NO155369B - Forkoplings-innretning for drift av minst en lavtrykks-gassutladningslampe. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en forkoplingsinnretning for drift av minst en lavtrykkutladningslampe av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Fra US-patent nr. 3753071 er det kjent en mottaktskopling med to transistorer, over hvilke flere lamper

blir drevet i en art parallellkopling. Ifølge fig. 2 i dette patentet er den ene lampen tilordnet en ballastinduktivitet

og den andre lampen en ballastkondensator. Videre anvendes det i dette patentet en luftkjernetransformator ved ytterligere primærviklinger, som ikke kan sees å være en del av en serie-resonansekrets.

Her er spenningene som ligger ved styreviklingene (sekundærviklingene) uavhengig av de respektive driftstilstandene (tenning/drift) av lampen. I løpet av de enkelte driftstilstandene foreblir styrespenningen og dermed også styrestrømmen til begge transistorne praktisk talt konstant. Dette betyr at for styrespenningen og styrestrømmens størrelse må det inngåes et kompromiss, som på den ene siden sikrer en sikker kopling av tenntilstanden (høyere styrestrømmer enn nødvendig) og på den andre siden sørge for at tapene ved normal drift ikke blir altfor store (styrestrømmen må være minst mulig).

Ved foreliggende oppfinnelse er formålet å tilveiebringe en innretning hvor det ikke er nødvendig å anvende så høye transistorstyrestrømmer ved lampedrift som i ovenfornevnte US-patent, noe som betyr mindre tap.

Dette blir ifølge foreliggende oppfinnelse til-veiebrakt ved en forkoplingsinnretning av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Ved drivkretsen ifølge foreliggende oppfinnelse

er således styreviklingene for transistorne anordnet på en felles kjerne med de respektive forkoplingsinduktiviteter,

som igjen med kondensatorne, tilordnet en lampe, danner serie-resonansekretsen. Herved fremkommer at størrelsen på styre-strømmen er ved tomgang en annen enn ved drift av lampen. Ved tenning av lampen øker således spenningen i resonansekretsen

og dermed også strømmen så vel i resonansekretsen som også i transistoren. Herved blir det også nødvendig med en høyere basisstrøm i tomgang for kopling av transistoren. Koplingsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan levere den ved tomgang høyere nødvendige styrestrøm. Ved lampedrift er derimot basisstrømmen til transistoren akkurat så høy som er nødvendig for sikker styring, hvorved transistortaps-effektene kan holdes svært lave.

Ved foreliggende oppfinnelse er det således

mulig å tilveiebringe høyere tennspenninger enn ved ovenfornevnte US-patent som følge av at det er mulig å optimalt tilpasse transistorstyrestrømmen til de respektive driftstilstandene. Ved hjelp av forkoplingsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse er det også mulig med en hurtig start-

drift uten elektrodeforvarming. Lampen vil således tennes ekstremt hurtig.

Oppfinnelsen skal nå ved hjelp av fordelaktige utførelseseksempel og med henvisning til medfølgende tegninger bli nærmere beskrevet, hvor: Fig. 1 viser et blokkdiagram av forkoplingsanordningen,

fig. 2 viser kretsdiagram av et utførelseseksempel, fig. 3 viser kretsdiagram av et modifisert ut-førelseseksempel , og

fig. Ha og 4b viser skjematiske riss av apparatets

i utførelse.

Blokkdiagrammet på fig. 1 angir prinsipp-oppbygningen av forkoplingsanordningen i følge oppfinnelsen. En like-spennings-forsyning med tilkoplingspunktene 1, 2 er broforbundet av to med kollektor-emitteren i serie liggende, likepolete høy-spenningstransistorer Tl, T2. Transistor-anordningen arbeider som selvsvingende mottaktbryter, som strømforsyner en eller flere lav-trykk-utladningslamper 3, 3'. Ved fler-lampedrift - det er ved tilsvarende dimensjonering av forkoplins-apparatdelene mulig å tilføye vilkårlig mange lampedrivkretser - inneholder hver lampedrivkrets en egen forkoplingsinduktivitet LI henholdsvis LI', og er koplet med en egen serieresonanskrets •4, 4', som består av de respektive forkoplingsinduktivitetene LI henholdsvis LI' og en kondensator Cl henholdsvis Cl'. De enkelte lampedriv-kretsene - med den tilsvarende serieresonanskretsen - er anordnet i parallelkopling. Ved enlampedrift er det der tilsvarende den ene lampedrivkretsen anordnet en serieresonanskrets 4.

