NO148566B - Baandfeste. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til å fjerne radioaktive forurensninger fra melk og flytende melkeprodukter.

Denne oppfinnelse vedrører i sin al-minnelighet fremgangsmåter og apparater, hvorved det anvendes elektrisk energi for å få istand en kontinuerlig vandring av ioner fra en oppløsning til en annen gjennom ion-gjennomtrengelige skillevegger, som skiller oppløsningene fra hverandre. Oppfinnelsen går særlig ut på delvis eller praktisk talt fullstendig å fjerne forurensninger fra flytende melkeprodukter, som er blitt forurenset med radioaktivt nedfall. Spesielt vedrører oppfinnelsen fjernelse av radioaktive isotoper av strontium 89 og 90, cæsium 137, jod 131 og lantanider, som f. eks. cerium 144, fra flytende melkeprodukter, mens andre nyttige ioner bi-beholdes i nevnte produkter.

Som følge av nedfall fra kjerne-eks-plosjoner, 'kan melk og melkeprodukter bli forurenset med forskjellige radioaktive isotoper. Det farligste av disse stoffer ser ut til å være strontium 90, fordi det har en halveringstid på 28 år og viser en ten-dens til å avsette seg og så opphopes i benstrukturen på en lignende måte som kalsium. Strontium 89 og jod 131 represen-terer ikke en like stor fare på grunn av den korte halveringstid. Selvom cæsium 137 har en lang halveringstid er den ikke så farlig, fordi den fordeles i hele legemet og ikke synes å være kumulativt. Det er likevel ønskelig at disse grunnstoffer fjernes fra flytende melkeprodukter, når man oppdager at de er tilstede i slike produkter.

The Department of Agriculture og

U.S. Public Health Service har deltatt aktivt i undersøkelsene av melkeforurens-ninger ved å anvende lag av ioneutvekslende materiale. Prinsippet for avionisering av en oppløsning ved å lede den gjennom et lag av ionutvekslende harpiks er vel-kjent. Ved reaksjonen i harpikslaget fjernes visse ioner fra oppløsningen, f. eks. ved å anvende kation-utvekslende harpiks fjernes kationer av strontium og lignende. Rensing av melk under anvendelse av harpiks-lag innebærer imidlertid visse ulem-per. Rensingen er en ikke-kontinuerlig prosess, da harpiksen fort blir oppbrukt, dvs. den taper i utvekslings- eller absorp-sjons-kapasitet, og for at den kunne bli anvendt på ny, må den regenereres slik at den får en egnet form, ved behandling med kjemikalier. Denne regenereringspro-sess er tidskrevende, kostbar og besværlig. Videre er det ved rensing av melk nødven-dig å opprettholde den riktige mineral-likevekt. Fordi fjernelse av skadelige radioaktive ioner, som f. eiks. strontium 90, ikke kan utføres uten samtidig å fjerne ikke-skadelige ioner, som f. eks. kalsium, er det påkrevet at slike stoffer tilsettes til den avmineraliserte melk for å erstatte verdifulle mineraler som er gått tapt under rensningen. Når ione-utvekslende lag anvendes, er det derfor påkrevet at man etter-på tilsetter mineraler ved et eget trinn direkte til den behandlede melk.

Hovedformålet for den foreliggende oppfinnelse er derfor å skaffe tilveie et forbedret elektrolytisk apparat og en fremgangsmåte til kontinuerlig å fjerne radioaktive ioner fra melk og melkeprodukter.

Et annet formål er å gjenopprette melkens mineral-innhold 1 situ, ved å til-føre de nødvendige mineraler samtidig med renseprosessen under anvendelse av elektrisitet gjennom ione-utvekslende membraner.

Et ytterligere formål er å fjerne de forurensende ioner i tilfredsstillende grad, uten at de bestanddeler som normalt er tilstede i melken forandres varig.

Enda et formål for oppfinnelsen er å skaffe tilveie en slik fremgangsmåte og et apparat, hvis anvendelse resulterer i et melkeprodukt som er uskadelig for men-nesker.

