilt kondensasj onsprodukt hvis fremstilling er nærmere forklart nedenfor, og 0,145 vektsdeler 85 pst. fosforsyre i en blanding av 8 volumdeler vann, 55 vol.deler glykolmonometyleter og 37 vol.deler dimetylformamid. Kopieringsmaterialet tørkes i 2 minutter ved 100° C.

Man får en forsensibilisert trykkplate som kan lagres i lengre tid uten å tape sine gode egenskaper som trykkplatematerial.

For fremstilling av diazoforbindelsen ble 30,3 vektsdeler difenylamin-4-diazoni-umsulfat (96,4 pst.ig, resten vann) innført i 100 vektsdeler 90 pst.ig svovelsyre og deretter dryppet til blandingen 6,4 vektsdeler aceton ved en temperatur på 20° C. Etter 24 timers henstand ved værelsestemperatur ble 20 vektsdeler av råkondensatet oppløst i 35 vol.deler av en vann/metanol-blanding (1 : 1) og blandet med 14,6 vol.deler 1-molar saltsyre. Etter frasugningen av en liten mengde uoppløst material ble det fortynnet med 250 vol.deler metanol og behandlet med kalsiumkarbonat inntil oppløsningen har en pH på 6—6,5. Den fra kalsiumsaltet fraskilte oppløsning ble for fremstilling av kondensasjonsproduktets klorid helt inndampet i vakuum ved en temperatur som ikke oversteg 50° C.

For fremstilling av en trykkplate be-lyser man det dannede kopieringsmaterial i 30—60 sekunder i en avstand på 70 cm under en negativ med en 18 amp. buelampe og får ved fremkalling med en emulsjonslakk, slik den eksempelvis er beskrevet i U.S. patent nr. 2 754 229, en positiv trykkeform. Av trykkplaten kan det trykkes høye opplag.

Eksempel 2.

Man går frem som angitt i eksempel 1, anvender imidlertid for belegning en opp-løsning som inneholder 0,17 vektsdeler av det som i det følgende beskrevet som klorid utskilte kondensasj onsprodukt og 0,145 vektsdeler 85 pst.ig fosforsyre i en blanding av 8 vol.deler vann, 55 vol.deler glykolmonometyleter og 37 vol.deler dimetylformamid. Det tørkes i 2 minutter ved 100° C.

For fremstilling av diazoniumsaltet innføres , 30,3 vektsdeler difenylamin-4-diazoniumsulfat (96,4 pst.ig) i 100 vektsdeler 80 pst.ig svovelsyre og deretter til-setter man 9,7 vektsdeler pyrodruesyre i porsjoner. Blandingen omrøres i 2 timer ved 40° C og hensettes deretter i 12 timer ved værelsestemperatur. 40 vektsdeler av det således fremstilte råkondensat blandes under tilsetning av 150 vol.deler metanol med så meget mettet bariumkloridoppløsning at hverken barium- eller sulfationer er tilstede i overskudd. For isolering av diazo-niumkloridet blir den fra bariumsulfatet atskilte oppløsning helt inndampet i vakuum.

For fremstilling av en trykkfolie av det fremstilte kopieringsmaterial belyses som angitt i eksempel 1, og deretter blir det ved overstrykning med etylenglykol og etter-følgende forsterkning med den i eksempel 4 i U.S. patent nr. 2 754 279 beskrevne emulsjonslakk omdannet i en meget ytel-sesdyktig trykkeform.

Eksempel 3.

En papirbærer, hvis fremstilling er beskrevet i U.S. patent nr. 2 778 735 belegges med en oppløsning som inneholder 1,5 vektsdeler av et nedenfor nærmere beskrevet kondensasj onsprodukt og 8 vektsdeler 85 pst.ig fosforsyre i 100 ems vann.

For fremstilling av diazoforbindelsen innføres 25,9 vektsdeler difenylamin-4-di-azoniumklorid ved værelsetemperatur i en blanding på 4,8 vektsdeler paraldehyd og 50 vol.deler 63 pst.ig bromhydrogensyre. Etter henstand natten over ved værelsestemperatur oppløses det i en blanding av 400 vol.deler isopropanol og 600 vol.deler vann, og ved tilsetning av 100 vol.deler 50 pst.ig klorsinkoppløsning utskilles kondensasj onsproduktet. Utfellingen suges fra, vaskes med vandig isopropanol og tørkes.

