NO150377B - Elektrisk isolerende eller halvledende masse inneholdende etylenpolymer, talkum og fettsyresalt, samt elektrisk traad eller kabel omgitt av massen - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en elektrisk isolerende eller halvledende masse med god strekkfasthet og forlengelse, omfattende en blanding av en etylenpolymer og talkumfyllstoff, eventuelt også ledende sot med høyt spesifikt overflateareal,

samt elektrisk tråd eller kabel omgitt av massen.

Masser som benyttes på elektriske tråder og kabler er i mange tilfeller fremstilt fra preparater som er basert på vulkaniser-bare eller tverrbundne etylenpolymerer. Disse etylenpolymerbaserte preparater kan fylles med forskjellige fyllstoffer så

vel som belagte fyllstoffer slik som beskrevet i US PS 3 148

169, 3 832 326 og 3 922 422.

Fyllstoffene reduserer når de tilsettes til etylenbaserte poly-merpreparater omkostningene for preparatene så vel som at de øker de mekaniske egenskaper på den måte at de styrker material-ene f. eks. ved å øke slitasjemotstandsevnen. I tillegg reduserer fyllstoffene antennbarheten av etylenpolymerene ved sitt nærvær.

Imidlertid er det visse ugunstige virkninger ved bruk av fylte etylepolymerbaserte masser. Problemene som følger med bruk av fyllstoffer omfatter bl.a. det faktum at isoleringsegenskapene er mer ømfintlige overfor fuktighet, d.v.s. at isoleringen på

en ferdig tråd eller kabel er mer ømfintlig overfor fuktighet.

I tillegg blir forlengelsesstyrken generelt ugunstig påvirket

ved bruk av fyllstoffer. For å behandle de etylenbaserte masser for å gjøre det mulig å anbringe dem som f. eks. isolasjon på elektriske ledere, er det vanligvis nødvendig åblande komponentene i massen ved høye temperaturer og også ved høy temperatur å ekstrudere den på den elektriske leder. Når visse fyllstoffer

benyttes i kombinasjon med visse typer etylenpolymerer eller i visse typer etylenpolymerbaserte masser, er hele den herdbare masse ømfintlig overfor brenning under høytemperaturbehandling-en før vulkaniseringen av massen på den elektriske leder.

Denne brenning er således en for tidlig vulkanisering av isoleringsmassen. Denne for tidlige vulkanisering inntrer vanligvis, hvis den inntrer, i løpet eller dysehodet i ekstruderen hvori isolasjonsmassen behandles ved forhøyede temperaturer før eks-truderingen på den elektriske leder og før den ønskede vulkanisering. Når isoleringsmassen brennes i ekstruderen, vil det eks-truderte preparat ha feilsteder i form av diskontinuitet og ru-het på overflaten av ekstrudatet og klumper og overflateriss som forårsakes av gelpartikler i ekstrudatlegemet. I tillegg kan, for stor brenning forårsake så mye trykkoppbygning i ekstru-deringsinnretningen at det blir nødvendig med full stopp.

Talkum i seg selv er et dårlig fyllstoff fordi strekkfasthet-

og fprlengelsesegenskapene i en talkumfylt etylenpolymer basert masse ikke er aksepterbare. Disse uaksepterbare egenskaper med henblikk på strekkfasthet og forlengelse antyder uforenlighet mellom talkum og etylenpolymer.

Av kjent teknikk på dette området skal det henvises til US PS

3 470.122 som beskriver en blanding inneholdende etylenpolymer, en finoppdelt uorganisk forbindelse som kan være talkum, et metallsalt av en mettet fettsyre og minst et amid av en fettsyre.

Dette patent beskriver imidlertid ikke bruk av mere enn 2,5% talkum idet formålet er å frembringe en filtdannende blanding og viktige filmegenskaper er klarhet, rivestyrke og overflate-virkninger, noe som ikke oppnås med vesentlige talkumnivåer.

US PS 3 835 091 beskriver en flammemotstandsdyktig blanding inneholdende polyolefin, talkum og et organisk halogenholdig flammehemmende middel. Det flammehemmende middel som beskrives i dette patent er imidlertid kjent som uegnet for bruk sammen med harpikser som er ment for elektriske anvendelser, de gir dårlige isolasjonsegenskaper til harpiksen p.g.a. forbindel-sens polaritet, noe som gjør blandingen ifølge dette patent uegnet for bruk både som isolater og som halvleder.

