NO151126B - Anordning for ivaretakelse av olje eller lignende som flyter paa en vaeskeflate, saasom vann - Google Patents

Description

Det er nå vanlig teknikk ved oppsamling av olje som flyter på^ vann å anvende sammenkoblede lenselengder som ved hver av sine frie ender bukseres av et fartøy eller ved endene er for-ankret mot den herskende vindretning. Mot lenselengdenes for-bindelsespunkt får man herunder en konsentrasjon av den oljen som flyter på vannet. Den vanlige måten å gå frem på er at man for å ta vare på oljen, pumper denne opp gjennom en eller annen hensiktsmessig pumpeanordning. Dette kan imidlertid bare skje ved meget ubetydelig sjøgang og under for øvrig gunstige betingelser. Det stadig foreliggende problem med å

ta vare på oljen er å bringe oljen innenfor et avstengt rom så snart som mulig for å hindre oljespill over lenselengdene på grunn av vind og sjøgang. Mange metoder for dette er foreslått , og mange fungerer relativt bra i praksis, men dog for det meste forutsatt gunstige betingelser med hensyn til vær og vind.

Det har tidligere va?rt foreslått å mate inn vann og olje

i en beholder, idet man deretter pumper ut av beholderen det vann som befinner seg der, og deretter pumper oljen over i et fartøy eller bukserer beholderen i land. Metoden er ganske omstendelig og tidkrevende med hensyn til at vesentlige meng-der vann mates inn i beholderen og må pumpes ut av denne.

Man må dessuten holde nøyaktig kontroll av olje- og vann-nivåer, slik at olje ikke pumpes ut i det omgivende vann. Man har også tidligere foreslått å anordne propell-organ i rør-formede hylser anordnet vertikalt i vannet med den øvre mun-ning umiddelbart under vannflaten. Ved igangsetting av pro-pellorganet i utsugende retning frembringes en væskehvirvel som således danner et traktformet parti i det omgivende vann. I dette traktformede parti kan oljen siden fritt suges ned

og roteres, og derfra oppsuges i en eller annen passende beholder. Metoden er visstnok effektiv, men også den er øm-fintlig for sjøgang og innstilt sugekraft på propellanordningen.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en løsning av oven-nevnte problem. På en enkel måte oppnås anriking av olje som flyter på vannet, og med en enkel anordning kan oljen overføres til en oppbevaringsbeholder.

Det karakterisiske for foreliggende oppfinnelse frem-

går av vedlagte patentkrav.

En utførelsesform for oppfinnelsen skal beskrives nær-

«r

mere under henvisning til vedlagte tegninger, hvor:

Fig. 1 viser to fartøy som bukserer en av to lenser be-stående lenseløkke for å ringe inn et oljebelte, hvorunder det til lensene er koblet en anordning ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser i forstørret målestokk og i lengdesnitt en anordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 er et riss sett i retning av linjen III-III på fig. 2 Fig. 4 er et snitt av anordningen i likhet med fig. 2, men under en annen arbeids fase.

Fig. 5 er et snitt etter linjen V-V på fig. 4.

Fig. 1 viser i perspektiv to fartøy 1,2 som går i retning av pilene 3. Til hvert fartøy er henholdsvis koblet lenselengder 4 og 5. Endene av lensene 4,5 er hver og en tilsluttet til innløpsdelen 6 for en oljeanrikningsanordning 7 ut-formet som en langstrakt beholder. Gjennom en slange 8 står den øvre del av oljeanrikningsanordningen 7 i forbindelse med et oljetankfartøy 9 for^å.ta hånd om den oppsamlede olje.

Fra oljetankfartøyet 9 utgår en manøvreringsledning 10 for styring av propellorgan i oljeanrikningsanordningen 7 som senere skal beskrives. Oljeanrikningsanordningen 7 er forsynt med flytelegcmer (ikke vist) eller andre innretninger for å holde den flytende i ønsket nivå. Anordningen 7 har som vist en i det vesentlige firkantet tverrsnittsform, og er anordnet flytende med en diagonal i det vesentlige i plan med vannoverflaten.

