NO155507B - Anordning for fastholding av glass til en bygningsdel. - Google Patents

Description

Anordning ved luftputefartøy.

Oppfinnelsen vedrører luftputefartøyer, og da mere spesielt styringsmidler som mulig-gjør at luftputefartøyene kan bringes i en nøytral stilling i forhold til en konstruksjon f. eks. når de skal til kai e. 1., slik at beskadigelse av fartøyet kan unngås ved berøring med konstruksjonen. Andre former for kjøretøy som f. eks. jernbanetog eller biler er alltid i berøring med overflaten og kan styres nøy-aktig til ønsket stilling med liten eller ingen sidebevegelse. Det samme trekk gjør seg gjel-dende for fly, idet de har kontakt med marken når de taxer og kan således styres nøyaktig. Skib lider av den mangel at sidedrift kan forekomme og bevirke vanskeligheter når de går til kai, men konstruksjonen av et skib er slik at det lett kan motstå temmelig hård berøring med en konstruksjon uten uheldig beskadigelse. Et skib er i ethvert tilfelle en relativt langsom form for transport, og man kan likeledes tillate forholdsvis lang tid for å legge til kai, slik at skibet kan beveges meget langsomt til den ønskede stilling og derved unngå uheldig berøring med noen konstruksjon.

Et luftputefartøy er imidlertid et forholdsvis hurtig transportmiddel, og det er ønskelig at det kan bringes til kai eller plattform forholdsvis raskt. Fartøyet skal om mulig kunne nærme seg en konstruksjon som utgjør en kai e. 1. ved hjelp av sin egen drivkraft, og skal raskt og nøyaktig kunne bringes i ønsket stilling i forhold til konstruksjonen, uavhengig av sideveis avdrift eller bevegelse som måtte være tilstede. Fartøyet kan derpå raskt losses og lastes og forlate kaien hurtig uten fare for sideavdrift som kan bevirke berøring mellom fartøy og kai. Normalt understøttes fartøyet klar av overflaten, og betydelig sideavdrift kan forekomme under innvirkning av vinden, og også når fartøyet svinger, og hvis ikke denne avdrift kan nøyaktig kontrolleres, vil kraftig berøring med kaikonstruksjon eller lignende forekomme.

Det er ønskelig at et luftputefartøy skal være av lett bygning, og det vil derfor kunne bli beskadiget ved berøring med en konstruksjon. Hvis deler av fartøyet må gjøres med til-strekkelig styrke til å motstå slik berøring, vil betydelige ulemper ved vektforøkelsen forekomme.

For langsomt bevegelige luftputefartøyer for operasjon over land har det vært foreslått å anordne hjul som gir direkte styring, mens for langsomt bevegelige fartøyer som beveger seg over vann, kan sidevegger anordnes som alltid er delvis neddykket og derfor gir ret-ningsstyring. Slike midler kan ikke anordnes for luftputefartøyer som er beregnet for å operere såvel over land som vann, og heller ikke kan de anordnes for hurtige fartøyer, da medslepningskreftene som dannes er store, og betydelig beskadigelse kan likeledes lett forekomme på hjulene eller sideveggene. Hvis opp-trekkbare hjul anordnes for bruk når fartøyet skal gå til en plattform på land, er sideavdrift tilbøyelig til å være tilstede på det tidspunkt hjulene bringes til virksomhet, og dette be-virker meget store påkjenninger på hjulunder-støttelsene, slik at disse kan bryte sammen.

Oppfinnelsen vil forstås bedre av den ef-terfølgende beskrivelse av visse utførelses-former vist som eksempel på de ledsagende tegninger, hvor: Fig. 1 jer et planriss av et fartøy ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 ér et tverrsnitt efter linjen A—A

1 fig. 1, og

fig. 3 viser en del av fartøyet ifølge fig.

2 sett i større målestokk.

Figurene 1 og 2 viser et eksempel på en utførelse hvor fartøyet har føringsorgan i form av en' oppblåsbar del 70 festet til far-

tøyets side. En del av denne del 70 er vist mere detaljert i fig. 3. To porter 71 og 72 (fig. 3)

er utformet i yttersiden av delen 70 og an-

bragt på en viss innbyrdes vertikal avstand samt fortløpende efter delens lengde. De to porter forener seg ved hver ende av delen, og luft eller annen gass strømmer ut fra portene slik at det dannes tepper av luft eller gass 73

som omslutter et rom 74 i hvilket en trykkpute dannes når delen 70 befinner seg nær ved konstruksjonen 75.

