NO153236B - Detektorapparat for brennbar gass. - Google Patents

Abstract

For å registrere nærvær av en brennbar gass i et miljø, brukes et detektorelement (R) som består av en spole av tynn tråd av en platinalegering, innelukket i et Davy-bur, hvor detektoren er koplet inn i en brokopling med motstander (PM) for å bringe den i ubalanse i en slik grad at det fører til et elektrisk spenningssignal som har en amplitude som er proporsjonal med tettheten (%) av den gass som er nærværende i miljøet. Signalet utnyt-tes til elektronisk styring av en varslings- og/eller telesignal- og/eller intervensjonsanordning. En poten-siometermotstand (R3), som er koplet inn i brokoplingen med motstander (PM),tillater endring av detektorelemen-

Description

Fremgangsmåte til bekjempelse av gnagere og innretning til bruk ved utførelse av fremgangsmåten.

Den foreliggende oppfinnelse går ut

på en fremgangsmåte til å rydde et hvilket som helst bestemt område, f. eks. en bygning, for gnagere og andre uønskede dyr med lite kranium ved utnyttelse av de skadelige virkninger som lydbølger i ultra-lydområdet har på dyrenes nervesystem. Den foreliggende oppfinnelse vil raskt gi det ønskede resultat. Den kan bringes til utførelse med et apparat som er billig både i anskaffelse, drift og vedlikehold, og som lett kan installeres i nye eller eksisterende bygninger, samtidig som det tjener til å holde dyrene borte fra et bestemt område for alltid når de først er ryddet fra området.

Der er kjent en rekke fremgangsmåter

og apparater til utryddelse og bortjaging av uønskede dyr, som f. eks. gnagere. En van-lig fremgangsmåte til å utrydde rotter er f. eks. å desinfisere det rotteplagede område med giftgass. Skjønt denne fremgangsmåte er sikker når det gjelder å drepe dyrene, er det på grunn av bivirkninger av gassen ofte ikke mulig å anvende ut-røkning eller utgassing. F. eks. vil rotter ofte samle seg i lagerbinger for visse matvarer, f. eks. i kornelevatorbygninger. Utgassing av slike bygninger kan imidlertid gjøre de lagrede næringsmidler ubrukelige for menneskelig forbruk. Videre vil utgassing, til tross for at den sørger for utryddelse av rottene i et bestemt område i en viss tid, ikke utgjøre noen sikker fremgangsmåte til fortsatt stadig å holde rotter

borte fra området.

En annen kjent fremgangsmåte til å jage bort dyr, som f. eks. gnagere, omfatter å omgi et bestemt område eller en bygning med ultralydbølger. Slike lydbølger har en alvorlig skadelig virkning på hjernen av dyr med lite kranium, men man har funnet at dyrene undertiden utvikler immunitet mot lydbølgene etter å ha vært utsatt for disse i en viss tid. Man har videre fastslått at når ultralyd anvendes for å jage gnagere bort fra en bygning, vil dyrene ofte kunne finne frem til og søke tilflukt i en del av bygningen som har en dempende virkning på lydbølgene, slik at dyrene ikke vil bli ugunstig påvirket og derfor vil forbli i bygningen.

Ved anvendelse av de prinsipper som den foreliggende oppfinnelse er basert på, blir disse ulemper ved tidligere kjente fremgangsmåter overvunnet. Hovedtanken bak den foreliggende oppfinnelse er å anvende de skadelige virkninger som ultralydbølger har på dyrenes nervesystem, til å samle eller fange gnagere eller andre uønskede dyr med lite kranium som befinner seg i en bygning og området rundt denne

Deler av den foreliggende oppfinnelse baserer seg på den erkjennelse at dyr med lite kranium ofte vil søke seg ut «døde rom» i en bygning som utsettes for ultra-lydbølger, før de tilslutt forlater den. Den foreliggende oppfinnelse er karakterisert ved at der i det område hvor dyrene utsettes for ultralyd, skaffes minst én sone eller et tilfluktsrom som er avskjermet fra lydbølgene i en slik grad at dyrene for å unnslippe lydbølgenes virkning vil søke tilflukt til sonen eller rommet, hvor de kan utryddes ved hjelp av et drepende middel. For ytterligere å lokke dyrene til den eller de nevnte rom, så man har kontroll over hvor de befinner seg, og eventuelt for å holde dyrene samlet, kan der i sonene eller tilfluktsrommene anbringes lokkemat som fortrinnsvis kan være forgiftet, så dyrene vil gå til grunne når maten er fortært.

