NO149143B - Anordning for stoeping av betongvegger. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for støping av betongvegger.

Ved støping av betongvegger benyttes ofte enten en såkalt klatreform eller glideform. En klatreform består i det vesentlige av to parallelt med hverandre stående vegger, såkalte formhalvdeler, mellom hvilke betong fylles. Formhalvdelene bæres ifølge visse utførelser av en felles bærende konstruksjon som i sin tur som oftest er båret av støtter mot bakken eller et støpt betonggulv. For å løfte en slik klatreform benyttes kraner.

En glideform er, til skilnad fra en klatreform anordnet for suksessivt å gli oppover mens betong støpes i det vesentlige kontinuerlig eller med jevne tidsintervall.

Både ved klatreformer og glideformer er det vanskelig

å oppnå helt plane vegger, som oftest vertikale, uten at det må bygges opp meget store avstøtnings- og forstivnings-konstruksjoner. Når det gjelder klatreformer, støttes disse som oftest dels fra bakken og dels på en allerede herdet,

støpt lavere beliggende veggdel. Når det gjelder glideformer, som benyttes ved støping av f.eks. i tverrsnitt firkantede kon-

struksjoner er det nødvendig å bygge opp et torsjonsstivt plan-eller fagverk som forbinder glideformene for de forskjellige veggene for å unngå avvikelser i vertikalretningen.

Foreliggende oppfinnelse medfører at stag- og av-stivningskonstruksjoner for en stor del kan sløyfes, samt at en forøvrig enklere håndtering av formene oppnås. Videre med-fører oppfinnelsen store prisbesparelser.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en anordning for støping av betongvegger, omfattende et bjelkesystem, et såkalt arbeidsplan, hvilket bjelkesystem er anordnet for under dette over stag å bære to støpeformhal rvdeler mellom hvilke betongen skal støpes.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anordning for støping av betongvegger, som har de trekk som fremgår av krav 1.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, der Figur 1-3 viser en klatreform under anvendelse og i forskjellige trinn.

Figur 4 viser en klatreform i snitt i en stilling

der det er støpt et underliggende hvelv.

Figur 5 viser et sideriss av en klatreform.

Figur 6 viser en klatreform i planriss.

Figur 7 viser en glideform i snitt.

Figur 8 viser en glideform i sideriss..

Figur 9 viser en glideform i planriss.

Figur 10 viser et tverrsnitt av et styrerør hvor dette er slisset.

I figur 1 er det vist en klatreform der foreliggende oppfinnelse er tatt i bruk. Klatreformen omfatter et bjelkesystem 1, et såkalt arbeidsplan, som er anordnet for under dette å bære to eller flere støpeformhalvdeler 2,3. Formhalvdelene 2,3 bæres ved hjelp av stag 4,5, som er innstillbare i lengde ved hjelp av dreieorganer 6,7, og som er leddet for-bundet med bjelkesystemet 1. Med henvisningstallene 8,9 be-tegnes rekken som omgir de forskjellige arbeidsplassene. Ved støping fikseres formhalvdelene 2,3 til hverandre ved hjelp av f.eks. skrueforbindelser 10 og ved hjelp av stagene 4, 5. Hver av stopeformhalvdelene er leddet fasthuket i sin ovre

ende 11, 12 ved bjelkesystemet 1.

Ifolge oppfinnelsen er der videre et styreror 13 mellom stopeformhalvdelene. Styreroret 13 er forsynt med to aksielt beliggende slisser' 14, 15 som deler roret i to fortrinnsvis like store halvdeler 16, 17, fortrinnsvis langs en mindre strekning enn halve rorets lengde (fig. 10). I fig. 1 vises den slissede delen 18 av roret prikket.

Styreroret 13 er forskyvbart anordnet i forhold til bjelkesystemet 1 og aksielt låsbart relativt dette ved hjelp av en i bjelkesystemet fast anbragt drivanordning 19. Drivanordningen omfatter frem- og tilbakegående hydrauliske sylindre 20, 21 og en sperrebakke 22 er anordnet for dels å drive roret 13 i lengderetningen og dels å låse roret 13 relativt bjelkesystemet 1. Under de hydrauliske sylindrenes 20, 21 frem- og tilbakegående bevegelse som fortrinnsvis er reguler-bar med hensyn til hastigheten, lbftes således roret 13 i intermittente trinn. I rorets 13 ovre ende er der et åk 23 eller lignende relativt hvilket tau eller stenger 24, 25 er anbragt. Stengene 24, 25 loper gjennom et hus 26, 27 anbragt ved de hydrauliske sylindrenes 20, 21 respektive stempelstenger. Husene 26, 27 er anordnet for ved de hydrauliske sylindrenes nevnte bevegelse å klatre oppover nevnte stenger 24, 25. Der-ved kan sperrebakkene 22 gjores upåvirket av sylindrenes bevegelse .

