NO149503B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive substituerte tetrazoler. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive substituerte tetrazoler med den generelle formel

hvori R betegner alkyl eller alkoxy med 1 eller 2 carbonatomer,

R 2 betegner alkyl eller alkoxy med 1 eller 2 carbonatomer, hydrogen, nitro eller halogen, R 3 betegner hydrogen eller alkyl med 1-4 carbonatomer, og n er 0, 1 eller 2 og farmasøytisk akseptable salter derav. Slike salter kan f.eks. være salter med alkali-metaller, slik som natrium, eller med organiske baser, slik som dimethylaminoethanol. I formel I er gruppenR<1>bundet til et ringcarbonatom.

I formelen betegner sirkelen i tetrazolringen et par dobbeltbindinger som sammen med de viste bindinger oppfyller valens-kravene til ringcarbonatomet og alle valenser så nær som én for de fire ringnitrogenatomers vedkommende. Den siste nitrogenvalens

3

oppfylles av gruppen R .

I de av de omhandlede forbindelser hvori tetrazolringen er usubstituert, eksisterer hydrogenatomet i tautomer form knyttet

1 2

til enten N - eller N -atomet, dvs.

For enkelhets skyld er det heri illustrert som om hydrogenatomet er bundet til N"*"-atomet. En slik tautomer i forekommer ikke hos forbindelser hvor tetrazolringen er substituert med en alkylgruppe, idet gruppen da sitter i en enkelt stilling. ;De omhandlede forbindelser er anvendelige i anti-aller- giske midler, samt i behandlingsmetoder mot allergi, hvori man administrerer en forbindelse av formel I i en pattedyrorganisme efter behov. ;Foretrukne forbindelser er slike hvori n = 0, dvs. at 2-, 3- og 4-stillingene i kinolindelen er usubstituerte, og hvor R 2betegner hydrogen. En annen foretrukken gruppe av forbindelser er de hvori det ene av nitrogenatomene i tetrazolringen er substituert med en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer, fortrinnsvis methyl. Når der er alkyl- eller alkoxysubstituenter tilstede hvor som helst i formelen, inneholder de fortrinnsvis et carbonatom. Forbindelser hvori R 2betegner klor, jod, methyl eller nitro, utgjør en foretrukken undergruppe, såvel som forbindelser hvori R"<*>" betegner methyl.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at 8-carboxykinolin med den generelle formel

hvor R 1 , R 2 og n har de ovenfor angitte betydninger, aktiveres og omsettes med en aminotetrazol med den generelle formel

hvor R<3>har den ovenfor angitte betydning.

Forbindelsene fremstilles således ved omsetning av et substituert 8-carboxykinolin med., aminotetrazol eller en alkyl-aminotetrazol. Det foretrekkes å aktivere 8-carboxygruppene ved metoder som. anvendes innen peptidkjemien for å omdanne en carbox-ylsyregruppe til en N-substituert carboxamidogruppe. En foretrukken fremgangsmåte tii carboxylaktivering er omsetning av carboxyl- syregruppen med N,N'-carbonyldiimidazol. Andre fremgangsmåter er f.eks. omsetning med thionylklorid, omsetning med N,N'-dicyclo-hexylcarbodiimid for dannelse av et aktivert addukt, omsetning med ethylklorformiat, n-butylklorformiat og lignende formdannelse av et blandet anhydrid, samt omsetning med p-nitrofenoxybenzylklorid under dannelse av en p-nitrofenoxybenzylester og lignende.

Det aktiverte 8-carboxykinolin-mellomprodukt omsettes med en aminotetrazol i et aprotisk oppløsningsmiddel, slik som te-trahydrofuran ellerN,N-dimethylformamid, eller i vandige medier i nærvær av en syreakseptor, f.eks. en tertiær organisk base, slik som pyridin eller triethylamin, eller et alkalimetallcarbonat eller -bicarbonat. Omsetninger i vandige medier kan kreve et co-oppløsningsmiddel for å oppnå reaksjonen. Om nødvendig kan man anvende forhøyede temperaturer. Fortrinnsvis er reaksjonstempera-turen 25 - 200°C. Temperaturen ved en bestemt reaksjon vil nor-malt avhenge av det anvendte oppløsningsmiddel, og vil hyppig være blandingens tilbakeløpstemperatur.

