NO149060B - Apparat for bestraalingsbehandling av langstrakte gjenstander - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for kontinuerlig bestrålingsbehandling av overflaten av et belagt produkt i bevegelse, og mere spesielt et apparat for bestråling av overflaten av et belagt produkt i bevegelse i en alt vesentlig inert atmosfære.

Det å underkaste et herdbart polymerbelegg en bestrålingsenergi for å forbedre egenskapene, spesielt overflateegenskapene for belegget, har vært et område for intense studier i mange år.

Det har lenge vært anerkjent at effektiviteten av slik bestråling såvel som herdningshastigheten kan økes ved å opprettholde en inert atmosfære over overflaten av det belagte produkt under bestrålingsperioden. Dette gjelder spesielt når elektromagnetisk energi eller høyenergetiske elektroner benyttes som bestrål-ingsmedium. Under kontrollerte laboratoriebetingelser har det ikke vært noen vanskeligheter forbundet med å holde en inert atmosfære over overflaten av det belagte produkt. Ved industri-ell drift er en av hovedbetraktningene driftsomkostningene som primært skyldes det høye forbruk av inert gass. Det er således klart at enhver besparelse i gassforbruk i løpet av et tidsrom f. eks. på et år ved drift døgnet rundt fører til vesentlig re-duserte driftsomkostninger, noe som kan være avgjørende for slike prosessers kommersielle anvendelighet.

For å være kommersielt akseptabel må bestrålingen skje i produksjonslinjen og må derfor være forenelig med den øvrige appa-raturs arbeidshastighet, hvilken kan variere fra minimumshastig-heter på omkring 18,3 m/min. til dagens maksimumshastighet på omkring 183 m/min. Et belagt produkt som beveger seg ved arbeidshastigheten bærer med seg på overflaten en tynn film av luft som i det vesentlige må fortrenges av inert gass for å tillate effektiv overflateherding når overflaten underkastes bestrålingsenergi. Fortrengningen av slik luft må skje før "eksponeringstiden ", som heretter er definert som det tidsinter-vall i løpet av hvilket overflaten av et gitt belagt produkt eksponeres for bestrålingsenergi. Ved arbeidshastigheter på

183 m/min. er for et behandlingskammer med en total lengde på

f. eks. 91,5 cm og en bestrålingslengde på 30,5 cm kammeropp-holdstiden 0,3 sek. og eksponeringstiden 0,1 sek., noe som gir en maksimal tid på kun lik eller mindre enn 0,2 sek. for å fortrenge luftfilmen på overflaten av det belagte produkt.

Generelt gjelder for en fiksert geometri for et slikt kammer

at jo hurtigere det belagte produkt beveger seg gjennom kammeret, jo høyere må strømmen av inert gass til kammeret være for å opprettholde en inert atmosfære. I tillegg gir høyere arbeidshastigheter redusert tid for å oppnå en stabilisering av strøm-ningsmønstrene i kammeret, og enhver konsentrasjonsdifferanse for inert gass langs overflaten av det belagte produkt, spesielt et bredt-produkt, kan resultere i en uenhetlig herdning. Man kan øke strømningshastigheten sterkt for å blåse av atmosfærisk luft som ellers ville trekkes inn sammen med produktet eller, alternativt redusere arbeidshastigheten. Praksis er imidlertid at arbeidshastigheten er fiksert i produksjonslinjen og inert-gassystemet må være forenelig med denne hastighet. Videre vil. den kommersielle bruker av prosessen ønske å fastsette gasstrøm-ningshastigheten kun én gang og av økonomiske årsaker sette denne så lav som mulig. Videre vil ikke bare produksjonslinjehastig-heten periodisk varieres for tilpasning til spesielle produkt-anvendelser, men også produktstørrelse, spesielt produktbredder som periodevis varieres under en maksimalverdi.

