NO149385B - 1-fenyl-cyklobutan-karboksylatforbindelser med virkning mot insekter (insecta) og edderkoppdyr (arachnida) - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører 1-fenyl-cyklobutan-karboksylatforbindelser med virkning mot insekter (Insecta)

og edderkoppdyr (Arachnida), og det særegne ved forbindels-

ene i henhold til oppfinnelsen er at de har den generelle formel (1)

hvori R<1> er lavere alkoksy, tetrafluoretoksy, fluor, klor

2 12

eller brom, R er hydrogen eller R og R danner sammen en metylendioksy-gruppe, R er en av følgende grupper (a) til

(f)

hvori <y>\ Y^, Y^, Y^, Y^ og Y^ er like eller forskjellige og hver står for hydrogen eller fluor, brom eller klor, med den betingelse at når R er fluor, klor eller brom har minst en av Y 1 - Y 6 en annen betydning enn hydrogen.

Betegnelsene "Insecta" og "Arachnida" referer seg til de systematiske klassebetegnelser for ledd-dyr. Den i det følgende anvendte betegnelse "insekticid" og "insecticid virkning" refererer til virking overfor disse klasser av ledd-dyr. Det er ved forsøk konstatert at forbindelsene av formel (I) er aktive overfor midd.

Kjente forbindelser som kan betraktes som beslektet med forbindelsene med formel I er dem hvori gruppene (a) til (f) er tilstede som forestrende grupper med chrysantemsyre i kommersielle eller eksperimentelle pyrethroider. DE-A-2.653.189 beskriver en lignende klasse av estere.

DE-0-2.733.746 beskriver forbindelser med formel I hvori

16 12

alle grupper Y til Y er hydrogen, R og R er hver hydrogen, eller fluor, klor, brom eller metyl og R<3> er en av gruppene (a), (c) og (e) ovenfor. Disse forbindelser omfattes ikke av den foreliggende oppfinnelse. 1 2 Foretrukket er R etoksy eller propoksy og R er hydrogen. Forbindelser hvori R 1 og R 2 danner metylendioksygruppen er også foretrukket.

Foretrukket er også R 3en av gruppene (a), (c) og (e) som definert ovenfor-.

Det foretrekkes også at fra en til alle seks av gruppene

Y 1 til Y 6 er en fluorgruppe idet eventuell resterende gruppe er hydrogen. Tetrafluor-substituering (Y 1 , Y 2,

Y<3>, Y<4> = F; Y<5>, Y<6> = H) foretrekkes spesielt.

Spesielt foretrukne forbindelser i samsvar med oppfinnelsen er'følgende: 3<1->fenpksybenzyl-1-(3,4-metylendioksyfenyl)-2,2,3,3-tetra-f luorcyklobutankarboksylat og dets Ok-cyan og o(-etynyl-derivater: 3<1->fenoksybenzyl-1-(4-etoksyfenyl)-2,2,3,3-tetrafluor-cyklobutankarboksylat og dets ct -cyan og 0^ -etynyl-derivater.

3

Forbindelsene med formel I hvori R er en av gruppene

(a) til (f) er ytterst aktive som insekticider, med en insekticid aktivitet av størrelsesorden større enn de fleste kjente insekticider. Visse forbindelser har også egenskapen med kontakt-avstøtning overfor insekter. Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er generelt mer aktive overfor fluer enn forbindelsene i henhold til ovennevnte DE-A-2.653.189.

Forbindelsene med formel I er optisk aktive og kan oppdeles i deres optiske isomerer ved konvensjonelle metoder. Oppfinnelsen omfatter således de individuelle (+) og (-) optiske isomerer av forbindelsene såvel som deres racemiske

(-) former^

Det bemerkes også at de insekticide virkninger av optiske isomerer av forbindelsen I med R = (a) til (f) kan være forskjellige med en størrelsesorden eller mer.

De forbindelser I hvori R er en av gruppene (a) til (f) kan fremstilles ved forestring av den fri syre (formel I,

3 - 3 3

R ' = H) med den passende alkohol R OH, hvori R er en av gruppene (a) til (f). Denne forestring kan gjennomførés ved hvilken som helst passende kjent metode f.eks. ved direkte reaksjon eller ved foregående omdannelse av.syren og/eller alkoholen til et passende reaktivt derivat, eller ved en omestrinsreaksjon mellom alkoholen R 3 OH (R 3 = (a) til (f) ) og en lavere alkylester av syren.