Ved oppfinnelsen, isom beskrevet nedenfor, er skaffet tilveie et elektrodialyse-apparat med flere membraner av lignende type som er å få i handelen for avminerallsering av vann. De flytende melkeprodukter som skal behandles ifølge oppfinnelsen kan hensiktsmessig bestå av helmelk (rå eller pasteurisert og fortrins-l vis homogenisert), skummet melk eller' andre flytende melkeprodukter, som f. eks.! surmelk, myse eller lignende. Da mestepar-, ten av mineralinnholdet i de foran nevnte! væsker er tilstede i ionisert form og så-! ledes er i stand til å lede elektrisk strøm,! er det kommersielt gjennomførlig å be-! handle dem ved elektrodialyse. '

Anvendelsen av elektrodialyse-celler, for å fjerne salter fra oppløsninger er vel-i kjent, særlig ved avsalting av brakkvann. Disse celler består av et apparat, hvor det: er anvendt ione-utvekslende membraner, og som inneholder et antall fortynnings-' kamre som er plasert avvekslende mellom et antall konsentreringskamre, og i tillegg til dette minst to avsluttende elektrodekamre. Kamrene er adskilt ved hjelp av alternerende kation- og anion-utvekslende membraner. Oppløsningen som skal av-saltes føres inn i alternerende fortyn-mingskamre, mens der samtidig påtrykkes en spenning mellom elektrodene. Under innflytelse av den oppståtte likestrøm overføres anionene i oppløsningen gjennom den anion-utvekslende membran og kationene gjennom de kation-utvekslende membraner. På denne måte oppnås der en reduksjon av elektrolyten i fortynnings-kamrene, mens der skjer en opphoping i de tilstøtende konsentrasjonskamre. Slike anordninger er nærmere beskrevet i U.S. patentskrifter nr. 2 694 680 og 2 848 403.

Foreliggende oppfinnelse går generelt

ut på å rense oppløsninger, især helmelk som inneholder radioaktive, forurensende ioner, ved å anvende en ny elektrodialyse - celle på en ny måte. Den består i: 1, å underkaste melken elektrodialyse ved å anvende likestrøm,

2, fortrinsvis, men ikke nødvendigvis, å holde melken ved en sur pH-verdi.

3, samtidig å gjennopprette melkens opprinnelige sammensetning ved hjelp av ikke-radioaktive inoner.

4, å fortsette elektrodialyse inntil man har fjernet en slik mengde forurensende ioner at konsentrasjonen av slike ioner nedset-tes i en sådan -grad at melken trygt kan anvendes til menneskeføde, og 5, å tilsette et middel til regulering av pH-verdien, når det er påkrevet for å opp-nå den omtrentlige pH-verdi av normal melk.

Det anvendte apparat omfatter en rekke nye kombinasjoner av selektivt ione-gjennomtrengelige membraner og ikke selektivt gjennomtrengelige diafragmaer, hvilke adskiller elektrodedialyse-enhetene som består i det minste av to avdelinger (eller av en elektrodedialyse-celle med flere, gjentatte enheter). Ved å føre det forurensede melkeprodukt gjennom et kammer og en vandig elektrolytt-oppløsning med en på forhånd bestemt sammensetning igjennom tilstøtende kamre, erholdes der kontinuerlig et melkeprodukt, som inneholder færre forurensende ioner, uten vesentlig tap av det nødvendige, nyttige mineral-innhold.

Oppfinnelsens formål og fordelene ved den samt måten den kan utføres på vil i det følgende beskrives nærmere under henvisning til de vedføyede tegninger, idet man særlig omtaler fjernelsen av radioaktive ioner fra melk. Fig. 1 er et diagram som viser i verti-kalt tverrsnitt en utførelsesform ifølge oppfinnelsen, hvor det anvendes ione-selektive membraner for å fjerne kation-forurensninger under samtidig tilsetning av ikke-forurensende kationer. Fig. 2 er et diagram som viser en endret form for oppfinnelsen, hvor der også anvendes et ikke-selektivt, porøst diafragma. Fig. 3 viser skjematisk en anordning til å fjerne anion-forurensninger under samtidig tilføring av ikke-forurensende anioner. Fig. 4 viser en enhet med to kamre, hvor det bare anvendes membraner med den samme selektivitet.