Viktige trekk ved den foreliggende oppfinnelse gjelder flyttbare tilfluktsrom som er lydabsorberende, har en sammentrengt og lett konstruksjon og er billig i fremstil-ling. Et annet viktig trekk ved den foreliggende oppfinnelse består i at der for å hindre immunitet som følge av døvhet (deaf-ness immiunity) frembringes flere lydbøl-ger av ulik frekvens.

En rekke andre trekk, fordeler og ytterligere hensikter med oppfinnelsen vil fremgå for fagfolk ved lesning av den etter-følgende detaljerte beskrivelse under hen-visning til tegningen, som viser en fore-trukken utførelse av en anordning til ut-førelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et oppriss av en bygning, f. eks. en lagerbygning for korn, og viser også en del av marken rundt bygningen, samt hvorledes en anordning ifølge oppfinnelsen kan anbringes på veggene av bygningen og på marken rundt denne. Fig. 2 er et horisontalsnitt gjennom bygningen på fig. 1 og viser anordningen ifølge oppfinnelsen anbragt på, inne i og rundt bygningen. Fig. 3 er et vertikalsnitt gjennom et flyttbart tilfluktsrom ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 er et oppriss av en ultralyd-transduktor. Fig. 5 er et snitt etter linjen V—V på fig. 4 i større målestokk.

Skjønt prinsippene for den foreliggende oppfinnelse kan anvendes til å jage bort og eliminere uønskede dyr med lite kranium fra en hvilken som helst bygning eller et hvilket som helst bestemt område, går en særlig viktig anvendelse ut på å jage gnagere bort fra bygninger og områder som inneholder matvarer, og som eksempel på en slik lagerbygning er der vist et kornlager som særlig lett tiltrekker gnagere.

På figurene 1 og 2 er der vist en korn-lagerbygning som generelt er betegnet med 10, og som omfatter en forvegg 11, en bak-vegg 12 og sidevegger 13 og 14. Et viktig trekk ved den foreligegnde oppfinnelse ei anvendelsen av lydbølger med høy frekvens, frembragt ved ultralydtransdukto-rer eller -generatorer. En flerhet av slike transduktorer anordnet inne i bygningen 10 er betegnet med 16., • og ytterligere transduktorer er vist montert på yttersiden av bygningen ved 16,,.

For å få full forståelse av oppfinnelsen er det nødvendig å forstå de underliggende

prinsipper for frembringelse av lydbølger

med høy frekvens og disses virkning på nervesystemet hos dyr med lite kranium.

Det er eksperimentelt fastslått at små dyr påvirkes ugunstig av lydbølger med en frekvens som er høyere enn det frekvensområde som kan oppfattes av mennesker. Den øvre grense for det frekvensområde som vanligvis kan oppfattes av mennesker er f. eks. ca. 15 000 Hz. Lydbølger med høy-ere frekvens kan ikke høres av mennesker og slik lyd har heller ingen virkning på menneskets nervesystem. Lydbølger i ul-tralydområdet, dvs. med frekvenser på mer enn ca. 15 000 Hz kan imidlertid høres av -små dyr og har en avgjort ugunstig virkning på disse.

Der synes å være en direkte sammen-heng mellom størrelsen av kraniet eller hjernehulen og det lydfrekvensspektrum som er uheldig. Således kan en rotte av middels størrelse høre lydbølger med meget høyere frekvenser enn hva som kan høres av et menneske. En utralyd med en frekvens av ca. 20 000 Hz kan ikke bare hø-res av en middels stor rotte, men har også en usedvanlig irriterende virkning på rot-tens nervesystem. Når rotten hører en ultralyd med den nevnte frekvens, vil den foreta seg praktisk talt hva som helst for å unnslippe den uutholdelige lyd, og undertiden vil den endog skade seg selv for å bringe en slutt på lidelsen. På den annen side vil en liten markmus, som har en mindre hjernehule, ikke påvirkes; i sam-me grad før lydbølgene kommer opp i en frekvens av ca. 21 000 Hz. En kakerlakk eller et tusenben, som har en enda meget mindre hjernehule, synes ikke å bli ugunstig påvirket før frekvensen når 27 000— 28 000 Hz. Ved ekstra-polering vil man kunne finne at mygg, som har en usedvanlig liten hjernehule, trolig ikke vil bli påvirket ved frekvenser som er mindre enn 37 000 Hz.

