NO155677B - Gnistfanger. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en gnistfanger av det slaget

som er angitt i innlednigen til patentkrav 1.

En gnistfanger av dette slag omhandles i europeisk patent skrift 0918343. Ved denne gnistfanger er de deler av innbyrdes sammenhengslete rør som strekker seg i barriereflata festet til hverandre ved hjelp av hengsler, som hver har deres egen svingetapp anbragt mellom rørene og danner en del av barrieren. Det har vist seg at slike hengsler ofte er vanskelig å framstille og utgjør en kostbar del av gnistfangeren.

Formålet med oppfinnelsen er å skaffe en gnistfanger av det angitte slag. Det tilsiktede formål oppnås ved at de to rør av paret eller hvert par innbyrdes sammenhengslete rør er svingbart forbundet med hverandre om lengdeaksen for i det minste ett av de nevnte to rør. I dette tilfelle danner minst ett av de to sammenhengslete rør selv svingetappen.

Fra belgisk patentskrift 384.738 er det beskrevet en sammenleggbar gnistfanger som består av vertikale elementer som er sammenhengslet for svingning om vertikale akser og som på denne måten griper inn med hverandre i par slik at de sammen danner vertikale rørformete elementer ved hengselforbindelsene, idet lengdeaksen til hver av disse fallet sammen med en hengs 1ingsakse. Denne kjente gnistfangeren er imidlertid av en helt forskjellig type, siden den verken har gitterform som tillater innsikt mot flammene eller har rør med inn- og utløpsåpninger som tillater lufta å bli oppvarmet av strålingsenergien fra flammene. Heller ikke finnes en barriere for å øke gnistfangerens evne til å varme opp lufta.

Oppfinnelsen et særlig egnet i forbindelse med gnistfangere omfattende rør, hvor det nedre parti av hvert rør som strekker seg i barriereflata har en større ytterdiameter, f.eks. er bredere, enn det øvre rørpartiet som strekker seg over førstnevnte parti. Ved en slik gnistfanger kan nevnte rørs hengsel ledd være anbragt mellom deres øvre partier, idet nevnte rør bringes til å berøre eller nesten berøre hverandre med deres nedre partier for å danne barrieren. Derved vil hengslene ikke lenger utgjøre noen del av barrieren, hvilket letter konstruksjonen av gnistfangeren ytterligere.

Et enkelt og billig hengselledd for gnistfangeren med utvidet nedre partier oppnås ved å la leddet omfatte en bøssing eller en ring som omslutter det øvre parti av ett rør, en bøssing eller en ring som omslutter det øvre parti av det annet rørsamt et mellomliggende element, som forbinder de to bøssinger eller ringer stivt med hverandre, idet minst en av de to bøssinger eller ringer er montert for rotasjon rundt det tilhørende rør. For å hindre at rørene dreier seg fritt i gnistfangeren, hvorved innløpsåpningene kunne bli vendt i en hvilken som helst retning, f.eks. mot ilden i stedet for mot rommet som skal varmes opp, anbefales det en konstruksjon, hvor en bøssing eller ring av hengselleddet er forsynt med organ for å låse sammen mot rotasjon rundt det rør som strekker seg igjennom nevnte bøssing eller ring.

De to bøssinger eller ringer av hengselleddet kan med fordel være forskjøvet i aksial retning en strekning som tilsvarer i det minste deres høyde, henholdsvis tykkelse.

Ringene og det mellomliggende element av hengselleddet kan sammen danne ei flat eller bøyd plate med to hull for rørene. Dette gjør tilvirkningen enkel og rimelig.

For den faste forbindelsen mellom et rør og et hengselledd kan det være fordelaktig å benytte presspasning mellom et rør i et par eller hvert par av sammenhengslete rør, og hylsa, ringen eller plata til hengselleddet.

