NO149195B - Koblingsanordning til korreksjon av frekvensfeil ved en overfoering av data - Google Patents

Description

Trålanordning.

Foreliggende oppfinnelse angår trålere og tråling og går ut på en trålanordning, og foretrukne tilhørende endringer av trålere og trålutstyr, som vil lette og forbedre de fangster som tas opp.

Oppfinnelsen går ut på en trålanordning med to nøter som tråles samtidig fra et fartøy. Det har tidligere vært fremsatt mange forslag for sleping av to nøter samtidig fra en tråler, men av forskjellige grun-ner er ingen tidligere funnet tilfredsstillen-de. Når f. eks. to nøter er forbundet med hverandre ved de nærliggende munnings-kanter, oppstår det vanskeligheter ved åp-ningen av den dobbelte munning av nøtene for å forbedre fangsten. Vanskelighetene oppstår også ved innhaling av den dobbelte not når denne er belastet med en fangst, og ved utslipping av anordningen før fangsten begynner, på grunn av sammenfiltring av nøter og slepekabler, og av otere og deres slepevarp, samt den økte belastning av den dobbelte not som må hales inn under en eneste operasjon. Videre er det ved den nå vanlige trålepraksis mellom hvert nedre punkt på en notmunning og et fremre punkt på en slepevarp festet en belastet nedre line innrettet til å forstyrre sjøbunnen slik at det derved dannes slamskyer som konvergerer mot notmunningen og sø-ker å «jage» fisk inn i noten, og med to nøter som er forbundet med hverandre ved deres munninger er det vanskelig å sikre korrekt spredning av de nedre liner for å oppnå den ønskede virkning.

De nedre liner øker også vanskelighetene ved sammenfiltring av liner når nø-ter og otere rettes ut og hales inn.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en tråleanordning som vil overvinne disse ulemper og begrensninger ved de tidligere beskrevne anordninger. En-tråleanordning i henhold til oppfinnelsen omfatter to nøter innrettet til å slepes samtidig og stort sett på linje ved siden av hverandre ved hjelp av en tråler idet slepevarp forbundet med de øvre hjørner av not-munningene og nedre liner forbundet med de nedre hjør-ner av notmunningene strekker seg frem-over på hver side av hver not, og i god avstand foran noten er forbundet med hverandre og med foranliggende slepeverp, idet de to foroverløpende slepevarp for hver not strekker seg forover til et punkt hvor de forbindes med hverandre og med slepekabler som løper til tråleren, og hvor de nedre liner er belastet med vekter, og det sær-egne består i at forbindelsespunktene for slepevarpene og de nedre liner som strekker seg forover fra de respektive nærliggende sider av de to nøter er løsbart forbundet med hverandre ved hjelp av en tversgående lenk og hvor forbindelsespunktene for det slepevarp og den nedre line som strekker seg forover fra den ytre side av hver not er forbundet over et varp med en oter med oppdrift, idet vektene på de nedre liner ligger i nærheten av forbindelsespunktet mellom den nedre line og det øvre notsle-pevarp og idet den nedre line har en slik lengde at vekten holder denne, nær dens forreste ende, nede på sjøbunnen og slik at den trekkes langs denne under slepingen langs en bane som ligger langt ut til siden for fremføringslinjen for nøtene.

For å holde notmunningene åpne hvis i noe tilfelle de effektive lengder av varpene som er forbundet med de øvre og nedre hjørner av notmunningene skulle variere, er loddene på de nedre liner fortrinnsvis i form av forholdsvis korte enheter innrettet til å anbringes som perler på en snor. For å tillate fleksibilitet, kan disse enheter være slik tilformet ved sine ender, f. eks. med en halvkuleformet nese i den ene ende og en halvkuleformet utsparing ved den annen ende, at de passer sammen på en måte som vil tillate relativ vip-ping eller tipping. Enhetene har fortrinnsvis kvadratisk eller rettvinklet tverrsnitt for å unngå rulling når de er anbragt på trålerdekker. Varpene hvormed nøtene slepes er hensiktsmessig utstyrt med svivler 1 stand til å motstå de store belastninger samtidig som de forhindrer tvinnning og/ eller sammentvinning ved rotasjon.