Koplingsanordningen er optimalt funksjonsdyktig når den blir strømforsynt med liten rippel < 20%. Ved hjelp av en forkoplet omsetterdel 5, som leverer den for transistor mottaktbryterene Tl, T2 nødvendige likespenning, er koplingsanordningen tilkoplebar til en vanlig nettveksel-spenning, f.eks. 220 V/50 Hz (henholdsvis 110 V/60 Hz). Omsetterdelen 5, som med fordel har en brolikeretter med etterkoplet utlad-nings kondensator såvel som et nettfilter, leverer ved spen-ningsforsyning fra 220 V nett en likespenning ved tilslutnings-klemmene 1, 2 på ca. "V2 • 220 V. Over transistor mottaktbryterene Tl, T2 blir så den respektive lampedrivkretsen tilført med vekslende polaritet bare den halve spenningen. Serieresonanskretsene 4, 4' bevirker at ved de enkelte lampene 3> 3' - spesielt i løpet av tenningsforløpet - ligger en vestentlig høyere spenning, det er også sørget for en tilstrekkelig høy spenning ved lampene 3, 3' i løpet av den løpende driften.

Den koplingsmessige oppbygningen er således ut-ført at de første elektrodene 6, 6' til lampene 35 3' er tilsluttet over de tilsvarende forkoplingsinduktivitetene LI, LI' - henholdsvis svingkretsinduktivitetene - ved en samleledning Sl, som er midtpunktet 8 mellom begge transistorene Tl, T2 til mottaktbryteren. Videre er elektrodene 6, 6' tilsluttet over svingkretskondensatoren Cl, Cl' med en samleledning S2, som går til den ene (minus-) pol 2 til likespenningsforsyningen. Den modifiserte anordningen av svingkrets kondensatoren er vist på fig. 3- Den andre elektroden 7, 7' til lampen 3, 3' er forbundet med en sammenledning S3, som er tilsluttet den andre (pluss-) polen til likespenningsforsyningen over en kondensator C2 med relativ stor kapasitet. Kondensatoren C2, som har minst 10 ganger kapasitetsverdien til en svingkrets kondensator Cl, gjør at samleledningen s3 praktisk talt blir lagt på det midtre potensialet til likespenningsforsyningen. Over en slik koplingsanordning blir lampene 3, 3' forsynt med vekselspenning med høyere frekvens (i tone- eller høyfrekvens områd-et). Impedansen til kondensatoren C2 er ved den høye lampe-strøm frekvensen svært lav, kondensatoren C2 virker kun som blindeffektforbruker. Taktfrekvensen til transistor oscillatoren er bestemt gjennom serieresonans-svingkretsene 4, 4' hvorved de enkelte lampene 3» 3' sørger for en dempning av de respektive svingkretsene.

Svingkrets-induktivitetene leverer over egne vik-linger styre-energien for koplings-transistorene Tl, T2 til mottaktkopleren. Med forkoplingsinduktivitetene LI, LI' er styreviklingene LI, L2' henholdsvis L3, L3' koplet, som er forbundet over et nettverk 9a, 9b av hurtige koplingsdioder og motstander med basisen til tilsvarende koplingstransistorer Tl henholdsvis T2.

Startingen av transistor-oscillatoren blir ut-ført ved hjelp av en innsvingningskopling 10, som trigger den med minuspolen 2 forbundende transistoren T2 over dens basis. Den i ledende tilstand styrte koplings- transistor T2, setter

i gang svingkretsene 4, 4', hvis tilbakekoplede styrestrøm opprettholder oscillasjonen av mottaktkoplingen Tl, T2.