8-(N-alkyl-lH-tetrazol-5-ylcarbamoyl)kinoliner kan lett fremstilles ut fra kjente N-alkyltetrazoler eller ved alkylering av tetrazoldelen i den tilsvarende usubstituerte forbindelse

med passende alkyleringsmidler, slik som alkyl-

bromider og -jodider.Alkyleringen vil som regel resultere i en blanding av N 1 - og N 2-substituerte forbindelser. Separering kan "gjennomføres ved krystallisasjon eller kromatografi.

Salter av de omhandlede forbindelser fremstilles ved omsetning med den organiske eller uorganiske base i et ikke-reaktivt oppløsningsmiddel, idet der f.eks. anvendes natriumhydroxyd eller dimethylaminomethanol.

De omhandlede forbindelser kan kombineres med en farma-søytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel. Arten av denne vil selvfølgelig avhenge av denønskede administreringsmetode som f.eks. kan være oral eller ved inhalering (oralt eller nasalt), parenteralt, f.eks. intradermisk eller intravenøs injeksjon, eller være en topisk påføring. Slike midler kan formuleres på vanlig måte med konvensjonelle bestanddeler, f.eks. i form av oppløsnin-ger, suspensjoner, siruper, tørre pulvere, tabletter, eller når det gjelder topisk påføring i form av kremer, lotions eller pasta-er. Slike midler inneholder som regel en mindre mengde aktiv be-standdel og en overveiende mengde bærer eller fortykningsmiddel.

De omhandlede forbindelser er nyttige ved behandling av den såkaldte "intrinsisk" astma (hvor der ikke kan demonstreres en overfølsomhet overfor ekstrinsiske antigener) eller enhver annen tilstand hvor ikke-spesifikke faktorer utløser frigivelsen av al-lergiformidlere, og ved behandling av andre tilstander hvor anti-gen-antistoffreaksjonen er ansvarlig for sykdommer, slik som eks-trinsisk astma, fødselsallergier, allergisk rhinitis, allergisk conjunctivitis, atopisk dermatitis, høyfeber, urticaria og auto-immune sykdommer. Behandlingen kan kreve gjentatte doseringer av midlet med regelmessige mellomrom. Den administrerte mengde og adminis tireringsfrekvensen vil avhenge av mange faktorer, og der kan ikke angis noe presist doseområde eller -størrelse. Som en generell regel kan man imidlertid si at når forbindelsene inngis ved inhalering i en pasient som lider av akutt allergisk astma, kan ;terapeutisk nyttige resultater oppnåes ved doser på fra 0,1 til 20 mg/kg. Når forbindelsene administreres oralt, gir man nor-malt større doser. Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes således en fremgangsmåte for inhibering av virkningene av en antistoff-anti-' genreaksjon som omfatter en forutgående (hvilket foretrekkes) eller etterfølgende påføring av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen på det kjente eller forventede-sted for antistoff-antigenreaksjonsmekanismen.

Andre aktive stoffer kan også være tilstede i midler på basis av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Ved midler til inhalering kan det være fordelaktig.å inkludere en bronchodilator slik som isoprenalin, adrenalin, carbuterpl, rimiterol, orciprenalin, isoetharin eller derivater derav, især i form av salter. Den anvendte mengde bronchodilator vil variere over et bredt intervall, blant annet avhengig av.arten og aktiviteten av den konkrete bronchodilator og den anvendte omhandlede forbindelse. Imidlertid fo-retrakkes der å anvende en mindre mengde, dvs .. under . 50 vekt% av bronchodilatoren'sammen med0,1 - 10 .vekt% av den omhandlede forbindelse. Slike midler er også omfattet av oppfinnelsen.