For derfor å tilfredsstille kommersielle krav må bestrålingssys-temet være istand til å gi en akseptabel enhetlig herdning uansett variasjoner i den vanlige produksjonslinje med henblikk på produktbredde og produksjonslinjehastighet, helst ved bruk av kun en enkelt fiksert total strømningshastighet. Videre bør systemet være lineært regulerbart med henblikk på dimensjoner og strømningskrav for å tillate enhetlig behandling av et produkt med en hvilken som helst bredde ved en hvilken som helst nødvendig arbeidshastighet. Når altså systemdimensjonene er opprettet for en maksimal produktbredde og arbeidshastighet må systemet gi likeverdig behandling av produkter med vesentlig redusert bredde og/eller arbeidshastighet uten at systempara-metrene forandres.

Fransk patent nr. 2 058 090 og 2 058 091 befatter seg direkte med denne tanke. Begge patenter beskriver forskjellige alterna-tive konstruksjoner for å opprette en relativt ren inert nitrogenatmosfære i et delvis lukket kammer gjennom hvilket produktet føres for behandling. I de gitte eksempler er arbeidshastigheten fastlagt til omkring 54,8 m/min. og.produktene som behandles er begrenset til en bredde på ikke over 381 mm. I praksis vil produktbredden avhenge av den kommersielle anvendelse og varieres tilsvarende i produksjonslinjen for å passe til en slik anvendelse. En produktbredde på opp til 203,2 mm er ikke uvan-lig. Selv om relativt lav gasstrømningshastighet nevnes, er det ingen antydning til at systemkonstruksjonen er lineært varier-bar for å behandle vesentlige bredere produkter og/eller smalere produkter ved varierende arbeidshastigheter.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er således å frem-bringe en apparatur for kontinuerlig "in-line" bestrålingsbehandling av den belagte overflate av et produkt i bevegelse hvori en inert gassatmosfære opprettholdes over det belagte produkt under behandlingen, hvilken apparatur er lineært regulerbar, uttrykt ved den inertgasstrømningshastighet som er nødvendig for å behandle en hvilken som helst produktbredde ved en hvilken som helst ønsket hastighet.

Apparaturen krever videre kun en relativt liten, i det vesentlige konstant, inertgasstrømningshastighet for å opprettholde den inerte atmosfære uansett vanlige produktvariasjoner med hensyn til produktbredde eller produksjonshastighet under et på forhånd bestemt maksimum.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre den kjente teknikk og angår således et apparat for bestrålingsbehandling av langstrakte gjenstander omfattende en første og en andre tunnel med konstant tverrsnitt, og et behandlingskammer med ) minst én bestrålingskilde, hvilket kammer er anordnet mellom utløpsenden fra den første tunnel og innløpsenden til den andre, slik at behandlingskammeret og de to tunneler , eventuelt sammen med den langstrakte gjenstand, danner en lukket enhet, gjennom hvilken gjenstandene skal føres, samt et trykk-; kammer for inertgass og en åpning gjennom hvilken gassen skal strømme inn i apparatet for tilveiebringelse av en inert atmosfære, og dette apparat karakteriseres ved at trykkammeret er forbundet med en gassinjektorkanal som ender i en spalte i den første tunnels vegg og i en avstand fra denne tunnels innløps-) ende som er minst ti ganger denne tunnels minste tverrsnittdimensjon, idet utløpsspalten forløper tvers over den første tunnels lengdeakse og har en lengde i det vesentlige lik lengden av bestrålingssonen målt på tvers av lengdeaksen av den første tunnel langs de sider av den langstrakte gjenstand som ,skal bestråles, og er slik anordnet at inertgassen rettes loddrett mot den av gjenstandens flater som skal bestråles, eller i en retning motsatt fremføringsretningen for gjenstanden i en spiss vinkel til den flate som skal bestråles, idet vinkelen er på nedtil 45°.

Andre gjenstander og fordeler ved oppfinnelsen vil bli tydelige ut fra den følgende beskrivelse av oppfinnelsen i forbindelse med de ledsagende tegninger, der: fig. 1 i lengdesnitt skjematisk viser apparaturen ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 er en forstørret perspektivskisse av hovedkammeret

og inertgassinjektorkanalen i fig. 1;

fig. 3 er et topplanriss av apparaturen ifølge fig. 1,

vist delvis i perspektiv;

fig. 4 a-c^ viser tre typiske tunnelkonfigurasjoner i perspektiv;

fig. 5 a-b viser i perspektiv typiske apparaturgeometrier

for runde henholdsvis triangulære substrater;

fig. 6 er et diagram som illustrerer strømningsveiene for diskrete elementære volumer av inertgass som forlat-er injektorkanalen og strømmer ut gjennom inngangs-henholdsvis utgangstunnelene;

fig. 7 viser i perspektiv en typisk apparatur ifølge oppfinnelsen;

fig. 8 er et lengdesnitt langs linjen 8-8 i fig. 7;

fig. 9 er et sideriss langs linjen 9-9 i fig. 8.