Syren (formel I, R 3 = H) fremstilles ved reaksjon mellom en passende substituert benzylforbindelse og et passende substituert 1,3-dihalogenpropan til å danne en 1-fenyl-cyklobutanforbindelse som kan hydrolyseres til syren. Dette reaksjonsskjerna er som følger:

Z representerer en gruppe som aktiverer benzylmetylenet og selv senere kan hydrolyseres til en karboksylgruppe, f.eks. -C=N 12 12 eller -COOEt; X står for klor, brom eller jod; R , R , Y , Y , Y<3>, Y^, Y~* og Y^ er som ovenfor definert. En alternativ fremstillingsmåte for syren (formel I, R 3=H) som 12 3 4 sin lavere alkylester er ved addering av olefinet Y Y C=CY Y til den substituerte fenylakrylester med formel II

hvori R er' en lavere alkylgruppe og R1, R2, Y<1>, Y<2>, Y<3>, Y4, Y<5 >og Y^ har den ovennevnte betydning.

Estere med formel I (R<3>= lavere alkyl) hvori Y<3>=Y<4>=F og

12 5 6

Y =Y =Y =Y =H kan fremstilles ved forst og fremstille

3 4 12

forbindelsene hvori Y =Y =F, Y =Y =C1 i samsvar med den foregående metode (under anvendelse av diklordifluoretylen) og etterfølgende hydrogenering av produktet til å erstatte klor-gruppene med hydrogen.

De estere II hvori Y^=Y^=H kan fremstilles ved hjelp av folgende generelle metoder: (1) En lavere alkylester av den passende substituerte fenyl-eddiksyre (V) kondenseres med et dilavere alkyloksalat i nærvær av et basisk katalysator til å fremstille enolatsaltet (IV). (2) Opplosningen av enolatsaltet surgjores til å gi det tilsvarende fenyloksaloacetat (III). (3) Forbindelsen III omsettes med formaldehyd under alkaliske betingelser til å gi fenyl-hydroksymetylacetatet som ved dehydratisering (ekelte ganger spontant) gir fenylakrylesteren (II).

Dette reaksjonsforlop illustreres i det etterfolgende totale reaksjonsskjema. Det er klart at de spesifikke syrer og baser som angitt kan erstattes med andre passende forbindelser. Også lavere alkylestere andre enn etylesteréne som vist.kan.anvendes.

Når Y 5 =Y 6=F kan esterne II fremstilles ved hjelp av metoden beskrevet av D.G. Naae og D.J. Burton, Synthetic Communications, 3, 197-200 (1973). I denne metode omsettes den passende f enyl-ke j:o-ester med formel VI med dibromdifluormetan (CBr2F2 ) i nærvær av 2 mol tris (dimetylamino)fosfin og et passende løsningsmiddel som f.eks. diglym eller triglym

hvori Ph har den ovennevnte betydning og R er en lavere alkylgruppe.

Den generelle metode til dannelse av esterne i henhold til oppfinnelsen er som folger: "hvori A er

Hvori R1, R<2>, Y<1>, Y<2>, Y<3>, Y<4>, Y5 og Y6 har den ovennevnte betydning og R 3er en av gruppene (a) til (f) angitt ovenfor.

Alternativt kan etylesteren omdannes direkte som folger:

De nye forbindelser beskrevet heri kan opploses i passende organisk løsningsmiddel, eller en blanding av løsningsmidler, til å danne oppløsninger eller bringes i vandig suspensjon ved å dispergere organiske losningsmiddellosninger av forbindelsene i vann, til å gi nyttige flytende blandinger, som f.eks. kan innlemmes i dispersjoner av aerosoltypen med de vanlige aerosol-drivmidler.

Forbindelsene kan også innblandes i faste preparater som kan omfatte inerte faste fortynningsmidler eller bærere, til å danne nyttige faste preparater. Slike blandinger kan også omfatte andre substanser som f.eks. fuktemidler, dispergeringsmidler eller klebemidler, og kan framstilles i granulerte eller andre former til å tilveiebringe sakte., frigivelse av forbindelsene over et forlenget tidsroiru Forbindelsene kan anvendes i slike preparater enten som det eneste giftige middel eller i kombinasjon med andre insekticider, som f.eks. pyretrum, rotenon, eller med fungicide eller baktericide midler, til å gi preparater nyttige for husholdnings- og landbruks-forstovnings-preparater og sprøytemidler, tekstilbeleggings- og impregnerings-midler,.og lignende..

