NO155996B - Verktoey for tilveiebringelse av en boey i en krummet flate. - Google Patents

Abstract

Der gis anvisning på et verktøy til å tildanne knekker i krumme flater. Verktøyet omfatter en overdel (9) og en underdel (9') som arbeider mot hverandre i sitt virkningsområde, og de aktive verktøypartiflater (17, 18) har identisk motsvarende form til den krumme flate hvori der skal tildannes en eller flere knekker. Verktøypartiflåtene (17, 18) er utført som formstål (21, 21') som er innlagt med føring og ettergivende (26, 26') i verktøyets overdel og underdel (9, 9') og også har identisk motsvarende form til den opprinnelige krumme flate. Verktøyet er hensiktsmessig montert i en presse (ikke vist).

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et verktøy til å tildanne knekker i krumme flater hos formbart materiale som plast og/eller metall, uten at materialet ved tilformingen av knekkene blir utsatt for tøyning eller stukning. Den eneste mekaniske påvirkning som materialet blir utsatt for, er knekking, som innebærer en bøyning med en viss radius som selvsagt blir tilpasset godstykkelsen.

Betrakter man f.eks. et vanlig korrugert blikk som man forsøker å knekke, f.eks. i kanten for å tildanne en flens som avslutning, blir dette lettvint på langs av korrugeringen, mens et forsøk på det samme vinkelrett mot korruger ingens lengderetning forårsaker problemer ved at den krumme flate rynkes og likeledes flensen, om man lykkes i å knekke opp en slik. En eventuell overflatebehandling som lakkering, rustbeskyttelse eller belegning foretatt på blikket før en slik knekking, blir brukket itu og dermed ødelagt, noe som betyr betraktelig ulempe og skade.

Der er kjent et verktøy som tjener til å tildanne knekker i krumme flater, og som omfatter en eller flere overdeler og en eller flere underdeler plassert i en ramme forsynt med føringer, slik at verktøyets over- og underdeler kan beveges mot hverandre, og hvor et forhåndsformet emne med krumme flater kan føres inn mellom verktøydelene, samt hvor de partier av verktøyet som skal tildanne knekker i de krumme flater, avhengig av den vinkel knekken skal danne med flaten, er utformet dels med den ønskede vinkel mot flaten og dels slik at de flater på partier av verktøyet som skal tilforme knekkens eller knekkenes liv- eller flensflate, er kongruente med den krumme flate knekken skal tildannes i, samtidig som de flater på verktøypartiene som skal tildanne knekkens liv-eller flensflate, er anordnet hovedsakelig parallelt med verktøydelenes bevegelsesretning. En ulempe ved dette kjente verktøy er at der ved høy produksjonstakt kan inntre en klistring mot de flater på verktøypartiene som tildanner knekken i den krumme flate. Dette gjelder spesielt ved belagt stålblikk og ved ubelagt blikk i små tykkelser.

Disse ulemper blir på overraskende måte ryddet av veien med den foreliggende oppfinnelse ved at de verktøypartiflater som former knekkens (knekkenes) liv- eller flensflate, utgjøres av formstål og er anordnet ettergivende, f.eks. ved hjelp av fjærer innlagt og ført i verktøyets over- og underdel, samt utført svakere i det ene formståi enn i det annet.

Ved en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen er det nedre formståls fjær svakere enn det øvres.

I samsvar med oppfinnelsen kan nedre formstål gå opp

mot et anslag, og en ekstra knekk dannes i knekkens liv-eller flensflate.

Ved utførelsesformer i samsvar med oppfinnelsen er det hensiktsmessig om øvre og nedre formstål er sideforskutt i forhold til hverandre minst en godstykkelse.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst ved et enkelt utførelseseksempel i forbindelse med en knekk på 90° i en krum flate som anskueliggjort på den skjematiske tegning. Fig. 1 viser perspektivisk et parti av et blikk med konveks langsgående korrugering. Fig. 2 viser vertikalsnitt av et kjent verktøy i åpen stilling. Fig. 3 viser det samme verktøy i stillingen etter fullført arbeidsslag.

Fig. 4 viser blikkdelen på fig. 1 forsynt med en knekk

i sin krumme flate.

Fig. 5 viser i detalj snitt av de i samsvar med oppfinnelsen utførte verktøypartiflater som skal tildanne knekken, i en utgangsstilling svarende til fig. 2. Fig. 5A viser de samme verktøypartiflater etter fullført arbeidsslag i samsvar med fig. 3, og

fig. 6 og 6A viser snitt svarende til henholdsvis fig.

5 og fig. 5A, ved en annen utførelsesform for verktøyet ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 ses en krum flate 1 i form av en bølgerygg som inngår i et korrugert blikk tilveiebragt ved forming

av et fra først av plant emne. I den krumme flate 1 skal der utformes en knekk som vist ved 3 på fig. 4.

Det korrugerte blikk kan være galvanisert, lakkert eller plastbelagt.

Knekkene blir i dette tilfelle hvor knekken skal danne

en vinkel på 90° med den opprinnelige krumme flate, tilveie-■ bragt ved at man legger inn det krumme blikkemne 5 horisontalt i et verktøy 6 bestående av en overdel og en underdel, henholdsvis 7 og 8, som er anordnet bevegelige i forhold til hverandre i en (ikke vist) føring, og verktøyet blir hensiktsmessig montert i en presse (heller ikke vist).

Overdelen 7 og underdelen 8 består hver hovedsakelig

av to deler, holdekjever 9 resp. 9' og støttekjever 10 resp. 10'. Holdekjevene 9, 9' er bevegelige med føring i støtte-kjevene 10, 10' og er belastet med fjærer 11, 11'. 12, 12' betegner verktøyets festeplater for montering i pressen.