Statiske systemer for å opprettholde en inert gassformig omgiv-else rundt et arbeidsområde er vel kjent. Det til grunn ligg-ende konstruksjonskonsept som er basis for alle slike systemer er å opprette et inertgasstrømningsmønster som-vil forårsake at luften i arbeidsrommet erstattes av den inerte gass, uten å tillate at den inerte gass blandes med luft. Vanskelighetene ligger i å tilpasse dette et dynamisk system der det belagte produkt er i bevegelse i forhold til arbeidsområdet. Det belagte produkt i bevegelse har en tendens til å trekke luft inn i arbeidsområdet, noe som forstyrrer strømningsbetingelsene og skaper turbulens. Problemet aksentueres ytterligere i kjemiske bestrålingsprosesser der kun et lett nærvær av oksygen på overflaten av det belagte produkt kan inhibere overflateherdning.

Fig. 1 viser skjematisk et apparat ifølge oppfinnelsen. Produktet P som kan representere et kjemisk belegg eller et belagt sub-strat av kontinuerlig lengde, slik som en bane, eller av definert lengde slik som f. eks. en skumplate, føres gjennom behandlingskammeret 10, der det eksponeres for elektromagnetisk bestråling fra en ikke vist kilde for strålingsenergi. Strålingsenergikilden er anbragt i bestrålingskammeret 12 med egnet ikke vist optikk for å rette den elektromagnetiske strålingsenergi mot produktet P når dette passerer,forbi. En hvilken som helst kilde for elektromagnetisk strålingsenergi kan benyttes selv om en internt avkjølt eller ikke-avkjølt kilde er foretrukket. Hvis kilden krever ekstern kjøling, må et optisk transparent medium anbringes for fysisk å skille strålingssonen 14 fra strålingskammeret 12.

Internt avkjølte kilder og ikke-avkjølte kilder krever ingen fysisk separering fra bestrålingssonen 14 og danner således en integraldel av behandlingskammerer .10. En typisk foretrukket internt avkjølt elektromagnetisk strålingskilde er en plasma-bue slik som beskrevet i US patent nr. 3 364 387 og 3 597 650. Typiske foretrukkede ikkeavkjølte elektromagnetiske strålings-kilder er lavtrykks kortbølgede ultrafiolette kvikksølvrør eller bakteriedrepende lamper.

Behandlingskammeret 10 omfatter videre en inngang eller inntaks-del 16, en injektorkanal 18 gjennom hvilken inertgass føres fra et kammer 20 og en uttakstunnel 24. Inertgass leveres til kammeret 20 fra en ikke vist kilde for inertgasstilførsel. Selv om en hvilken som helst inertgass kan benyttes, er nitrogen foretrukket.

Uttrykket "tunnel" i foreliggende beskrivelse er definert som en hul gjennomgang av enhetlig tverrsnitt som enten kan ha en selv-lukkende periferi eller en delvis lukket periferi som blir i det vesentlige helt lukket når det belagte produkt i bevegelse er tilstede. Lengden av inngangstunnelen 16 såvel som lengden av utgangstunnelen 24 bør være så lang som praktisk gjennomfør-bart .

Anbringelsen, geometrien og orienteringen av injektorkanalen 18

er vesentlig for å oppnå en ikke-turbulent og ikke-blandende inertgasstrøm i behandlingskammeret 10, slik at en gasstrøm under omkring 46.545 liter/time og m tunnelbredde og helst under omkring 37.236 liter/time og m tunnelbredde er alt som er nødvendig for å oppnå et enhetlig inert teppe over den belagte overflate av produktet i bevegelse, uansett produkthastigheter opp til omkring 183 m/min. Når det er opprettet en gasstrøm-ningshastighet som angitt for en gitt maskimal tunnelbredde vil behandlingsenheten tilpasse seg og enhetlig dekke den belagte overflate av et produkt i bevegelse med en hvilken som helst bredde opp til nevnte gitte tunnelbredde ved en hvilken som helst hastighet opp til omkring 183 m/min.