Spesielt .kan Ae nye forbindelser fordelaktig kombineres med andre substanser som har en synergistisk eller potensierende virkning.. Generelt er slike.substanser av-klassen av mikro-somale oks/daseinhibitorer, dvs. de hindrer avgiftningen av insekticidene i insekter frembragt ved innvirkningen av oksyda-tive enzymer.. Typiske substanser av denne type er pyretrin-synergistene hvorav de følgende er. eksempler:

("Sesoxane", "Sesamex" og "Sulphoxide" er yaremerkebetegnelser)...

Det er funnet at "Sesoxane" (fremstilt av Shulton Inc., Clifton, N.J., USA) er spesielt brukbar som potensiator. Mengden av "Sesoxane" som anvendes kan variere fra 1/1000 til den femdobbelte vekt av forbindelsen I idet det foretrukne område, er fra 1/100 til like vektdeler. Piperpnyl-butoksyd er også en nyttig potensiator i lignende mengder..

Fremstillingen og egenskapene .av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen illustreres ved hjelp av de folgende spesifikke eksempler..

EKSEMPEL 1 (Sammenligningseksempel)

(a) 1-( 4- klorfenyl) cyklobutan- nitril

4-klorbenzyl-cyanid (10 g).i torr DMSO (20 ml) ble tilsatt .i lopet av 5 min. til en omrort suspensjon av natriumhydrid (4,4 g) i DMSO ved 25°C under argon. Blandingen ble omrort i-..

30 min. og deretter ble en lpsning av .1,3-dibrompropan (27 g) i torr DMSO (50 ml) tilsatt i lopet av 30 min. mens temperaturen i reaksjonsblandingen ble holdt ved 25 - 30°C. Etter omroring

ytterligere 40 min. ved denne temperatur ble reaksjonsblandingen tilsatt til isblandet vann (500 ml) og ekstrahert med diklormetan (3 x 75 ml). Ekstraktene ble inndampet og resten ekstrahert med dietyleter (4 x 50 ml). De andre ekstrakter ble vasket med vann, torket over vannfritt natriumsulfat og inndampet til å gi en olje (10,8 g) som ved destillasjon ga nitrilet (kokepunkt 90°C/ 10~<6> Torr ) Utbytte 5,4 g (43%).

Analyse: C 68,48%, H 5,49%, Cl 18,3%, C^H^Cl N

krever teoretisk: C 68,93%, H 5,25%, Cl 18,5%.

(b) 1-( 4- klorfenyl) cyklobutan- karboksylsyre

1-(4-klorfenyl)cyklobutan-nitril (5 g) ble blandet med etylen-glykol (60 ml) og 40% vekt/vekt vandig kaliumhydroksydlosning (80 ml) og kokt under argon i 18 timer. Blandingen ble avkjolt, tilsatt til isblandet vann og ekstrahert med dietyl-eter. Det vandige lag ble surgjort og bunnfallet ble frafiltrert, vasket med vann, torket og omkrystallisert fra petroleter (kokepunkt 40 - 60°C) til å gi syren som hvite nåler med smp. 88 - 89°C, utbytte 4,5 g (82%).

Analyse: C 62,70%, H 5,14%, Cl 16,5%. 0 15-, 2% Cj^H^CLC^

krever teoretisk C 62,72%, H 5,26%, Cl 16,83%, 0 15,2%.

(c) 3'- fenoksybenzyl- 1-( 4- klorfenyl) cyklobutan- karboksylat

1-(4-klorfenyl)cyklobutan-karboksylsyre (1 g) ble opplost i tionylklorid (1 ml) og oppvarmet under tilbakelbp i 40 min. Overskudd av tionylklorid ble fjernet under vakuum og resten ble opptatt i petroleter 40 - 60°C (40 ml) og tilsatt i lopet av 15 min. til en omrort blanding av 3-fenoksybenzyl-alkohol (1,1 g), pyridin (1 ml), benzen (50 ml) og petroleter 40 - 60°C

(50 ml) opprettholdt ved 10°C. Blandingen ble omrort ved

20 - 25°C i 3 timer og deretter tilsatt til isblandet vann,

vasket med 0,5M saltsyre, vann, fortynnet natriumbikarbonat-losnrng og torket over vannfritt. natriumsulfat. Losningsmidlet ble avdampet til å gi en olje (2,3 g) som etter kromatografering på silikagel, eluering med benzen/petroleter, ga esteren 1,52 g (82%).

Analyse: C 72,87%, H 5,30%, Cl 9,2%, 0 12,1%.

C24H21C103 krever teoretisk: C 73,37%, H 5,39%, Cl 9,0%, 0 12,2%.