Ettersom barrieren må gjøres så lufttett som mulig, anbefales det en konstruksjon, hvor de to rør av paret eller hvert par av sammenhengslete rør holdes tvunget mot hverandre ved hjelp av ei fjær. Denne fjæra kan være av enkel konstruksjon. Eksempelvis kan den være ei i ringform lukket spiral eller skruefjær, som er ført rundt de to rørene, eller ei C-formet bladfjær som spenner tett rundt begge rør, eller ei 8- eller S-formet bladfjær som spenner rundt rørene.

Dersom gnistfangerens rør innenfor barrieren ikke er bredere enn over denne, og dersom hengselleddet eller hvert hengselledd på kjent måte er anbragt innenfor barrieren eller terskelen, kan hengselleddet med fordel bestå av et første par ringer som med aksialt mellomrom omslutter ett rør, et annet par av ringer som med aksielt mellomrom oir. slutter det annet rør, samt et mellomliggende element som forbinder de fire ringer innbyrdes og strekker seg aksialt i mellomrommet mellom de to rør samt ligger an mot de to rør. Dersom terskelen har to eller flere direkte tilstøtende hengselledd mellom tre eller flere rør som strekker seg det ene i nærheten av det annet, anbefales det et hengselledd som er konstruert slik at de sider av ringene i det første par som er vendt mot hverandre ligger i en aksial avstand som svarer til den aksiale avstand mellom de sider av ringene i det annet par som er vendt bort fra hverandre. Hvert hengselledd er da innrettet til å monteres med sine ringer innenfor og utenfor ringene av de tilstøtende hengselledd i set-tet av suksessive ledd.

Det har vist seg at den motstand luften, som strømmer fra rommet gjennom innløpsåpningene inn i rørene, støter på, reduseres betraktelig dersom det i den nedre ende av hvert rør er innsatt en propp, hvis innadrettete endeflate har form av en flate som er avskrådd eller skrånende krummet mot den nedre kant av innløpsåpningen og støter opp til nevnte nedre kant.

Hengselleddet mellom rørene av paret eller hvert par av gjensidig sammenhengslete rør kan med fordel bestå av to særskilte bøyde strimler, som hver er smekket rundt sitt eget rør, idet de to endepartier av hver strimmel kan være fast forbundet med såvel hverandre som med den annen strimmels to endepartier. Et slikt ledd er enkelt og billig å framstille. I dette tilfelle kan strimlene være slik formet at de sikrer at én strimmel danner minst én enkelt ring og den annen strimmel danner minst to koaksiale ringer i innbyrdes avstand, som i det minste svarer til høyden av den ring som dannes av først-nevnte strimmel.

For bedre å hindre at gnister passerer igjennom mellom-rommene mellom gnistfangerens rør, er det å anbefale at det i mellomrommet mellom rørene av et par eller hvert par av til-støtende rør, fra terskelen til nevnte rørs øvre ender, er anbragt en spiralviklet vajer med vindinger som er trukket fra hverandre, f.eks. ei strukket skruefjær, som er parallell med nevnte rør.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere forklart ved hjelp

av tegningene som viser i perspektiv i fig. 1, 2, 3 og 4 fire utførelsesformer av en gnistfanger, henholdsvis deler av en gnistfanger i samsvar med oppfinnelsen, og i fig. 5 og 6 viser en del av en variant av den i fig. 2 viste gnistfanger, henholdsvis en detalj ved nevnte variant.

Fig. 1 viser en peis med åpen ild, omfattende et ildsted 1, en peisplate 2 plassert foran dette og en hette 3 anordnet over platen. Foran ildstedet er en gnistfanger ifølge oppfinnelsen anbragt på peisplaten 2. Samtlige rør som inngår i denne gnistfanger er innbyrdes sammenkoplet, slik at gnistfangeren kan benyttes i mange ulike former. Ved denne gnistfanger består hvert rør av et øvre parti 4 med et sirkulært tverrsnittsareal men som har en ytterdiameter som er større enn det øvre partis 4 ytterdiameter. Det nedre parti 5 av hvert rør har nær sin nedre ende en innløpsåpning 6, mens hvert rørs øvre parti 4 har en åpen øvre ende 7 som tjener som utløpsåpning.

