NO152146B - Fremgangsmaate for inndrivning av festeelementer, saasom bolter og nagler, i harde opptagelsesmaterialer, og festeelement for bruk ved utfoerelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved inndrivning av festeelementer, såsom bolter og nagler, i harde opptagelsesmaterialer ved hjelp av et kruttkraftdrevet inndrivningsapparat, og videre et.festeelement for bruk ved utførelse av fremgangsmåten.

I festeteknikken er det hittil blitt skjelnet mellom såkalt direktemontasje og bormontasje. Ved direktemontasje blir festeelementet eksempelvis ved hjelp av kruttkraft inndrevet direkte i opptagelsesmateriålet. Denne metode er meget økonomisk og muliggjør, innsparing av monteringstid og dermed også av omkostninger. Når det gjelder anvendelse, er imidlertid metoden beheftet med begrensninger. Ved materia-ler med høy fasthet må man således regne med et stigende an-tall utfall. Da opptagelsesmateriålet fortrenges på grunn av det inntrengende festeelement, oppstår høye trykkspenninger, særlig på opptagelsesmaterialets overflate. Disse kan på den ene side fremkalle deformasjoner eller kast på opptagélsesmaterialets overflate. På den annen side oppstår det meget ofte festeelementomgivende, kraterformede revner eller utsprengninger. Ved belastning av festeelementene blir disse som oftest sammen med en hel kjegle utrevet av opptagelsesmateriålet.

Ved den såkalte bormontasje blir det derimot i opptagelsesmateriålet dannet et borehull og deretter eksempelvis innsatt en ekspansjonsplugg i borehullet. Utspilingen av pluggen i borehullet skjer da for eksempel ved innskruing av en festeskrue eller ved inndrivning av et ekspansjons-legeme, f.eks. som vist i norsk patentskrift nr. 9 3 0 90. Denne festeteknikk er således veserttlig dyrere enn direkte-montas je.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en enkel og økonomisk fremgangsmåte for anbringelse av festeelementer, såsom bolter og nagler, i betong, stein og liknende, harde opptagelsesmaterialer, med hvilken de omtalte utsprengninger som hittil har opptrådt ved direktemontasje, og de med disse forbundne, uheldige fenomener kan unngås.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at det i opptagelsesmateriålet først dannes en blindhullboring og festeelementet deretter drives gjennom denne blindhullboring inn i opptagelsesmateriålet en avstand som er 0,5 til 2,5 ganger lengden av blindhullboringens lengde.

Ved hjelp av inndrivningen av festeelementet gjennom en på forhånd dannet blindhullboring og inn i opptagelsesmateriålet på den angitte måte, flyttes sonen for festeelementets inntrengning i opptagelsesmateriålet bort fra overflaten og dypere inn i materialet, og samtidig oppnås en tilstrekkelig forankringsverdi for festeelementet. Den nevn-te inntrengningssone er samtidig området for de største trykkspenninger på grunn av det fortrengte materiale, og således reduseres trykkspenningene i retning mot opptagelsesmaterialets overflate. På denne måte unngås utsprengninger ved anbringelse av festeelementet. Ved belastning av festeelementet befinner ikke sonen med de største spenninger seg ved overflaten, men i det indre av opptagelsesmateriålet. Følge-lig vil dette ved overbelastning heller ikke utbrytes fra overflaten på slagliknende måte. I stedet oppviser festeelementet en såkalt krype- eller glidningsoppførsel slik det eksempelvis er kjent i forbindelse med ekspansjonsplugger. Dette betyr at forankringsverdien ved oppnåelse av en bestemt belastning ikke plutselig synker til null, men først gradvis avtar over en såkalt glidningsvei.

For å sikre en sentral inndrivning av festeelementet innrettes fortrinnsvis det kruttkraftdrevne inndrivningsapparat i forhold til blindhullboringen ved hjelp av en sentreringsanordning. En sådan sentreringsanordning kan eksempelvis bestå av forlengelser, fremspring, fingrer eller liknende som griper inn i blindhullboringen og sørger for en sentrering. Dessuten består også den mulighet at inndriv-ningsapparatets løp eller den løpomgivende oppstillingsplate oppviser tilsvarende markeringer som innrettes i forhold til et på opptagelsesmateriålet anbrakt aksekors.

De hittil kjente festeelementer oppviser en for-holdsvis stor skaftdiameter. Denne er på den ene side nød-vendig på grunn av den ved tverrbelastning av festeelementet opptredende høyspenning som har sin største verdi i området for opptagelsesmaterialets overflate. På den annen side får heller ikke det ved tverrbelastning opptredende hullkant-trykk for opptagelsesmateriålet overskride en bestemt verdi. Den store skaftdiameter gir imidlertid en høy inntrengnings-motstand for festeelementet i opptagelsesmateriålet. Et festeelement for bruk ved utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er derfor hensiktsmessig kjennetegnet ved at det fremre, i opptagelsesmateriålet inndrivbare skaftområde av festeelementet har redusert diameter i forhold til det til det bakre, mot inndrivningsretningen tilsluttende skaftområde. På grunn av den reduserte skaftdiameter er det tilstrekkelig med en mindre inndrivningsytelse for inndrivningsapparatet.