Ved bruk kan man belyse det dannede kopieringsmaterial under et forbilde under de betingelser som er angitt i eksempel 1 i omtrent 2 minutter, og fremkalle ved overstrykning med vann, hvorpå det deretter kan innfarges med fet trykkfarge.

Eksempel 4.

Man belegger et papir som beskrevet i eksempel 3, men anvender for belegning en oppløsning som inneholder 1 vektsdel av et nedenfor nærmere beskrevet kondensat-sulfat ved siden av 6 vektsdeler 85 pst.-ig fosforsyre i 100 vol.deler vann.

For fremstilling av kondensasjonspro-duktet innfører man 3,2 vektsdeler kinolin-4-aldehyd i 21,8 vektsdeler 90 pst.-ig svovelsyre og blander deretter med 5,9 vektsdeler difenylamin-4-diazoniumsulfat. Etter 12 timers kondensasjon ved værelsetemperatur fortynner man med 25 vol.deler metanol og lar blandingen i en tynn stråle renne inn i 100 vol.deler godt omrørt isopropanol. Kondensatsulfatet som faller ut suges fra og tørkes.

Det belagte papir beholder ved lagring i mørke lysfølsomheten i mange måneder. Ved dets anvendelse blir den under et forbilde belyst papirtrykkfolie for fremkalling eksempelvis innfarget med fet farge og deretter overstrøket med vann.

Eksempel 5.

En ved hjelp av børsting oppruet aluminiumfolie belegges med en oppløsning som inneholder 0,13 vektsdeler av kloridet av et nedenfor nærmere beskrevet kondensasj onsprodukt ved siden av 0,11 vektsdeler 85 pst.-ig fosforsyre oppløst i en blanding av 8 vol.deler vann, 55 vol.deler glykolmonometyleter og 37 vol.deler dimetylformamid.

For fremstilling av diazoforbindelsen innfører man 61,1 vektsdeler difenylamin-4-diazoniumsulfat og 22 vektsdeler benzaldehyd under omrøring i 121,5 vol.deler 96 pst.-ig svovelsyre og kondenserer i 48 timer ved værelsetemperatur. For å fjerne hovedmengden av svovelsyre innrører man i meget isopropanol og isolerer fellingen. For overføring i kloridet ble dette opp-løst i vandig metanol, ved tilsetning av bariumkloridoppløsning utfelles svovelsyre og sulfationer, og sulfat- og barium-ione-fritt filtrat inndampes.

Den belagte metallfolie bibeholder i mange måneder ved lagring i mørke lys-følsomheten. For bruk omdannes folien fortrinnsvis i en trykkeform ved at den etter belysning under et forbilde overstrykes med etylenglykol og deretter behandles med en emulsjonslakk.

Eksempel 6.

Man går frem som angitt i eksempel 5, men anvender en bestrykningsoppløsning som inneholder 0,31 vektsdeler av klor-sinkdobbeltsaltet av det nedenfor nærmere beskrevne kondensasj onsprodukt, og 0,2 vektsdeler 85 pst.-ig fosforsyre i en blanding av 8 vol.deler vann, 55 vol.deler glykolmonometyleter og 37 vol.deler dimetylformamid.

For fremstilling av diazoforbindelsen innfører man 32,6 vektsdeler 3-metoksydi-fenylamin-4-diazoniumsulfat og 11,6 vektsdeler benzaldehyd i 100 vektsdeler 80 pst.-ig svovelsyre, oppvarmer i kort tid til +40° C og hensetter natten over ved værelsetemperatur. Klorsinkdobbeltsaltets utskillelse foretas på kjent måte.

Trykkfoliens lysfølsomhet bibeholdes under lagring i mørke i flere måneder. Fremstillingen av en trykkeform herav fo-regår eksempelvis ved at man overstryker den under et forbilde belyste plate med glykolmonometyleter og deretter med en emulsjonslakk.

Eksempel 7.

For belegning av en ved børsting oppruet aluminiumbærer anvender man en oppløsning som inneholder 0,16 vektsdeler av koboltkloriddobbeltsaltet av det nedenfor nærmere beskrevne kondensasj onsprodukt, og 0,14 vektsdeler 85 pst.-ig fosforsyre i en blanding av 8 vol.deler vann, 55 vol.deler glykolmonometyleter og 37 vol. deler dimetylformamid.