Prinsippet ved oppfinnelsen kan lett forstås når man først betrakter den grunn-liggende struktur av et apparat som anvendes ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en enhet med tre kamre (repeating unit) for fjernelse av radioaktive kationer fra en flytende oppløsning, f. eks. helmelk forurenset med strontium 90. Man kan anvende så mange enheter som det er ønskelig mellom ende-elektrodene, alt ettersom hva formålet er eller den produksjonshastighet som ønskes. Således kan» en celle med flere enheter om-fatte 100 eller flere enheter, anordnet mellom to termiske elektrodekamre, som inneholder henholdsvis en katode 42 og en anode 44. Elektrodekamrene (ikke vist) til-føres fortrinsvis en elektrolytstrøm som er adskilt fra strømmen i cellens hoveddel. Kammer 2 for rensing av melk er ved begge sider begrenset av kation-gjennom-trengeliige membraner K, og K2. Avfallskammer 1 er plasert på katodesiden av kammer 2 og adskilt derfra med kation-membran K(. Kammer 3 for gjenoppretting av melkens normale sammensetning ligger på anodesiden av rensekamret 2 og er adskilt derfra med kation-membran K,. Kammer 1 er på katodesiden begrenset med aniongjennomtrengelig membran A,. Kammer 3 er på samme måte begrenset på dets katodeside med anion-membran A2.

Under drift føres melk som er forurenset med strontium 90 inn i rensekamret 2 gjennom innløpet 22. Melk, som inneholder andre forurensende kationer kan selvsagt også behandles ved fremgangs-måten ifølge oppfinnelsen. Melken gjøres sur, slik at pH-verdien fortrinsvis ligger mellom 4,8 og 6, før den kommer inn i kammer 2. Dette for å øke bevegeligheten og ioniseringen av strontium-kationer, hvilket fører til en mer fullstendig fjer-ning av disse. En hydroxylert spiselig syre, fortrinsvis oltronsyre, tilsettes som det sure middel. Under tilsettingen av syre må man sørge for at man unngår lokal sammen-løpning av melken.

Når strontium 90-forurensning er fjernet kan den behandlede melk reguleres tilbake til dens originale pH ved alkali-tilsetning, f. eks. natriumhydroxyd. Samtidig med at melken føres inn i rensekamret, ledes der en vandig, syntetisk saltopp-løsning, som inneholder det samme ione-forhold 1 'kation-fraksjonen, som normalt er tilstede i helmelk, gjennom innløpet 24 inn i kammer 3 hvor melkens opprinnelige sammensetning gjenopprettes. Hvis det er ønskelig at det endelige melkeprodukt er fri for natrium, er det klart at saltopp-løsningen som anvendes, befris for nat-

rium-ioner. Det fremgår herav at den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for

samtidig nedsettelse av hvilken som helst ikke-radioaktiv, uønskelig bestanddel i melken, idet man sørger for en tilsvarende økning eller erstatning med et annet ønsket ion.

En svak saltoppløsning ledes også inn i avfallskammeret gjennom innløp 20. Denne oppløsning kan bestå av vann alene, selvom det er fordelaktig å starte med en elektrolytt-oppløsning i kammer 1, hvorved ledningsevnen økes deri. Etter at driften av cellen er kommet i gang, vil både skadelige og dkke-skadelige kationer fra kammer 2, såvel som anioner fra kammer 3, kontinuerlig bli elektrisk overført til avfallskamret 1. Deretter kan vann alene anvendes som tilførsel til det nevnte avfallskammer. De i avfallskamret på ny dannede salter fjernes gjennom utløpet 30 med en hvilken som helst ønsket konsen-trasjonsgrad som oppnås ved å regulere vann-tilførselen til nevnte kammer. Av-fallsvæsken kan benyttes eller, hvis det er ønskelig, behandles på ny for å fjerne strontdum 90-ioner. Strontium kan utfelles som sulfat ved å tilsette natriumsulfat, derpå filtrert for å erholde en saltoppløs-ning fri for skadelige ioner og til slutt anvendes på ny som den syntetiske salt-til-førsel til det kammer, hvor melkens sammensetning gjenopprettes. Den utstrøm-mende væske fra det sistnevnte kammer kan da ledes, istedenfor vann, til avfallskamret. Når der anvendes likestrøm (fra en utenforliggende kilde, ikke vist) tvers gjennom cellen via katoden 42 og anoden 44 vil ionene som er tilstede i de anvendte

oppløsninger, vandre mot den elektrode, hvis elektrisk ladning er den motsatte til ionenes egen ladning. De positivt ladede kationer vil således vandre i retningen mot katoden og de negativt ladede anioner mot anoden. Det fremgår av ionenes vandring at kationene i melken, spesielt strontium 90, passerer gjennom kationmembra-nen Ki til avfallskammer 1. Da en videre vandring av disse ioner forhindres ved hjelp av anion-membranen A,, som bare slipper gjennom anioner, fanges kationene i avfallskammeret 1. Likedan tillater anion-membranen Aj anionene fra kammer 3 å vandre inn i avfallskammeret 1, og den dannede saltoppløsning fjernes gjennom utløpet 30. Samtidig vandrer de ikke-skadelige kationer fra kammer 3 for regulering av melkens sammensetning, til kammer 2 gjennom kation-gjennomtrengelig membran K. og erstatter derved kationene 3

som tidligere ble fjernet fra melken. Det resulterende melkeprodukt med lavt radioaktivt innhold, hvis mineral-innhold er identisk eller meget nær identisk med normal melk, fjernes gjennom utløpet 32. Melkens totale ioneinnhold vil bare være ube-tydelig øket med en mengde som svarer til de erstattede radioaktive ioner.