Serieresonans-sving koplingen 4, 4' arbeider

så lenge stabilt - med lite egentap - som de respektive lampene 3 henholdsvis 3' er tilsluttet som last og opptar energi. Svingkretsene 4, 4' må være dempet slik at innstyringsbeting-elsen av koplingstransistorene Tl, T2 blir holdt. Ved laste-avbrudd, f.eks. ved en lampeskifting, opptrer en sterk spen-ningshøyning og derved en betraktelig apparat tapseffekt, som ved mangel av egnet koplirigstiltak kan føre til ødeleggelse av apparatet. En beskyttelseskopling 11 forhindrer en ødeleggelse av apparatet gjennom utkopling av koplingstransistoren Tl, T2 innenfor ca. 1 sek. etter forekomsten av forstyrrelsen. Sam-tidig blir det forhindret at det ved ensidig fjerning av en lampe 3 henholdsvis 3' ut av en lampefatning, oppstår en farlig berørelses-spenning ved de frie tilslutningsstiftene. Be-

skyttelseskoplingen 11 inneholder et styrbart koplingselement, som er anordnet i forbindelsesledningen mellom basisen til - med plusspolen 1 til likespenningsforsyningen forbundet - koplingstransistoren Tl og minuspolen 2 til likespenningsforsyningen. Styringen av koplingselementet skjer over styreviklingene L4, L4', som er koplet med forkoplingsinduktivitetene LI,

LI' .

På grunn av den høye spenningen til resonanskon-densatoren Cl, Cl' ved ikke brennende lamper 39 3' - som sam-tidig er tomgangs spenningen for lampen - tenner lavtrykks ut-ladningslampene 3, 3' også uten foroppvarming av elektroden, noe som betyr en kaldtenning av lampene. Til sikring av en større koplingsfasthet kan brytere 12, 12' være anordnet, som broforbinder lampene 3, 3' ved innkopling av nettspenningen for å forvarme elektrodene 6, 7, 6', 7'- Etter en tilstrekkelig forvarmetid åpner bryterene 12, 12' for lampetenningen. Som brytere 12, 12' egner seg også hurtigkoplende firesjikt-dioder eller brytere med en glimmtenner, som tillater en høy glimm-strøm og ikke forhindrer lampetenningen ved ikke forvarmede elektroder 6, 7> 6', 7'. En koplingsanordning, ved hvilken startkopling er utelatt er vist på fig. 3-

På fig. 2 er det vist en kretsutførelse av

et forkoplings-apparat, hvor 3 45W/1,5 m-lysstoffrør 3,3',3" er anbrakt, hvis tennspenning er over 4 00 V. Lampedriftsfre-kvensen er ca. 20 kHz. Nettopptakseffekten til apparatet inn-klusiv nettfilteret er ca. 150 W. Prinsippkoplingen er den samme som på fig. 1, slik at man ikke skal gå nærmere inn på disse koplingsdetaljene. Omsetterdelen 5 som leverer like-spenningen er vist på tegningen. En brolikeretter 13 er koplet etter en glattekondensator 14, og et filter 15 skjermer nettet mot høyfrekvensbølger.

Som det videre fremgår av kretsdiagrammet er styreviklingene L2, L2', L2" henholdsvis L3, L3', L3" ved drift av flere lampekretser (multi-paralleldrift) oppdelt på de enkelte lampedriftskretsene slik at hver krets kun må levere den n-te delen av hver styre-energi. Summeringen av spenningsdel-ene skal optimal være så høy at koplingstransistorene Tl, T2 blir styrt inn i "kvasi-metting". Begge koplingstransistorene Tl og T2 henholdsvis tilordnet grupper av styreviklinger L2, L2', L2" og L3, L3', L3" er galvanisk adskilt fra hverandre, hvorved de enkelte viklingene er anordnet i en gruppe i en seriekopling, som skjøter basis emitteren til de respektive koplingstransistorene Tl henholdsvis T2.