Rørene er innbyrdes forbundet i par ved hjelp av et hengselledd som består av et udelt stykke og omfatter en bøs-sing 8 som omslutter det øvre parti 4 av et rør, en bøssing 9 som omslutter det øvre parti 4 av et tilstøtende rør, samt et mellomliggende element 10 som forbinder de to bøssinger 8,9 stivt med hverandre. Dersom et rør er hengselforbundet med de to nærliggende rør, omsluttes det av bøssingen 8 av ett hengselledd og av bøssingen 9 av det annet ledd. De to hengselledd 8,9,10, som omslutter ett og samme rør, er avgrenset i aksial retning mellom det nedad utvidete øvre endeparti 11 av nevnte rørs nedre parti 5 og en ring 12 med ei låseskrue 13.

Det turde være klart at rørene også kan forbindes innbyrdes i nærheten av deres øvre ender ved hjelp av tilsvarende hengselledd. Disse ledd kan da fastholdes på hvert rør mellom to ringer 12 med låseskruer 13.

Ved den i fig. 1 viste gnistfanger kan rørene 4,5 dreie seg i hvilken som helst retning. De nedre partier 5 av rørene 4,5 blir holdt slik an mot hverandre at de sammen danner en terskel for den luft som strømmer fra rommet til ilden. Utførelsesformen av gnistfangeren vist i fig. 2 avvik-er fra den i fig. 1 viste ved at bøssingene 8 og 9 ifølge fig. 2 er forskjøvet i aksial retning gjennom deres høyde. Det mellomliggende element 14 er følgelig skrått, slik at bøssingen 9 på hvert rør er plassert under bøssingen 8. Dessuten er hver bøssing 8 stivt festet til det rørparti 8 som strekker seg igjennom nevnte bøssing, f.eks. ved en treskrue 15. Dette hind-rer at rørene dreies m-ed deres innløpsåpningen 6 rettet mot ildstedet i stedet for mot det rom som skal varmes opp. For å holde de nedre partier 5 av rørene presset mot hverandre på en stort sett lufttett måte, er ei i ringform lukket skruefjær 25 anbragt rundt hver to rør. I stedet for skruefjærer kan det og-så anbringes C-, 8- eller S-formete bladfjærer rundt to innbyrdes sammenhengslete rør.

I fig. 3 består hengselleddet mellom to tilstøtende rørpartier 4 av en plate 18, som er bøyd ved 16 og 17 samt har hull, hvorigjennom nevnte rørpartier strekker seg. Ett av rør-partiene kan låses mot rotasjon ved hjelp av presspasning i platens 18 hull.

Fig. 4 illustrerer at oppfinnelsen også er hensiktsmes-sig ved gnistfangere med rette, runde rør 19. I dette tilfelle er hengselleddet anordnet i de nedre partier av disse rør for å danne den ønskete terskel, og det består av et sett omfattende to koaksiale ringer 20 som ligger i en viss innbyrdes avstand, et sett omfattende to koaksiale ringer 21 som ligger i en mindre innbyrdes avstand og er innrettet til å plasseres mellom og koaksialt med ringene 20 av et nabohengselledd, og et vertikalt mellomliggende element 22 som forbinder de fire ringer 20 og 21 gjensidig og ligger an mot røret 19, som strekker seg gjennom ringene 20, og mot det nærliggende rør 19, som strekker seg gjennom ringene 21. Hvert mellomliggende element 22 er stivt fastgjort ved hjelp av ei skrue 23 på ett av de rør som er innbyrdes sammenhengslet med hengselleddet. I det foreliggende tilfelle er det røret 19 som strekker seg igjennom ringene 20. Hvert rør er anbragt mellom ringene 20 av et

hengselledd og ringene 21 av det neste hengselledd, idet ringene 21 er plassert mellom ringene 20, ved en innløpsåpning 24. Hengselleddene griper slik inn i hverandre og inneslutter rør-ene på en slik måte at det dannes en stort sett lukket terskel.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 5 og 6 er det i det nedre parti 5 av hvert rør 4,5 i dets nedre ende satt inn en propp 26, hvor den innadrettete øvre endeflate 27 har form av en flate som er avskrådd eller skrått krummet mot den nedre kant 28 av innløpsåpningene 6 samt slutter seg til denne nedre kant. Denne avskrådde eller krumt skrånende endeflate 27 av proppen 26 bidrar til i vesentlig grad å redusere den motstand luften, som strømmer fra rommet som skal varmes opp gjennom innløpsåpningen inn i røret 4,5, støter på, ettersom den sørg-er for å lede horisontalt innstrømmende luft jevnt i retning oppover.