Videre er det fortrinnsvis en låsanordning 28 for

å låse roret relativt et underliggende stopt veggparti av herdet betong. Låsanordningen 28 medforer at når roret er låst relativt sistnevnte veggparti og hevet med sin ovre ende - over bjelkesystemet, kommer nevnte hus 26, 27 til å klatre oppover nevnte stenger 24, 25 hvorved bjelkesystemet 1 med tilhorende formhalvdeler loftes opp.

Låsanordningen utgjores av en låsesplint 28, skje-matisk vist i fig. 10, anordnet for å lope gjennom styrerorets 13 slisser 14, 15 og ligge an mot et underliggende veggpartis ovre herdede flate.

Låsorganet 28 kan være gjennomgående gjennom formhalvdelene 2, 3 eller utfores for ikke å være gjennomgående. Låsorganet 28 er således anordnet for å ligge an mot den herdede, underliggende betongen og mot slissenes 14, 15 ovre ende på roret 13.

Styreroret 13 har en lengde i det minste svarende

til 1,5 ganger formhalvdelenes 2, 3 hoyde. Styreroret 13 er anordnet for under stbping å befinne seg med sin ovre ende over formhalvdelenes bverste nivå og med sin nedre ende enten stikkende ned i et ved et underliggende veggpartis 30 stoping av roret 13 formet hull 31 (se fig. 2), et slikt stykke at bjelkesystemets 1 transport oppover på den ovenfor beskrevne måte styres og stillingen relativt til det underliggende veggparti 30 stabiliseres ved hjelp av styreroret 13. Eller, dersom det ikke er noe underliggende veggparti (se fig. l), befinner seg med sin nedre ende i det vesentlige i nivå med formhalvdelenes nedreste nivå.

Som det fremgår av fig. 5 og 6 er anordninger som vist i fig. 1 satt ut med jevne innbyrdes avstander for å

bære formhalvdeler. Formhalvdelene 2, 3, 2', 3', 2", 3" er avstivet ved hjelp av bjelker 32 på kjent måte. Fortrinnsvis er der skrueforbindelser 33 midt på formhalvdelene 2, 3, 2', 3', 2", 3", for å fiksere formhalvdelene i onsket avstand fra hverandre.

Videre finnes det bjelker 34 som henger ned fra bjelkesystemet 1 for å bære et nedre arbeidsplan 35.

Nedenfor skal oppfinnelsen beskrives i forbindelse med klatreformens funksjon .

I fig. 1 antas at en vertikal vegg skal stbpes på

et fundament 36. Klatreformen stilles opp på den viste måten og styreroret 13 senkes ned til fundamentet 36. Heretter påfylles betong 37 som får herde. Deretter loftes roret 13

opp til den prikkede stillingen 13' ved hjelp av nevnte drivanordning 19. Når roret er loftet, befinner rorets nedre ende seg et stykke ned i den stopte, herdede betongen 37, i det hull 31 som oppstår ved stopingen (fig. 2). Når roret er loftet, anbringes låsorganet 28 gjennom slissene 14, 15 slik at roret 13 låses aksielt mot det da stopte, underliggende veggpartiet 30. Deretter lbsnes formhalvdelene 2, 3 og svinges

ut den stopte veggen til en stilling vist i fig. 2. Ved hjelp av drivanordningen 19 klatrer bakkehuset 20, 21 og dermed bjelkesystemet 1 oppover på stengene 24, 25, som henger fast i åket 23, hvilket igjen er festet i rorets 13 ovre del,, til en stilling vist i fig. 3>

Det er tydelig at roret 13 stabiliserer og styrer bjelkesystemets 1 og formhalvdelenes 2, 3 bevegelse oppover,

og at roret utgjor en vertikalt bærende del for lofting av klatreformene ved hjelp av bakkehusets forskyvning oppover på stengene.

Ovenfor er det bare angitt ett ror 13 og ett bjelkesystem 1, men naturligvis er det som fremgår av fig. 5 og 6

et antall ror 13 som samvirker for å lofte alle de langs den blivende veggen forekommende klatreformer. Ved den ovenfor og nedenfor beskrevne fremgangsmåten er det fortrinnsvis slik at nevnte forflytninger av rorene 13 og bjelkesystemene 1 er synkronisert for samtidig bevegelse.

Etterat bjelkesystemet har nådd den i fig. 3 viste stillingen fikseres formhalvdelene 2, 3 i den i fig. 3 viste stillingen. Da hviler således hele klatreformen på det underliggende veggparti 30, i hvilket roret 13 er stukket ned. ■ Deretter loftes stengene 24, 25 opp til den i fig. 1 viste stillingen, hvoretter betong påfylles i rommet 38 mellom formhalvdelene 2, 3.

