NO151122B - Fremgangsmaate for fremstilling av et stoept strukturelt legeme med hoey styrke og gode flammehemmende egenskaper - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av et støpt strukturelt legeme med høy styrke og med flammehemmende egenskaper og omfattende en mineralsk masse som på integret måte er festet til partikler av et lignocellulosemateriale innleiret deri, samt det strukturelle legeme oppnådd ved denne fremgangsmåte.

US-patenter 2.175.568 og 2.837.435 og britisk patent 1.089.777 beskriver fremgangsmåter for fremstilling av lettvektige betongprodukter inneholdende som fyllstoff partikler av lignocellulosemateriale. De anvender forskjellige sement-sammensetninger og alle tre patentene peker på at gjenstander fremstilt ved sementering av lignocellulosepartikler har dårlige styrkeegenskaper på grunn av tilstedeværelsen i lignocellulosematerialet av visse stoffer, slik som harpikser, gummier, vokser, fettstoffer og vedsukkere, som migrerer fra partiklene inn i sementen og har en skadelig effekt på dens størknings- og herdningsegenskaper. Som en metode for å overvinne dette problem, beskriver disse patenter en for-behandling av lignocellulosemateriale med en vandig opp-løsning av alkalimetallhydroksyd, og vasking og tørking av det behandlede materiale.

Det er også velkjent å benytte ammonium-, alkalimetall-, aluminium- og kromortofosfater, -pyrofosfater eller -polyfosfater sammen med magnesiumoksyd og ikke-reaktive eller bare svakt reaktive drøyemidler eller fyllstoffer i mineralsementsammensetninger. Således beskriver US-

patent 3.525-632 en hurtigstørknende mineralsement inneholdende fosforsyrer og fosfater, samt magnesiumoksyd og drøyemidler. Noe lignende sammensetninger og deres bruk for reparasjon av ovnsvegger og ovnsforinger er beskrevet i US-patenter 3.278.320; 3.285.758; 3.413.385 og 3.475.188;

og US-patenter 3.821.006 og 3.879.209 beskriver slike sammensetninger og deres bruk for reparasjon av forringet mørtel, betong, vedmateriale, keramikk, gips og lignende, f.eks. sprekker i veilegemer eller en seksjon av en betong-vei.

Problemet som skal løses ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et flammebestandig, støpt strukturelt legeme med høy styrke inneholdende lignocellulosefragmenter som fyllstoffmateriale, og en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt formet strukturelt legeme som lett kan varieres slik at tetthetene til de oppnådde legemene og deres porøsiteter varierer innen et bredt område.

Et flammebestandig, støpt, strukturelt legeme med høy styrke ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter en mineralmasse integrerende festet til partikler av et lignocellulosemateriale in<nleire<t> deri, og er avledet fra en blanding av partikkelformig lignocellulosemateriale, en vandig ammoniumpolyfosfatoppløsning, og dødbrent magnesiumoksyd, samt kalsiumoksyd og/eller -karbonat og/eller magnesiumkarbonat og mineralske drøyemiddelpartikler.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et støpt strukturelt legeme med høy styrke og gode flammehemmende egenskaper og omfattende en mineralmasse integrerende festet til partikler av et lignocellulosemateriale innleiret deri omfatter

a) blanding av lignocellulosepartiklene med en vandig ammoniumpolyfosfatoppløsning eller med pulverisert

ammoniumpolyfosfatsalt og vann i en mengde fra 0,26

til 1,33 vektdeler P2°5 Pr- vektdel av lignocellulosepartiklene, og med mineralsement-faststoffer omfattende en blanding av dødbrent magnsiumoksyd, samt kalsiumoksyd og/eller -karbonat og/eller magnesiumkarbonat og mineralske drøyemiddelpartikler, idet mineralsement-fast-stof f ene er tilstede i en mengde fra 0,93 til 5 ganger vekten av lignocellulosematerialet og inneholder mellom 0,05 og 3,0 vektdeler dødbrent magnesiumoksyd pr. vektdel av lignocellulosepartiklene,

b) støping av blandingen til et formet legeme, og

c) herding av det formede legeme mellom 10 og 50°C.

Ifølge en foretrukken utførelse av oppfinnelsen anvendes mineralsement-f aststof f er som er en blanding av dødbrent magnesitt og malt dolomitt i et vektforhold fra 1:3 til 1:59.