Den oljen 11 som flyter mellom lenselengdene 4 og 5 presses ved båtenes 1,2 bevegelse inn mot innløpsdelen 6 på oljeanrikningsanordningen 7. Denne innløpsdel er i vannoverflaten forsynt med en rektangulær åpning 12, hvis nedre kant 13 ligger like under vannflaten. Som det ytterligere fremgår av fig. 2, presses vann og olje i retning av pilen 14 inn gjennom åpningen 12 inn i det indre av anordningen 7. Åpningen 12 kan lukkes gjennom en rundt åpningen anbrakt bred slange 15 som strekker seg innover i rommet. Som det fremgår av fig. 2 er slangen 15 fritt svingbar innover anordningen 7. ' I den nedre del av sistnevnte anordning er anbrakt tre vertikalt nedover rettede rør 16, 17, 18, som kommuniserer med det indre av anordningen 7. I den nedre enden av nevnte rør er det anordnet pumpeorgan 19, 20 og 21, resp., drevet av motorer 22, 23 og 24, resp. Nevnte motorer står i forbindelse med en krafttilførselsledning 10. Denne ledning 10 står igjen i forbindelse med et kraftaggregat 25 på fartøyet 9. Kraft-overføringen kan være elektrisk, hydraulisk, pnevmatisk eller frembringes på annen passende måte. Pumpeorganene har hensiktsmessig varierbar pumpeeffekt.

Den viste anordning fungerer på følgende måte: Det antas at olje og vann strømmer inn i retning av pilen 14. Det antas videre at pumpeorganene 19, 20 og 21 er drevet i en slik retning at vann evakueres i retning av pilene 26, dvs. vannet strømmer fra det indre av anordningen 7 og ut i det omgivende vann. Alt ettersom vann og olje strømmer inn i anordningen 7 og vann kontinuerlig suges ut gjennom pumpeorganene 19-29, kommer en anrikning av olje til å finne sted slik at oljelag 27 av be-tydelig tykkelse oppnås under et synkende vann-nivå 28 i anordningen ved hjelp av de'evakuerende propellerorgan 19, 20

og 21. Olje og vann tilføres stadig gjennom åpningen 12, og den beskrevne prosess fortsetter inntil hensiktsmessig tykkelse på oljelaget 27 er oppnådd.

Heretter omstyres rotasjonsretningen hos pumpeorganene 19, 20 og 21 ved hensiktsmessig manøvrering fra fartøyet 9 av mo-torene 22, 23 og 24. Som det fremgår av fig. 4, kommer herunder vann til å strømme i retning av pilene 29 gjennom respektive rørledninger 16, 17 og 18. Anordningen 7 kommer herunder til å fylles med vann, hvilket medfører at oljesjiktet 27 kommer til å stige og utøve en stengende kraft på slangen

15 som, slik det fremgår av fig. 4, kommer til å befinne seg i stengt tettende stilling under vedkommende operasjon. Oljen kommer herunder herved gjennom vannet til å presses opp mot innertaket av anordningen 7, hvorved oljen under det økende trykk presses opp i ledningen 8 og over i fartøyet 9. Som det fremgår av fig. 4 og 5, er vannet nå steget til et nivå 30 dvs. nær det øvre parti av anordningen 7, ved hvilket nivå det kan være hensiktsmessig å avbryte overføringen av olje til fartøyet 9, slik at man ikke risikerer å få vann over i fartøyets oljerom med hensyn til bevegelser av vannet i anordningen 7, f.eks. slike som betinges av sjøgang. Propell-organene 19-21 bibringes heretter en bevegelse slik som det fremgår av fig. 2, dvs. en bevegelse som evakuerer vannet. Herunder kommer vann-nivået til å synke under innløpsåpningens 12 terskel 13, hvorved luken 15 automatisk kommer til å åpne for å tillate innstrømming av olje og vann på den tidligere beskrevne måte.

Den nå foreslåtte anordning er særdeles effektiv også under høy sjøgang med hensyn til at den olje som gjennom lense-armene ringes inn på vannet, lett kan mates inn i et avgrenset rom såsom anordningen 7, og derfra på en enkel måte overføres til et fartøy eller en tank som flyter på vannet uten at man behøver å gripe til anordninger for pumping av selve oljen. Videre behøver man ikke å anordne noen som helst kontra-ventiler eller andre styreorgan i overføringsledningen 8 til fartøyet, ettersom disse organer under fyllingen av anordningen 7 er helt passive. Man behøver videre ikke være særskilt forsiktig når det gjelder" andre forurensninger som flyter på vannet eller på oljen, ettersom ledningen 8 kan økes i dimen-sjon' slik at slike forurensninger, f.eks. papir og lignende lett kan passere over til fartøyet 9 og noen tiltetting av pumper behøver man aldri å risikere. For å hindre at grovere gjenstander kommer inn i ledningen 8 kan det innsettes et git-ter eller lignende ved innløpet av ledningen. Hvis det f.eks. er tale om å ta vare på en tykkolje kan, for å lette over-føringen til fartøyet 9, såvel ledningen 8 som den øvre del av anordningen 7 forsynes mod oppvarmingsanordninger, f.eks. mantler for dampgjennomstrømning eller lignende. Det fremgår klart at intervallene for overføring av olje, som det fremgår av figurene 4 og 5, fra anordningen 7 til fartøyet 9 kan gjøres overordentlig korte, ettersom det her gjelder bare å påføre tilstrekkelig kraft hos pumpeorganene til å frembringe tilstrekkelig trykk. Når pumpeorganene arbeider i vannevaku-eringsretningen 26, som vist på figurene 2 og 3, behøver ikke noen større kraft å påføres ettersom det bare gjelder å holde unn"a vann for oppbygging av nødvendig tykkelse på oljelaget 27. En ytterligere fordel med anordningen er at noen personer ikke behøver å befinne seg utenfor fartøyene 1, 2 eller 9, f.eks.