For å unngå store avbøyninger av skaftet ved store tverrbelastninger av festeelementet, er det hensiktsmessig

at festeelementets største skaftdiameter i hovedsaken svarer til blindhullboringens diameter. Festeelementet kan følgelig støtte seg mot opptagelsesmateriålet i området for blindhullboringen. En blindhullboring som i diameter tilnærmet svarer til den største skaftdiameter, virker også visuelt gunstig.

Fremgangsmåten og festeelementet ifølge oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til de på tegningen som eksempel viste figurer, der fig. 1 viser fremstillingen av en blindhullboring i opptagelsesmateriålet, fig. 2 viser sentreringen av inndrivningsapparatet i blindhullboringen, og fig. 3 viser en ferdig befestigeise av et festeelement som er innsatt i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser fremstillingen av en blindhullboring

1 i et opptagelsesmateriale 2 ved hjelp av et stein- eller betongbor 3. Blindhullboringens 1 diameter D svarer tilnærmet til den største skaftdiameter av det festeelement som skal inndrives. Blndhullboringens 1 lengde L skal tilnærmet svare til deri bestemte eller tilsiktede inntrengningslengde for festeelementet. For å kunne overholde lengden L av blindhullboringen 1 uten spesielle midler på apparatet, såsom eksempelvis dybdeanslag eller liknende, er det hensiktsmessig å benytte et avtrappet bor eller trinnbor. Et slikt trinnbor kan også samtidig tjene til å fremstille en sentre-

ringsforsenkning for inndrivningsapparatet.

På fig. 2 er vist en del av et som helhet med 4 betegnet anbringelses- eller inndrivningsapparat hvis løp 4a er anbrakt på opptagelsesmateriålet 2. På sin fremre ende oppviser løpet 4a en som en hylse utformet sentreringsanordning 4b som rager inn i blindhullboringen 1. Sentreringsanordningen 4b tjener til innretting av inndrivningsapparatet 4 i forhold til blindhullboringen 1. I stedet for en hylse kan sentreringsanordningen 4b også være utformet som separate stifter som rager inn i blindhullboringen 1. Videre er det mulig å innrette løpet 4a i forhold til blindhullboringen 1 ved hjelp av markeringer på løpet 4a og et aksekors som markerer sentrum'av blindhullboringen 1. I løpet 4a er innsatt et som helhet med 5 betegnet festeelement som skal inndrives.

I den på fig. 3 viste, ferdige befestigelse er festeelementet 5 innsatt i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Inntrengningsdybden E svarer tilnærmet til lengden L av blindhullboringen 1. Det fremre skaftområde 5a av festeelementet 5 har redusert diameter i forhold til det bakre, mot inndrivningsretningen tilsluttende skaftområde 5b. På grunn av den reduserte skaftdiameter blir også den inndrivningsenergi som er nødvendig for anbringelse av festeelementet 5, redusert. På grunn av den reduserte skaftdiameter blir de trykkspenninger som frembringes i opptagelsesmateriålet 2 på grunn av fortrengning, mindre. Dessuten blir disse trykkspenninger ved hjelp av blindhullboringen 1 redusert i retning mot opptagélsesmaterialets 2 overflate. Den bakre ende av festeelementet 5 er forsynt med en gjenge 5c. Over gjengen 5c er en lask 8 festet på opptagelsesmateriålet 2, f.eks. ved hjelp av en mutter 6 og en underlags-skive 7. På grunn av at det til forankring tjenende, fremre skaftområde 5a er anbrakt dypere i forhold til opptagélsesmaterialets overflate, blir det mellom den som lastfesteskul-der t<j>enende mutter 6 og det fremre skaftområde 5a som befinner seg i opptagelsesmateriålet, tilveiebrakt en strekk-sone som muliggjør en forspenning av festeelementet 5. Ved ekstreme tverrbelastninger kan det bakre skaftområde 5b understøttes i blindhullboringen 1, slik at bøyelengden ikke økes på grunn av den dypere anbringelse av forankrings-sonen.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved inndrivning av festeelementer, såsom bolter og nagler, i harde opptagelsesmaterialer ved hjelp av et kruttkraftdrevet inndrivningsapparat, karakterisert ved at det i opptagelsesmateriålet (2) først dannes en blindhullboring (1) og festeelementet (5) deretter drives gjennom denne blindhullboring (1) inn i opptagelsesmateriålet (2) en avstand som er 0,5 til 2,5 ganger lengden av blindhullboringens (1) lengde (L).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at inndrivningsapparatet (4) innrettes i forhold til blindhullboringen (1) ved hjelp av en sentreringsanordning (4b).

3. Festeelement for bruk ved utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det fremre, i opptagelsesmateriålet (2) inndrivbare skaftområde (5a) av festeelementet (5) har redusert diameter i forhold til det bakre, mot inndrivningsretningen tilsluttende skaftområde (5b).

4. Festeelement ifølge krav 3, karakterisert ved at festeelementets (5) største skaftdiameter i hovedsaken svarer til blindhullboringens (1) diameter (D).