Støpingen kan utføres ved atmosfæretrykk eller med et sammenpressingstrykk, f.eks. opp til 12,0 kg/cm 2. Lukkede flater, fliser, rør og lignende, kan fremstilles ved spinn-støping. Lettvektige strukturelle legemer med tettheter så lavt som 340 kg/cm kan oppnås.

Ved blanding av lignocellulosepartiklene med ammoniumpoly-fosfatoppløsningen eller ammoniumpolyfosfat og vann, samt drøyemiddelpartikler, reagerer det dødbrente magnesiumoksydet med ammoniumpolyfosfatet for dannelse av en gel som går inn i porene og sprekkene i lignocellulosepartiklene, og denne gel størkner hurtig til et stivt stenligrtende fast stoff som fester seg sterkt til lignocellulosefragmentene og binder dem til hverandre. Bindestyrken svekkes ikke av noen stoffer som migrerer fra lignocellulosepartiklene inn i den mineralske bindende masse.

Et bredt område av lignocellulosematerialer kan anvendes i foreliggende fremgangsmåte slik som fibere, stengler, stam-mer, og grener av vedholdige planter og skog og avlings-rester, oppnådd ved bryting eller skjæring; og en rekke forskjellige strukturelle legemer, slik som paneler, plater, bjelker, søyler, planker, fliser og rør, kan fremstilles ved fremgangsmåten.

Reaksjonen av det dødbrente magnesiumoksyd med ammoniumpoly-fosfatoppløsningen er sterkt eksoterm og frigjør vann og ammoniakk. En topptemperatur på 50-65°C oppnås selv om små mengder dødbrent MgO omsettes med et overskudd av ammoniumpolyfosfatoppløsning i løpet av 10-20 minutters blanding. Ved høyere temperaturer reagerer også magnesium-og kalsiumkarboner som er tilstede i det mineralske binde-middelmateriale med ammoniumfosfatoppløsningen slik at karbondioksyd frigjøres. Derved oppnår produktet en porøs struktur dersom det hensettes til uforstyrret størkning. Reaksjonen blir irreversibel når først gelpunktet er

passert og kan ikke stoppes selv om reaktantene eksponeres for store mengder vann, som kan være sjøvann. Ved herding av gelen, oppnår reaksjonsproduktene 50-75% av deres ende-lige styrke. Maksimal trykkstyrke nås ved et fuktighetsinnhold på 8-10% og etter at mesteparten av ammoniakken har forsvunnet.

i

I foreliggende fremgangsmåte kan det anvendes et væskeformig ammoniumpolyfosfat bestående av 65-85% ?2°2 kombinert som polyfosfater, og 25-30% som ortofosfater, eller ved for-skjellig ammoniakkbehandling av et saltprodukt med P2^5~ innhold likt delt mellom orto- og polyfosfatsalter.

Magnesiumoksydet er dødbrent, tett, kornformig magnesitt eller dødbrent magnesiumoksyd i stedet for bare kalsinert magnesitt. De benyttede mineralsement-faststoffer inneholder i tillegg til det sterkt reaktive, dødbrente magnesiumoksyd mindre reaktive komponenter, slik som kalsiumoksyd og/ eller magnesiumkarbonat og/eller kalsiumkarbonat og inerte drøyemiddelkomponenter, slik som silisiumdioksyd, zirkonium-oksyd, aluminiumoksyd, jordalkalimetallfosfater og -sili-kater og blandinger derav.

Mengden av ?2C>5 angitt i de nedenstående eksempler er til-veiebragt og angitt for en bedre forståelse, fra mengdene av ammoniumpolyfosfatoppløsning eller fast ammoniumpolyfosfatsalt, respektivt, som følger: 1 vektdel kommersiell ammoniumpolyfosfatoppløsning av gjød-ningsmiddelkvalitet og med en spesifikk vekt på 1,4 og en NPK-analyse på 10:34:00, inneholder 0,5 vektdeler salter hvorav 0 , 49 deler omfatter ammoniumpolyfosfater med gjennomsnittlig analyse NH4:P205:K tilsvarende 10:34:00. Dette betyr at 1 vektdel av oppløsningen inneholder På samme måte, 1 vektdel kommersielt ammoniumpolyfosfatsalt med NPK-analyse tilsvarende 11:55:00, inneholder ca. 0,98 vektdeler ammoniumpolyfosfater med gjennomsnittlig analyse NH4:P205:K lik 11:55:00 eller

Mengdene av ?2^5 °PPn=ls således ved å multiplisere de benyttede mengder av oppløsning (eksempler 2-7) og salt (eksempel 8) med 0,38 og 0,82, respektivt.

