NO150914B - Anordning ved trepunkskoplinger for hydrauliske kraner til f.eks. traktorer - Google Patents

Description

Elektrodialyseapparat.

Denne oppfinnelse angår et forbedret apparat for elektrodialyse av vandige opp-løsninger, som inneholder anorganiske eller organiske salter som skal fjernes fra oppløsningene.

Mere spesielt angår oppfinnelsen et apparat som har streng- eller snorformige elektroder, i den hensikt å hindre ansamling av uoppløselig utfelling på elektrodeoverflatene, hvilke ansamlinger ville kunne hindre strømning av oppløsning inne i elektroderommene og i elektroden og bevirke at strømtettheten ble nedsatt.

I alle elektrodialyser av vandige opp-løsninger i flercellede elektrodialyseapparater, som inneholder avvekslende fortyn-nings- og konsentreringsrom som er avgrenset av med innbyrdes mellomrom plas-serte, avvekslende for anioner og for kationer selektivt gjennomtrengelige harpiksmembraner, måtte elektrodialyseope-rasjon hyppig avbrytes, for å kunne fjerne ansamlingen av uoppløselig utfelling på elektrodeoverflatene og i elektroderommene, eller det måtte tilsettes egnede kjemi-kalier for å oppnå det nettopp nevnte for-mål. Apparatet muliggjør kontinuerlig elektrodialyse med godt utbytte, og det anvendes streng- eller snorformede elektroder, som utgjøres av en flerhet av strenger som består av et elektrisk ledende materiale, og som er plasert parallelt eller i serie med jevne eller med irregulære mellomrom.

Oppfinnelsen vedrører altså et flercellet elektrodialyseapparat omfattende en

rekke konsentreringsrom og en rekke fortynningsrom, hvor hvert konsentreringsrom og fortynningsrom er oppdelt med avvekslende anion- og kation-selektive harpiksmembraner, og med elektrodekamre anbragt ved hver ytre ende av konsentrerings- og fortynningsrommene, idet minst ett av elektroderommene er utstyrt med elektroder som består av et flertall av elektrisk ledende strenger, og hvor øvre og/ eller nedre del av nevnte strenger er me-kanisk og elektrisk forbundet med forbin-delses-staver, og apparatet er karakterisert ved at hver streng har en tykkelse på under 5 mm, og nabostrengene har en avstand fra hverandre på mellom 0,5 og 50 mm.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skaffe et elektrodialyseapparat hvis elektroder ikke bevirker noen ansamling av uoppløselige utfellinger hverken på elek-trodenes overflate eller inne i elektroderommene, som kunne opptre når oppløsningen inneholder bestanddeler som kan danne slike uoppløselige utfellinger ved reaksjon med alkali eller syre som dannes når like-strøm går gjennom membraner.

På tegningen er fig. 1 og 2 frontoppriss av to eksempler på strengelektroder i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser et per-spektivriss av et elektroderom som er utstyrt med en strengelektrode i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 viser et vertikalsnitt etter linjen I—I i fig. 3. Fig. 5 viser skjematisk et elektrodialyseapparat med rør-forbindelser som fører bort den utfelling som dannes inne i katoderommet, når en strengelektrode anvendes som katode i apparatet. Fig. 6 viser skjematisk et system for innføring og utføring av oppløsning gjennom en membranstabel og for tilbake-sirkulering av konsentrert oppløsning gjennom elektroderommene. Fig. 7 og 8 og fig. 9 og 10 viser skjematisk rørforbindelser for elektrode-spyleoppløsning, hvor minst en strengelektrode blir effektivt benyttet i et elektrolysedialyseapparat.