Det over styreviklingene L2, L2', L2" henholdsvis L3, L3', L3" med energi forsynte styrenettverk 9a henholdsvis 9b består henholdsvis av to motsatt polede dioder 16a, 17a henholdsvis 16b, 17b, som ligger i serie med respektive strøm-begrensningsmotstander 18a henholdsvis l8b. Forbindelsen med styreviklingen er slik at de i strømningsretningen mot basisen av transistoren Tl, henholdsvis T2 polede dioder 16a henholdsvis 16b er pålagt en lavere styrespenning enn de i sperreretningen dertil liggende dioder 17a henholdsvis 17b.

Diodene 16a henholdsvis 16b er lagt på potensial-punktet mellom begge de siste delstyreviklingene L2', L2" henholdsvis L3<1>, L3" og dioden 17a henholdsvis 17b er tilsluttet ved enden av den siste delstyreviklingen L2" henholdsvis L3"• Denne koplingsmåten sikrer et optimalt koplingsforhold av transistoren Tl, T2, i det minoritetsbærerene i halvleder-krystal-let blir bedre oppsuget fra sperresonen. Dermed kommer det ved koplingsovergangs-tilstanden til ingen farlig overlapping av sperre- og lede-fasen i transistorene Tl, T2.

Innsvingningskretsen 10 som trigger transistoren T2 består av en seriekopling av en kondensator 19 med en ved plusspolen 2 liggende diac 20. Dessuten er kollektoren til transistoren T2 forbundet med plusspolen 2 over en motstand 40. Etter innkoplingen av likestrømforsyningen og oppnåelsen av diac tennspenningen blir transistoren T2 brakt t?il leding ved hjelp av strømstøt over basisen. Triggerforløpet forløper ved begynnelsen av en respektiv lampedrift en gang.

Det i beskyttelseskoplingen 11 med fordel anvendte styrbare koplingselementet er en i strømretningen mot minuspolen 2 polet thyristor 21. Anoden er over en diode 22 - med i serie liggende strømbegrensnings-motstander 23, 24 - koplet til basisen av transistoren Tl. Styre-elektroden til thyristoren 21

■ blir trigget over seriekoplingen av en diac 25 med en kondensator 26. Styre-energien leverer styreviklingene L4, L4 ' , LV som er oppdelt i enkelte svingkretser 4, 4', 4". Spenningen fra styreviklingene L4, LV, L4" blir ført over henholdsvis diodene 27, 27' og 27" til et RC-ledd som består av kondensatoren 26 og en lademotstand 28. Dette RC-leddet danner tidskons-tanten for reaksjonstiden til beskyttelseskoplingen. Dimensjon-eringen av elementene 26, 28 er således valgt at en reaksjon av thyristoren 21 i tennfasen til lampen blir sikkert forhindret Diacen 25 er koplingskriteriet mellom normal drift og lastfri henholdsvis overspenningsdrift. Ved oppnåelse av sin gjennom-brudds-spenning starter diacen 25 thyristoren 21. Ved koplings-forløpet blir styreenergien til basisen til transistoren Tl fjernet ved bortledning til den negative polen 2 til spennings-forsyningen. Transistoren Tl blir sperret og svingkretsene 4, 4', 4" blir deaktivert. Over motstanden 29 blir thyristoren 21 forbundet med plusspolen 1 til likespenningsforsyningen. Gjennom den samtidige likestrømstilførselen av thyristoren 21 blir denne i ledende tilstand og derved blir enhver ny inn-svingning forhindret. Dioden 22 sperrer vekselspenningen fra anodekretsen til thyristoren 21. RC-leddet, som består av motstanden 23 og kondensatoren 30 i nettverket, tjener til beskyt-telse mot såkalt "overhodet tenning" av thyristoren 21 ved starting av koplingen. Motstanden 31 tjener som utladningsmotstand for kondensatoren 14, når forkoplings anordningen blir utkoplet. Dessuten er styre-elektroden til thyristoren 21 forbundet med thyristorens 21 katode via en kondensator 32, som er parallellkoplet med en motstand 33. Kondensatoren 32 hind-rer uønsket trigging av thyristoren 21 ved påvirkning av for-styrrelses-spenningsspisser på dens styreelektrode. Motstanden 33 forhindrer reaksjon av beskyttelseskoplingen 11 ved for høye lekkasjestrømmer ved diacen 25, f.eks. ved høye om-givelses temperaturer. RC-leddet 28, 26 er parallelkoplet en utladningsmotstand 34. En dertil parallel anordnet kondensator 35 virker som utladningskondensator for de i styrenettverket til thyristoren 21 opptredene spenningsspisser. Ved reaksjon av beskyttelses koplingen 11 blir forkoplings anordningen først etter utkopling av forsyningen - thyristoren 21 går da i sperre-tilstand - igjen driftsklar.