EKSEMPEL 2

(a) 1-( 4- etoksyfenyl) cyklobutan- karboksyl- syre

Etyl-4-etoksyfenylacetat (14 g) i vannfri dietyl-eter (20 ml)

ble tilsatt til en omrort suspensjon av natri-umamid (5,3 g) i flytende ammoniakk (400 ml) i lopet av 3 min. og blandingen omrort i ytterligere 20 min. 1,3-dibrompropan (14 g) i dietyl-eter (10 ml) ble tilsatt i lopet av 20 min. og blandingen omrort i 17 timer. 50 ml mettet ammoniumklorid-losning ble tilsatt og reaksjonsblandingen ekstrahert med dietyleter. Avdamping av losningsmidlet ga en rest (17,4 g) som etter kromatografering på silikagel ved éluering med benzen/kloroform ga en olje (7,2 g). Oljen ble opplost i etanol (50 ml) og 10% natriumhydroksydlosning (50 ml) ble tilsatt. Blandingen ble kokt under tilbakelop i 3 timer, avkjolt, tilsatt til isblandet vann og ekstrahert med dietyleter'. Detvadige lag ble surgjort og bunnfallet ble frafiltrert, vasket med vann, torket og omkrystallisert fra petroleter 40 - 60°C til å gi syren 5,2 g (35%) smp. 90 - 91°C.

Analyse: c'"71',04%, H 7,23%, 0 22,0%

C13H16°3 krevet teoretisk C 70,89%, H 7 ,' 32%, O 21,8%."

(b) 3'- fenoksybenzyl- 1-( 4- etoksyfenyl) cyklobutan- karboksylat

1-(4-etoksyfenyl)cyklobutan-karboksylsyre (1 g) ble kokt under tilbakelop i tionylklorid (1 ml) i 30 min. og overskudd tionylklorid fjernet under vakuum. Resten ble opptatt i petroleter 40 - 60°C (25 ml) og tilsatt i lopet av 5 min. til en omrort blanding av 3-fenoksybenzyl-alkohol (1,1 g) pyridin ( 1 ml)

benzen (25 ml) og petroleter 40 - 60°C (25 ml) ved 15°C.

Blandingen ble omrort ved 15°C i 3 timer og deretter tilsatt

til isblandet vann og ekstrahert med dietyleter. Ekstrakten ble 'vasket med vann, 0,5M saltsyre, og natriumbikarbonatlosning og deretter torket over vannfritt natriumsulfat og losningsmidlet fjernet til å gi en olje (2,1 g). Kromatografering på

silikagel, eluering med benzen ga esteren (1,5 g) (82%).

Analyse: C 77,55%, H 6,65%, 0 16,0%

C26H26°4 krever teoretisk C 77,59%, H 6,51%, 0 15,9%.

EKSEMPEL 3

(a ) 2- ( 4- etoksyf enyl ) propensyre.- etyl- ester

Denne del av eksemplet viser den. generelle metode for å

fremstille 2-aryl-akryl-syre-esterene. (Formel II).

Alkohol-fritt natrium-etoksyd nyfremstilt fra natrium (13,9 g)

og overskudd av etanol ble oppslemmet i torr benzen (200 ml).

Til denne suspensjon ble dietyloksalat (88,5 g) tilsatt i lopet

av 15 min.- Etyl-p-etoksyfenylacetat (V) (114,2 g) ble tilsatt til den resulterende klare gule losning i lopet av 30 min. ved romtemperatur. Etter ytterligere 1 time storknet reaksjonsblandingen. Det faste natriumdietyl-2-p"-etoksyfenyl-3-etoksy-3-oksydo-oksaloacetat (IV) ble utgnidd og vasket godt med eter.

De kombinerte eterekstrakter ble inndampet til et lite volum til

å gi en ytterligere saltmengde.

Det totale utbytte var 227,4 g.

Natriumsaltet ble surgjort ved å tilsette det i porsjoner til

en godt omrort emulsjon av like deler av dietyleter og fortynnet eddiksyre (omtrent 10%). Etter separering ble eter-, laget vasket med vann og fortynnet natriumbikarbonatlosning og torket med vannfritt natriumsulfat. Etter avdamping av eter ble den resterende olje krystallisert fra petroleter (kokepunkt 60 - 80°C) til å gi dietyl-2-p-etoksyfenyloksaloacetat (III)

(143,8 g) (85%), smp. 59 - 60°C.