Hittil er oftest elektrisk ledende elektroder av plan, gitteraktig eller sylinder-form blitt anvendt i elektrodialyseapparater, i hvilke det nyttes ioneutvekslende harpiksmembraner. Når elektroder som har slik fasong ble benyttet som katoder i nær-vær av oppløsninger som inneholder ioner som f. eks. Ca+ + , Mg+ +, HCO- og S04-, vil det på katoden dannes utfellinger, f. eks. magnesiumhydroksyd, kalsiumsulfat, kal-siumkarbonat osv., som følge av elektro-dereaksjonen. Disse utfellinger samler seg på katoden og i katoderommene og hindrer strømning av oppløsningen i katoderommene og bevirker en nedsettelse av strøm-tettheten, som ikke kan hindres ved bare sirkulasjon, f. eks. med intermitterende øket strømningshastighet av katodespyle-væsken. Fortsatt, sikker elektrodialyse i lang tid kunne derfor bare utføres i slike prosesser hvor syre tilsettes til katodespy-leoppløsningen. På lignende måte vil det, under bruk av elektroder av ovennevnte form som anode, og f. eks. en oppløsning som inneholder oppløst natriumstearat anvendt til å skylle over anodene, samle seg uoppløselig, fri stearinsyre på anodene og i anoderommene, og bevirke de ovennevnte ulemper. For å hindre dette måtte det da tilsettes syre til katode-spyleoppløsningen eller i katoderommene og alkali i anoderommene, for at elektrodialysen skulle kunne gjennomføres med hell. I de fleste tilfelle, hvor det skulle anvendes ioneutvekslende membraner, var det umulig å tilføre oppløsningene fra konsentrerings-eller fortynningsrommene direkte til elektroderommene.

I de fleste elektrodialyseprosesser hvor det anvendes ioneutvekslende harpiksmembraner, måtte syre resp. alkali, som nevnt ovenfor, tilsettes til den elektrodebeskyttende oppløsning for å regulere pH-verdien, slik at det var umulig å tilføre den konsentrerende vseskestrøm eller den fortynnende væskestrøm til inngangs- resp. -utgangs-strømmen. For å hindre de på grunn av disse faktorer oppstående komplikasjoner i apparatet blir det i foreliggende apparat benyttet streng- eller snor-formede elektroder. Slike streng- eller tråd-elektroder har tidligere i enkelte tilfelle vært brukt med stort hell. I henhold til oppfinnelsen forbedres disse apparater ved at strengene gis en diameter på under 5 mm og ved at de står i en avstand fra hverandre på mellom 0,5 og 50 mm. Herved blir ansamling av utfellingene fullstendig hindret, uten tilsetning av syre eller alkali til elektrode-spyleoppløsningen. De fordeler som innretningen medfører er derfor meget store.

Når det anvendes strengformede elektroder, vil elektrodeoppløsningen flyte jevnt langs de tynne, av elektrisk ledende materiale bestående strenger, slik at disse spyles grundig, slik som senere skal for-klares nøyere.

Ennvidere skjer gassdannelsen, som opptrer i løpet av elektrodialysen, jevnt langs de tynne strenger, og de utfellinger som dannes på elektrodene mens væske-strømmen kontinuerlig tilføres til elektrodene, blir lett fjernet fra disse som små flak, på grunn av den ovennevnte gode spyle-eller vaskevirkning, og gassutviklingen, før utfellingen får agglomere seg, og føres derved ut fra rommene sammen med oppløs-ningen. Det inntrer følgelig ingen ansamling av utfellinger på elektrodene og i elektroderommene, og driften kan fortsette jevnt og regelmessig. De fra strengene fri-gjorte, utfelte partikler er små, fordi de ikke har fått tid til å vokse og kan ikke stoppe igjen elektroderommene eller de til-hørende deler, f. eks. rørledninger. Det er derfor ikke nødvendig å tilføre syre til katoderommene resp. alkali til anoderommene, slik som det før var nødvendig for å hindre ansamling av utfellinger, og man behøver ikke å anvende pumper, rørled-ninger og beholdere og annet hjelpeutstyr som ellers var nødvendig for tilføring av syre resp. alkali. Ennvidere kan man, ved å benytte strengelektroder i et elektrodialyseapparat, som har avvekslende fortyn-nings- og konsentreringskammere mellom hvilke det befinner seg selektive, for anioner og kationer selektivt gjennomtreng-bare harpiksmembraner, direkte føre konsentrert og fortynnet væske- som hittil er blitt ledet bort — direkte til elektroderommene, som elektrodebeskyttende væske. Herved spares det ekstra rørledninger, pumper, osv., som ellers måtte anvendes. Man får derfor en enklere apparatur, og eventuelle utfellinger får ikke tid til å feste og ansamle seg, men blir kontinuerlig ført bort med væskestrømmen. Hvis sjø-vann dialyseres dannes det Mg(OH)2, og