Viktige trekk ved den foreliggende oppfinnelse er basert på visse erkjennelser med hensyn til dyrenes immunitet mot

eller evne til å tåle visse ultralyder. Således viser forsøk at hvis et lite dyr utsettes for en usedvanlig irriterende ultralyd i

■ mer enn en time, vil det utvikle en immu-

nitet som følge av døvhet eller en evne til å tåle den bestemte lyd så lenge den varer. Hvis f. eks. en middels stor rotte utsettes for en ultralyd av 20 000 Hz, vil den for-søke å unnslippe fra området for lyden. Hvis dette imidlertid ikke er mulig, vil lyden etter en tid ha mindre virkning på rotten, inntil den tilslutt vil utvikle en

immunitet mot lydbølgen som følge av døv-het. Immuniteten vil gå tapt hvis lyden stanses for en viss tid^ og må utvikles påny når lyden fortsettes.

Det er videre fastslått at immuniteten

er begrenset til den spesielle frekvens som frembringes. En liten variasjon i frekvensen etterat immuniteten har utviklet seg, vil påny påvirke dyret. Hvis man derfor en viss tid har frembragt en lyd med en frekvens av 20 000 Hz og en stor rotte tilslutt har utviklet immunitet mot en lyd av denne frekvens, vil en forandring av frekvensen til 21 000 Hz påny frembringe en sterk irritasjon. Etterhvert som rotten deretter blir immun mot denne høyere frekvens, vil irritasjonen kunne frembringes påny ved senkning av frekvensen til 20 000 Hz.

Det er funnet at en annen metode til å hindre immunitet som følge av døvhet er å frembringe mer enn en ikke-sinusformet lydbølge, f. eks. frembrakt ved hjelp av en flerhet av transduktorer som virker ved resonans og drives ved hjelp av et trykkfluidum samt hver frembringer en lyd med en frekvens som avviker noe fra frekvensen av de øvrige transduktorer. Hvis der f. eks. frembringes én ultralyd av ca, 20000 Hz og en annen lydbølge av ca. 20500 Hz, vil de i det ovenstående eksempel nevnte store rotter ikke utvikle noen immunitet mot den resulterende lyd. Dette skyldes det fenomen som er kjent enten som «uoverensstemmende svingninger» eller «modulerende overtoner». En kombina-sjon av to eller flere ikke-sinusformede lydbølger med noe forskjellig frekvens gir en uregelmessig lyd hvis frekvens varierer, og som er karakterisert ved en domine-rende og regelmessig eller uregelmessig svevning m'ed varierende amplitude. Da dyret således ikke bare utsettes for to ad-skilte ulike frekvenser, men for uoverensstemmende svingninger eller modulerende overtoner, vil der ikke bid utviklet noen immunitet som følge av døvhet, og den Irriterende virkning på dyrets hjerne vil fortsette så lenge de forskjellige lydbølgei frembringes.

Ved den foreliggende oppfinnelse ta* der sikte på å anvende en flerhet av transduktorer for å frembringe ultralydbølgei med forskjellige frekvenser som vil gi en irriterende virkning på rottenes nervesystem. Ennvidere gjelder oppfinnelsen anvendelse av en flerhet av tilfluktsrum som omfatter lydabsorberende materiale for å skaffe et hovedsakelig lydisolert tilfluktssted som rottene kan samle seg på for å unngå virkningen av ultralydbølgene.

Hvert tilfluktsrom inneholder et forråd av lokkemat som kan omfatte forgiftet rotteføde som når den fortæres av rottene, vil utrydde disse for godt.

I utførelsen på tegningen er et antall slike tilfluktsrom plasert inne i bygningen 10 som er vist ved 17a, og et ytterligere antall tilfluktsrom er anbragt rundt bygningen som vist ved 17,,.