Det skal videre henvises til US PS 3 960 739 som beskriver

en etylensammensetning inneholdende etylenpolymer og blystearat og forholdet skal være å oppnå at blandingen bibeholder sin elektriske verdi, imidlertid synes det som om man oppnår det motsatte.

Det skal videre henvises til NO PS 110 979 som beskriver at et metalloksyd og en organisk syre kan reagere in situ og til US PS 3 157 614 som i eksempel 2 beskriver en blanding av polymer, fyllstoff, stearinsyre og sinkoksyd.

Det synes ikke rimelig i dette patentet å anta at stearinsyre vil reagere med sinkoksyd i massen for å danne sinkstearat og at dette deretter skal belegge talkum. Imidlertid synes eksemplene 1 og 2 i patentet å være rettet mot en kopolymer av isobu-tylen og isopren mens eksempler rettet mot polyetylen ikke er formulert med sinkoksyd og stearinsyre.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre den kjente teknikk idet det nu er funnet at en etylenpolymer og talkumfyllstoff kan gjøres forenelige når man benyttet en etylenpolymer basert masse som anvender talkumfyllstoff som er belagt med minst et metallisk salt av en fettsyre med 8-20 karbonatomer.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en elektrisk isolerende eller halvledende masse med god strekkfasthet og forlengelse, omfattende en blanding av en etylenpolymer og talkumfyllstoff, eventuelt også ledende sot med høyt spesifikt overflateareal, og denne masse karakteriseres ved at den inneholder minst 10 vektdeler talkumfyllstoff pr. 100 vektdeler etylenpolymer, hvilket fyllstoff er belagt med minst et metallsalt av en fettsyre med 8 til 20 karbonatomer, hvori metallet utgjøres av et-metall valgt fra en gruppe Ila og Ilb i Mendeleev's periodiske system.

Oppfinnelsen angår videre en elektrisk tråd eller kabel som er omgitt av en elektrisk isolerende eller halvledende masse med god strekkfasthet og forlengelse, omfattende en blanding av etylenpolymer og talkumfyllstoff, eventuelt også ledende sot med høyt spesifikt overflateareal, og tråden eller kabelen karakteriseres ved at den benyttede masse har den ovenfor angitte sammensetning.

Etylenpolymerer som benyttes i massene ifølge oppfinnelsen er faste (ved 25°C) materialer som kan være homopolymerer eller kopolymerer av etylen. Etylenkopolymerene inneholder minst 30 vekt-% etylen og opp til 70 vekt-% propylen og/eller opp til 50 vekt-% av en eller flere organiske forbindelser som er interpolymeriserbare med etylen. Disse andre forbindelser som er interpolymeriserbare med etylen er fortrinnsvis de som inneholder polymeriserbar umettethet slik som dette er tilstede i forbindelser som inneholder etylenbindinger >C=C<. Disse andre interpolymeriserbare forbindelser kan være hydrokarbonforbindel-ser slik som buten-1, penten-1, isopren, butadien, bicyklohepten, bicykloheptadien og styren, såvel som vinylforbindelser slik som vinylacetat og etylakrylat.

Disse kopolymerer kan således inkludere de som inneholder >0 til 70 vekt-% propylen og 30 til <100 vekt-% etylen; og >0 til <50 vekt-% buten-1 eller vinylacetat eller etylacrylat og 50 til

<100 vekt-% etylen; og >0.til <30 vekt-% propylen; >0 til 20 vekt-% buten-1 og 50 til <100 vekt-% etylen.

Etylenpolymerene kan benyttes individuelt eller i kombinasjon. Étylenpolymerene har en densitet (ASTM 1505 prøveprosedyre med kondisjonering som i ASTM D-1248-72) på ca. 0,86 til 0,96 og en smelteindeks (ASTM D-1238 ved 3,08 kg/cm prøvetrykk) på ca. 0,1 til 20 desigram pr. minutt.

Etylenpolymerene kan være herdbare. De herdes ved bestråling med høyenergielektronstråler eller ved bruk av kjemiske herdemidler.

Arten av elektronstråletverrbinding er så sterkt utviklet at fagmannen er meget familiær med denne prosedyre.

