NO158236B - Fremgangsmaate og innretning for oppvarming av en vaeske. - Google Patents

Description

Skjot mellom rørformete elementer, f. eks. et par radiatorer, kjeleseksjoner eller liknende.

Foreliggende oppfinnelse angår en ny skjøt-forbindelse mellom rørformete elementer, f. eks.

et par radiatorer, kjeleseksjoner eller liknende,

slik at det samtidig skaffes en væskeforbindelse

mellom de enkelte seksjoner.

'Tidligere har det vært vanlig å fremstille

radiatorer, som består av et flertall seksjoner,

ved å utføre seksjonene enkeltvis og så feste

et antall seksjoner sammen for å gi radiatoren

den ønskete kapasitet. Kjeler blir laget på liknende måte. Da det er nødvendig at seksjonene

også har midler for å sirkulere dampe eller andre

væsker gjennom seksjonene, er hver seksjon

forsynt med porter som er i flukt med de i

den andre seksjon, og omvendt gjengete nipler

blir skrudd inn i portene for å gi væskeforbin-delsen. Det er også vanlig å fremskaffe en radiator, hvor niplene som forbinder seksjonene

blir kalt «trykknipler» ikke er gjenget, men har

en dobbelt konisk ytre vegg, som passer inn i

portenes koniske vegg i radiatoren eller kjele-seksjonene, og hvor seksjonene blir trykket sammen under trykk for å bringe niplene til tetning i bossene. Slike radiatorer blir da holdt samlet ved bolter som strekker seg fra en ende av radiatoren til den andre.

Blant de problemer som er forbundet med de ovenfor nevnte innretninger, er det at bossene som mottar niplene må være nøyaktig i flukt, ellers vil niplene vri seg og vil gi en dårlig tetning. I tillegg må det anordnes hull i kjele-eller radiatorseksj onene for å tillate boltene å strekke seg gjennom disse, som krever at det brukes kjerner under støpingen, og dette øker omkostningene ved fremstillingen. Innrettingen av disse hull må også holdes med meget små toleranser. I tillegg krever det mer tid å sam-mensette radiatorene, likeså omkostningene av de gjennomgående boltene, som begge er dyrt. De.gjengete niplene var også dyre både .a frémr stille og installere, og hadde den tilleggsulempe at radiatorseksj onene kunne ikke plasseres så nær hverandre som ønskelig, og således økte plassen og minsket varmeutvekslingsegenskape-ne. I et forsøk på å eliminere tetningsproble-mene med trykknipler, har det vært foreslått å anordne en blyhylse over niplen. Blyet har imid-lertid en tendens til å gli og har ingen holdekraft. Når bly en gang er deformert, holder det seg deformert. Det var fremdeles nødvendig å bruke gjennomgående bolter for å holde seksjonene sammen på grunn av den fullstendige mangel av holdekraft.

Ved bruk av den nye skjøtforbindelsen ifølge oppfinnelsen kan radiatorer, kjeleseksjoner eller liknende holdes sammen uten bruk av bolter, klemmer eller andre midler enn selve niplen.

Skjøtforbindelsen ifølge oppfinnelsen er av den art, som innbefatter et rørformet element med utvendig avskrådde eller koniske åpninger i de respektive seksjoner, og skjøten karakteri-seres ved at det rørformete elementet er belagt med klebemiddel i det minste ved endene og presses inn i de tilhørende åpninger med tilstrekkelig kraft til å forskyve eller fordreie klebemiddelbelegget, slik at det kommer i intim kontakt med veggen i de tilhørende åpningene, hvilket klebemiddel bevirker at det rørformete elementet og radiatorseksj onene forbindes med hverandre, slik at det rørformete elementet utgjør den eneste mekaniske forbindelse mellom radiatorseksjonene, hvorved behovet for forbindelsesbolter eller liknende organer overflødig-<g>jøres.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen er den rørformete delen anordnet med en ytre overflate, som er konisk i det minste ved den ene enden, og er belagt med klebemiddelet på den koniske enden-

For at oppfinnelsen skål forståes mer klart og lett kan bli utført, vil det samme nå bli be-skrevet mer fullstendig med henvisninger til de vedlagte tegninger i hvilke: fig. 1 er et vertikalt snitt av en nippel som kan brukes ved oppfinnelsen, og

fig. 2 er et delriss av et par kjele- eller radiatorseksj oner, og viser niplen i stilling.