Det på fig. 3 viste kretsdiagram skiller seg fra det på fig. 2 kun ved utførelsen av de til koplingstransistoren Tl, T2 tilordnede styrenettverk 9a, 9b og ved koplingsanordningen av kondensatorene Cl, Cl', Cl" til serieresonanskretsene 4, 4', 4". Ved de her utførte styrenettverkene 9a, 9b er diodene 16a, 17a henholdsvis 16b, 17b tilsluttet en spenningsdeler som består av motstandene 36a, 37a henholdsvis 36b, 37b, som skjøter seriekoplingen av styreviklingene L2, L2', L2" henholdsvis L3, L3'j L3". Motstandene 37a henholdsvis 37b såvel som de ytterligere motstandene 38a henholdsvis 38b virker som strøm-begrensningsmotstander for diodene. Også ved denne kretsutfør-selen er det oppnådd at de i strømretningen mot basisen til transistorene Tl henholdsvis T2 polte dioder 16a henholdsvis 16b er pålagt en lavere styre spenning enn den ved sperreretningen dertil liggende diode 17a, henholdvis 17b. Denne koplingsanordningen blir spesielt anvendt ved drift av enkelt-lamper.

Ved den her foreliggende anordning av resonans kondensatorene Cl, Cl', Cl" kan et ytterligere startelement i brokretsen 39, 39', 39" til de respektive lampene 3, 3', 3"

bli utelatt. Kondensatorene Cl, Cl', Cl" til de respektive resonanskretsene 4, 4', 4" brooverbygger de enkelte lampene via dens elektroder 6, 7 henholdsvis 6', 7' henholdsvis 6", 7" og er således forbundet med den tilhørende forkoplingsinduktivitet LI, LI', LI" over varmespiralen til elektrodene 6, 6',

6". Denne koplingsanordingen har den fordelen at ved fjerning av en av lampene 33 3', 3" blir den respektive serieresonanskretsen 4, 4' eller 4" avbrutt og satt ut av funksjon. Driften av de øvrige lampene blir herved ikke påvirket. Beskyttelseskoplingen til thyristoren 21 trer derfor kun i funksjon ved andre forstyrrelser.

Ved den på fig. 4a og 4b viste fordelaktige appa-ratutførelsen 41 er ved den ene sikret god varmeavledning fra koplingstransistorene Tl, T2. Samtlige elementer 42 til forkoplingsanordningen innklusive nett- og lampetilslutningsklem-.mer, er loddet på en ensidig (under) belagt lederplate 43-Denne er festet i et hus 44 av godt varmeledende materiale,

i det huset f.eks. er et U-formet aluminiumshus. Begge koplingstransistorene Tl, T2, som på grunn av deres optimale koplingsforhold kun skal bli belastet med ca. 1 W pr. transistor, er henholdsvis anordnet på loddesiden av lederplaten 43-Deres kjøleflater 45 har over et elektrisk isolasjonsmellom-belegg 46 god varmekontakt med husbunnen 47. Aluminiumhuset har tilnærmet dimensjonen 40 x 40 x 220 mm.