Det kjemiske herdemidlet er fortrinnsvis et organisk peroksyd. Det organiske peroksydherdemiddel som kan benyttes inkluderer alle de organiske peroksyder som er istand til å danne frie radikaler for tverrbinding av etylenpolymerer under de tverr-bindingsbetingelser som benyttes for preparatet.

De organiske peroksydforbindelser kan benyttes individuelt eller i kombinasjon med hverandre.

De foretrukne organiske peroksydforbindelser som kan benyttes i massene ifølge oppfinnelsen kan også generelt klassifiseres som de hvori hvert oksygenatom i hver peroksydgruppe er direkte bundet til et tertiært karbonatom hvis gjenværende valenser er bundet til hydrokarbonrester valgt blant alkyl, cykloalkyl, aryl og aralkyl. Peroksyder av denne type er generelt beskrevet i US PS 2 888 424. Eksempler på de organiske peroksydforbindelser som kan benyttes i preparatene ifølge oppfinnelsen omfatter: di-a-cumyl peroksyd

2,5-dimetyl-2,5-di(t-butylperoksy)-heksyn-3 2,5-dimetyl-2,5-di(t-butylperoksy)-heksan t-butylcymylperoksyd

a, ot' -bis (t-butylperoksy) -p-di-isopropylbenzen 2,5-dimetyl-2,5-di-(benzoylperoksy)heksan t-butylperoksyisopropylkarbonat

I tillegg er organiske hydroperoksydforbindelser som beskrevet i

US PS 3 954 907 og 4 018 852 egnet for bruk i massene ifølge oppfinnelsen.

De organiske peroksydforbindelser benyttes i mengder som be-virker tverrbinding i massene ifølge oppfinnelsen og mengdene

kan ligge innen området 0,1 til 8,0 og fortrinnsvis 0,3 til

■5,0 deler organisk peroksydforbindelse pr. 100 vektdeler etylenpolymer i preparatene.

<;>Talkumfyllstoffer for massene ifølge oppfinnelsen er kommersielt tilgjengelige i forskjellige former og kvaliteter. Fyllstoffet har en midlere partikkelstørrelse fra 0,1 til 10,0 um, fortrinnsvis fra 0,80 til 3,0 ym.

Metallsaltene av fettsyrene som kan benyttes i massene ifølge Oppfinnelsen er valgt blant salter av metaller fra gruppe Ila eller Ilb i det periodiske system med mettede eller umettede monobasiske eller dibasiske, forgrenede eller rettkjedede fett-syrer med 8-20 karbonatomer. Slike syrer som kan benyttes i massene ifølge oppfinnelsen er f. eks. palmitinsyre, stearinsyre, laurinsyre, oleinsyrey sebasinsyre, ricinolsyre og palmi-tolsyre.

Den foretrukne syre er stearinsyre. De foretrukne metallsalter er kalsiumstearat og sinkstearat.

Flammehemmende additiver som eventuelt kan brukes i massene ifølge oppfinnelsen omfatter en familie av- kjemiske forbindelser som er velkjent for.fagmannen. Generelt sagt inneholder de viktigste av disse forbindelser kjemiske elementer som benyttes på grunn av evnene til å gi flammemptstandsevne, f.eks. brom, klor, antimon, fosfor og nitrogen. Det er foretrukket at det flammehemmende additiv inneholder en halogenert organisk forbindelse (bromert eller klorert); en halogenholdig organisk forbindelse i blanding med en organisk eller uorganisk antimon-forbindelse, f. eks. antimonoksyd; elementært fosfor eller en fosforforbindelse; en halogenholdig forbindelse i blanding med en fosforforbindelse eller forbindelser inneholdende fosfor-nitrogenbindinger eller en blanding av to eller flere av disse. Videre er jordalkalimetallhydroksyder slik som kalsiumhydrok-syd og magnesiumhydroksyd og aluminiumtrihydrat egnede flammehemmende additiver. Generelt vil imidlertid mengden av additiv være fra 0,5 til 100 deler pr. 100 deler etylenpolymer. Et foretrukket område vil være fra 10 til 75 deler og et spesielt foretrukket område fra 35 til 55 deler additiv pr. 100 deler etylenpolymer. Mindre mengder av forbindelser som er sterkt konsentrerte med henblikk på de elementer som står for flamme-hemmingen vil være tilstrekkelig, f. eks. er elementært rødt fosfor foretrukket i mengder på 0,5 til 10 deler pr. 100 deler etylenpolymer mens fosfor i form av trifenylfosfat kan brukes i mengder fra 5 til 25 deler fosfat pr. 100 deler etylenpolymer osv. Halogenerte aromater kan benyttes i mengder fra 5 til 4 5 deler og synergister, f. eks. uorganiske eller organiske anti-monforbindelser slik som antimonoksyd benyttes i mengder fra 2 til 20 deler pr. 100 deler etylenpolymer.