Hvis man antar at det indre av bygningen er hjemsøkt av rotter, er det første trinn i fremgangsmåten til bortjagning og utryddelse av rottene i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse å frembringe en rekke ultralydbølger med forskjellige frekvenser inne i bygningen ved hj'elp av transduktorer 16a. En flerhet av lydisolerte tilfluktsrom som inneholder forgiftet rotteføde eller lignende lokkemat, blir deretter plasert inne i bygningen som vist ved 17v Rottene inne i bygningen vil forsøke å unnslippe virkningene av lyd-bølgene, og såsnart de kommer inn i tilfluktsrommene vil de være beskyttet mot lydbølgene og derfor forbli i tilfluktsrommene. Fortæring av forgiftet mat vil deretter drepe rottene.

Etterat det indre av bygningen 10 er renset for rotter, kan de transduktorer 16b som er anbragt rundt veggene av bygningen 10, betjenes for å frembringe en rekke ultralydbølger av forskjellig frekvens i området rundt bygningen. Rotter som befinner seg innenfor området av lydbølgene, vil finne lindring i tilfluktsrommene 17b som er plasert rundt bygningen 10, og vil likeledes bli forgiftet og utryddet.

Det antall transduktorer som kreves inne i bygningen for effektivt å spre tilstrekkelig sterke lydbølger i hele bygningen, er avhengig av visse parametre, bl. a'. effekten av de anvendte transduktorer,

størrelsen av bygningen, materialet bygningen består av, og arten og mengden av korn eller annet materiale som eventuelt er lagret i bygningen. For å skaffe de modulerende overtoner som skal til for å unngå immunitet som følge av døvhet, behøves der imidlertid minst to transduktorer som

frembringer ultralyder med noe innbyrdes s avvikende frekvenser. Antallet av anvendte tilfluktsrom 17,, er valgfritt, og på fig. 2 er der vist ialt fire. Anvendelsen av et større

eller mindre antall tilfluktsrom vil natur-lig vanligvis gi en kortere resp. lengere ut-ryddelsestid.

Det antall transduktorer som er nød-vendig rundt veggene av bygningen for å frembringe tilstrekkelig sterke lydbølger, er også avhengig av visse parametre, bl. a. effekten av transduktorene, formen av bygningen og lengden av veggene. For den rektangulære bygning 10 som er vist på tegningen, er der f. eks. anordnet to transduktorer 16b på hver av langsidene 11 og 12 og bare én transduktor på hver av kort-veggene 13 og 14. Transduktorene 16b anbringes fortrinnsvis på ytterveggen ca. 90 cm fra bakken og plaseres slik at de frem-bragte lydbølger blir rettet horisontalt parallelt med veggen. Når der på en bestemt vegg er anbragt mer enn én transduktor, bør frekvensen av de lydbølger som frembringes av de forskjellige transduktorer, være noe forskjellig for å øke frem-bringelsen av modulerende overtoner.

Ultralyd-transduktorer- av den art som er tenkt anvendt i den foreliggende oppfinnelse, er tidligere kjent, og der finnes såvel elektronisk-drevne som fluidum-drevne typer.

Transduktorene 16,, og 16,, i den foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis av den fluidum-drevne type, som er billig i frem-stilling, ikke krever noen bevegelige deler, har ubegrenset varighet og kan drives fra te forråd av gass med lavt overtrykk, f. eks. trykkluft. På fig. 2 er der således vist en luftkompressor 18 anordnet inne i bygningen 10 og forbundet med en luftledning 19 som1 strekker seg rundt det indre av bygningen 10. Ut for hver transduktor 16b er der i luftledningen 19 anordnet en gren-armatur 20 som er forbundet med en ledning 21 som strekker seg gjennom veggen av bygningen 10 og i er forbundet med transduktoren 16,,. En regulerbar reduk-sjonsventil 22 er anordnet i hver av ledningene 21 slik at lufttrykket til hver av transduktorene 16,, kan reguleres separat for å regulere frekvensen av de lydbølger som frembringes av transduktorene, slik det vil bli beskrevet senere.

Hver av grenarmaturene 20 er også forbundet med en annen ledning 23, som er forsynt med en håndbetjent stenge ventil 24 og en trykkreduksjonsventil 26, samt er forbundet med en av de transduktorer 16,, som er anordnet inne i bygningen 10. Trykkreduksjonsventilene 26 og transduktorene 16a er fortrinnsvis forbundet med ledningene 23 ved gjenger slik at stenge-ventilen 24 kan stenges og ventilene 26 og transduktorene 16,, fjernes for å anvendes annetsteds, når rottene er utryddet fra det indre av bygningen 10.