En alternativ fremgangsmåte til å gjøre den melk sur, som befinner seg i rensekammeret, er å senke pH-verdien av den saltstrøm som anvendes til behandling av melk, med en syre, f. eks. saltsyre. Her-ved vil hydrogenionene være i stand til å vandre til melkekamret sammen med andre ikke-skadelige kationer og senke pH-verdien deri.

Felles innstrømnings- og utstrøm-ningssamlekanaler (manifolds) for de væsker som strømmer gjennom de respek-tive kamre i en flerhet av enheter i anleg-get, kan tas i bruk, men de er ikke vist på tegningen. Det er også klart at væs-kene kan strømme gjennom cellens kamre 1 serie, parallelt, i motstrøm eller med-strøm, med eller uten anvendelse av et kretsløp samt med en tilførsel- eller av-ledningsanordning. For mange formål fo-retrekkes det at driften er ikke-kontinuerlig under anvendelse av medstrømsprin-sippet. Forskjellige former og tykkelser for skillevegger, som danner strømningskam-rene kan også benyttes. U.S. patenter nr. 2 694 680 og nr. 2 848 403 omhandler en hensiktsmessig kombinasjon for drifts-anordning, som kan anvendes ved foreliggende oppfinnelse.

Membranene som anvendes ifølge oppfinnelsen er elektrisk ledende, slipper kationene og anionene selektivt gjennom og er praktisk talt ugjennomtrengelige for vanlig, ikke ionisert væske. Egnede membraner og fremgangsmåte til fremstilling av slike er omtalt i U.S. patenter nr. Re. 24 865, nr. 2 730 768, nr. 2 731 408, nr. 2 731 411, nr. 2 732 350 og nr. 2 756 202.

Figur 2 viser en annen utførelsesform av figur 1. Denne utførelsesform består av gjentatte enheter med fire kamre, og som muliggjør at melken ialt vesentlig blir ren-set og regulert med hensyn til sammen-setningen i løpet av en gangs passering gjennom cellen. Derved kan fremgangs-måten anvendes for kontinuerlig drift, ba-sert på en gangs gjennomløp. Anordningen i figur 2 er lignende som i figur 1, med det unntak at et porøst eller gjennomhullet diafragma 26 er anbragt i rensekamret for å skille de to kamre 2 og 2A fra hverandre. Dette diafragma har en slik form og be-

skaffenhet, at det slipper igjennom opp-løsninger, slike som melk, under hydrau-lisk eller annet trykk. Det er også fortrinsvis fremstilt av et slikt mikroporøst materiale som gummi, asbest, keramisk masse, polyethylen, polyvinylklorid, «te-flon» eller andre syntetiske materialer, som ikke vil påvirke melken på en ugun-stig måte. Den forurensede melk, som er tilsatt syre kommer inn i kammer 2 gjennom innløpet 22. Den trenger seg gjennom diafragmaet 26 i en retning (som vist med pilene) motsatt av kationenes be-vegelse. Melkens hastighet når den passerer gjennom diafragmaet reguleres slik at den er mindre enn hastigheten av kationene som beveger seg i motsatt retning i det elektriske felt. Dette gjør det mulig for kationene, som opprinnelig var tilstede i den forurensede melk i alt vesentlig å vandre ut fra kammer 2 og ikke å bli ført sammen med melkestrømmen til kammer 2A. Den hovedsakelig rensede melk som kommer inn i kammeret 2A blir regulert til opprinnelig tilstand ved hjelp av ikke-forurensede kationer som kommer inn i nevnte kammer ved den saltoppløsning som befinner seg like ved og strømmer gjennom kammer 3. Det ferdige melkeprodukt fjernes gjennom utløpet 32A.