Keto-esteren III (143,8 g) ble omrort i fortynnet formaldehyd-lbsning (62 ml 37% formaldehyd + vann 220 ml) og til suspensjonen ble kaliumkarbonatlosning (54,5g i vann 280 ml) tilsatt dråpevis. Ved avsluttet tilsetning ble eter tilsatt til den . omrorte suspensjon for å opplose det gummiaktige'bunnfall som hadde dannet seg og etter ytterligere 15 min. begynte gassutvikling. Når denne gassutvikling opphorte (etter omtrent 2 timer) ble reaksjonsblandingen ekstrahert med ytterligere eter og de kombinerte eterekstrakter ble vasket med vann og inndampet etter torking over Na^SO^. Utbyttet av etyl-2-(4-etoksyfenyl)propenoat (ii) (isolert som en gul olje) var 97,8 g (79,8%). (b) et/ 1- 1-( 4- etoksyfenyl)- 2, 2, 3, 3- tetrafluorcyklo- butan-kar boksylat •

2-(4-etoksyfenyl)propensyre-etyl-ester (13,2 g), ble blandet med benzen (7,5 ml), a-pinen (2 dråper;) N-etyldiisopropyl-amin (2 dråper) og tetrafluoretylen (15,5 ml) og oppvarmet til 150 - 15 5°C ,i 24 timer og deretter ved 155 - 160°C i 17- timer. Etter avdamping av flyktige materialer ble resten (16,6.g). opplost i diklormetan og kromatografert på en kolonne av ...... silikagel til å gi esteren som en farvelos' olje 14,5 g (75%). Analyse: C 56,47%, H 5,24%, F 23,4%.

<C>15H16<F>4°3 krever teoretisk C 56,2 5%, H.5,04%, F 2-3,7%..•

(c) i-( 4- etoks/ fenyl)- 2, 2, 3, 3- tetrafluorcyklobutan-kar boks yl syre

Etyl-1-(4-etoksyfenyl)-2,2,3,3-tetrafluorcyklobutan-karboksylat (14,5 g) ble opplost i etanol (100 ml) og 10% vekt/vekt losning av natriumhydroksyd i vann (100 ml) ble tilsatt og blandingen kokt under tilbakelop i 2,5 timer. Blandingen ble avkjolt, tilsatt til isblandet vann og ekstrahert med dietyleter. Det vandige lag ble surgjort .og bunnfallet ble frafiltrert, vasket med vann, torket og krystallisert fra 50 - 80°C petroleter til å gi syren med smp. 112 - 113°C. Utbytte 11,2 g.(85%).

Analyse: C 53,20%, H 4,22%, F 25,9%.

C13H12F4°3 krever teoretisk C 53,43%, H 4,14%, F 26,0%.

(d) 3'- fenoksybenzyl- 1-( 4- etoksyfen/ l)- 2, 2, 3, 3- tetrafluor-c yklobutan- karboksylat

1-(4-etoksyfenyl)-2,2,3,3-tetrafluorcyklobutan-karboksylsyre (0,9 g) ble kokt under tilbakelop med tionylklorid (1 ml) i 45 min. og overskudd av tionylklorid ble fjernet under vakuum. Resten ble opplost i petroleter 40 - 60°C (40 ml) og tilsatt i lopet av 5 min. til en blanding av 3-fenoksybenzyl-alkohol

(1 g) pyridin (1 ml), benzen (2 5 ml), og petroleter 40 - 60°C

(25 ml) holdt ved 20°C. Blandingen ble omrort i 3 timer og deretter tilsatt til isblandet vann og ekstrahert med dietyleter. Ekstrakten ble vasket med vann, 0,5M saltsyre og natriumbikarbonatlosning, torket over vannfritt natriumsulfat og losningsmidlet avdampet til å gi en olje (2 g). Kromatografering på silikagel ved eluering med benzen ga esteren 1,2 g (82%).

Analyse: C 65,45%, H 4,84%, F 16,0%..

<C>26<H>22<F>4°4 krever teoretisk C 65,82%, H 4,67%, F 16,0%..

EKSEMPEL 4

(a) (-) enantiomer av 1-( 4- etoksyfenyl)- 2, 2, 3, 3- tetrafluor-cyklobutan- karboksylsyre

a(+)-(1-naftyl)etylamin ble tilsatt til en losning av den racemiske syre (2g) (fremstilt som i eksempel 3(c)) i etylacetat (75 ml) og n-heksan. Det salt som dannet seg ble krystallisert fire ganger fra etylacetat ved romtemperatur. (+) (-) saltet ble spaltet med saltsyre (IM) og resten omkrystallisert to ganger fra etanol. (-) syren hadde cx^q = -118,2 og smp. 194°C og ble oppnådd i 15% utbytte.