Trykkluft som stammer fra en egnet kilde, f. eks. kompressoren 18, blir således ført gjennom ledningen 19 til ledningene 21 og 23 og deretter ut til de fluidum-drevne transduktorer henholdsvis 16,, og

16.,. Trykket av den luft som kommer frem

til transduktorene 16a og 16,,. kan varieres ved regulering av trykkreduksjonsventilene 22 resp. 26, hvorved der fås en forandring

av frekvensen av de lydbølger som frembringes av transduktorene.

På fig. 3 er der vist et tilfluktsrom 27 utført i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse. Tilfluktsrommet omfatter et rørformet veggparti 28 og et ko-nisk tak 29. Veggpartiet 28 er montert på en tynn sirkelrund bunnplate 30, og for å holde taket 29 i vertikal avstand fra veggpartiet 28 er der på platen 30 rundt yttersiden av veggpartiet 28 festet en rekke vertikale stive støtter 31 som bærer taket, idet de er forbundet med underkanten 32 av taket 29 ved fjærklyper 25 eller lignende forbindelsesorganer som tillater lettvint avtagning av taket 29.

Innersiden 33 av taket 29 er foret med lydabsorberende materiale 34 fra spissen 36 av taket 29 til takets underkant 32. Veggpartiet 28 omfatter en sluttet vertikal vegg 37 som er ca. 18 cm høy og oventil ender i en kant 38. Som vist på tegningen ligger underkanten 32 av taket 29 lavere enn overkanten 38 av veggpartiet 28 og utenfor denne i radialretning, så der mellom taket og veggpartiet dannes en åpning 39 hvor gnagere kan komme inn i det indre av tilfluktsrommet over overkanten 38 av veggpartiet 28. Som følge av den forskutte anordning av taket og veggpartiet blir imidlertid lydbølger ialt .vesentlig hindret i å trenge inn i tilfluktsrommet gjennom åpningen 39.

Den koniske form av taket 29 øker den lyddempende virkning, av det absorberende materiale 34, og når tilfluktsrommet 27 plaseres i området for ultralydbølger, vil det danne et tilfluktssted for gnagere som søker å unnslippe de uutholdelige virkninger som ultralydbølger øver på dyrenes nervesystem. Hvis det ønskes, kan natur-ligvis også innerveggene 37 av veggpartiet 28 fores med lydabsorberende materiale.

For å sørge for forgiftet mat for gnagere som søker tilflukt i rommet 27, er der på bunnplaten 30 midt inne i veggpartiet 28 anbragt et lite rundt mattrau 35. Trauet

35 omfatter en sluttet vertikal vegg 45

med en øvre kant 45_. Trauet 35 er relativt grunt, og et stort antall gnagere kan sam-

les rundt trauet og lett ete av maten i dette.

På figurene 4 og 5 er der vist en flui-dumdrevet ultralyd-transduktor av kjent type, som generelt er betegnet med 4Q og omfatter et rørformet hus 41 av dobbelt trompetform, d v.s med et smalt midtre strupningsparti 42 og utvidede åpninger 43 og 44 ved begge ender. Inne i strupningspartiet 42 er der montert et sekskantet hus 46 som<1> danner en konvergerende og diver-gerende passasje 47 av form omtrent som et venturirør. Passasjen smalner av inn-over fra den ene ende 48 og utvider seg fra midten 49 til den annen ende 50. Passasjen 47 har således en form som to rettavkor-tede kjegler som er satt samemn ved sine smale ender.

En resonanstapp 51 som er gjenget inn i den ene sidevegg av huset 46 omtrent ved midten 49, er forsynt med et gjenget skaftparti 52 og et endeparti 53 som strekker seg inn i pasasjen 47 og har form av en rettavkortet kjegle. Endepartiet 53 er ut-formet med en sylindrisk resonanshulning som åpner ut mot en skarpt avskåret ende (a sharp cleavage or cut-off apex) 56.

Et injektorrør 59 som er gjenget inn i den annen sidevegg av huset 46 omtrent ved midten 49, omfatter et skaftparti 60 ved innløpsenden, en flens 61, et gjenget skaftparti 62 ved utløpsenden og et endeparti 63 som har form av en rettavkortet kjegle, og er forsynt med en gjennomgå-ende fluidumpassasje 64. Endepartiet 63 danner en skarp kløvnings- eller avskjær-ingsende 66.