Det i det ovenstående angitte mengdeforhold fra 0,26 til 1,33 vektdeler P2°5 pr" vektdel lignocellulosepartikler, er basert på følgende: I eksempel 8 anvendes 69 g kommersielt ammoniumpolyfosfatsalt med NPK-analyse tilsvarende 11:55:00 inneholdende 0,82 vektdeler P2O5 Pr- vektdel salt og 215 g lignocellulosepartikler. Således er forholdet P^O,.:

I prøve 4 i eksempel 4 benyttes ammoniumpolyfosfatoppløsning med NPK-analyse tilsvarende 10:34:00 og inneholdende 0,38 vektdeler P2O5 Pr- vektdel oppløsning og lignocellulosepartikler i et vektforhold på 3,5:1. Således er forholdet P„0C:lignocellulose = 0,38 x 3,5 : 1 = 1,33.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

For å bestemme toleransen for mineralbindemidlet benyttet ifølge oppfinnelsen overfor vannoppløselige plantebestand-deler slik som sukkere, polyfenolforbindelser og gummier, ble det støpt en serie plugger med en diameter på 3 cm og en høyde på 8 cm hvor man benyttet konstante andeler faste sementstoffer NPK 10-34-00 (25 vekt-%) og polyfosfatoppløs-ning (75%) og en varierende vektandel -sukker på 0-5% ut-trykt som prosentandel av den totale' vekt av oppløsning og faste sementstoffer. De faste sementstoffer hadde en korn-størrelse som passerte 100 mesh og ble holdt tilbake på 200 mesh sikt; 70% passerte 150 mesh. Sementen besto av 25 vekt-% dødbrent magnesiumoksyd med en tetthet på 3,26

og 75% malt, ubehandlet dolomitt med en tetthet på 2,62 som hadde analyse på 45,1 MgCO^, hvor resten var hovedsakelig silisiumoksyd og CaCO^. Alle plugger ble støpt uten press og fjernet fra de sylindriske former i løpet av 15 minutter etter herding hvbretter de fikk tørke i 7 dager før trykk-prøving. Det mineralske bindemiddel viste seg å herde like godt når det var i kontakt med en kvaelomme av sikta granfinér i andre prøver, med en bindingsstyrke slik at når bindemidlet ble brukket bort, var der fremdeles kvae knyttet til mineralet.

Den konsistente reduksjon av elastisitetsmodulus med økende sukkerinnhold antar man er et resultat av krystallvolumet av sukker fordelt i det mineralske bindemiddel.

Eksempel 2

Siktede granfragmenter som passerte 10 mesh og som ble holdt tilbake på en sikt på 20 mesh, med et fuktighetsinnhold på 8,3% i lufttørket tilstand, ble behandlet med varierende mengde ammoniumpolyfosfat med en spesifikk vekt på 1,4 og med analyse NPK 10-34-00. Hver prøve ble belagt med en konstant vekt av faste sementstoffer som passerte 100 mesh og som besto av 75% malt dolomitt og 25% dødbrent magnesitt i en mengde som tilsvarte 2,5 ganger vekten av trefragmentene. Intet sammenpressingstrykk ble påført ved fremstilling av plugger på 7,7 cm i lengde med en diameter på 3,03 cm. Trykkprøver til svikt ble utført 3 0 minutter etter støping av pluggene. Resultatene er gitt i tabell II.

Eksempel 3

Trykkstyrken i tabell III for plugger som er støpt som beskrevet i det forangående eksempel, er gjentatt for et stort antall trefragmenter for å antyde det store anvendel-sesområde av denne bindingteknologien. Trefragmentene passerte 10 mesh, men ble holdt tilbake på en 20 mesh sikt og ble tørket til et fuktighetsinnhold på 8,3% og behandlet med veiede andeler av ammoniumpolyfosfatoppløsning av 10:34: 00-analyse og like sementvekter som besto av 75% dolomitt og

25% MgO (dødbrent). Forholdet mellom tre og sement var 1:3 og forholdet mellom tre og P^jO,- var 1:2,1 av oppløsning. Sammenpresningstrykket i formen var 1 kg/cm 2 og trykk-prøvene fulgte 3 0 minutter etter 15 minutters oppvarming til 105°C og 7 dager ved 20°C etter den opprinnelige blanding. Variasjoner i den tidlige styrke reflekterer den indre partikkelstørrelse snarere enn påvirkning av noen trebe-standdeler med bindingsprosessen som bemerket i tidligere fremgangsmåter hvor man har anvendt Portland-sement og andre magnesittsementer. Prøver med de samme treslag med forskjellige produkttettheter ble fremstilt med 1, 2 og 10 kg/cm 2 sammenp\resningstrykk på støpetidspunktet.