(b) (-) 3'- fenoksybenzyl- 1-( 4- etoksyfenyl)- 2, 2, 3, 3- tetra-fluorcyklobutan- karboksylat

Den isolerte (-) syre, 0,2 g, ble kokt under tilbakelop i tionylklorid (1 ml) i en time. Etter avdamping av overskudd av tionylklorid ble resten opplost i petroleter (kokepunkt 60 - 80°C) og tilsatt til 3-fenoksybenzyl-alkohol (0,139 g) og pyridin (0,238 g) i benzen (3 ml) og petroleter (3 ml). Reaksjonsblandingen ble omrort over natten, bråkjolt med isblandet vann, vasket med vann og losningsmiddellaget fraskilt og torket over en molekylsikt. Etter avdamping av losningsmidlet ble den rene ester oppnådd som en viskos væske ved kromatografering i silikagel' under anvendelse av metylenklorid'som elueringsmiddel. Utbytte 99,1%, a<®>Q = -58v2.

EKS EMPEL" 5

(a) 1-( 3, 4- metylendioksyfenyl)- 2, 2, 3, 3- tetrafluorcyklobutan-karboksylsyre

En blanding av etyl-2-(3,4-metylendioksyfenyl)propenoat (2,2 g), tetrafluoretylen (5 ml), -t-pinen (1 dråpe), N-etyldiisopropyl-amin (1 dråpe) og benzen (10 ml) ble oppvarmet ved 150 - 155°C

i 24 timer og deretter ved 160 - 165°C i 16 timer og deretter avkjolt. Losningsmidlet ble avdampet og etterlot en olje (3,0 g).

Denne olje ble renset ved kromatografering på silikagel under anvendelse av benzen zom elueringsmiddel og ga 1,4 g (44%) etyl-1-(3,4-met/len-dioksofenyl)-2,2,3,3-tetrafluorcyklobutan-karboksylat.

Etylesteren ble h/drolysert ved koking under tilbakelop i

2 timer med en blanding av kaliumhydroksyd (5 g), vann (50 ml) og etanol (50 ml). Etanol ble fjernet ved avdamping og den vandige rest ekstrahert med dietyleter. Det vandige lag ble surgjort og bunnfallet frafiltrert, torket og omkrystallisert fra petroleter' (kokepunkt 60 - 80°)/dietyleter til å gi 0,9 g av syren som hvite krystaller med smp. 168 - 169°C.

Analyse: C 49,62%, H 2,72%, F 25,8%.

C12H8F4°4 krever teoretisk C 49,33%, H 2,76%, F 26,0%.

(b) 3' fenoksybenzyl- 1-( 3, 4- metylendioksyfen/ l)- 2, 2, 3, 3-tetrafluorc/ klobutan- karboksylat

Syren fremstilt under eksempel 5(a) (0,5 g) ble blandet med tionylklorid (1 ml) og kokt under tilbakelop i 45 min. Overskudd av tionylklorid ble fjernet under vakuum. Resten ble opplost i petroleter (kokepunkt 40 - 60°) (5 ml) og tilsatt i lopet av 5 min. til en omrort blanding av 3-fenoksybenzyl-alkohol (0,4 g), pyridin (0,5 ml), benzen (15 ml) og petroleter (kokepunkt 40 - 60°) (15 ml). Etter omroring over natten ved romtemperatur ble blandingen tilsatt til isblandet vann og ekstrahert med dietyleter. Eterekstrakten ble vasket med fortynnet saltsyre, vann, natriumbikarbonatlosning og torket over vannfritt natriumsulfat. Avdamping av eter etterlot en oljeaktig rest (0,78 g) som ble renset ved kromatografering på silikagel med benzen som elueringsmiddel til å gi 0,7 g 3-fenoksy-benzyl-esteren som en klar gul olje.

Analyse: C 63,54%, H 4,01%, F 15,9%.

C25<H>18<F>4°5 krever teoretisk C 63,30%, H 3,82%, F 16,0%.

EKSEMPLER 6 til 2 0

Ved å anvende den generelle metode angitt i eksempel 3 ble de , folgehde forbindelser gjengitt i tabell 1 oppnådd fra de tilsvarende utgangsmaterialer.

Elementæranalyse, spektra og andre karakteriserende data var i samsvar med de angitte strukturer.

Tabell 1 omfatter forbindelsene fra eksemplene 1, 2, 3, 4 og 5 for lettere oversikt.

EKSEMPEL 21

Den biologiske -aktivitet av de nye cyklobutan-estere ble undersokt ved en testrekke med resultater samlet i den etter-følgende tabell 2.