Massene ifølge forbindelsen omfatter også fordelaktig 0,01 til 3,0 og fortrinnsvis 0,05 til 1,0 deler av en eller flere egnede høytemperaturantioksydanter for etylenpolymeren pr. 100 deler etylenpolymer.

Disse antioksydanter er fortrinnsvis sterisk behindrede fenoler. Slike betingelser omfatter: 1,3,5-trimetyl-2,4,6-tris-(3,5-di-t-butyl-4-hydroksybenzyl)-benzen,

1,3,5-tris-(3,5-di-t-butyl-4-hydroksybenzyl)-5-triazin-2,4,6-(1H, 3H, 5H)-trion,

tetrakis-[metylen-3-(3',5-di-t-butyl-4<1->hydroksyfenyl)-propionat]

-metan og

di-(2-metyl-4-hydroksy-5-t-butylfenyl)-sulfid.

1,2-dihydro-2,2,4-trimetylquinolin.

Polymerisert 2,2,4-trimetyl-dihydroquinolin kan også benyttes.

Antioksydantene kan benyttes individuelt eller i kombinasjon med hverandre.

Massene ifølge oppfinnelsen omfatter også fordelaktig ledende kjønrøk, inkludert ovnssot, acetylensot og andre typer. Karbon-et bør ha en partikkelstørrelse i størrelsesorden 10 til 60 millimikron og et ^ overflateareal på 10 til 1100 m 2/g. Ca. 1 til 25 og fortrinnsvis 2 til 16 deler kjønrøk benyttes pr. 100 deler etylenpolymer.

I tillegg til etylenpolymer, talkum og metallsalt kan massene ifølge oppfinnelsen også inneholde andre tilsetningsstoffer av de typer som vanligvis benyttes i herdbare masser for elektrisk isolering.

Disse andre stoffer omfatter herdemidler; flammehemmende additiver; antioksydanter; kjønrøk; andre fyllstoffer og drivmidler; kjernedannende midler for blåsesystemer; smøremidler; UV stabi-lisatorer; fargestoffer; spenningsstabilisatorer; metalldeaktiv-atorer; og koblingsmidler.

Disse tilsetningsstoffer benyttes i mengder som gir den ønskede virkning i den resulterende masse.

Massene ifølge oppfinnelsen kan også strekkes eller fylles med polymerer forskjellig fra etylenpolymeren som er forenlige, dvs. som fysikalsk kan blandes med etylenpolymeren. De resulterende masser bør inneholde minst 30 vekt-% interpolymerisert etylen i alle polymerene som er tilstede i preparatet, basert på den totale vekt av det resulterende preparat. De andre polymerer som kan benyttes kan omfatte polyvinylklorid og polypropyleh.

Den totale mengde tilsetningsstoffer ligger innen området 0 til

60 vekt-%, beregnet på preparatets totale vekt.

Alle komponentene i massene ifølge oppfinnelsen blandes vanligvis før tilføringen til ekstruderen hvorfra de skal ekstruderes på en elektrisk leder. Etylenpolymeren og de andre ønskede bestanddeler kan blandes sammen på en hvilken som helst kjent teknikk for blanding av termoplastiske forbindelser til homo-gene masser. Før blandingen av bestanddelene blir talkumfyll-stof f et belagt med metallsalt ved kjente teknikker. Hva angår blandingen, kan komponentene f. eks. bringes inn i et stort an-tall forskjellige apparater inkludert multivalsemøller, skrue-møller, kontinuerlige blandere, compoundingsekstrudere og Banbury-blandere eller de kan oppløses i egnede oppløsningsmidler.