Nettanordningene beskrevet ovenfor kan drives fra en tråler med en eller flere aktre slipper.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått fra den følgende beskrivelse av eksempelvise utførelsesformer idet det vises til vedføyde tegninger. Fig. 1 viser i perspektiv en foretrukken notanordning i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 og 3 viser et sideriss henhv. et vertikalsnitt gjennom en svivel for bruk med notanordningen vist i fig. 1. Fig. 4 og 5 viser på tilsvarende måte som i fig. 2 og 3 en annen utførelsesform for svivelen for bruk ved tråling som her er beskrevet. Fig. 6 er et snitt gjennom en form for lodd i henhold til oppfinnelsen for bruk med nøter som vist 1 fig. 1. Fig. 7 viser i forstørret målestokk en detalj ved fig. 1. Fig. 8 viser anordninger i henhold til oppfinnelsen for løsbar forbindelse og fjer-ning av lodd til henhv. fra en nedre line, for å lette sleping og innhaling av en not. Fig. 9 viser et tilsvarende bruddpunkt i et oterslepevarp. Fig. 10 og 11 viser et sideriss, delvis i snitt, henhv. et enderiss, av en svivelan-ordning for forbindelse av et otervarp til et nettvarp.

En foretrukket notanordning i henhold til oppfinnelsen er vist i fig. 1. De øvre hjørner av munningene av de to nøter 1 og 2 er forbundet med varp 3, 6 og 4, 7 med svivler 60, 61, 62 og 63. Svivlene 60, 61 er ved varp 64 forbundet med en felles fremre svivel 48 og svivlene 62, 63 er på samme måte ved hjelp av varp 65 forbundet med en fremre svivel 49. Svivlene 48, 49 er forbundet med hver sin slepekabel 51. To svøm-mende otere 13 (otere; med oppdrift) er forbundet med varp til hver sin av svivelene 61 og 63, og svivelene 60 og 62 er løsbart forbundet med hverandre ved et tversgående varp 47. Nedre liner, som ved 66, er forbundet mellom svivlene 60, 61, 62 og 63, og de tilsvarende nedre hjørner av åpnin-gene i nettene 1 og 2, og hver av dem kan bære lodd 21 i god avstand forover, dvs. nær svivelene. Som vist har settene av varp forbundet med nøtene fortrinnsvis forskjel-lig lengde for å tillate ;at en not kan hales

inn eller slepes foran iden annen. Det vil

fremgå at nøtene holdés åpne og i god avstand fra hverandre og at W-anordningen av de nedre liner og lodd sikrer forstyrrelse av sjøbunnen slik at fisk «jages» inn i not-munningene.

De svivler som brukes, f. eks. ved varp-koblingene og ved 48, 49,;må kunne oppta en meget stor belastning, og virke ved trykk på f. eks. 70 kg/cm.2, og en foretrukken utfø-relsesform for en slik svivel er vist i fig. 2 og 3. En stang 23 med to eller flere flenser 24 i ett med stangen passer inn i et hus 25 med innvendige ribber 26 mellom hvilke flensene 24 griper og mot hvilke de ligger. Huset 25 er formet av to halvdeler festet til hverandre ved hjelp ay bolter 27. Lager-flater for flensene 24 og ;ribbene 26 er fortrinnsvis krom-plettert. En nippel 28 i huset 25 står gjennom en aksial boring i stangen 23 i forbindelse med radiale boringer gjennom flensene 24 som, fører til boringer i en aksial retning gjennom flensene 24. De ytre ender av de radiale boringer, og de ender av boringene gjennom flensene som ligger fjernt fra lagerflatene er avtettet som ved 29. Fett kan trykkes inn i svivelen fra nippelen 28 gjennom disse kanaler. Stangen 23 ender i en ring 30 hvortil det kan festes en kabel og huset 25 har en ut-ad ragende plate 31 med hull for opptagelse av bolter som holder to eller flere kabler e.l.