Effektiviteten av de omhandlede forbindelser vurderes ved inhiberende passiv cutan anafylaxis ved en standardprøve-metode, i det vesentlige som beskrevet i "Immunology", 16,

749 (1969).

Fra norsk utlegningsskrift 137 899 er det kjent be-slektede forbindelser som har de samme kvalitative egenskaper som forbindelsene av generell formel I. En sammenlignings-undersøkelse ble foretatt på forbindelsene: I. 8-(lH-tetrazol-5-ylcarbamoyl) kinolin (etterfølgende eks. 1), og II. 2-(lH-tetrazol-5-ylcarbamoyl)kinolin (eks. 1 ifølge norsk ut-legningsskrif t 137 899).

Sprague-Dawley-rotter (hann- og hunnrotter) med en kroppsvekt på ca. 200 g ble injisert intramuskulært med eggalbumin og

intraperitonealt medBordella pertussis-vaksine. 10 til 12 dager etter denne behandling ble rottene tappet for blod via abdominal aorta. Blodet fikk klumpe seg over natten og ble deretter sentri-fugert for å oppsamle blodserum inneholdende antistoff.

En annen gruppe av Sprague-Dawley-rotter med kroppsvekt på 50 til 120 g ble deretter sensibilisert overfor eggalbumin ved intradermal injeksjon av0,1 ml blodserum inneholdende antistoff, erholdt som ovenfor beskrevet, i den midt-dorsale region. Sen-sibiliteten fikk utvikle seg i løpet av 48 timer. Testforbind-elser i 1% "Klucel"-bærer ble administrert til sensibiliserte rotter ved oral administrering 20 minutter før utfordring ved intravenøs administrering av eggalbumin og Evans Blue farvestoff. For hvert dosenivå (uttrykt som mg av testforbindelse pr. kg kroppsvekt) av den forbindelse som skulle testes, ble en gruppe på 6 rotter behandlet, mens 6 rotter ble behandlet med bare bærer som kontroller for hver test.

Etter behandling med testforbindelsen ble rottene ut-fordret ved intravenøs injeksjon av 1 ml av en blanding av eggalbumin (0,5 mg/ml) , Evans Blue farveløs.ning (10 mg/ml) , og fysio-logisk saltvann. Provoseringsdosen fremkaller en anafylaktisk; reaksjon ved injeksjonsstedet som gjøres synlig av farvestoffet.

4 5 minutter etter injeksjon av eggalbumin ble rottene avlivet og huden fjernet og snudd. Intensiteten av den ana- fylaktiske reaksjon ble bestemt ved å sammenligne størrelsen av den karakteristiske blå blemme dannet ved spredning av Evans Blue farvestoff fra sensibiliseringsstedet. Sammenligning av størr-elsen av blemmene i kontrolldyr med størrelsen av blemmene i behandlede dyr muliggjorde beregning av den prosentvise inhibering (eller prosentvis reduksjon) etter følgende ligning: ( Areal - kontrollgruppe - areal - behandlet gruppe) x 100

Areal - kontrollgruppe

De erholdte resultater var som følger:

En statistisk analyse av disse resultater (som også tok i betraktning resultatene fra kontrolltestene utført samtidig og under anvendelse av samme gruppe av testdyr) indikerte at forbindelse I utviste en meget signifikant aktivitet ved 0,625, 0,312 og 0,156 mg/kg mens forbindelse II ikke utviste noen statistisk signifikant aktivitet ved noen av de testede doser.

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

En oppløsning av 1,0 g (6 mmol) 8-kinolincarboxylsyre og 0,98 g (6 mmol) N,N'-carbonyldiimidazol i 40 ml N,N-dimethyl-formamid ble omrørt ved 100°C i 6 timer. Til denne blanding ble tilsatt 0,62 g (6 mmol) 5-aminotetrazol-monohydrat i 10 ml N,N-di-methylformamid. Efter omrøring 1 time ved 100°C ble oppløsningen inndampet. Residuet ble fortynnet med vann og ca. 3 ml- 10 %'s saltsyre og ble omrørt 1 time. Det faste produkt ble fraskilt ved filtrering, tørket og omkrystallisert fra N,N-dimethylformamid under dannelse av 8-(lH-tetrazol-5-ylcarbamoyl)kinolin, sm.p.