Eksempel 4

En serie prøver som benyttet lufttørkede granfragmenter som passerte 5 mesh, men som ble holdt tilbake på en 20 mesh sikt, i form av strimler med lengde på fra ca. 0,5-3 cm, ble blandet med ammoniumpolyfosfatoppløsning og sement i samme andeler som ble brukt i eksemplet foran, ved å holde forholdet mellom oppløsning og faste sementstoffer konstant på følgende måte:

Prøvene ble fremstilt med lavt sammenpresningstrykk på ca. 0,5 kg/cm 2 og tetthetsvariasjonene skyldes hovedsakelig variasjoner i de faste sementstoffer som ble benyttet.

Prøve nr. 1 og 2 viser at lavtetthetsprodukter med høy kvali-tet kan fremstilles med relativt lave reaktantomkostninger.

Eksempel 5

Plateprodukter med forskjellige fragmenttyper, treslag og tekniske beskrivelser ble fremstilt i former som beskrevet i tabell V. De veide fragmentmasser ble behandlet først med bestemte mengder ammoniumpolyfosfat med 10:34:00-NPK-analyse og fikk ligge i væsken inntil hele oppløsningen var absorbert i fragmentene. De fuktige fragmenter ble deretter belagt med de veide mengder sementstøv med på forhånd bestemt sammensetning og massen ble helt over i en form med polerte overflater av rustfritt stål. Formene ble plassert i en kald presse og massen komprimert til en nominell tykkelse som var bestemt på forhånd og ble holdt under trykk i 5 minutter. De herdede plater ble fjernet fra formene og lufttørket med tvungen luftgjennomgang i et rom ved værelse-temperatur i 7 dager. Prøvene for bøyning målte 6,5 cm og var 25 cm lange og ble lagt med en spennvidde på 15 cm.

Sementfyllstoffet var 100 mesh rå dolomitt og ammoniumpolyfosfatet var enten våtprosess grønn- eller svartsyre. MgO var enten dødbrent eller USP tungt pulver med en spesifikk vekt på 3,54 som angitt i tabellen.

Vektforholdet for^tre:sement:P2°5 var 1:2,5:0,57 i forsøk 1-5 og 7-10; 1:2,9:0,68 i forsøk 6; og 1:3:0,34 i forsøk 11.

Eksempel 6

En serie plater ble fremstilt under anvendelse av orien-terte trefragmenter fra sukkerrørskall som er den ytre,

fibrøse stilkdelen som ligger radialt innover fra et hardt, 5 voksaktig og silikanholdig hudlag, med en tykkelse på fra 1,3-2,8 mm. Margen på innsiden og voksbelegget på utsiden ble fjernet ved mekanisk påvirkning og fibre med tverrsnitt på 1,5-5 mm og tykkelse og lengde på 1,0-2,0 mm ble kappet

opp i lengder på 15-20 cm mekanisk.

10

Kjente vektandeler av fibrene ble behandlet med forskjellige sammensetninger av ammoniumpolyfosfat (svartsyretypen) og faste sementstoffer som besto av ca. 0,75 deler MgO med høy

tetthet og aktivitet og 2,25 deler malt dolomitt med en ana-15 lyse på 4 5,1% MgCO^ hvor resten hovedsakelig utgjøres av silisiumoksyder og CaCO^. Alle faste sementstoffer passerte en 20 mesh sikt. Sammenpresningstrykk ved støpningen var 0,5, 0,7 og 7,6 kg/cm 2 og nominell platetykkelse ble satt til

henholdsvis 2,12 og 1,19 cm. Den korresponderende brudd-20 styrke og elastisitetsmodul er gjengitt i tabell VI. Plat-ene ble lagret i 7 dager før pvøring. Bøyningsprøvene hadde en størrelse som er beskrevet i det forangående eksempel.

E ksempel 7

Strukturelle plateprodukter med lav tetthet og som er brann-hemmende, ble fremstilt fra sukkerrørrester, dvs. bagasse som er resultatet av den mekaniske utdrivning av rørsaftene ved å føre rørene hvor bladene er fjernet, gjennom knuse-valser fulgt av vannskylling. De sammenpressede rørene ble deretter knust til partikler som består av fiberstrukturen, margen og alle andre komponenter i planten, dvs. voks og silisiumholdig belegg som vanligvis finnes på utsiden.