Figur 3 viser en trekammer-enhet for å fjerne radioaktive anioner, slik som jod

131. Denne anordning ligner i oppbygning

og drift den i figur 1 viste enhet. Imidlertid er membrananordningen forandret, idet kation- og anion-membranene er byt-tet om. Rensekamret 2 er nå på begge sider begrenset av anionmembranene A, og

A=, og kation-membranene Kt og K, utgjør nå endemembranene av enheten. På grunn av de foran omtalte prisipper ved elektrodialyse er det forståelig at når en like-strøms-spenning påtrykkes gjennom enheten, vil radioaktivt jod forlate melkekamret 2 under sin vandring mot anoden. Samtidig vil de ikke-forurensede anioner fra kammer 3 vandre inn i det kammer som inneholder melken for å erstatte de ikke-skadelige anioner som er blitt fjernet under rensetrinnet. Det endelige melkeprodukt fjernes gjennom utløpet 32. Det er lett å forstå at de forskjellige utførel-sesformer av denne oppfinnelse, som anvendes for å fjerne kationer, kan forandres på en slik måte som vist for å fjerne anioner istedenfor kationer. Dette kan ut-føres ganske enkelt ved å anordne membranene på ny, slik at kation- og anion-membranene erstatter hverandre. Når det forurensede materiale består av både ka-A tioner og anioner, kan man fjerne begge bestanddeler praktisk talt fullstendig ved å behandle melken slik at den strømmer gjennom en serie av spesielle kation- og anion -renseenheter.

Fig. 4 viser en ytterligere utførelses-form for oppfinnelsen, hvor enhetene består av to kamre, rensekamret 2 og salt-regulerings-kamret 3, idet alle kamre er begrenset av kation-membraner K. Det fremgår av oppbyggingen at der bare skjer en vandring av kationer i retning av den negative pol. Således vil de skadelige kationer vandre ut fra rensekamret 2, og samtidig vandrer kationene inn i melken fra kamret 3. Melkeproduktet tas ut fra kamret 2 gjennom utløpet 32. Det er forståelig at når alle kamre i enheten som er vist i figur 4, er begrenset med anion-gjennomtrengelige membraner, erholdes der et melkeprodukt hvor de radioaktive anioner er blitt fjernet.

De følgende eksempler vil ytterligere

.illustrere oppfinnelsen.

Eksempel 1.

Apparatet som er vist i figur 1 kan anvendes for å vise fjernelsen av radioaktivt strontium fra melk. Apparatet består av 5 gjentatte enheter og således av 10 kation-gjennomtrengelige og 6 anion-gjennomtrengelige membraner. Det aktive areal av hver membran er omtrent 0,111 m<2>. Ca. 2,8 liter frisk, pasteurisert, homogenisert melk tilsettes ca. 530 micromicrocurier strontium 90 pr. liter og oppbevares under avkjøling i 72 timer. Konsentrasjon på ca. 530 micromicrocurier av strontium 90 er vesentlig høyere enn den maksimale tillatte konsentrasjon. pH-verdien reguleres derpå til 5,2—5,4 med vandig citron-syre, og melken sirkuleres gjennom kamret for rensing av melk med en hastighet på 0,72 liter pr. minutt og ved en temperatur på ca. 38° C. Væsken som tilføres til kamret for regulering av saltinnholdet har følgende sammensetning:

pH-verdien i denne saltreguleringsstrøm reguleres til 6. En likestrømspenning på 20 volt påtrykkes gjennom cellen, hvorved strømstyrken blir omtrent 33,3 ampére. Etter en times behandling er melkens strontium 90-innhold redusert til mindre enn ca. 53 micromicrocurier pr. li-

ter. Dette er i vesentlig grad mindre enn den maksimale tillatte konsentrasjon av strontium 90. Melkens pH reguleres derpå til 6,6 med kaliumhydroxyd.

Eksempel 2.

Apparatet vist i fig. 2 kan anvendes for å vise fjernelsen av radioaktivt strontium fra melk. Apparatet består av 5 gjentatte enheter, og således av 10 kation-utvekslings-membraner, 5 porøse diafragmaer og 6 anion-utvekslings-membraner. Det aktive areal av hver membran er ca. 0,37 m<2>. Ca. 2,8 liter frisk, pasteurisert melk tilsettes ca. 530 micromicrocurier av strontium 90 pr. liter og lagres under avkjøling i 72 timer. pH-verdien reguleres derpå til 5,2 til 5,4 med vandig sitronsyre. Melken ledes gjennom cellen med en hastighet på 0,054 liter pr. minutt ved en temperatur på ca. 38° C. En likestrøms-spenning på 27,5 volt anvendes og fører til en strøm-styrke på 7,2 ampére. Tilførselen til re-guleringsstrømmen har den samme sammensetning som i eksempel 1. Etter be-handlingen reguleres pH-verdien av den utgående melk til 6,6 med vandig kaliumhydroxyd. Melken viser seg å inneholde omtrent 53 micromicrocurier av strontium 90, hvilken mengde er betraktelig mindre enn den maksimale tillatte konsentrasjon.