Hengselleddet mellom de to' tilstøtende rør 4,5 består av to særskilte strimler 29 og 30 som hver er smekket rundt det øvre parti 4 av hvert sitt rør. Strimmelen 29 danner én enkelt ring 31 og har to parallelle endepartier 32 med større høyde enn ringens 31 høyde. Strimmelen 30 danner på sin side to koaksiale ringer 33, som befinner seg i innbyrdes avstand og som er gjensidig forbundet ved hjelp av to parallelle endepartier 34 med en høyde som kan svare til høyden på strimmelens 29 endepartier 32 (se fig. 6). Når de to strimler er sam-menføyd for dannelse av hengselleddet, er strimmelens .'29 endepartier 32 skjøvet inn mellom strimmelens 30 endepartier 34, idet skruer, f.eks. treskruer 35 sørger for å forbinde de fire endepartier 32 og 34 stivt med hverandre. Avstanden mellom ringene 33 svarer i det minste til ringens 31 høyde. Ringene 33 og ringen 31 er således forskjøvet i forhold til hverandre at ringen 31 tillates å gripe inn mellom det neste hengsel.-r-ledds ringer 33.

For å hindre at gnister fra ildstedet passerer igjennom de mellomrom som etterlates mellom de øvre partier 4 av hver to nærliggende rør, er det anordnet skruefjærer 36 som er parallelle med rørene og strekker seg fra omtrent de nedre partiers 5 øvre ender til de øvre rørpartiers 4 øvre ender.

Det skal bemerkes at ringenes 31 og 33 dimensjoner kan velges slik at det sikres at f.eks. ringen 31 klemmes fast rundt sitt rør, slik at relativ rotasjon mellom ringen 31 og røret 4,5 umuliggjøres, mens ringene 33 fremdeles setter hengselleddet i stand til å dreie seg omkring sitt tilhørende rør,

Claims (13)

1. Gnistfanger som i det vesentlige består av ei rad stort sett vertikale rør, (4,5;19) som er anbragt i innbyrdes avstand og som i det minste lokalt har sirkulært tverrsnitt samt er festet til hverandre på en slik måte at de sammen danner en gitterformet skjerm, hvilke rør (4,5;19) har hver sin innløpsåpning (6;24) ved eller nær deres nedre ende og en utløpsåpning (7) ved ellet nær deres øvre ende, og hvilken gnistfanger er utformet som en barriere (5;19-22) for luften som strømmer fra rommet mot ildstedet, hvilken barriere strekker seg over gnistfangerens bredde samt fra dennes underkant oppover en del av lengden av rørene (4,5;19), idet innløps-åpningene (6;24) er anordnet i barrierens flate som er vendt mot rommet, som skal oppvarmes, idet minst to rør (4,5;19) av ett par av tilstøtende rør er sammenhengslet for svingning om en akse som faller sammen med lengdeaksen karakterisert ved at de to rørene (4,5;19) paret eller hvert par av innbyrdes sammenhengslete rør (4,5;19) er forbundet med hverandre i hver hengselforbindelse med et adskilt ledd (8 , 9 ,10;8,9,14;16.17,18; 20-22;29,30) som omslutter hvert av de to rørene enkeltvis, og minst ett av rørene svingbart.

2. Gnistfanger ifølge krav 1 og omfattende i det minste ett par innbyrdes sammenhengslete rør (4,5), hvor det nedre parti (5) av hvert rør som strekker seg i barrieren har en større ytterdiameter, f.eks. er bredere, enn det øvre rørparti (4), som strekker seg over førstnevnte parti, karakterisert ved at nevnte rørs hengselledd (8,9,10;8,9,14;16,17,18;29,30) er anbragt mellom deres øvre partier (4), idet nevnte rør berører eller nesten berører hverandre med deres nedre partier (5), for å danne barrieren.