dette kan oppsamles i en avsetningstank, og gi et nyttig utgangsmateriale for frem-

stilling av metallisk magnesium eller av brent magnesia.

Oppfinnelsen belyses nærmere ved den følgende beskrivelse i forbindelse med de på tegningene viste utførelseseksempler.

Fig. 1 er et frontoppriss av en elektrode i henhold til oppfinnelsen. Her er en flerhet av elektrisk ledende strenger 1 mekan-isk og elektrisk forbundet ved sin øvre ende og nedre ende med en forbindelsesstav 2 resp. 2a av elektrisk ledende materiale og dannet med en med staven 2 forbundet elektrodekontakt 3. Strengenes 1 diameter er i henhold til oppfinnelsen under 5 mm, hos strenger hvis diameter er over 5 mm, blir f rigjøringsef fekten hos utfellinger mindre.

Videre er den korteste avstand mellom nabostrenger 1 ifølge oppfinnelsen 0,5—50 mm. Hvis avstanden er mindre enn 0,5 mm, kan det lett inntre gjensidig berøring mellom strengene 1, hvorved frigjøringen av utfellingene nedsettes. Hvis avstanden er over 50 mm, vil strømtettheten konsentreres lokalt og bevirke en uheldig innvirkning på elektrodialysen, og samtidig får apparatet et større volum, hvilket er uheldig av økonomiske hensyn.

De i strengene 1 anvendte materialer består av enkle metaller, f. eks. av bly, jern, platina, titan, aluminium, kobber, nikkel eller av legeringer som f. eks. bly-antimon, bly-søl, jern-silisium, rustfritt stål eller titan som er belagt med platina. Men de som elektrode brukbare materialer er begrenset til slike som ikke korroderes når de anvendes som elektroder. Strengens 1 tverrsnitt kan være rundt, rektangulært, elliptisk eller ha en hvilken som helst annen hensiktsmessig form. Strengene kan være plasert parallelt eller ikke-parallelt, og en streng behøver ikke nødvendigvis å forløpe rettlinjet, men kan også forløpe i bue.

Fig. 2 er et frontoppriss av et annet eksempel på en elektrode i henhold til den foreliggende oppfinnelse, som er forsynt med elektrodekontakter 3 og 3a ved sin øverste resp. nederste del. Fig. 3 viser som eksempel et elektroderom med strengelektroder, hvor hver streng 1 går gjennom midten av et lite hull 10, som er anbragt i en ledéplate 9 av isolerende materiale, som er beregnet på å virke som leder for væs-kestrømningen og for konsentrering av gassdannelsen omkring strengene, og mellom nabostrenger 1 er det anbragt en skil-ledel 11 av elektrisk isolerende materiale. Ledeplaten 9 og skilledelen 11 anvendes for å oppnå en jevnere strømning av spyleopp-løsningen omkring strengene og en bedre

raskeinnvirkning på strengene 1. Streng-5lektroden kan virke alene, uten bruk av åen nevnte ledéplate 9 og skilledelen 11, da let har vist seg at bruk av strenger som slektrode og arrangeringen av en flerhet av langsgående strenger, skaffer en god vaskevirkning omkring strengene, samt jevn utvikling av gass, hvilket alt medfører lett løsning av uoppløselige utfellinger fra strengene og fra innersiden av elektroderommene. Men hvis det også anvendes de nevnte dirigerende plater og skilledeler, sammen med strengene, kan det oppnås en økonomisk elektrodialyse ved bruk av en mindre mengde av elektrodespyleoppløs-ning.