Injektorkanalen 18 må være anbragt oppstrøms inntaksenden 27 av inngangstunnelen 16 i en avstand på minst 10 ganger den minste tverrsnittsdimensjon av tunnelen 16. Høyden H i kanalen 18 bør helst være minst omkring 4 ganger større enn bredden W, d.v.s. avstanden mellom sideflatene av kanalen slik som vist tidligere i fig. 2. Lengden L av kanalen må minst være i det vesentlige tilsvarende bredden av produktet P og helst tilsvarende bredden av inngangstunnelen 16 og må være orientert i det vesentlige parallelt med tunnelbredden. Videre må kanalen 18 også være orientert slik at den inerte gass rettes gjennom kanalåpningen 26 til innelukningen 10 i en vinkel med innelukningen 10's lengdeakse på mellom 45 og 90°, helst 90°. Avstanden mellom åpningen 26 og produktet i bevegelse P bør være så liten som vanlige produktoverflateuregelmessigheter tillater. Forholdet mellom høyden H og bredden W er ikke så viktig hvis et porøst medium benyttes til å fylle kanalrommet, men dette gjør monter-ingen noe mer vanskelig og noe dyrere. Selv om kanalen 18 er vist i fig. 1 som et par flate plater som strekker seg fra en spalte i den øvre vegg av tunnelen 16, kan spalten selv representere kanalen, forutsatt at den øvre vegg av tunnelen 16 har en tilstrekkelig tykkelse til å tilfredsstille det ønskede forhold mellom høyde H og bredde W.

Gassen som tilføres til injektorkanalen 18 strømmer fra kammeret 20, hvilket kammer er et gassreservoar med et vesentlig større tverrsnitt enn lengdetverrsnittet av kanalen 18. Kammeret 20 bør helst ha et tverrsnittsareal som, når det betraktes perpendikulært til injektorkanalens lengde L, er minst omkring 10 ganger lengdetverrsnittsarealet for kanalen 18.

Både inngangstunnelen 16 og utgangstunnelen 24 er forlengelser

av bestrålingskammeret.12 og tjener til å begrense tapet av inertgass fra innelukningen 10 såvel som å rette den utstrømmende inerte; gass over den belagte overflate av produktet P slik at mesteparten av luften skyves vekk fra overflaten av produktet P før produktet kommer inn i området for bestråling 14. En liten men tilstrekkelig trykkgradient foreligger mellom injektorkanal-åpningen 26 og inntaksenden 27 for inngangstunnelen 16, noe som skaper en tilbakestrøm av inertgass ut av inngangstunnelen 16

for å forhindre at uakseptable mengder luft trekkes inn med den belagte overflate av produktet P. Utgangstunnelen 24 tjener^ i tillegg som unnvikningsvei for de mindre mengder luft som strøm-mer inn i innelukningen 10 på den belagte overflate av produktet P og føres med av produktet. Inertgassen holder slik luft på den belagte.overflate av produktet P og feier slik luft ut gjennom utgangstunnelen 24 sammen med produktet i motsetning til å

la slik luft bli blandet med den inerte atmosfære i kammeret 12 og akkumulere seg til et ikke godtagbart nivå.

Tverrsnittsdimensjonene for inngangs- og utgangstunnelene 16 og 24 velges helst for å stemme overens med tverrsnittsdimensjonene for det belagte produkt P som skal behandles. Figurene 4 a-c viser geometrien for tre typiske tunneler for tre typiske prod-uktformer, henholdsvis rektangulær, triangulær og sylindrisk.

Som vist i fig. 5a og b bør injektorkanalen 18 og kammeret 20

på samme måte i geometri passe til tverrsnittsgeometrien for det belagte produkt P. Dette gjelder også for bestrålingskammeret 12, der enhetlig bestråling er ønsket rundt hele periferien av produktet, men dette behøver ikke bety at strålingsenergikilden be-

høver å ha en slik geometri fordi man ved hjelp av egnet optikk i kammeret 12 kan oppnå det samme resultat.