En annen utførelsesform for en svivel for bruk ved oppfinnelsen er vist i fig. 4 og 5. Et sylindrisk hus 151 som i den ene ende i ett med huset har en gjennomhullet fremstikkende plate 31 som 'beskrevet ovenfor, er åpen ved den annen ende og er innvendig gjenget for å oppta et stenge-element 52. En tetningsring! (ikke vist) kan anbringes ved 52a mellom' delene 151, 52. Delen 52 har en aksial boring gjennom hvilken en sviveltapp eller -stang 53 rager inn i huset, og med den indre ende av stangen 53 er det fast forbundet en sirkelformet mutter 54 som løper i en :bøssing 55 i et parti av huset 151 med nedsatt diameter. Et trykklager, som omfatter ringer 56a, 56b, 56c hvor det mellom to av dem er anordnet kuler 56, er anordnet på tappen 53 i huset, og den indre flate av dette lager ér nøyaktig på linje med den skulder av svi-veltappen som dannes av mutteren 54. En trykkring 57 mellom lagre 56c og stenge-elementet 52 holder delene sammen i tett, men fritt dreibart forhold. I et parti med større diameter i boringen i stenge-elemen-tet 52 er det anordnet en tetning 58 rundt tappen 53, holdt sammenpresset ved hjelp av en bøssing 59. Huset fylles med fett gjennom en åpning 160.

For at de loddbelastede nedre liner skal kunne tilpasse seg de forskjellige drifts-forhold, samtidig som de holder notmunningene åpne, er det ønskelig at loddene 21 skal være fleksible, og en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen er vist i fig. 6. Hver loddsammenstilling omfatter en flerhet forholdsvis korte metallenheter 32 med en langsgående midtre boring gjennom hvilke det kan føres et varp eller en kabel, f. eks. 16, og minst en ende 33 av hver enhet har halvkuleformet utformning (fig. 6 )for å tillate uforstyrret bøyebeve-gelse i forhold til naboenheten, som vist strekpunktert i fig. 6. Den motsatte ende av hver enhet kan utformes med en halvkuleformet utsparing, som vist, for å passe sammen med den krummete ende av den neste enhet.

I en trålanordning hvor otrene ikke løper ned mot sjøbunnen, slik som i den ovenfor beskrevne anordning, vil den ned-adrettede kraft som tar noten mot sjø-bunnen oppnås ved å belaste den fremre del av den nedre wire tilstrekkelig. Mellom denne loddsammenstilling og noten er en avstand på ca. 100 m, og dette parti av den nedre line mellom loddene og noten, som fører nøtene mot sj øbunnen, løper også ned nå sjøbunnen. I de hittil kjente utførelses-former har den nedre wire bestått av en vanlig stålwire og kordellene i denne nedre wire brytes ved slitasje av wiren mot sjø-bunnen. Levetiden for dette parti av den nedre wire er altså begrenset. For å overvinne denne ulempe er i henhold til et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse dette parti av den nedre wire beskyttet med stålhylser 67, fig. 7, som er klemt fast på wiren ved hjelp av hydraulisk trykk i avstand fra hverandre og mellom disse fastklemte hylser er det anordnet løse stålhylser 168 på den nedre wire slik at denne er beskyttet over hele sin lengde. En annen fordel er at styrken av wiren som således er beskyttet av stålhylsene kan reduseres slik at dette er det svakeste ledd mellom hovedloddanordningen og noten. På denne måte vil dette parti av den nedre line, for det tilfelle at anordningen fester seg på sjøbunnen på grunn av hindringer, være det første som brytes. Ved å lage dette parti av den nedre wire som en hensiktsmessig løsbar lengde kan det brutte parti er-stattes.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at det i stedet for hovedlodd med betraktelig størrelse, slik at de må løses fra varpene før de øvrige deler av varpene, som følger etter hovedloddene, blir vindet rundt vinsjen, blir anordnet et meget større antall små lodd 68 (fig. 1) av samme type på varpene. Disse varp kan så vindes rundt vinsjen slik at det unngås forsinkelse på grunn av at de store lodd må fjernes fra varpene slik det er beskrevet ovenfor.