Fremgangsmåten gjentas inntil onsket hoyde på veggen er oppnådd.

Under veggens stoping er det mulig å fylle på betong enten gjennom rorets ovre åpning 39 eller gjennom slissene 14, 15 for suksessivt å fylle igjen det fremkomne hullet 31 for å få en homogen betongvegg.

Armeringen av en vegg under oppforelse skjer enten ved å arbeide ovenifra, fra arbeidsplanet 1, og fra sidene ved å arbeide på arbeidsplanet 35 når formhalvdelene står i den i fig. 2 viste stillingen.

Det nevnte styreroret tillater således at det kan stopes en helt plan og rett vegg samt at klatreformen lett og med hoy noyaktighet bæres av et underliggende, stbpt veggparti. Dette medforer meget store innsparinger med hensyn til oppbygg-ing av stotter og stabiliseringsfagverk med tre eller stålror, samt innsparing av oppbygning og nedmontering av klatreformer mellom hver stopeetappe.

Foreliggende oppfinnelse medforer også at klatreformen kan utfores som beskrevet med en rekke fordeler sammen-lignet med kjente klatreformer. Således folger arbeidsplanene med og kan stilles inn i onsket hoydestilling relativt veggen ved hjelp av drivanordningen, formhalvdelene kan manovreres hver for seg og formhalvdelene kan lett utfores i et modul-system .

Et eksempel på betydningen av det sistnevnte er vist i fig. 4, der en av formhalvdelene 40 er utfort med en lavere hoyde den motstående formhalvdelen 3, hvorved et dekke 41

kan stopes uten at klatreformen behover å demonteres og bygges opp igjen for å starte stbpingen fra dekkets ovre nivå og oppover. Ved stoping av dekker 41 loftes også bjelken 34 som bærer arbeidsplanet 35 ved hjelp av en hensiktsmessig anordning .

I fig. 7 og 8 er det vist en glideform 50 der foreliggende oppfinnelse er tatt i bruk. Et bjelkesystem 50 bærer ved en glideform 2 formhalvdeler 51, 52, som også er fiksert i en innbyrdes stilling ved hjelp av en mengde stag, generelt betegnet med 53. Videre bærer ifolge foreliggende oppfinnelse glideformen en del 5.4 for bæring av en lbftean-ordning 55, hvilken eksempelvis kan være en vanlig mindre travers.

Ifolge foreliggende oppfinnelse er der et styrerbr 56 mellom de to formhalvdelene 51, 52. Styreroret er forskyvbart relativt nevnte bjelkesystem 50 ved hjelp av lbfteanordningen 55. Lbfteanordningen 55 og delen 54 er utfort for å kunne lbfte styreroret 56 slik at dets nedre ende 57 kommer over formhalvdelenes 51, 52 ovre flate 58. Videre finnes det donkrafter 60 for i samvirke med klatrerbret 61 å lbfte hele glideformen ved stoping.

Styreroret 56 er fortrinnsvis også låsbart relativt bjelkesystemet 50, ved hjelp av en ikke vist låsanordning.

Ved stoping med glideformer er det nbdvendig, for å motvirke avvikelser i vertikalretningen på veggen som stopes, at glideformene stabiliseres innbyrdes i horisontalretningen ved hjelp av omfattende og dyre fagverk eller ved hjelp av et stivt plan som bygges opp og som forankres i glideformene.

Ved store prosjekter er nevnte fagverk eller plan oppbygd av stålbjelker. Det ovennevnte gjelder naturligvis også når det bare brukes én stopeform.

I fig. 8 vises et riss der en glidestbpeform er vist. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse styres glideformens oppovergående bevegelse av styreroret 56, som også stabiliserer glideformen i horisontalretningen mot blant annet vindkrefter. Styreroret skal ha en slik lengde at det stikker ned så langt i herdet betong at påkjenningene på roret 56

i horisontalretningen ikke påvirker den stopte betongen eller glideformens stilling. Styreroret 56 er ved glideformer fortrinnsvis ikke forsynt med slisser.

Styreroret må ved glidestopeformer kunne lbftes helt opp for ikke å bli innstopt i betongen.

På tilsvarende måte som ovenfor angitt med hensyn til klatreformer, kan betong påfylles i nevnte ror for å fylle opp det hull 59 som er dannet av roret, i den hensikt å få

en homogen vegg.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse oppnås også

en stor presisjon angående stopte veggers avvikelse i horisontalretningen, ettersom oppbygde, konvensjonelle fagverk eller plan dels kan formforandres., dels krever nbyaktig synkroni-sering mellom de forskjellige sammenbundne glideformenes oppovergående bevegelse for ikke å medofre en skråstilling av én eller flere glideformer.