I fig. 3 er det vist to ledeplater 9 anbragt ved den øverste resp. nederste ende av strengelektrodene. Det er mulig å an-ordne en flerhet av ledeplater 9 og skilledeler 10 med jevne eller ujevne mellomrom, og derved øke strømningshastigheten langs overflaten av hver enkelt streng 1, samt konsentrere gassen som utvikles på strengene 1. Elektrode-spyleoppløsning fø-res gjennom tilføringsledninger 7 resp. 7a av elektrisk ikke-ledende materiale, for å mate elektrodespylevæske inn i elektrode-rammen 4 og i rør 12 eller 12a ved rammens 4 øverste resp. nederste parti som må for-bindes med rørene 7 resp. 7a, samt gjennom hull 13a, 13 inn i rommet 8. Oppløsningen passerer derpå gjennom avstandsarealet i elektrode-kammeret sirkulerer omkring strengen 1 fra dennes bunn til topp, eller fra dens topp til bunn, og går deretter ut gjennom 13 eller 13a, 12 eller 12a og ut-løpsrør 7 eller 7a. Tilførings- og bortfør-ingsledningene 12, 12a, 13, 13a, 7, 7a kan erstattes med andre ledninger 5 og 5a.

Fig. 4 viser et vertikalt snitt etter linje I—I gjennom anordningen i fig. 3, og henvisningstallene svarer til de som er brukt i fig. 3.

I det følgende beskrives det flere for-skjellige eksempler på elektrodialyseapparater, i hvilke det anvendes anionutveks-lings-harpiksmembraner og kationutveks-lingsharpiks-membraner for å avgrense fortynnigs- resp. konsentreringsrommene og hvor det benyttes strengformet katode eller anode, som forklart i forbindelse med tegningene.

Apparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse, som er karakterisert ved strengelektrode, muliggjør økonomisk, for-nyet anvendelse av mateoppløsningen, uten noen komplisering av apparaturen, samt jevn elektrodialyse i lang tid. Dette ble først oppnådd på grunn av den gode fri-gjøring av utfellingene fra elektrodene. Ennvidere har denne apparatur den annen fordel, hvilket utgjør en del av oppfinnelsen, at en del av eller hele mengden av utløpsvæsken fra konsentrerings- eller for-tynningskamrene eller rått havvann eller rått brakkvann føres fra den separate kilde inn i både katode- og anoderommene, fra det ene elektroderom til det annet, i serie eller i parallell, som elektrode-skylleopp-løsninger.

I fig. 5 er elektroden i henhold til den foreliggende oppfinnelse anbragt som katode ved enden av en elektrodialyseenhet 17, som er dannet av en anionutvekslende har-piksmembran 25 og kationutvekslende har-piksmembran 24, pakning 15 og separator 16, samt av en egnet, f. eks. av grafitt eller platina bestående anode 18, en katodebe-skyttende oppløsning tilføres til et rom 8 i katoderommene, og elektrodialysen fore-går ved at elektrisk likestrøm føres mellom katoden 1 og anoden 18. Utfellinger, f. eks. av Mg(OH)2 som dannes i katoderommet, blir flokkulert og deretter ført ut fra rommet sammen med strømmen av katodebe-skyttende oppløsning, og disse flokkulerte produkter avsetter seg i en passende av-setningsbeholder eller -dam 19. Den øverste oppløsningen flyter bort via overløpet 20, utfellingen oppsamles ved 22.