Eksempel 3.

Apparatet vist i figur 3 kan anvendes for å vise fjernelsen av radioaktivt jod fra melk. Apparatet består av 5 gjentatte enheter, og således , av 10 anion-utvekslende membraner og 6 kationutvekslende membraner. Det aktive areal av hver membran er ca. 0,37 m<2>. Ca. 2,8 liter frisk, homogenisert, pasteurisert melk tilsettes ca. 530 micromicrocurier av jod 131 pr. liter og lagres under avkjøling i 72 timer. (En konsentrasjon på 530 micromicrocurier er betraktelig høyere enn den maksimale tillatte konsentrasjon for jod 131). Melken sirkuleres derpå gjennom apparatet med en hastighet på 0,72 liter pr. minutt og ved en temperatur på ca. 38° C. Tilførselen til salt-reguleringsstrømmen har den følgen-de sammensetning:

pH-verdien av regulerings-strømmen

reguleres til 6. Man anvender en like-strøms-spenning på 21 volt, som gir en

strømstyrke på ca. 7,2 ampére. Etter en

times behandling er konsentrasjonen av

jod 131 redusert til mindre enn ca. 53 micromicrocurier, hvilken konsentrasjon er

betraktelig mindre enn den maksimale tillatte konsentrasjon av jod 131.

De foran angitte eksempler skal bare

illustrere oppfinnelsen, og det er mulig å

variere dem innenfor rammen av oppfinnelsen.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til å fjerne radioaktive, ioniserte forurensninger, fortrinsvis strontium, cæsium, jod og lantanider, fra melk i en elektrodialyse-celle med elektroder anbragt ved cellens begge en-der og en flerhet av gjentatte enheter i cellen, hvilke enheter består av tre kamre ved siden av hverandre, idet midtkam-ret er på begge sider forsynt med ione-utvekslende membraner med samme selektivitet, og kamrene ved siden av dette har på sine ytre sider en ioneutvekslende membran med selektivitet som er motsatt for membranen som grenser til midtkam-ret, karakterisert ved at man leder radioaktiv melk, forurenset med ioner, gjennom nevnte midtkammer, leder en elektrolyt-oppløsning tvers gjennom de nevnte nabokamre, idet minst en av elektrolytoppløsningene inneholder ikke-radioaktive ioner for gjenoppretting in situ av melkens mineralsaltinnhold i det nevnte midtkammer, påtrykker en like-strømspenning tvers gjennom kamrene og membranene av en flerhet av nevnte enheter for å fremkalle elektrisk vandring av ioner gjennom nevnte oppløsninger og membraner og fjerner fra nevnte midtkammer en melkeoppløsning som inneholder en mindre mengde radioaktive ioner enn det opprinnelig var tilstede i melken og praktisk talt den samme mengde ikke-forurensede mineraler som opprinnelig var tilstede i melken.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at melken holdes ved en sur pH-verdi, fortrinsvis innenfor området 4,8—6,0.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at nevnte elek-trolyt-oppløsning for gjenoppretting av melkens sammensetning in situ inneholder ioniserte salter i hovedsakelig det samme ione-forhold som normalt i ikke-forurenset melk.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 —3, karakterisert ved at man i midtkammeret anordner et mikroporøst, væskegjennomtrengelig diafragma, som deler kammeret i en første og en annen avdeling, og at man leder en strøm av melk forurenset med radioaktive ioner inn i den nevnte første avdeling, oppretthol-der i nevnte første avdeling et trykk som er større enn trykket i nevnte annen avdeling for å bevirke at melkeoppløsningen strømmer gjennom nevnte diafragma inn i nevnte annen avdeling, idet den elektro-lyt-oppløsning som ledes gjennom det inntil det annet kammers annen avdeling stø-tende tredje kammer, inneholder ikke-radioaktive ioner for gjenoppretting in situ av mmeralsaltinnholdet i melken i nevnte annen avdeling av annet kammer, og tar ut den behandlede melk fra nevnte annen avdeling av annet kammer.