Som nevnt tidligere må tunnel-lengden TT Li for injektorkanalen

for en hvilken som helst tunnelkonfigurasjon være omkring 10 ganger den minste tverrsnittsdimensjon av tunnelen. For en rektangulær tunnelgeometri er således T^<=> 10 Tfl og TH < Tw, der T„ = tunnelhøyden og TTT = tunnelbredden; for en triangulær tun-W > >

nelgeometri (fig. 5a) er TT = 10 T„ = Tr7; og for en sylindrisk

j_l y Cl W

tunnelgeometri (fig. 5b) er T = 10 D, der D er diameteren av sylinderen.

Når det belagte produkt P er tilstede i innelukningen 10 og strekker seg gjennom denne, kan det belagte produkt selv danne bunnen av hver tunnel. I slike tilfelle der det belagte produkt P kontinuerlig er tilstede, slik som ved en bane,danner det belagte produkt P effektivt bunnen av kammeret, og det er ikke nødvendig med noen ytterligere bunn. Generelt bør det ikke være noen del av bestrålingarealet 14 som fysisk er lavere enn bunnen av den eksponerte overflate for inngangs- og utgangstunnelene 16 henholdsvis 24. Hvis det er nødvendig at noen del av bestrål-ingsområdet 14 er lavere enn noen av de nedre flater i tunnelen bør det i slike tilfelle foreligge regulerte utslipp til atmos-færen langs en slik fysisk lavere flate. I et slikt tilfelle vil den inerte nitrogenatmosfære fortrenge enhver luft som er båret inn med produktet P og tvinge denne luft ut gjennom ut-luftningsinnretningene. Geometrien for innelukningen 10 er beskrevet ovenfor i forbindelse med bruken av inerte gasser som er lettere enn oksygen. Det skal være klart at man ved egnet valg av kontrollerte utluftninger kan anvende en gass som er tyngre enn oksygen. Videre kan hvis ønskelig, kammeret også snus.

Injektorkanalen 18 sikrer en jevn strømfordeling av inertgass til innelukningen 10 med nevnte strøm rettet i det vesentlige mot overflaten av det belagte produkt P i bevegelse og enhetlig fordelt over bredden av produktet P. Geometrien for injektorkanalen 18 slik som beskrevet ovenfor er ment å forårsake at hvert elementærvolum av inertgass følger i det vesentlige parallelle strømveier med tilsvarende lengde til inntaksåpning-en for inngangstunnelen 16 og parallelle strømveier med lik lengde til uttaksåpningen av utgangstunnelen 24. Dette er i form av et diagram vist i fig. 6 der v^-vn representerer i det vesentlige like diskrete elementærvolumer av inertgass som strømmer mot åpningen 27 og V^l-V 1 representerer i det vesentlige like diskrete elementærvolumer inertgass som strømmer mot åpningen 29. De diskrete elementærvolumer V2~vn behøver ikke være like de diskrete elementærvolumer V,1-V 1. Videre behøver

ln

ikke strømningsveilengden fra åpningen 26 til inntaksenden 27

i i tunnelen 16 være lik strømningsveilengden fra åpningen 26 til uttaksenden 29 av uttakstunnelen 24. Det er imidlertid viktig å merke seg at strømmen av inertgass som kommer ut fra injektorkanalen 18 oppheves vektorielt i alle retninger bortsett fra i lengderetningen. Dette fenomen er den primære faktor for

> å oppnå et enhetlig inertgassteppe over bredden av det belagte produkt og for å opprette det lineært innstillbare forhold mellom inertgasstrøm og tunnelbredde helt uavhengig av bredden av det belagte produkt. Så lenge tunnelåpningene således er brede nok til å passe til det belagte produkt P kan et hvilket som helst smalere belagt produkt, uansett hvor smalt det er, på samme måte behandles uten å forandre de fysikalske dimensjoner eller strømningshastigheten. Videre kan produkthastighetene varieres etter ønske opp til omkring 183 m/min. uten å påvirke behandlingen under de ovenfor angitte betingelser, selv om eksponeringstiden ved de høyere hastigheter vesentlig forkortes.