Hvis det benyttes en oppløsning som inneholder slike bestanddeler som f. eks. natriumstearat, for å gi en nyttig utfelling 1 anoderommene, kan den som strenganode benyttede og den ovenfor nevnte frem-gangsmåte utføres ved å anvende de nevnte metaller som katode og ved å ta ut ano-deoppløsning som inneholder utfellinger. Fig. 6 viser noe skjematisk et elektrodialyseapparat i henhold til oppfinnelsen, hvor strengelektroden er forbundet med katoden 1. I fig. 6 er, på lignende måte som i fig. 5, anionutvekslende harpiksmembraner 25 og kationutvekslende harpiksmembraner 24 satt sammen til en enhet 17, som avgrenser konsentrasjonskam-meret 26 og fortynningskammere 27, og at den konsentrerende væskestrøm, etter å ha passert gjennom hvert enkelt konsentrer-ingskammer, atter føres til anoderommene 30 og deretter til katoderommene 8 i rek-kefølge. Fig. 7 og 8 er skjematiske riss som viser strømningen av en elektrodespylestrøm, som kan nyttes når elektroder av den i fig. 1 og 2 viste art nyttes som anode eller katode. Fig. 7 viser et eksempel hvor en elektrode-oppløsning ledes fra katode- til anoderom. Den utgående væskestrøm kan ledes til katoderommet og derfra til anoderommet. Strengelektroder benyttes som anode 11 resp. katode 12. Den oppløsning som til-føres til elektroderommene kan bestå av utgangsstrømmen fra hvert av konsentrerings- eller fortynningsrommene eller av utenfra tilført rått havvann eller av rått brakkvann, uten noen regulering av pH-verdien. Fig. 8 viser skjematisk en anordning hvor en oppløsning fra annen kilde nyttes i form av en i parallelt ledet elektrodespy-leoppløsning. Fig. 9 viser et tilfelle hvor strengelektroder nyttes både som anode og som katode, og hvor det er anvendt en flerhet av fortynnigskammere 27 og konsentreringskammere 26 med mellomplasserte harpiksmembraner 24 resp. 25, som er gjennomtrengelige for kationer resp. for anioner, hvor membranen 24 er plasert som diafrag-ma ved katodesiden og membranen 25 er plasert som diafragme ved anodesiden.

Anoderommet 30 og katoderommet 8 har den i fig. 3 viste konstruksjon. En fortynnende væskestrøm innføres gjennom innløpsledningen 19 og konsentrerende væskestrøm tilføres gjennom ledningen 20 til hvert av kammerne 27 og 26 i en elektrodialyseenhet 17. Konsentrert utgangs-strøm fra enheten 17 føres gjennom kon-sentrasjonskammerne 26 direkte til katoderommene 8 og derfra direkte i serie til anoderommene 30, og ledes bort etter å ha passert gjennom disse rom. Utgangsstrøm-men fra katode- eller anoderom kan sir-kuleres i serie fra anoderommet 30 til katoderommet 8.

Fig. 10 viser skjematisk en utførelses-form hvor en strengelektrode benyttes som katode 1 og grafitt som anode 18, og hele den konsentrerende oppløsning nyttes som elektrodespyleoppløsning. Enheten 17 er dannet ved at man ved siden av hverandre har avvekslende anbragt en flerhet av konsentreringsrom 26 og fortynningsrom 27. Oppløsning som skal konsentreres gjennom ledningen 20 og oppløsning som skal fortynnes tilføres oppløsning gjennom ledninger 19. Det hele er slik innrettet at kon-sentreringsstrømmen, som føres gjennom hvert enkelt konsentreringsrom 26 i enheten 17, blir delt i to porsjoner, av hvilke

den ene går gjennom avstandsarealet 30 i anodekammeret, mens den annen porsjon

går gjennom romarealet 8 i katodekam-meret.

Ved elektrodialyse av oppløsninger som inneholder organiske stoffer eller av na-turlig forekommende vann søkte man ved reversering av polariteten å overvinne den effektivitetsminskning som som oftest opptrådte ved øket motstand på grunn av til-stopping av membraner og nedsatt strøm-ning av oppløsning inne i rommene. Det er kjent at reversering av prosessens polaritet er virksom for å overvinne denne ulempe.

