NO154676B - Anordning ved strengestrammer for strengeinstrumenter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved strengestrammer for strengeinstrumenter, bestående av en til instrumenthalsen festet festetapp for strengen, hvilken festetapp er dreibart anordnet ved hjelp av en selvsperrende snekke.

Slike strammere benyttes til gitarer, banjoer, mandoliner og lignende.

Den innledningsvis nevnte festetappen for strengen er vanligvis forsynt med et hull eller en spalte som enden av strengen tres inn i, og for å låse enden dreies tappen noen omdrein-inger, slik at strengen trekkes rundt tappen noen ganger og derved låser enden. Dette fører til et par markante ulemper, nemlig først og fremst at strengen ved bruk hai; lett for å slakkes litt, og dermed bli ustemt ved at den innbyrdes stilling på strengviklingene på festetappen kan endre seg.

Den andre ulempen er at strengen vil løpe over en relativt skarp kant, der den tres inn i hullet, og har lett for å bli utsatt for ekstra påkjenninger på dette punktet, slik at den etter hvert kan ryke på dette stedet.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å eliminere disse ulempene og gi"anvisning til en forbedret strengestrammer for strengeinstrumenter. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at tappens frie ende er forsynt med et gjenget parti, som samvirker med en skrue eller en mutter, og at det for fastklemming av strengen er anordnet et plant, radielt forløpende parti eller ansats, som samvirker med et motsvarende parti på skruen eller mutteren, eller en med disse samvirkende del.

Ved en foretrukken utførelsesform er det anordnet en avstands-hylseoppå detplane partiet eller ansatsen på tappen. En fordelaktig utførelsesform er karakterisert ved at de to samvirkende flatene på tappen og skruen/mutteren er bearbeidet for god fastholdelse av strengen, f.eks. ved oppruing.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under hen-

visning til tegningen, der

figur 1 viser en første utførelsesform for en strengestrammer ifølge oppfinnelsen,

figur 2 viser en andre utførelsesform for strengestrammeren ifølge oppfinnelsen, og

figur 3 viser hvorledes strengen festes til strengestrammeren ifølge oppfinnelsen.

Strengestrammeren består av et hus 1, som er beregnet til å bli festet på instrumentet. I huset er det opplagret en snekke 2 med et håndgrep 3. Snekken går i inngrep med et snekkehjul 4, som direkte driver festetappen 5 for strengen 6. I utførelsesformen ifølge figur 1 er det på den øvre enden av tappen anordnet en gjenget hals 7, som samvirker med en mutter 8 med sekskantspor 9 for betjening med en nøkkel.

I utførelsesformen ifølge figur 2 består strammeren stort sett av de samme delene, men her er festetappen 5 forsynt med et gjenget hull 10, som samvirker med en skrue 11. Mellom skrue-hodet 12 og det øvre plane partiet 13 på tappen 5 er det anordnet en mellomlagsskive 14.

I figur 3 er det anskueliggjort hvorledes strengen strammes ved hjelp av strengestrammeren ifølge oppfinnelsen. Strengens 6 ene ende er på vanlig måte festet ved instrumentets resonanskasse. Den frie enden 6' av strengen trekkes for hånd rundt tappen 7 eller den iskrudde skruen 11 og strammes til, mens skruen 11 trekkes til. Man har nå fått en tilnærmet riktig stramming av strengen, og denne holdes på en meget skånsom måte fast mellom to plane, parallelle flater. Ved hjelp av håndgrepet 3 dreies så tappen 5 og strengen stemmes. Vanligvis trenges det bare en liten del av en omdreining for

å få strengen opp til riktig stemme. Det vil således ikke ligge flere viklinger rundt tappen 5, som kan bevirke at

strengen taper stemme. Strengen ligger heller ikke over noen skarp kant, slik at man får noen typiske slitasjepunkter og anvisning til brudd.

Årsaken til at det er fordelaktig å benytte en ring 14 er at man derved kan få samme innfallsvinkel for strengene til metallisten som ligger øverst på gripebrettet og som alle strengene avbøyes over. Ved å variere høyden på mellomlags-ringen 14 kan man således få samme innfallsvinkel for de strengene som er festet til en strengestrammer som ligger nær listen, som for en som ligger lenger borte.

En stor fordel med anordningen ifølge oppfinnelsen i forhold til de tidligere kjente strengestrammerne er at dersom strenge-enden legges inn slik at strengen forløper i gjengeretningen, vil man få en selvstrammende og selvlåsende virkning på

skruen eller mutteren. På den måten vil man få en tilstramming av skruen eller mutteren jo mer strengen strekkes.

Claims (3)

1. Anordning ved strengestrammer for strengeinstrumenter, bestående av en til instrumenthaisen festbar festetapp (5) for strengen (6), hvilken festetapp er dreibart anordnet ved hjelp av en selvsperrende snekke (2,4), karakterisert ved at tappens (5) frie ende er forsynt med et gjenget parti (7,10) beregnet til samvirke med en skrue (11, 12) eller en mutter (8,9) og at det for fastklemming av strengen (6) er anordnet et plant, radielt forløpende parti, som samvirker med et motsvarende parti for skruen eller mutteren, eller en med disse samvirkende del (14).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet en avstandshylse (14) oppå det plane partiet på tappen, idet strengen er beregnet til å ligge an oppå avstandshyIsen.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de to samvirkende flatene på tappen og skruen/ mutteren er bearbeidet for god fastholdelse av strengen, for eksempel ved oppruing.