Skaftpartiet 60 er innrettet til å for-bindes med en tilførselsledning 69 for trykkfluidum, svarende til ledningene 21 og 23 på fig. 2.

Under drift blir en strøm av trykkfluidum, f. eks. trykkluft, blåst inn gjennom injektorrøret 59. Luftstrålen treffer enden 56 av tappen 51 og omgir munningen av hulningen 54. Den skarpe kant av hul-ningens åpning deler strålen, idet en del av denne ledes inn i hulningen 54, mens resten passerer ytterkanten av endeflaten 56. Størrelsen av hulningen 54 står i et slikt forhold til hastigheten av luftstrøm-men at der frembringes en lyd av den ønskede frekvens. Strømningshastigheten be-stemmes på sin side av lufttrykket og størrelsen av passasjen 54. De luftbølger som passerer endeflaten 56, forsterkes i strupningspartiet 42 og føres deretter ut av transduktoren 40 gjennom åpningene 43 og 44.

Effektiviteten av transduktoren 40 vil vanligvis øke når avstanden mellom ende-

flatene 56 og 66 av henholdsvis tappen 51 og røret .59 avtar. Den på tegningen viste fluidumdrevne transduktor 40 vil vanligvis frembringe ultralyd-frekvenser fra 18— 30 kHz ved et lufttrykk av fra 0,7—2,1 kg/ cm2 overtrykk.

Transduktoren 40 vil virke tilfredsstil-lende med andre trykkfluider enn luft, og det ligger også innenfor området av den foreliggende oppfinnelse å anvende andre typer av ultralyd-transduktorer, f. eks. elektroniske høyfrekvenstransduktorer, for å frembringe de ønskede ultralydbølger.

Det vil således sees at der er skaffet en fremgangsmåte og et apparat til å jage dyr med lite kranium bort fra en bestemt bygning eller et bestemt område. Den foreliggende oppfinnelsestanke kan anvendes til bekjempelse av andre dyr enn gnagere som har lite kranium. Ultralydbølger har f. eks. en uheldig virkning på fuglenes nervesystem og ved å anordne lydisolerte tilfluktsrom eller fuglekasser som inneholder forgiftet mat for fugler som er uønsket i det område hvor ultralydbølgene frembringes, kan slike fugler effektivt jages bort og utryddes fra et slikt område. Den foreliggende oppfinnelse kan derfor anvendes for utryddelse av en lang rekke uønskede dyr med lite kranium.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til bekjempelse av gnagere og lignende dyr med lite kranium, hvor dyrene i et bestemt område utsettes for ultralyd med en frekvens som har skadelig virkning på deres nervesystem, karakterisert ved at der i det nevnte område skaffes minst én sone eller ett tilfluktsrom som er avskjermet fra lyd-bølgene i en slik grad at dyrene for å unnslippe lydbølgenes virkning vil søke tilflukt til sonen eller rommet, hvor de kan utryddes ved hjelp av et drepende middel.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at der i sonen eller tilfluktsrommet plaseres lokkemat, som eventuelt kan være forgiftet.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at der samtidig frembringes flere lydbøl-ger av ulik frekvens.

4. Fremgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at lydbølgene er ikke-sinusformede.

5. Innretning til bruk ved utførelse av en fremgangsmåte som angitt i en av på-standene 1—4, hvilken innretning kan tjene som lydavskjermet tilfluktsrom, karakterisert ved at den består av et flyttbart, lydisolert hus med en åpning som tillater dyrene å komme inn, men i bety-delig grad hindrer inntrengning av ultra-lydbølger.

6. Innretning som angitt i påstand 5, karakterisert ved at huset består av en hovedsakelig vertikal sluttet sidevegg samt et tak som er montert i avstand fra sideveggens overkant for å danne en ringformet inngang for dyrene.

7. Innretning som angitt i påstand 6, karakterisert ved at taket rager utenfor og nedenfor overkanten av side-veggen for å hindre inntrengning av lyd gjennom inngangsåpningen.

8. Innretning som angitt i påstand 7, karakterisert ved at taket har form av en kjegleflate med spissen pekende opp.

9, Innretning som angitt i påstand 8, karakterisert ved at sideveggene og takkj eglen er sirkulære og koaksiale.