Foreliggende oppfinnelse innebærer således et stort fremskritt innen stbpeteknikken, dels ved at det kan oppnås store kostnadsbesparelser med hensyn til stotter og fagverk for å stabilisere og fiksere klatreformer og glideformer, dels ved at presisjonene kan okes med hensyn til den stopte veggens avvikelse i vertikalretningen. Videre medfbrer oppfinnelsen mindre arbeide med former og formstbtter, hvorfor stbpingen kan skje raskere.

Roret kan i stedet for å utfbre's med sliss for-synes med et antall hull når det gjelder utfbrelsen for klatreformer, eller utfores med sliss ved utforelsen for glideformer. Roret kan videre ha andre tverrsnitt en det viste. Videre

kan styreroret benyttes ved alle slags klatreformer, glideformer, flakformer, etc., der styreroret medforer en styring av formen ved hjelp av nedstikking i herdet betong på angitt måte.

Foreliggende oppfinnelse skal således ikke ansees

for å være begrenset til de ovenfor angitte utforelsesformene, men kan varieres innen rammen for de etterfolgende patentkrav.

Claims (4)

1. Anordning for stoping av betongvegger, omfattende et bjelkesystem (1, 50), et såkalt arbeidsplan, hvilket bjelkesystem er anordnet for under dette ved hjelp av stag (4, 5, 53) å bære to stopeformhalvdeler (2, 3, 51, 52) mellom hvilke betong skal stopes, karakterisert ved at et styreror (13, 56) er anordnet mellom stopeformhalv-

delene, hvilket ror er forskyvbart og låsbart anordnet relativt og til nevnte bjelkesystem (1, 50), og at roret (13, 56) har en lengde i det minste motsvarende 1,5 ganger stopeform-halvdelenes (2, 3, 51, 52) hoyde, hvilket styreror (13, 56) er anordnet for under stopingen å befinne seg med sin ovre ende over formhalvdelenes (2, 3, 51, 52) overste nivå og med sin nedre ende enten stikkende ned i et ved et underliggende veggpartis (30) stoping av roret formet hull (31) et slikt stykke at bjelkesysternets (1, 50) transport oppover styres og dets stilling relativt det underliggende veggpartiet (30) stabiliseres ved hjelp av nevnte styreror (13, 56) eller dersom et underliggende veggparti ikke finnes med sin nedre ende vil være beliggende i det vesentlige i nivå med formhalvdelenes nederste nivå.

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at styreroret (13, 56) er forsynt med aksielt liggende slisser (14, 15) som deler roret (13, 56) i to fortrinnsvis . like store halvdeler langs en del av rorets lengde, fortrinnsvis langs en mindre strekning enn halve rorets lengde.

3. Anordning ifolge krav 1 eller 2, der anordningen benyttes ved såkalte klatreformer, karakterisert ved at styrerøret (13) er forskyvbart og låsbart relativt nevnte bjelkesystem (1) ved hjelp av en i bjelkesystemet fast anbragt drivanordning (19) som omfatter frem- og tilbakegående hydrauliske sylindre (20,21) og en sperrebakke (22), anordnet for dels å drive røret (13) i dets lengderetning eller, dels å låse røret, samt at røret i sin øvre ende er forsynt med stenger (24,25) eller tauer som bærer et åk (23), hvilke stenger eller tauer løper gjennom et bakkehus (26,27) anbragt ved de hydrauliske sylindrenes (20,21) stempelstenger, hvilke bakkehus (26,27) er anordnet for ved hydrauliske sylindrenes bevegelser å klatre oppover nevnte stenger (24, 25), samt at en låsanordning (28) er anordnet for å låse røret (13) relativt et underliggende veggparti (30) av herdet betong, idet ettersom røret (13) er låst relativt sistnevnte veggparti (30) og nevnte bakkehus (26,27) klatrer oppover nevnte stenger (24,25) løftes bjelkesystemet (1) med tilhør-ende formhalvdeler (2,3) ved hjelp av nevnte stenger (24,25).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte låsanordning (28) utgjøres av en låsesplint, såsom en bolt, som er anordnet for å løpe gjennom styrerørets slisser (14,15) og ligge an mot et underliggende veggpartis (30) øvre herdede flate. •5- Anordning ifølge krav 1 eller 2, der anordningen benyttes ved såkalte glideformer, karakterisert ved at styrerøret (56) er forskyvbart relativt nevnte bjelkesystem (50) ved hjelp av en løfteanordning (55) som er anordnet for å kunne løfte styrerørets (56) nedre ende over formhalvdelenes (51,52) øvre flater (58).