I vanlige elektrodialyseapparater bevirker innretningen for polaritetsreverser-ing, f. eks. som beskrevet i U.S. patent nr. 2 863 813, en komplisering av apparatene og disses håndtering, nemlig den samtidige omveksling av elektrodespyleoppløsningene og av ledningene for tilføring av sur opp-løsning til katodespyleoppløsningen, for pH-regulering. I henhold til den foreliggende oppfinnelse kan polaritetsreverser-ing oppnås uten komplisering, ved å anvende minst en strengelektrode. I de apparater som er vist i fig. 7, 8, 9 og 10 be-høves det bare periodisk eller cyklisk omveksling av fortynningsstrømmene og kon-sentreringsstrømmene for utførelse av periodisk eller cyklisk reversering av like-strømmens retning, uten noen annen, led-sagende omveksling av elektrodespyleopp-løsning eller av tilsetning til denne av kje-mikalier for pH-regulering.

De følgende eksempler belyser oppfinnelsen.

Eksempel 1

Dette eksempel angår utvinning av magnesiumhydroksyd som biprodukt ved konsentrering av havvann ved hjelp av elektrodialyse. Apparatenheten inneholdt 250 anionmembraner, 250 fortynningsrom, 250 kationmembraner og 249 konsentreringsrom, med et elektrodearrangement av den i fig. 3 viste art, som besto av runde strenger av 1,5 mm diameter som katode og en grafittelektrode som anode, alt ar-rangert som vist i fig. 5. Gjennom den sam-lede enhet ble det ledet en likestrøm på 400 ampere. Katoderommet ble tilført havvann med nøytral pH i en mengde av 20 liter/minutt. Til fortyningskammeret 27 ble det tilført havvann med 0,536 n klorionekonsentrasjon i mengder på 600 liter/ minutt, og til konsentreringsrommet ble det tilført konsentrert havvann med 3,5 n klorionekonsentrasjon, i en mengde av 84,4 liter/minutt. Det ble kontinuerlig ut-vunnet 391 g/time magnesiumhydroksyd som biprodukt fra elektrodialysen, foruten konsentrert havvann, som hadde 3,5 n klorionekonsentrasjon og fortynnet havvann med 0,3 n klorionekonsentrasjon. Etter 7 dagers kontinuerlig drift ble det ikke funnet noen avsetninger i katoderommet og på katodeoverflaten.

Eksempel 2

Det ble anvendt et apparat som vist i fig. 9 med en innskutt enhet bestående av 100 par kationutvekslingsharpiksmembra-ner og anionutvekslings-harpiksmembraner, som dannet 100 fortynningsrom og 99 konsentreringsrom, som hvert hadde et effektivt elektrodialyseareal på 8,6 dm<2>, fremstilt ved å anvende et katode- og et anodekammer som vist i fig. 3, med elektroder i form av runde strenger av titan med 1 mm diameter, belagt med platina. Til fortynningsrommene 27 ble det tilført havvann av nøytral pH, med en saltkon-sentrasjon av 35.000 deler pr. million, i en mengde av 100 liter/minutt, og til konsentreringsrommet 26 med en strømningshas-tighet av 15 liter/minutt i sirkulering. Mens utgangsstrømmen fra konsentreringsrommet 26 ble ført til katoderommene 8 og derfra til anoderom i serie, som vist 1 fig. 9, ble hele enheten drevet med elektrisk likestrøm på 30 amp., og havvann med en konsentrasjon av 2300 deler pr. million kontinuerlig erholdt fra fortynningsrom-met 27, med et strømutbytte på 95 pst.

Etter 10 dagers kontinuerlig drift fantes det ingen ansamlinger i katoderommet 8 resp. i anoderommet 30, og dialysen fort-satte fremdeles glatt.

Eksempel 3.

Når elektrodialyseenheten i eksempel 2 ble kontinuerlig drevet med samme opp-løsning og samme forhold som i eksempel 2 under dirigering av elektrodeoppløsnin-gen i motsatt retning, f. eks. fra anoderommet 30 til katoderommet 8, opptrådte det etter 10 dagers forløp ingen ansamlinger i katoderommet eller i anoderommet.

Eksempel 4.