Når alle de faste bestanddeler i massen er tilgjengelige i form av pulvere eller som små partikler, blir massene mest hensikts-messig fremstilt ved først å lage en blanding av bestanddelene, f. eks. i en Banbury-blander, eller i en kontinuerlig ekstruder, og deretter å bringe blandingen i en oppvarmet mølle, f. eks. i i en to-valsemølle, og deretter å fortsette oppmalingen inntil det er oppnådd en intim blanding av komponentene. Alternativt kan en master batch inneholdende etylenpolymer og talkumfyllstoffet eller talkumfyllstoffet og kjønrøken og, hvis ønskelig, noe eller alt av de andre komponenter, tilsettes til polymermassen.

i Der etylenpolymeren ikke er tilgjengelig i pulverform kan massene lages ved å tilføre polymeren til møllen, behandlingen til den danner et bånd rundt valsen hvoretter en blanding av de gjenværende forbindelser tilsettes og malingen fortsettes inntil det er oppnådd en grundig blanding. Valsene blir fortrinnsvis

) holdt ved en temperatur innen området 80-135°C og under dekompo-neringstemperaturen for peroksydforbindelser hvis disse er til stede. Massen i form av et ark fjernes fra møllen og bringes deretter til en form, f. eks. platelignende stykke, som er egnet for etterfølgende behandling.

Etter at de forskjellige komponenter i massen ifølge oppfinnelsen er enhetlig blandet, blir de behandlet videre i vanlige ekstrudere. Massene blir deretter ekstrudert på en tråd eller kabel eller på et annet substrat. Hvis massene ifølge oppfinnelsen er herdbare blir de ekstrudert på kabelen eller tråden eller det andre substrat og deretter vulkanisert ved forhøyede temperaturer av over 180°C og fortrinnsvis over 200-230°C ved bruk av konvensjonelle vulkaniseringsprosedyrer.

De følgende eksempler er ment å illustrere oppfinnelsen.

Eksempel 1 - 17.

Preparater ifølge disse eksempler ble fremstilt ved i en egnet blander å blande alle komponenter sammen og deretter overføre disse til en Banbury-blander. Der fyllstoffet var forbelagt, ble fyllstoff og et belegningsmateriale separat blandet for grundig å belegge overflaten av fyllstoffet. Deretter ble det belagte fyllstoff blandet med de andre komponentene som antydet. Formuleringer av preparatene er angitt i Tabell I. Massene i Tabell I ble bearbeidet til prøvestykker som krevet av følgende prøveprosedyrer og underkastet de nedenfor beskrevne prøver:

Strekkfasthet og forlengelse

ASTM - D412-68

Isolasjonsmotstandsevne

Urtderwriters laboratory Subject 44 (24.11.1969).

Oksygenindeks

ASTM - D2863-70

Brenntid

En konstant vekt av materiale tilsettes til en Brabender-blander som holdes ved 150°C og 50 omdr./min. og er til-passet slik at en dreiemomentmåling kan gjennomføres kontinuerlig på materialet.

Når materialet når en temperatur av 135°C, begynner mo-mentmålingene målt med en Brabender plastografrecorder. Momentet fortsetter å synke inntil en betydelig grad av tverrbinding opptrer, på hvilket tidspunkt momentmåling-ene begynner å stige. På det tidspunkt momentkurven krysser nullpunktet, sier man at "brenning" har opptrådt. Bredden av den skålformede kurve som beskrives av plasto-graf recorderen er brenntidmålingen. Jo videre skålen i kurven, jo mindre er brenningen. Resultatene i disse prøver er angitt i Tabell II. Disse resultater antyder at bruken av et talkumfyllstoff belagt med et metallisk salt i massene ifølge oppfinnelsen, eksemplene 2 og 3, gir en overlegen kombinasjon av strekkfasthet, forlengelse, isolasjonsmotstandsevne og flamme- og behandlingskarakter-istika, som ikke kan oppnås ved andre mineralfyllstoffer og be-handlede mineralfyllstoffer, spesielt silanbehandlede fyllstoffer ifølge teknikkens stand.

Eksemplene 18 - 2 0

Massene i disse eksempler ble fremstilt som i de foregående eksempler. Formuleringen er angitt i Tabell III.