Claims (21)

1. Forkoplingsinnretning for drift av minst en lavtrykkutladningslampe (3,

3'... 3<n>) innbefattende: a) tilkoplingspunkter (1, 2) for forbindelse med en likespennings-forsyning (5), b) en selvsvingende mottaktskopling med to i serie koplede transistorer (Tl, T2), som er polet likt og brooverbygger tilkoplingspunktene (1, 2) til likespenningsforsyningen (5), idet transistoren (Tl, T2) har et felles forbindelsespunkt (8), c) minst en serieresonanskrets (4, 4' ...) bestående av en forkoplingsinduktivitet (LI, LI' ...) og en dertil i serie liggende kondensator (Cl, Cl' ...), idet hver lampe er tilordnet en egen serieresonanskrets hvor forkoplingsinduktiviteten er koplet i serie med lampen og kondensatoren er koplet parallelt i forhold til lampen, sistnevnte direkte (fig. 3) eller indirekte over en ledning (S2) (Fig. 2), d) en ledning (Sl) over hvilken forbindelsespunktet (8) mellom transistorne (Tl, T2) er forbundet via forkoplingsinduktiviteten (LI, LI' ...) med den første elektroden (6, 6' ...) til lampen (3, 3' ...), så vel som en ledning (S3) over hvilken en av tilkoplingspunktene (1, 2) til likespenningsforsyningen (5) er forbundet med den andre elektroden (7, 7' ...) så vel som en kondensatorinnretning (C2) som er anordnet i en av ledningene (Sl, S3), e) en innsvingningskrets (10), som er forbundet med basisen til den ene transistoren (T2), og over hvilken transistoren ved begynnelsen av enhver lampedrift blir styrt til ledende tilstand, f) en styrekrets for styring av begge transistorne (Tl, T2), ved hvilken mellom emitteren og basisen til de enkelte transistorne (Tl hhv. T2) er anordnet respektive første (L2 ...) og andre styreviklinger (L3 ...), som er sekundærviklinger til en transformator, og over hvilken transistorne (Tl, T2) blir brakt vekselvis til ledende og ikke-ledende tilstand , idet lampen blir forsynt med høyfrekvent vekselstrøm, g) en beskyttelseskrets (11) som inneholder et koplingselement, karakterisert ved at h) lampen (3, 3' ...) er tilordnet nevnte transformator, idet forkoplings induktiviteten (LI, LI' ...) til serieresonanskretsen (4, 4' ...) utgjør primærviklingen til transformatoren og er sammen med nevnte styreviklinger (L2, L2' ...; L3, L3' ...) for transistorne (Tl, T2) viklet på en felles kjerne.

2. Innretning for drift av minst to lavtrykksutladningslamper ifølge krav 1, karakterisert ved at de enkelte lampene (3, 3' ...) med de respektive i serieliggende forkoplingsinduktiviteter (LI, LI' ...) er koplet parallelt i forhold til hverandre.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at styreviklingene (L2, L2' ...; L3, L3' ...) er forbundet med basisene til transistorne (Tl, T2) via styrenettverk (9a, 9b), som inneholder respektive par med motsattpolede dioder (16a, 17a; 16b, 17b), idet de i strømningsretningen til transistorens basis (Tl hhv. T2) polede dioder (16a, 16b) har en lavere påført styrespenning enn diodene (17a, 17b) som ligger i sperreretningen.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at strøm-begrensningsmotstand (18a, 18b hhv. 37a, 38a; 37b, 38b) er koplet i serie til diodene (16a, 17a; 16b, 17b).

5. Innretning ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at styreviklingene (L2, L2' ...; L3, L3' ...) er oppdelt på de enkelte transformatorne, idet de respektive første delstyreviklingene (L2, L2' ...) og de andre delstyreviklingene (L3, L3' ...) er koplet i serie og at de enkelte seriekretsene brooverbygger basis-emitterbanen til de respektive transistorne (Tl hhv. T2) via styrenettverkene (9a hhv. 9b).

6. Innretning ifølge et av kravene 3 til 5, karakterisert ved at styreviklingene (L2, L2' ...) er brooverbygget av en spenningsdeler (36a, 37a; 36b, 37b), idet dioden (16a, 16b) polet i strømnings retningen til transistorne (Tl hhv. T2) basis er tilsluttet ved midtuttaket til spenningsdeleren og den i sperreretningen liggende diode (17a, 17b) er tilsluttet ved enden til den siste delstyreviklingen (f.eks. L2" hhv. L3").