3. Gnistfanger ifølge krav 2, karakterisert ved at hengselleddet (8,9,10:16.17,18) omfatter ei hylse (8) eller en ring (16) som omslutter det øvre partiet (4) av ett rør (4,5), ei hylse (9) eller en ring (17), som omslutter det øvre partiet (4) av det annet rør (4,5) samt et mellomliggende element, (10,14,10) som forbinder de to hylsene eller ringene stivt med hverandre, idet minst en av de to hylsene eller ringene er montert for rotasjon rundt det tilhørende røret.

4. Gnistfanger ifølge krav 3, karakterisert ved at ei hylse (8) eller ring av hengselleddet (8,9,10) er forsynt med organ (15) for å låse dem mot rotasjon rundt det røret som strekker seg igjennom hylsa (0) eller ringen.

5. Gnistfanger ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at hengselleddets (8,9,10:16-18) to hylser (8,9) eller ringer (16,17) er forskjøvet i aksial retning med minst deres høyde, henholdsvis tykkelse.

6. Gnistfanger ifølge krav 3,4 eller 5, karakterisert ved at ringene (16,17) og det mellomliggende element (18). av hengselleddet (16,17,18) sammen danner en flat eller bøyd plate med to hull for rørene (4,5).

7. Gnistfanger ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at det mellom ett rør i et par eller hvert par av sammenhengslete rør (4,5), og hylsa (8 el.9), ringen (16 el.17) eller plata av hengselleddet benyttes presspasning.

8. Gnistfanger ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at de to rør (4,5) av paret eller hvert par av sammenhengslete rør presses mot hverandre ved hjelp av ei fjær (25).

9. Gnistfanger ifølge krav 1, forsynt med minst to nærliggende rør (19), som er sammenhengslet innenfor barrieren og som hver har det samme sirkulære tverrsnittsareal over hele lengden, karakterisert ved at hengsel-leddet, (20,21,22) som er anbragt mellom de nevnte to rørene og (19) strekker seg i barrieren, består av et første par ringer (20) som med aksialt mellomrom omslutter ett rør (19), et annet par av ringer (21) som med aksialt mellomrom omslutter det andre røret (19) samt et mellomliggende element (22) som forbinder de fire ringene innbyrdes og strekker seg aksialt i mellomrommet mellom de to rørene samt ligger an mot de to rør.

10. Gnistfanger ifølge krav 9, karakterisert ved at den aksiale avstand mellom sidene av ringene (20) i det første paret som er vendt mot hverandre svarer til den aksiale avstand mellom de sider av ringene (21) i det andre paret som er vendt bort fra hverandre.

11. Gnistfanger ifølge krav 1, karakterisert ved at hengselleddet mellom rørene (4,5) i paret eller hvert par av gjensidig sammenhengslete rør består av to særskilte bøyde strimler (29,30) som hver er klemt rundt sitt eget rør, og at de to endepartier (32;34) av hver strimmel (29;30) er fast forbundet med såvel hverandre som med den annen strimmels to -endepartier . ( 34 ; 32)

12. Gnistfanger ifølge krav 11, karakterisert ved at strimlene (29,30) er slik formet at de sikrer at en strimmel (29) danner minst en enkelt ring (31) og den annen strimmel (30) danner minst to koaksiale ringer (33) i innbyrdes avstand, som i det minste svarer til høyden av den ringen (31) som dannes av først-nevnte strimmel (29).

13. Gnistfanger ifølge et av kravene 1-12, karakterisert ved at det i mellomrommet mellom rørene (4,5;19) i et par eller hvert par av tilstøtende rør, fra terskelen (5;19-22) til nevnte rørs øvre ender, er anbragt en spiralviklet wire med vindinger som er trukket ut fra hverandre, f.eks. ei strukket skruefjær (36), som er parallell med de nevnte rørene.