Fra fig. 1 vil det fremgå at loddene på de nedre liner er anbrakt så langt frem som mulig fra noten, idet avstanden fra nøtene kan være, som nevnt ovenfor, flere hundre meter. Dette trekk, sammen med bruken av frittflytende eller svømmende otere (otere med oppdrift), sikrer en meget større åpning av notmunningen enn det har tidligere vært mulig med de kjente sy-stemer hvor det alltid har vært benyttet ikke-svømmende otere, og denne kombina-sjon kan benyttes med fordel for enkelte nøter så vel som for multippelnotanord-ninger beskrevet ovenfor.

En vanskelighet som oppstår under tråling med en notanordning slik som vist i fig. 1 er at otrene 13 og de nedre lodd 21 da de er anordnet i god avstand foran nø-tene, kan trekkes inn på en tråler, når en fangst hales inn, før noten har nådd dek-ket eller den aktre trålerslipp, og kan også nå innhalingsvinsjen før noten er trukket ombord og således forhindre ytterligere innhaling av slepekabel og varp.

For å overvinne denne vanskelighet er det i henhold til oppfinnelsen sørget for løsbar forbindelse av lodd og/eller otere med varpene. Disse anordninger gjør det mulig for loddene og/eller otrene, når de trekkes ombord, å løses fra varpene og således ikke by noen hindring for den ytterligere innhaling av varpene på vinsjene i den utstrekning det er nødvendig å hale inn en not med fangst på fiskedekket på tråleren.

Anordninger av denne art i henhold til oppfinnelsen er vist i fig. 8 og 9 i teg-ningene.

I fig. 8 er det vist en løsbar loddanord-ning.

En nedre line, f. eks. linen 66 i fig. 1, ;blir brutt og den ene ende 66a ender i en kroklignende plate eller klype 167, og den annen ende 66b er utstyrt med to ringer e. 1. 268. En kjede belastet med lodd 21 er ved den ene ende utstyrt med to ringer e. 1. 69. og ved den annen ende med en kroklignende plate eller klype 70. Under tråling vil kroken eller klypen 167 være i inngrep med en av ringene 69 og kroken eller klypen 70 med en av ringene 268 for å full-stendiggjøre den nedre line som virker slik Fom vist i fig. 1. Når nettet hales inn blir den fremre lengde 66a i den nedre line trukket inn av vinsjen inntil ringene 268 kommer til et festepunkt, f. eks. en pullert hvortil det er festet en kjede med en ende-krok eller klype tilsvarende den betegnet 70, og den fri ring 268 festes til dette punkt som så kan oppta belastningen av den bakre lengde 66b av den nedre line, og noten hvortil denne er festet. Vinsjen blir få reversert for å slippe den fremre lengde 66a i linen, slik at kroken 70 og ringene 69 kan løses, kjeden og loddene 21 fjernes,

og kroken 167 forbindes med ringen 268 hvorfra kroken 70 er fjernet. Vinsjen settes så i gang igjen for å trekke inn de forbund-

ne liner 66a og 66b, idet ringen 268 løses fra festepunktet så snart som vinsjen tar belastningen.

En anordning for å tillate frigjøring

av en oter er vist i fig. 9. Oteren er forbundet med en svivel over et varp 71 som ved sin ende har en kroklignende plate 72 og på et punkt adskilt fra denne krok 72 en ring 73. Kroken 72 hales inn med notvarp-svivelen til hvilken den er festet inntil ringen 73 kommer nær et festepunkt på trålerdekket, hvortil det så blir festet. Vinsjen reverseres for å frigjøre belastningen på kroken 72 som så blir løst fra sin svivel, idet belastningen fra oteren da blir tatt av ringen 73 og festepunktet, hvoretter vinsjen kan hale inn noten til trålerdekket mens oteren forblir slept av ringen 73 for etterfølgende uavhengig innhaling.