310 - 315°C (spaltning).

Eksempel 2

En blanding av 2,4 g (0,020 mol) 8-kinolincarboxylsyre og 3,0 g 0,030 mol) 5-amino-l-methyltetrazol ble omrørt i 30 ml pyridin ved 20°C under dråpevis tilsetning av thionylklorid. Blandingen ble oppvarmet til 70°C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet under dannelse- av.et residuum som ble fortynnet med vann. Det faste stoff ble fraskilt ved filtrering og omkrystallisert fra eddiksyre under anvendelse av avfarvende carbon. Produktet ble omkrystallisert ennu en gang fra eddiksyre under dannelse av 8-(l-methyl-lH-tetrazol-5-ylcarbamoyl)kinolin, sm.p. 224 - 225°C.

Analogt med eksempel 2 ble følgende forbindelser frem-stillet ut fra passende aminotetrazoler eller N-alkylaminotetra-zoler og substituerte carboxykinoliner.

Eksempel

r

Eksempel 14

Til en oppløsning av 1,7 g (10 mmol) 8-kinolincarboxylsyre i 50 ml N,N-dimethylformamid ble tilsatt 1,6 g (10 mmol) N,N'--carbonyldiimidazol, og blandingen ble omrørt 4 timer ved 100°C.

Det dannede reaktive mellomprodukt ble omsatt med 1,0 g (10 mmol) 5-amino-2-methyltetrazol. Reaksjonen ble utført ved tilsetning av oppløsningen samt 2 dråper trifluoreddiksyre til den omrørte oppløsning av det reaktive mellomprodukt og oppvarm-ning 4 timer ved 140 - 150°C. Oppløsningen ble derefter inndampet. Der ble tilsatt vann til residuet, blandingen avkjølt og derpå filtrert. Det faste stoff ble omkrystallisert fra ethanol under dannelse av 8-(2-methyl-lH-tetrazol-5-ylcarbamoyl)kinolin, smp. 222 - 223°C.

Eksempel 15

Analogt med eksempel 2, men under anvendelse av 50 ml kloroform som oppløsningsmiddel, ble der erholdt 7-methyl-8-(1H-tetrazol-5-ylcarbamoyl)kinolin, smp. 285 - 287°C.

Eksempel 16

Til en omrørt oppløsning av 4,0 g (0,020 mol) 2,4-di-methyl-8-kinolincarboxylsyre i 20 ml N,N-dimethylformamid på isbad ble tilsatt 2,8 ml triethylamin. Til denne oppløsning ble tilsatt dråpevis 2 ml ethylklorformiat. Blandingen ble omrørt 1 time, hvorefter der ble tilsatt 2 g (0,020 mol) 2-aminotetrazol-monohydrat i 10 ml N,N-dimethylformamid. Blandingen ble omrørt ved 20°C i ca. 16 timer og derefter inndampet under dannelse av et residuum som ble vasket med vann. Residuet ble omkrystallisert to ganger fra eddiksyre under dannelse av 2,4-dimethyl-8-(lH-tetrazol-5-ylcarbamoyl)kinolin, smp. 300 - 305°C.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive substituerte tetrazoler med den generelle formel

   hvori R betegner alkyl eller alkoxy med 1 eller 2 carbonatomer, R 2 betegner alkyl eller alkoxy med 1 eller 2 carbonatomer, hydrogen, nitro eller halogen, R 3 betegner hydrogen eller alkyl med 1-4 carbonatomer, og n er 0, 1 eller 2 og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert vedat 8-carboxykinolin med den generelle formel 1 2 .hvor R , R og n har de ovenfor angitte betydninger, aktiveres og omsettes med en aminotetrazol med den generelle formel hvor R 3 har den ovenfor angitte betydning.