På fig. 5 og 6 er det område av verktøyet som former knekken og er avmerket ved 17, 18 på fig. 2, skjematisk vist mer detaljert for to utførelseseksempler på oppfinnelsen.

Formstål 21, 21' av en utførelse som vist på fig. 5 resp. 6 og bestemt for å tildanne knekken i den krumme flate 1 på fig. 1, er i samsvar med oppfinnelsen innlagt med føring i holdekjevene 9, 9', hvor de er anordnet ettergivende. Disse formstål 21, 21' har arbeidsflater eller aktive flater 22

og 23 resp. 24 og 25, som er utformet kongruent med den krumme flate 1 på fig. 1. Således har arbeidsflaten 23 på formstålet 21 samme form som den krumme flate 1, selvsagt fråsett det avvik som skal til for tilpasning til emnetykkelse, passende radier osv. Arbeidsflaten 22 på formstålet 21 har likeledes samme form som den krumme flate på fig. 1, men vertikalt-stilt, siden knekken i det valgte eksempel skal danne 90°

med den opprinnelige flate. Overgangen mellom arbeidsflatene er selvsagt rundet i passende grad.

Ved at formstålene 21 og 21<1> er anordnet med fjæring

i holdekjevene 9, 9', fås et mykt forløp under knekkingen, heftning eller klistring unngås, og knekkens utseende, særlig ved belagt blikk, blir i høy grad forbedret.

På fig. 5 ses verktøyet i utgangsstilling og på fig.

5A etter fullført arbeidsslag, hvor blikket 5 har fått en knekk i sin krumme flate 1 som vist ved 3 på fig. 4.

Ved at fjæren 26 for formstålet 21 er kraftigere enn fjæren 26' for formstålet 21', vil formstålene innta den stilling som er vist skjematisk på fig. 5A, og blikket 5

er knekket på den antydede måte.

Lar man formstålet 21' under arbeidsslaget gå mot et anslag 27 som vist på fig. 6, er det mulig å tildanne to suksessive knekker på 90° som vist på fig. 6A om det skulle ønskes. Anslaget 27 er her vist som avsats på nedre støtte-kjeve 10', men kan alternativt være anordnet som fast stopper på annen hensiktsmessig måte.

Ved å utforme formstålet 21 på fig. 5 med en skrå avfas-ning (ikke vist) mellom dets arbeidsflater 22 og 23 er det mulig å oppnå en annen vinkel enn 90° mellom livet, i knekken 13 og den krumme flate 1, til tross for at formstålet beveger seg i 90°'s vinkel mot den krumme flate 1. Det blir dermed mulig hvis det ønskes, å tildanne de enkelte deler av knekkens liv med forskjellige vinkler mot den krumme flate 1 ved å utforme arbeidsflaten 22 på formstålet 21 under slike skrå-vinkler mot arbeidsflaten 23 at delene i livet hos den ferdige knekk 13 danner forskjellige vinkler med flaten 1.

Knekkens liv- eller flensflate 14 kan tenkes dannet

ved at man har tatt en bit fra emnet 5 med den krumme flate 1 og stukket biten - i dette tilfelle i 90<o>,s vinkel - gjennom flaten 1. I den krumme flate 1 fås da skjæringslinjer 15, 16 - en høyere og en lavere som det fremgår av fig. 4 - når man tildanner en knekk i den krumme flate.

Det beskrevne utførelseseksempel er bestemt for å anskue-liggjøre oppfinnelsens prinsipp, og det sier seg selv at man i en krum flate hos et helt korrugert eller annet blikk kan tildanne knekker på samme måte som i det anførte eksempel.

Claims (4)

1. Verktøy til å tilforme trinn i plateformet materiale med krumme flater, omfattende en eller flere overdeler (9, 10) og en eller flere underdeler (9<1>, 10"') som er plassert i en ramme forsynt med føring-er, slik at verktøyets over- og underdeler kan bevege seg mot hverandre, og et forhåndsformet emne med krumme flater kan innføres mellom verktøydelene, og hvor de partier (17, 18) av verktøydelene (9, 10;

9', 10') som skal tildanne knekker i de krumme flater, avhengig av den vinkel knekken skal danne med flaten, er utformet dels med den ønskede vinkel mot flaten og dels slik at de verktøypartiflater som skal forme knekkens eller knekkenes livflate eller flensflate, har identisk motsvarende form til den krumme flate (1) som knekken (14) skal tildannes i , samt hvor de verktøypartiflater (17, 18) som skal tildanne knekkens liv- eller flensflate (14), er anordnet hovedsakelig parallelt med verktøydelenes (9, 10; 19', 10') bevegelsesretning , karakterisert ved at de verktøypartiflater som tildanner knekkens liv-eller flensflate, utgjøres av formstål (21, 21') som parvis er innlagt ettergivende og med føring i verktøyets over-og underdel (9, 9'), f.eks. belastet med fjærer (26, 26'), hvorav det ene formståls fjær er svakere enn det annets.

2. Verktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at det nedre formståls (21') fjær (26') er svakere enn det øvres (21) fjær (26).

3. Verktøy som angitt i krav 2, karakterisert ved at der i den nedre ubevegelige verktøydel (10') er anordnet et anslag (27) for nedre formstål (21') (fig. 6, 6A) .

4. Verktøy som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at de øvre (21) og nedre (21') formstål er sideforskutt i forhold til hverandre et stykke minst lik emnets godstykkelse.