Delen 70 oppblåses av luft eller annen

gass fra en kompressor på fartøyet, og opp-blåsningsgassen kan med fordel anvendes for å danne teppene 75, selv om separate tilførs-

ler av luft eller gass til portene 71 og 72 også

kan anordnes. Når fartøyet beveger seg til be-

røring med konstruksjonen 75, hindres utsiden av delen fra; direkte berøring ved hjelp av pu-

ten av trykkgass som dannes i rommet 74, og delen 70 bøyer unna som antydet med strek-

prikketé linjer 76 for å absorbere sidebeve-

gelsen av fartøyet. Rommet 74 og således pu-

ten av trykkgass kan oppdeles i separate av-

delinger ved tversgående porter eller elastiske organ. Fartøyet kan bringes til riktig orien-

tering og stilling i forhold til konstruksjonen 75 hurtig og nøyaktig.

Istedenfor at puterommet 74 er begrenset

av gasstepper, kan dette være begrenset av tynne eleastiske organ eller en kombinasjon av elastiske organ og lufttepper. En oppblås-

bar del 70 er vanligvis anordnet på hver side av fartøyet, og når dette ikke ligger ved en plattform eller annen terminal, kan delene klappes sammen og holdes mot siden av far-

tøyet som vist ved 78 i fig. 2.

For å tilveiebringe en sidekraft som vil

søke å holde<1> fartøyet mot konstruksjonen 75

når denne er anordnet på en flate i land, kan den flate over hvilken fartøyet understøttes være sterkt skrånende innover mot konstruk-

sjonen som vist ved 77 i fig. 3. Helningsvinke-

len kan variere fra sted til sted og kan strek-

kes over en betydelig avstand for å hjelpe til å bringe fartøyet i riktig stilling.

En fordel ved den skrå flate er at den vil bidra til 'å avlaste fartøyene og sikre at når førerne går ombord i sine fartøyer, vil de koble inn en1 brems for å sikre at fartøyene forblir på plass. Når fartøyet befinner seg over en vannflate, må andre midler anordnes for å gi sidetrykk og holde fartøyet mot konstruksjonen 75.

En alternativ anordning for å tilveie-

bringe en sidekraft på fartøyet som søker å

holde dette mot terminalkonstruksjonen, er å anordne midler som gir ett eller flere are-

aler med redusert trykk mellom terminal-konstruksjonen og fartøyet. En eller flere puter kan f. eks. anordnes på fartøyet forsynt med porter utformet i putenes overflater og be-

grensende et areal på hver pute, idet portene er skrånende utover. En gass som strømmer ut fra portene vil danne utadstrømmende tep-:

per av gass der beveger seg over mellomrom-

met mellom putene og terminalkonstruksjonen,

som vil danne og opprettholde et redusert trykk over putearealene. Arealene med redu-

sert trykk vil holde fartøyet tett inntil terminal-konstruksjonen. Slike midler kan an-

vendes i forbindelse med orienteringsmidler som ovenfor er blitt beskrevet, eller de kan anvendes uavhengig. Hver pute kan ha en eller flere hjul anbragt innenfor arealet med lavere trykk for å virke som et direkte lokaliserende organ.

En lokaliseringsanordning kan være an-

ordnet på konstruksjonen 75 som ved meka-

niske eller andre midler gir et signal som stan-

ser fremdriftsmidlene når fartøyet har nådd ønsket stilling.

Selv om den anordning som ovenfor er

beskrevet og vist på tegningene er beregnet for gassputefartøyer hvor puten omsluttes av tepper av utstrømmende luft eller andre flui-

der, kan oppfinnelsen også anvendes for far-

tøyer hvor puten omsluttes av en eller flere elastiske vegger eller organ som rager ned fra fartøyets bunn eller ved kombinasjonen av slike elastiske vegger eller deler og f luidum-

tepper.

Claims (3)

1. Anordning for å bringe et fartøy i øn-

sket stilling i forhold til en stort sett vertikal flate, som f. eks. sideflaten av en kai, omfat-tende midler som føres av fartøyet forsynt med porter som kan sende ut et teppe av fluidum som i sideretning begrenser et rom uten-for fartøyet mellom dette og nevnte vertikale flate, karakt eerisert ved at fluidum som mater portene (71, 72) går gjennom en oppblåsbar konstruksjon (70), som elastisk fjærende bærer nevnte porter (71, 72) slik at disse kan bevege seg elastisk ettergivende mot og bort fra fartøyet.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at portene (71, 72) på motsatte sider av rommet (74) sender ut fluidum tepper (73), som konvergerer utover fra fartøyet, idet trykket i rommet (74) over-skrider atmosfærens trykk.

3. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at portene (71, 72) på motsatte sider av rommet (74) sender ut fluidumtepper (73), som divergerer utover fra fartøyet, idet trykket i rommet (74) er mindre enn atmosfærens trykk.