i mindre båter for å regulere behandlingen av de inngående anordninger. Hele prosedyren kan behandles maskinelt. Dette er av stor viktighet ut fra et personalsikkerhetssynspunkt, fordi oljesaneringsarbeidet f.eks. i kalt vær og høy sjø alltid er risikofylt, hvor man alltid må ta i betraktning at dekks-flater og lignende på grunn av overspyling blir belagt med oljesjikt.

Båtenes 1 og 2 hastighet er av stor betydning ved inn-samling av oljen 11. Det har således vist seg at båtene bare må gjøre høyst ca. 1 knop. Ved høyere hastighet oppstår turbulens omkring lensene, hvorved oljen kan slippe ut. Det samme gjelder for utstrømningshastighetene gjennom ledningene 16 , 17 og 18. Blir de lineære strømningshastighetene her mer enn ca. 1 knop (1852 meter pr. time), oppstår turbulens i beholderen 7, og olje følger med vannstrømmen ut gjennom ledningene. Pumpeanordningene 19-21 bør følgelig ha regulerbar pumpeeffekt, fordi ved den på fig. 4 viste fase kan det være hensiktsmessig med høyere strømningshastighet gjennom ledningene 19-21 enn det som er mulig å opprettholde under den på fig. 2 illustrerte fase. Dessuten er det hensiktsmessig med flere pumpeledninger 19-21, hvorved det samlede tverrsnitt kan gjøres stort.

Den nødvendige kraft for pumping av oljen fra anordningen 7 til fartøyet 9, resp. til flytende beholdere, beror naturligvis på det nivå over vannflaten hvor anordningens 7 rygg og fartøyets 9 dekk befinner seg. Dette nivå bør holdes så lavt som omstendighetene tillater, og en fordel ved anvendelse av (mindre) beholdere i sammenligning med anvendelsen av et far-tøy 9 er at nevnte nivå kan være minimalt.

Oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til den oven-for valgte utførelsesform. Således kan anordningen 7 ha et hvilket som helst hensiktsmessig tverrsnitt. Rørledningene 16, 17 og 18 kan hensiktsmessig være utført av samme materiale som anordningen 7, f.eks. vevplast utspent på en ramme. ■ Det er en viss fordel at såvel anordningen 7 som rørledningene 16, 17 ^.og 18 har en viss bevegelighet, slik at de er følsomme under sjøgang forutsatt at de har tilstrekkelig stivhet slik at de ikke faller sammen under vann-evakueringsfasen. Særskilt ved store dimensjoner kan det være hensiktsmessig å utføre anordningen 7 som et i seksjoner leddet legeme og rørledninge-ne 16, 17, 18 stive og leddet festet i de respektive seksjoner. Seksjonsoppdelingen medfører den fordel at terskelen 13 under sjøgang lettere kan holdes i nærheten av vannflaten. I stedet for slangen 15 kan man anordne en leddet luke eller en løst ned-hengende skjerm som fungerer som kontraventil.

Ifølge fig. 2 og 4 pumpes oljen over til et fartøy 9, men det er naturligvis også mulig å pumpe oljen over til flytende beholdere. Hensiktsmessig anvendes flere f.eks. i rekker sammenkoblede beholdere. Beholderne kan bukseres i land etter at de er fylt, eller også kan deres innhold pumpes over til et tankfartøy eller lignende ute på vannet.

Claims (1)

1. Tråler med ved akterdelen anordnet sleperampe eller skråplan som er svingbar om en horisontalt i hoveddekkets nivå for-løpende tverraksel mellom en ut fra dekket akterover og nedover hellende stilling for håndtering av garnet og en løftet fartsstilling, hvor skråplanet utgjør en del av trålerens hoveddekk, karakterisert v e d at skråplanet (1) ved hjelp av en nedover og forover forløpende kledning (2, 6) på i og for seg kjent måte er tilpasset formen av trålerens aktre kontur (5), hvilken kledning ved senket skråplan rekker under vannlinjen og ligger bak roret (8) og propelleren (12) og beskytter disse.