Insekticid aktivitet ble undersokt mot vanlig husflue, Musea domestica, og saueflue, Lucilia cuprina. De metoder som ble anvendt var som folger:

(i ) Husfluer

(a) Forbindelsen alene

Forsok ble gjennomført under anvendelse av en standard DDT-omfindtlig stamme (WHO/IN/1) av M. domestica. Forbindelsen ble tilfort i acetonlosning ved "hjelp av en mikro-nål til dorsum av thorax på 2 dogn gamle hunfluer formert fra puppestadiet med gjennomsnittlig vekt 2,2 - 2,5 g/100 pupper. De voksne fluer ble tilfort vann og en diett av sukker alene og holdt ved 26°C og 70% relativ fuktighet. Dødeligheten ble bestemt 48 timer etter behandling og sammenlignet med acetonbehandlede kontrolldyr. Fluer som ikke var i stand til å bevege seg eller stå normalt ble ansett.som dode. LD^Q-verdi ble oppnådd fra et regnemaskin-program basert på tre grupper på 10 fluer i hvert doseringsnivå. LD^Q-verdien for DDT bestemt under de samme betingelser var 0,26 pg/flue.

(b) Potensiering

Forbindelsen ble også testet på insekter beskrevet ovenfor i forbindelse med potentiatoren "Sesoxane" ved forbehandling av insektet med 1 pg av potentiatoren i aceton.

Dødeligheten ble bestemt 48 timer etter behandling og sammenlignet med aceton tog aceton/potentiatorkontroller.

LD^Q-verdi ble bestemt som beskrevet ovenfor.

For DDT, med den samme potentiator, var LD5Q-verdien 0,24 pg/ flue.

Omtrent de samme nivåer av potentiering ble oppnådd når "Sesoxane" ble erstattet med en like stor mengde piperonyl-bu toks yd.

(c) Insekt- avstotning

Avstotningstester ble gjennomfort med samme stamme av husfluer som i dodelighetstestene. Hunfluer som var minst 2 dager gamle, som ikke tidligere var tilfort protein, ble dagen for testen bedovet med CO2 og telt opp i beholdere som hver rommet 20 fluer. Disse ble tilfort vann og fast sukrose. På testdagen ble f6de og vann fjernet om morgenen (kl. 9.00). Da testene ble gjennomfort bare mellom kl. 12.00 og kl. 17.30 ble fluene derfor holdt fastende i minst 3 timer for testingen.

Testen innbefatter bruk av tiltreknings-lokkemidler som testforbindelsen ble påfort. Disse ble utsatt for fluene og antallet fluer som landet på hvert lokkemiddel ble notert. Lokkemidlene besto av aluminiumskaler med areal 5,94 cm 2 fylt med vanlige brodgjær blandet med vann og blitt oppvarmet til å gi en fast overflatefilm.

Hver gruppe på 20 fluer ble anvendt ved et forsok hvor 7 skåler ble behandlet med en gradert fortynnet rekke av testforbindelsen under anvendelse av aceton som løsningsmiddel, sammen med en-skål behandlet med aceton som en kontroll. Konsentrasjonen av forbindelsen utgjorde fra 0,031 pg/pl som ble doblet ved hvert nivå opp til 2,0 jig/ul. Etthundrmikroliter av hver oppløsning ble pipettert jevnt over overflaten av hver skål og etterlatt inntil acetonet var avdampet.

De fluene som ble anvendt ble sluppet inn i dandard

205 mm x 205 "mm x 255 mm bur av' trådnetting og fikk aklimatisere seg i proverommet som ble holdt'ved en 'temperatur på 2 6°C + l°C og fuktighet omtrent 60%, i 10 min. for de

behandlede skåler ble fort inn i hvert bur. For bruken ble skålene merket på baksiden og deretter tilfeldig blandet for å unngå bestemte tendenser ved bedommelsen. Ved den 30 min. test "ble antallet fluer på overflaten av hver skål notert i det forste og annet minutt etter innforing av lokkemidlene og deretter annet hvert minutt. På denne måte ble det foretatt seksten opptellinger for hver konsentrasjon, idet summen av disse ble anvendt for en regressjonsanalyse av konsentrasjons-virkningen. En totalt opptelling av landingene for hver konsentrasjon ble også oppnådd og anvendt for beregning av avstotningsindeks (IR). Alle relevante tester ble gjennomfort med friske fluer og lokkemidler, og forbindelsene ble behandlet i tre gjentatte grupper.