Det vil fremgå at når tråling skal på-begynnes vil en motsatt fremgangsmåte tillate at lodd og otere blir forbundet etter-som varpene blir sluppet ut. En oter kan således strømmes og holdes av ringen 73 ved festepunktet mens selve noten blir sluppet ut. Når en lenk-krok 67 og en av ringene 68 kommer frem til et festepunkt, kan den fri ring 68 festes til festepunktet, den nedre line brutt, kjeden og loddene 21 anbragt på det, og belastningen tatt opp av vinsjen for å tillate frigjøring av en ring 68 fra festepunktet, hvoretter notvarpene og slepelinene kan slippes videre ut. På samme måte kan oterkroken 72 forbindes med en svivel på notvarpene, belastningen tas av vinsjen for å tillate fri-gjøring av ringen 73 fra festepunktet, hvoretter oteren slippes ut med notvarpene under vinsj styring.

For å unngå fare for at otervarp skal ble filtret sammen med notvarpene er det foretrukket å forbinde otervarpene med forbindelsespunktet \ for notvarpene ved hjelp av svivelanordninger, idet en hensiktsmessig form for 'en slik er vist i fig. 10

og 11. Tappen 53 på notvarpssvivelen 151.

er gjort avlang og er, utstyrt med en kule-lageranordning 74 som bærer en hylse eller krage 75 hvortil det er festet en løkke 76. Den krokformete plate 72 på otervarpet 71 blir forbundet med denne løkke 76 og det vil være klart at da 'kraven 75 og tappen 53 kan-dreie seg fritt i; forhold til hverandre

vil det være liten fare; for at varpet 71 vik-

les rundt eller filtres sammen med tappen 53 eller dennes tilhørende notvarp.

Claims (6)

1. Trålanordning omfattende to nøter innrettet til å slepes samtidig og stort sett på linje ved siden av hverandre, ved hjelp av en tråler, hvori slepevarp forbundet med rie øvre hjørner av (notmunningene, og nedre liner forbundet med de nedre hjør-ner av notmunningene strekker seg frem-over på hver side av hver not og i et punkt i god avstand foran noten er forbundet til hverandre og til foranliggende slepevarp, idet de to foroverløpende slepevarp for hver not strekker seg forover til et foranliggende punkt hvor de forbindes med hverandre og til slepekabler, som løper til tråleren, idet de nedre liner er belastet med vekter, karakterisert ved at forbindelsespunktene (60, 62) for slepevarpene (3, 4) og de nedre linene, (66) som strekker seg forover fra de respektive nærliggende sider av de to nøter er'løsbart forbundet med hverandre ved hjelp; av en tversgående lenk (47), og hvor forbindelsespunktene (61 eller 63) for det slepevarp og den nedre line som strekker seg forover fra den ytre side av hver not er forbundet over et varp med en oter (13) med opdrift, idet vektene (21) ligger i nærheten av forbindelsespunktet (60, 61, 62, 63) mellom den nedre line (66) og det øvre notslepévarp og idet den nedre line har en slik léngde at vektene holder denne, nær den forreste ende, nede på sjøbunnen og slik at den trekkes langs denne under slepingen langs en bane som ligger langt ut til siden 'for fremførings-linjen for nøtene.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de mot hverandre liggende ender av vektene er slik

utformet, f. eks. med sfærisk krumning, at vekter som ligger inntil hverandre har an-ledning til å svinges i forhold til hverandre i overensstemmelse med bøyningen av den nedre line som de er satt inn på.

3. Anordning som angitt i påstandene 1 og 2, karakterisert ved at hver vekt har en eller flere plane sideflater (f. eks. har et rektangulært tverrsnitt) for å hindre at de ruller når de er anbragt på en plan flate, f. eks. trålerdekket.

4. Anordning som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at den nedre line (66) er dannet av løsbare seksjoner (66a, 66b) og at minst en ende av en seksjon er forsynt med to ringer (268) for løsbar for- bindelse til en annen seksjon.

5. Anordning som angitt i påstand 1—4, karakterisert ved at den nedre line (66) er beskyttet mot skade ved hjelp av hylser eller lignende (67) som er tredd inn på linen.

6. Anordning som angitt i påstand 5, karakterisert ved at hylser (168) er fastklemt med mellomrom på den nedre line (66) og med de andre hylser (67) løst tredd inn på linen mellom de fastklemte hylser (168).