Fig. 7 viser i perspektiv en typisk apparatur ifølge oppfinnelsen, slik den kan se ut installert i en produktlinje. En trans-portør 30 bærer det belagte produkt P til behandlingskammeret ,10 som er båret oppe av en ramme 34. Trykkbetjente sylindre 32 regulerer høyden av tunnelene for behandlingskammeret 10 over transportøren 30. Sylindrene 32 er manuelt regulerbare for å justere tunnelhøyden såvel som at de automatisk reagerer på

et passerende produkt med en uregulær eller hvelvet overflate som ikke skal behandles. Når et slikt produkt passerer blir behandlingskammeret 10 automatisk hevet til et på forhånd bestemt nivå, mens det settes igang en lukker som føres under bestrålingskammeret 12. Lukkeren forhindrer utslipp av strålingsenergi, slik det skal forklares nærmere i forbindelse med fig.8.

Strålingskammeret 12 huser den elektromagnetiske strålingskilde og egnet optikk for å rette strålingsenergiene mot bestrålingssonen 14. Det skal bemerkes at i et typisk system ifølge fig. 7, benyttes transportøroverflaten delvis som bunnoverflate i behandlingskammeret 10. Transportøroverflaten og det belagte produkt P danner således når det strekker seg gjennom behandlingskammeret 10 en integrert del av kammeret og virker som bunn i dette. Dette vises tydeligere i fig. 8 og 9.

Injektorkanalen 18 er fortrinnsvis utformet som en forlenget spalte i veggen av kammeret 20. Den må imidlertid ha det geo-metriske forhold som er beskrevet ovenfor, d.v.s. den må være anbragt slik at den retter den inerte gass mot produktet som beveger seg i en vinkel med lengdeaksen for innelukningen på mellom 45° og 90°.

Kanalen 18 bør i tillegg ha et forhold mellom høyde og bredde på minst 4:1. I den fremstilte prototyp utgjøres høyden H av en 12,7 mm tykk plate med en kanalbredde på 1,59 mm (W). Mellom transportørdelene 38 og 40, hvilende på rammen 34, er en platt-forminnretning,4 2 som i forbindelse med transportøroverflåtene danner bunnflaten av behandlingskammeret 10. Plattformen 4 2 består av et første ark av "teflon" med et antall speilseksjon-er 44 som direkte er eksponert før strålingskammeret 12 og et andre bæreark som ligger under det første ark. Speil-seksjonene 44 for plattformen 42 reflekterer noe av den elektromagnetiske energi til kantene og undersiden av produktet som føres forbi.

Slik som tidligere nevnt i forbindelse med fig. 7, vil, når et produkt kommer til apparaturen hvilket ikke skal behandles på grunn av irregulær overflate eller av annen grunn, de trykkbetjente sylindre 32 automatisk settes i virksomhet ved hjelp av ikke viste innretninger, for derved å heve behandlingskammeret 10 til en på forhånd bestemt høyde over transportørene 38 og 40 og plattformen 42. I slike tilfeller arbeider en ytterligere trykkbetjent sylinder 36 i forbindelse med de trykkbetjente sylindre 32. Sylinderen 36 har en stempelstang 46 hvor den frie ende er forbundet med en brakett 48 som ved hjelp av kulelager er festet til en fast aksling 52. Braketten 48 er også forbund-er med en lukker 50 som også er montert for aksialbevegelse på den faste aksel 52. Bunnflaten i lukkeren 50 representerer den øvre overflate av utgangstunnelen 24. Når sylinderen 36 akti-veres går så stempelstangen 46 tilbake og bringer lukkeren 50 til å strekke seg under og å lukke strålingskammeret 12. Et av-kjølingsmedium føres gjennom forbindelsesledningen 54 for å av-kjøle lukkeren 50.

Fig. 9 er et snitt langs linjen 9-9 i fig. 8. Tunnelgjennom-gangen som fører til bestrålingssonen 14 er vist med den øvre flate representert av kammerflaten 56 og bunnflaten representert av plattformen 42. Når behandlingskammeret 10 senkes til drifts-stillingen, vil avstandsplatene 58 som er anbragt på motsatte sider av denne ligge an mot plattformen 42 og danner et par side-vegger for hele behandlingskammeret 10. Et par ikke viste side-klaffer kan også benyttes hvis det er ønskelig med kontrollert driftsvariasjon i tunnelhøyden over det første fastsatte nivå bestemt av avstandsplatene 58.