Apparatet i eksempel 2 ble drevet med fortynnet havvann, inneholdende 1100 deler salt pr. million, som ble tilført fortynningsrommene 27 i en mengde av 100 liter/ minutt, og havvann med nøytral pH som ble tilført konsentreringsrommene 26 i en mengde av 15 liter/minutt, i sirkulasjon, og en likestrøm på 6 ampere. Det fortynnede havvanns saltinnhold ble da nedsatt fra 1100 til 900 deler pr. million, ved et strøm-utbytte på 90 pst. Etter 10 dagers kontinuerlig drift fantes det ingen ansamlinger i katoderommet 8 resp. i anoderommet 30, og dialysen kunne fortsette uforstyrret.

Eksempel 5.

Det ble anvendt et apparat som vist i fig. 10 med 110 par anion- resp. kation-selektive membraner, som avgrenset 110 fortynningsrom og 109 konsentreringsrom, hvert med et elektrodialyseareal på 8,6 dm<2 >og et elektrodearrangement som vist i fig. 2, bestående av 1 mm strenger av rustfritt stål som katode og av en grafittelektrode som anode.

Til fortynningsrommene ble det tilført fortynnet havvann med 1100 deler salt pr. million, i en mengde av 150 liter/minutt, og til konsentreringsrommene ble det til-ført havvann av nøytralt pH i en mengde av 15 liter/minutt, og 1 liter/minutt av ut-løpsvæsken fra konsentreringsrommet ble tilført til anoderommet og resten til katoderommet. Det ble anvendt en elektrisk li-kestrøm på 6 amp. og saltinnholdet ble, med et strømutbytte på 90 pst., nedsatt fra 1100 til 950 deler pr. million.

Etter 10 dagers kontinuerlig drift fantes det ingen ansamlinger i katoderommene, og dialysen kunne fortsette uforstyrret.

Hvis derimot apparatet som var utført som ovenfor, men med en katodeplate av rustfritt stål, ble det etter 3 timers dialyse observert ansamling av magnesiumhydroksyd i katoderommet, hvorved strøm-tettheten sank og apparaturen ble tettet igjen. Derved var elektrodialyse umulig.

Eksempel 6.

Det ble anvendt elektrodialyseapparat som beskrevet i eksempel 2, men med 200 par selektive anion- og kationmembraner, og utstyrt med ledninger som sirkulerte en del av utgangsvæsken fra konsentreringsrommene til elektroderommene, som elek-

trodeoppløsning. Til fortynningsrommene 17 ble det tilført fortynnet havvann, med

1100 deler salt pr. million i en mengde av 300 liter/minutt, og til konsentreringsrommene ble det tilført havvann med nøytral pH i en mengde av 30 liter/minutt i sirkulasjon, og 1 liter/minutt av utløpsvæsken fra konsentreringsrommene 26 ble tilført til anoderommet og 15 liter/minutt av ut-løpsvæsken ble tilført til katoderommet, mens resten av utløpsvæsken fra apparatet ble ledet bort. Det ble anvendt 6 ampere likestrøm og med et strømutbytte på 90 pst. sank saltinnholdet fra 1100 til 980 deler pr. million. Kontinuerlig drift i 10 dager for-løp glatt under de angitt forhold.

Claims (1)

1. Flercellet elektrodialyseapparat omfattende en rekke konsentreringsrom og en rekke fortynningsrom, hvor hvert konsentreringsrom og fortynningsrom er oppdelt med avvekslende anion- og kation-selektive harpiksmembraner, og med elektrodekamre anbragt ved hver ytre ende av konsentrerings- og fortynningsrommene, idet minst ett av elektroderommene er utstyrt med elektroder som består av et flertall av elektrisk ledende stenger, og hvor øvre og/ eller nedre del av nevnte stenger er meka-nisk og elektrisk forbundet med forbindel-ses-staver, karakterisert ved at hver streng (1) har en tykkelse på under 5 mm, og nabostrengene har en avstand fra hverandre på mellom 0,5 og 50 mm.