Det totale antall fluer som ble notert for hver skål for de

syv konsentrasjonsnivåer ble oppsummert og gjennomsnittsberegnet. I den folgende formel er denne betegnelse angitt ved (N), hvor

(C) angir antall fluer notert på kontrollen:

(ii) Sauefluer

(a) Insekticid virkning

Forbindelsene ble testet for aktivitet mot en dieldrin-omtålelig stamme (LBB) som var blitt samlet for dieldrin-bruk på området.

Testforbindelsen ble påfort i acetonlosning, 0,5 ul fordelt med en Drummond.mikropipette til dorsum av thorax på 2-3 dager gamle hunfluer. Voksne fluer ble tilfort vann og sukker-alene holdt ved 2 5°C og 60 - 70% RH. Dødeligheten ble bestemt etter 24 timer. Urorlige fluer ble betraktet som dode. LD^-verdiene, på basis av konsentrasjon, ble interpolert fra en grafisk fremstilling under anvendelse av et computer-program. Sammenlignings-LD^-tall for DDT og dieldrin er 0,17 henhv. 0,025 ug/insekt.

(b) EoteQtiering

Potentiering med "Sesoxane" ble undersokt som beskrevet ovenfor ved husfluetestene.

(c) A vstotning

Avstotning ble bestemt som beskrevet ovenfor ved husfluetestene, med unntagelse av at lokkemidlene besto av en agar-gel inneholdende frisk kvegblod.

Testmetodene er beskrevet i BRD Offenlegungsschrift nr. 2.653.189 publisert 8. juni 1977, se eks. 38 i (c)

(husfluer) og 38 iii(c) (sauefluer).

Claims (11)

1. 1-fenyl-cyklobutan-karboksylatforbindelser med virkning mot insekter (insecta) og edderkoppdyr (Arachnida) karakterisert ved at de har den generelle formel (i) hvori R er lavere alkoksy, tetrafluoretoksy, fluor, klor 2 12 eller brom, R er hydrogen eller R og R danner sammen en mstylendioksv-gruppe, R 3er en av følgende grupper (a) til (f) hvori y\ Y<2>, Y<3>, Y<4>, Y^ og Y 6 er like eller forskjellige og hver står for hydrogen eller fluor, brom eller klor, med den betingelse at når R -) er fluor, klor eller brom har minst en av Y 1 - Y 6 en annen betydning enn hydrogen.

2. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at R er etoksy eller propoksy.

3. Forbindelser som angitt i krav 1 , karakterisert ved at R <3> er en av gruppene (a), (c) og (e) .

4. Forbindelser som'angitt i krav 1-3, karakterisert ved at fra en til alle seks 1 6 av gruppene Y til Y er en fluorgruppe, idet eventuelt resterende grupper er hydrogen.

5. Forbindelser som angitt i krav 4, 12 3 4 karakterisert ved at Y , Y , Y og Y alle 5 6 er fluor og Y og Y er hydrogen.

6. Forbindelser som angitt i krav 1, karakterisert ved at de utgjøres av (+), (-) og (-) formene av 3'-fenoksybenzyl-1-(3,4-metylendioksy-fenyl)-2,2,3,3-tetrafluorcyklobutan-karboksylat.

7. Forbindelser som angitt i krav 1, karakterisert ved at de utgjøres av (+), (-) og (-)-formene av©C-cyano-3'-fenoksybenzyl-1-(3,4-metylendioksy-fenyl)-2,2,3,3-tetrafluorcyklobutan-karboksylat.

8. Forbindelser som angitt i krav 1, karakterisert ved at de utgjøres av (+), (-) og (-)-formene av O^-etynyl-31-fenoksybenzyl-1-(3,4-metylendioksy- fenyl )-2,2,3,3-tetrafluorcyklobutan-karboksylat.

9. Forbindelser som angitt i krav 1, karakterisert ved at de utgjøres av (+), (-) og (-)-formene av 3'-fenoksybenzyl-1-(4-etoksyfenyl)-2,2,3, 3-tetråfluorcyklobutan-karboksylat.

10. Forbindelser som angitt i krav .1 , karakterisert ved. at.de utgjøres, av ( + ) , (-) og (-)-formene av °^-cyano-3'-fenoksybenzyl-1-(4-etoksyf enyl)-2 , 2 , 3 , 3-tetraf luorcyklobutan-karboksylat

11. Forbindelser som angitt i krav 1, karakterisert ved at de utgjøres av (+), (-) og (-)-formene av oC_etynYl~3 '-fenoksybenzyl-1 - (4-etoksyfenyl)-2,2,3,3-tetrafluorcyklobutan-karboksylat.