I den apparatur som er vist i fig. 7-9 er innvendig bredde av kammeret omtrent 127 cm, d.v.s. at et produkt med en hvilken som helst bredde opp til et maksimum på omkring 122 cm kan behandles. Høyden av tunnelene 16 og 24 i driftsstilling er 9,5 mm. Lengden av innelukningen 10 fra ende til ende er 152,4 cm. Avstanden fra inntaksenden av inntakstunnelen 16 til injektorkanalen er omtrent 457 mm mens avstanden fra injektorkanalen 18 til bestrålingskammeret 12 er omtrent 152 mm. Bestrålingskammeret 12 har en lengde på omtrent 457 mm. De fysiske dimensjoner som her er angitt er kun illustrerende og kan forstørres eller forminskes for å passe til et spesielt produksjonsprogram. Det skal bemerkes at fordi kravene m.h.t. gasstrøm kan fast-settes på forhånd kan de fysiske dimensjoner velges i henhold til tilgjengelig plass på produksjonsstedet.

Når den ovenfor beskrevne apparatur er i drift, kan strømmen av inertgass, helst nitrogen, bestemmes i henhold til forholdet mellom strøm og tunnelbredde slik som angitt tidligere, nemlig omkring 37.236 liter/time og m tunnelbredde. Alternativt kan en totalstrøm tilsvarende en vanlig produktbredde og således maksimal tunnelbredde for en spesiell kommersiell bruker fast-settes uten at det er nødvendig med ytterligere justering for produktbreddevariasjoner.

Nedenfor er det angitt noen eksempler der den totale strøm-ningshastighet ble satt til omkring 42.480 l/time for produkter med sterkt varierende bredder opp til et maksimum på omkring 122 cm, og sterkt varierende hastigheter fra 54,9 m/min. til 152,4 m/min. Tykkelsen i produktet varierte opp til 6,35 mm.

En beleggblanding ble fremstilt fra 50 g akrylert epoksydert soyabønneolje, 30 g hydroksyetylakrylat og 20 g neopentylglykol-diakrylat. Til enheter på 10 g av denne blandingen ble det til-satt 0,01 mol av forskjellige sensibilisatorer. Beleggene ble påført med en våtfilmtykkelse på 0,05 mm på "Bonderite No. 37" stålplater og bestrålt i de antydede eksponeringstider under et nitrogenteppe ved bruk av en plasmabuestrålingskilde. Analyse-resultatene for de herdede filmer er angitt nedenfor:

Claims (1)

1. Apparat for bestrålingsbehandling av langstrakte gjenstander, omfattende en første og en andre tunnel (16, 24) med konstant tverrsnitt, og et behandlingskammer (12) med minst én bestrålingskilde, hvilket kammer er anordnet mellom utløpsenden fra den første tunnel og innløpsenden til den andre, slik at behandlingskammeret (12) og de to tunneler (16, 24) eventuelt sammen med den langstrakte gjenstand, danner en lukket enhet, gjennom hvilken gjenstandene skal føres, samt et trykk-kammer (20) for inertgass og en åpning gjennom hvilken gassen skal strømme inn i apparatet for tilveiebringelse av en inert atmosfære, karakterisert ved at trykk-kammeret (20) er forbundet med en gassinjektorkanal (18) som ender i en spalte (26) i den første tunnels (16) vegg og i en avstand fra denne tunnels (16) innløpsende som er minst ti ganger denne tunnels (16) minste tverrsnittdimensjon, idet utløpsspalten (26) forløper tvers over den første tunnels (16) lengdeakse og har en lengde i det vesentlige lik lengden av bestrålingssonen (14) målt på tvers av lengdeaksen av den første tunnel langs de sider av-den langstrakte gjenstand som skal bestråles, og er slik anordnet at inertgassen rettes loddrett mot den av gjenstandens flater som skal bestråles, eller i en retning motsatt fremføringsretningen for gjenstanden i en spiss vinkel til den flate som skal bestråles, idet vinkelen er på nedtil 45°.