De knuste fragmenter hadde partikler fra 8 cm i lengde med

i

en tykkelse på mellom 1 og 4 mm. Støv og fine fragmenter mindre enn 20 mesh i størrelse ble fjernet ved sikting.

Den spesifikke vekt av bagassen ble anslått til 0,21, og overflaten ble bestemt til 19.000 cm pr. 100 g lufttørre fragmenter.

En prøvemengde på 200 g lufttørkede fragmenter ble behandlet med 360 g kommersiell ammoniumpolyfosfatoppløsning til gjødselbruk med en spesifikk vekt på 1,4 og en analyse på 10:34 NPK, tilsvarende tre: Po0c = 1:0,68.

En blanding av faste sementstoffer på 150 g dødbrent magnesiumoksyd og 450 g pulverisert dolomitt som passerte 100 mesh, ble siktet over på de polyfosfatfuktede fragmenter og blandet i 22 sekunder. Mengden MgO-korn bedømt fra den målte tetthet på 3,36 antok man ville gi 11,5% eller 17,3 g reagerbar MgO som oksyfosfat, følgelig vil 132,7 g bare tjene som et tett, inert fyllstoff. På tilsvarende måte antok man at dolomitten ville gi 10,5 g MgO til reaksjonen, og resten inert fyllstoff (428 g).

Blandingen av bagasse og sement ble umiddelbart ført over

i en plateform som målte 15 x 30 cm, jevnet og presset under en trykkplate med et trykk pa 7,35 kg/cm 2. Tykkelsen ble holdt på 2,53 cm. Trykket ble tatt av etter 12 minutter,

og platen ble lufttørket i fem dager før prøving. Tempera-turen i platen når den ble fjernet fra formen, var 54°C.

Det resulterende plateprodukt hadde et herdet volum på

1017 cm og veide 998 g, noe som ga en massetetthet på 0,98. Bruddstyrken og elastisitetsmodulus i statisk bøyning var henholdsvis 79,4 og 17.900 kg/cm 2.

En beregning av restmengden ammoniumpolyfosfat (når

man ser bort fra ammoniumkarbonat dannet av dolomitt) opp-løsning som bare var igjen som tørket salt krystallisert i porene i bagassen angir en mengde i overkant av det som behøves for å imøtekomme brannkravene i klasse A for lignocellulosestoffer. Følgelig ble produktet prøvet med hensyn til brennbarhet ved å utsette det for en direkte flamme på 800°C over et område på 4,5 cm x 4,5 cm i 15 minutter. Ved avslutning av dette tidsrom kunne man bare se mindre overflatesviing uten at der hadde oppstått flammer. Man kunne se en mindre gassutstrømning og av-dampning fra begynnelsen da siden mot flammen ble rødglø-dende, mens den motsatte siden bare var varmere en 40°C.

I en annen prøve ble flammetemperaturen øket til 1200-1400°C hvor overflaten som ble utsatt for flammen, ble glødende varm på ca. 30 sekunder, og materialmassen ble fjernet gradvis ved at der dannes et krater. Etter 3,5 minutter begynte motsatt overflate å gløde, og ved 5 minutter var platen på 2,25 cm gjennombrent til den andre siden.

E ksempel 8

Ammoniumpolyfosfat i fast form såsom TVA's NPK 11:55:00 eller 12:54:00 er også nyttige som impregnerende salt i en éntrinns blanding av kalsium- og magnesiumforbindelser med fragmenter, salt og vann for å oppnå binding.

I en første prøve ble 69 g 11:55:00-salt tilsatt til 215 g lufttørket or-flak med en tykkelse på 1,3 mm og med

en bredde og lengde på henholdsvis 2 og 6 cm. Til blandingen ble ytterligere tilsatt 250 faste sementstoffer som besto av 25 deler dødbrent magnesitt og 75 deler malt dolomitt som masserte 100 mesh. Etter fullstendig blanding av de tørre faste stoffer ble 100 g vann sprøytet over

blandingen under kontinuerlig omrøring, og 30 sekunder senere ble massen helt over i en form, jevnet ut og sammen-trykket under et trykk på 3 kg/cm 2 i 10 minutter hvoretter trykket ble tatt av, og platen ble lufttørket i 7 dager før prøving. Platetykkelsen var 1,9 cm, noe som ga en tetthet på 0,54 g/cm 3. Bruddstyrken og elastisitetsmodulus var henholdsvis 18,6 og 10.200 kg/cm 2.