(a) 9-11,5% vinylacetat; smelteindeks 3,0

(b) oktametylcyklotetrasiloksan

(c) vinyl-tri-(3-metoksyetoksy)-silan

(d) høytsmeltende hydrokarbon inneholder 65% klor (e) 1,2-dihydro-2,2-4-trimetylquinolin

(f) di-a-cumylperoksyd

<i>antyder at fyllstoffet var forbelagt

Massene i Tabell III ble bearbeidet til prøvestykker slik som krevet ved de følgende prøveprosedyrer: Strekkfasthet og forlengelse ASTM-412-68; Modul, ASTM-D882-758; oksygenindeks,ASTM D-2863-70.

Resultatene av disse prøver er angitt i Tabell IV.

Resultatene antyder at bruken av talkumfyllstoff belagt med et metallsalt i massene ifølge oppfinnelsen, eksempel 18, gir en overlegen kombinasjon av strekkfasthet, forlengelse, modul og oksygenindeks som ikke kan oppnås med andre belagte mineralfyllstoffer.

Eksempel 21.

Massen ifølge dette eksempel ble fremstilt ved de framgangsmåter som er angitt i de tidligere eksempler. Formuleringen av massen er som følger:

(a) 13-16% etylacrvlat; smelteindeks 1,0-2,0

(b) Elektrisk ledende; overflateareal 1000 m 2/g

-'-antyder at fyllstoffet var forbelagt.

Massen ble ekstrudert på en tape ved bruk av en konvensjonell ekstruder og underkastet følgende prøveprosedyre: Strekkfasthet og forlengelse, og strekkfasthet og forlengelse etter aldring i ovn i 7 dager ved 100°C, ASTM-412-68; sprøhets-temperatur F5Q, ASTM D-746; volumresistivitet ved 23 og 90°C, ASTM D-746.

Resultatene av disse prøver er som følger:

Claims (13)

1. Elektrisk isolerende eller halvledende masse med god strekkfasthet og forlengelse, omfattende en blanding av en etylenpolymer og talkumfyllstoff, eventuelt også ledende sot med høyt spesifikt overflateareal, karakterisert ved at massen inneholder minst 10 vektdeler talkumfyllstoff pr. 100 vektdeler etylenpolymer, hvilket fyllstoff er belagt med minst ett metallsalt av en fettsyre med 8 til 20 karbonatomer, hvori metallet utgjøres av et metall valgt fra gruppe Ila og Ilb i Mendeleev's periodiske system.

2. Masse ifølge krav 1,karakterisert ved at metallsaltet er kalsiumstearat.

3. Masse ifølge krav l, karakterisert ved at metallsaltet er sinkstearat.

4. Masse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at etylenpolymeren er en etylenkopolymer.

5. Masse ifølge krav 4,karakterisert ved at etylenpolymeren er etylen-vinylacetatkopolymer.

5. Masse ifølge krav 4,karakterisert ved at etylenpolymeren er etylen-alkylakrylatkopolymer.

7. Masse ifølge krav 6,karakterisert ved at etylen-alkylakrylatkopolymeren er etylenetylakrylat-kopolymer.

8. Masse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at metallsaltet er tilstede i en mengde fra 0,05 til 5,0 vektdeler pr. 100 vektdeler talkum.

9. Masse ifølge krav 8,karakterisert ved at metallsaltet er tilstede i en mengde fra 0,5 til 2,0 vektdeler pr. 100 vektdeler talkum.

10. Masse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at talkumet er tilstedet i en mengde fra 10 til 150 vektdeler pr. 100 vektdeler etylenpolymer .

11. Masse ifølge krav 10, karakterisert ved at talkumet er tilstede i en mengde fra 25 til 45 vektdeler pr. 100 vektdeler etylenpolymer.

12. Masse ifølge krav 10,karakterisert ved at talkumet er tilstede i en mengde fra 10 til 25 vektdeler pr. 100 vektdeler etylenpolymer.

13. Elektrisk tråd eller kabel omgitt av en elektrisk isoler ende eller halvledende masse med god strekkfasthet og for-l lengelse, omfattende en blanding av etylenpolymer og talkumfyllstoff, eventuelt også ledende sot med høyt spesifikt overflateareal, karakterisert ved at massen inneholder minst 10 vektdeler talkumfyllstoff pr. 100 vektdeler etylenpolymer, hvilket fyllstoff er belagt i med minst ett metallsalt av en fettsyre med 8 til 20 karbonatomer, hvori metallet utgjøres av et metall valgt fra gruppe Ila og Ub i Mendeleev's periodiske system.