For fremstilling av kondensasj onsproduktet innfører man 30,3 vektsdeler difenylamin-4-diazoniumsulfat (96 pst.-ig) og 14,5 vektsdeler kanelaldehyd i 54 vol.-deler 96 pst.-ig svovelsyre. Man kondenserer i 1 time ved 40°C og atskiller sulfatet av kondensasj onsproduktet analogt med det som er angitt i eksempel 4. For over-føring i koboltkloriddobbeltsaltet oppløser man 4 vektsdeler av det nettopp dannede sulfat i en blanding av 40 vol.deler 36 pst.-ig saltsyre og 100 vol.deler isopropanol, til-setter en oppløsning av 2,5 vektsdeler CoCl, . 6H20 i 150 vol.deler isopropanol, frasuger det utfelte dobbeltsalt og tørker det.

Den dannede trykkeform er lagrings-dyktig i mange måneder. Dens omdannelse til trykkeform kan foregå på den måte som er angitt i eksempel 5.

Claims (9)

1. Kopieringsmateriale for fotomekanisk fremstilling av trykkeformer, spesielt plan- og offset-trykkeformer, som består av en sjiktbærer og et derpå klebende kopieringssj ikt som er gjort lysfølsomt med minst ett salt av en ved sur kondensasjon av minst ett difenylamin-4-diazoniumsalt dannet polyfunksjonell, metallsaltfri di-azoniumforbindelse, hvori det pr. ekvivalent tilstedeværende diazoniumgruppe minst er tilstede 0,05 mol fosforsyre innbefattende metafosforsyre og pyrofosfor-syre og andre polyfosforsyrer, eller i form av en til diazoniumgruppen bundet fosforsyrerest, karakterisert ved at det metallsaltfrie polyfunksjonelle difenylamin-4-diazoniumsalt er et kondensasj onsprodukt av et difenylamin-4-diazoniumsalt med minst en aktiv karbonylforbindelse med unntagelse av formaldehyd.

2. Kopieringsmateriale ifølge påstand 1, karakterisert ved at difenylamin-4-diazoniumsalt-kondensasjonspro-duktet ved minst en av dets fenylgrupper har minst en substituent som er en alkyl-, alkoksy-, halogen-, karboksy-, karboksy-ester-, karbonamid-, cyan-, acyl-, alkoksy-sulfonyl-, aryl-, oksysulfonyl-, acylamino-, alkylamino-, arylamino- eller sulfogruppe.

3. Kopieringsmateriale ifølge påstand 1, karakterisert ved tilstedeværel-sen av mer enn 1,5 mol fosforsyre innbefattende den til diazoniumgruppen bundne fosforsyre pr. ekvivalentvekt diazoniumgrupper i kopieringssjiktet.

4. Kopieringsmateriale ifølge påstand 1, karakterisert ved at det polyfunksjonelle difenylamin-4-diazoniumsalt er et nøytralt fosfat, og at det i kopieringssj iktet dessuten ikke er inneholdt mer enn 0. 5 mol fosforsyre pr. ekvivalent tilstedeværende diazoniumgrupper.

5. Kopieringsmateriale ifølge påstand 1, karakterisert ved at nærværet av 0,05—100 mol fosforsyre pr. ekvivalentvekt av tilstedeværende diazoniumgrupper.

6. Kopieringsmateriale ifølge påstand 4, karakterisert ved nærvær av 1,5—5 mol fosforsyre innbefattende den til diazoniumgrupper bundne fosforsyre pr. ekvivalentvekt av tilstedeværende diazoniumgrupper i kopieringssj iktet og alumi-nium som lagbærer.

7. Kopieringsmateriale ifølge påstand 14, karakterisert ved nærvær av 1,5—100 mol fosforsyre pr. ekvivalentvekt tilstedeværende diazoniumgrupper i kopieringssj iktet og papir som sjiktbærer.

8. Kopieringsmateriale ifølge påstan-dene 1—6, karakterisert ved nærvær av metallsalter i kopieringssjiktet.

9. Kopieringsmateriale ifølge påstand 7, karakterisert ved at det lysføl-somme sjikt inneholder kondensasjonspro-duktet minst delvis i form av et dobbeltsalt med et metallsalt.