I et annet forsøk på å benytte fast ammoniumpolyfosfat

ble saltene først oppløst i vann, hvoretter oppløsningen ble tilsatt flakene. De elektrolytt-fuktede flak ble påført den samme mengdte faste sementstoffer som i det forangående eksempel, og støpt til en plate med de samme dimen-sjoner. Etter herding i 7 dager hadde prøven en tetthet på 0,54 g/cm 2, en bruddstyrke på 20,0 og en elastisitetsmodulus pa 12.100 kg/cm 2. En prøve fremstilt med flytende 10:34:00-ammoniumpolyfosfat med samme tykkelse hadde en tetthet på 0,87, en bruddstyrke på 36,9 kg/cm 2 og en elastisitetsmodulus på 17.500 kg/cm 2, noe som antyder at fast ammoniumpolyfosfat kan være et passende substitutt for flytende salt.

Eksempel 9

For å prøve varigheten av det sammensatte materialet som benytter trefragmenter belagt med magnesiumoksyfosfat hvor pulverisert silisiumoksydsand ble benyttet som inert fyllstoff, ble to prøver fremstilt med gjennomsnittlig tykkelse på 2,12 cm og en tetthet på 0,55.

Ett sett ble prøvet i lufttørket tilstand etter 7 dagers herding ved værelsestemperatur. Bruddstyrken i prøvene var 25,7 kg/cm 2, og den korresponderende elastisitetsmodulus ble bestemt til 12.340 kg/cm 2.

Det annet prøvesett ble vekselvis nedsenket i springvann

og sjøvann med lufttørking imellom nedsenkingene.

Totalt ble 7 slike sykluser gjennomført, og de resulterende prøver ble til slutt testet ved bøyning i lufttørket tilstand. Reduksjonen i bruddstyrke var 7%, og vekttapet var 3% for de behandlede prøver.

De relativt høye bindingsgrader som er mulige ved den foreliggende oppfinnelse, gjør det mulig med kontinuerlig støpning av treprodukter med mineralsk bindemiddel med høy styrke og lett vekt som har hule, sirkulære eller rektangu-lære former slik som benyttes i dreneringsrør, kulverter og lengderøravsnitt. Nytten ved oppfinnelsen for slike anvendelser blir spesielt åpenbar når porøsitet og permeabilitet overfor væsker gjøres teknisk mulig ved å velge fremstillingsbetingelser hvorunder lettvektsrør kan fremstilles. På den annen side, ved å velge betingelsene hvorunder vandring av kolloide stoffer til produktoverflåtene fremmes, som i prosesser med rotasjonsstøpning, kan drensrør og rør med lukkede overflater fremstilles. På tilsvarende måte vil man kunne fremstille staver hvor høy bøynings-styrke og lett vekt er viktig ved kontinuerlige støpe-prosesser hvor man benytter seg av en langsom rotasjon av formen under og etter støpningen slik at man får en samtidig fortetning av tre- og sementblandingen og får en kolloidal vandring til overflaten på grunn av sentrifugalkraften.

Ved å variere denne teknologien kan en stor mengde støpte produkter fremstilles.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et støpt strukturelt legeme med høy styrke og gode flammehemmende egenskaper og omfattende en mineralmasse som på integrert måte er festet til partikler av et lignocellulosemateriale innleiret deri, karakterisert ved at (a) lignocellulosepartiklene blandes med en vandig ammoniumpolyfosfatoppløsning eller med pulverformig ammoniumpolyfosfat og vann i en mengde fra 0,26 til 1,33 vektdeler ^ 2^ 5 ^ r' vekt(3el av lignocellulosepartiklene, og med mineralsement-faststoffer omfattende en blanding av dødbrent magnesiumoksyd, samt kalsiumoksyd og/eller -karbonat og/eller magnesiumkarbonat og mineralske drøye-middelpartikler, idet mineralsement-faststoffene er til stede i en mengde fra 0,93 til 5 ganger vekten av lignocellulosemateriale og inneholder mellom 0,05-3,0 vektdeler dødbrent magnesiumoksyd pr. vektdel av lignocellulosepartiklene , (b) blandingen støpes til et formet legeme, og (c) det formede legeme herdes mellom 10 og 50°C.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes mineral-sementfaststoffer som er en blanding av dødbrent magnesitt og malt dolomitt i et vektforhold fra 1:3 til 1:59.