7. Innretning ifølget et av kravene 3 til 5, karakterisert ved at dioden (16a, 16b) polet i strøm-ningsretningen til transistornes (Tl hhv. T2) basis er tilkoplet potensial-punktet mellom begge siste delstyreviklinger (f.eks. L2', L2" hhv. L3\ L3") og den i sperreretningen liggende diode (17a, 17b) er tilsluttet ved enden av den siste delstyreviklingen (f.eks. L2" hhv. L3").

8. Innretning ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at transistoren (T2), som er tilsluttet med emitteren til likespenningsforsyningens (5) minuspole (2) er ved sin basis over en seriekrets av en kondensator (19) med en diak (20) og med sin kollektor via en motstand (40) tilkoplet plusspolen (1).

9. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at beskyttel-seskretsen (11) inneholder en tyristor som koplingselement, hvis anode er koplet til transistorens (Tl) basis, og hvis katode er forbundet med likestrømforsyningens (5) tilslutningsklemme (2).

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at styre-elektroden til tyristoren (21) er tilsluttet et styrenettverk, som inneholder minst en styrevikling (L4, L4' ...), idet styrenettverket ved overskridelse av et bestemt spenningsnivå i styreviklingen anstyrer tyristoren (21) ledende, hvorved transistoren (Tl) sperres.

11. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at minst en styrevikling (L4, LA' ...) er induktivt koplet med nevnte forkoplingsinduktivitet (LI, LI' ...).

12. Innretning ifølge et av kravene 9 til 11, karakterisert ved at tyristorens (21) anode er via en diode (22) med i serieliggende strømbegrensningsmotstander (23, 24) er tilkoplet transistornes (Tl) basis og til styreelektroden til transistoren (21) er tilsluttet en diak (25), idet sistnevnte får sin tennenergi fra en kondensator (26), som er koplet foran en lademotstand (28).

13. Innretning ifølge krav 9 til 12, karakterisert ved at kondensatoren (26) via lademot-standen (28) er koplet parallelt med styreviklingen (L4, L4' ...) i serie med respektive dioder (27, 27', 27").

14. Innretning ifølge krav 9 til 13, karakterisert ved at styreelektroden til tyristoren (21) via en kondensator (32) er forbundet med tyristorens (21) katode.

15. Innretning ifølge krav 9 til 14, karakterisert ved at transistorens basis (Tl) via dioden (22) og en motstand (29) er forbundet med likestrømforsyningens plusspole (1).

16. Innretning ifølge krav 9 til 15, karakterisert ved at transistorens (Tl) basis dessuten er forbundet med likestrømforsyningens minuspole (2) via dioden (22) og en motstand (23) så vel som en kondensator (30).

17. Innretning ifølge krav 1 til 16, karakterisert ved at likespenningsforsyningen er dannet på utgangssiden av en omsetterdel (5) drevet av en 220 V/50 Hz eller 110 V/60 Hz vekselspenning.

18. Innretning ifølge krav 17, karakterisert ved at omsetterdelen (5) består hovedsakelig ved 220 V/50 Hz av en brolikeretter (13), som er koplet etter en glattekondensator (14).

19. Innretning ifølge krav 17, karakterisert ved at omsetterdelen ved 110 V/60 Hz i det vesentlige består av en symmetrisk for-doplingskopling.

20. Innretning ifølge krav 1 til 19, karakterisert ved at omsetterdelen (5) inneholder et nettfilter (15) eller at et nettfilter er koplet foran den.

21. Apparat med en forkoplingsanordning ifølge et av kravene 1 til 20, k a r akterisert ved at samtlige komponenter (42) innbefattet nett- og lampetilslutningsklemmene er loddet fast på en ensidig belagt lederplate (43) og at lederplaten (43) er anbrakt i et hus (44) av godt varmeledende materiale, idet begge transistorne (Tl, T2) er anordnet på lederplatens (43) loddeside og dens kjøleflate (45) har god varmekontakt med husets bunn (47) via et elektrisk isolerende mellomlag (46).