Kort sagt, består oppfinnelsen i å bruke en nippel av trykktypen som har en bindemiddel-belegning på utsiden som blir plasert i stilling i de nippelmottagende boss på en kjele eller radiator, og som så holder disse sikkert sammen og på samme tid gir væsketetning.

Et eksempel på en nippel i sin foretrukne form er vist i fig. 1. I dette tilfelle er nippelen 10 av vanlig utforming med en sylindrisk boring

12 og dobbelt-koniske yttervegger 14. Den kan lages av smibart jern eller annet egnet materiale. Formen på ytterveggene er i alt vesentlig den av to avkortede kjegler med basisflåtene møtende i en jevn kurve. Konisiteten på tegnin-gene er noe overdrevet for å få en bedre for-klaring på oppfinnelsen. Utsiden av niplen er belagt med et lag bindemiddel 16 som dekker den ytre overflate og strekker seg noe ut over endene ved 16a. Bindemidlét er fortrinsvis en av plastene som har den egenskap å motstå vann, damp eller andre varmeutvekslende væs-

ker. Den må ha den egenskap å ekspandere og trekke seg sammen langs materialet av niplen og å fylle porene på niplen og den seksjon til hvilken den er forbundet. Skjønt belegningen bare er vist på utsiden, må det forståes at hele utsiden og innsiden kan bli belagt. Det foretrekkes også at den er av den karakter som når materialet blir eldre blir slik at den oppnår en viss grad hardhet. På samme tid, skulle den ha egenska-pen av å flyte under installasjonen. Når den til slutt stabiliserer seg, skulle den være et° halvtstivt materiale. Bindemiddelplasten kan være en av de fra den type som omfatter, men ikke nødvendigvis begrenset til, polypropylen, urethan, epoksyharpiks og hydrokarboner.

Fig. 2 viser et par radiator- eller kjeleseksjoner 20, 21 som hver er forsynt med et boss 22—22a og har en konisk boring 24 og 24a Et klaringsspor 26 og 26a er anordnet ved den ytre ende på innsiden av hvert av bossene ved enden av boringene 24 og 24a.

Ved gjennomføringen av fremgangsmåten, har niplen en ende innført i ett av boringene, og derpå blir den andre seksjon løftet opp og forbundet med den andre ende av niplen- Alle seksjonene kan bli satt sammen på denne måte. Derpå blir trykk påført til alle seksjonene for å bringe niplene til å bli trykket på plass.

En alternativ fremgangsmåte er å begynne sammensetningen av de første to seksjoner og efter at to seksjoner er satt sammen, plasere den tredje seksjon på de første to sammensatte seksjoner, og så videre inntil hele anordningen er samlet. Det antas at sammensetningen kan utføres hurtigere og en første stabilisering av bindemidlét starte ved å varme seksjonene like før sammensetningen.

Med en gang etter sammensetningen er fly-teegenskapene av bindemiddelbelegningen slik at porene i metallet som danner veggen på boringen i radiator- eller kjeleseksj onene blir fylte. På samme tid er det en strøm av bindemiddel inn i klaringsrommet 26—26a. Denne siste strøm kan være slik at den helt dekker det innvendige av klaringsrommet, og strekker seg mellom bossene 22—22a som vist. Bindemidlét flyter også noe ved ytterendene av niplen, som vist ved 30 og 30a. skjønt dette er i det indre av radiatoren eller kjelen.

Bindemidlét har en god væskeegenskap og fester seg derfor fast til overflaten på niplen og radiator- eller kjeleboringen.

Ved konstruksjonen av den forbedrede nippel, er det ønskelig at ytterdiameteren av niplen ved toppunktet 11 som er på det sted hvor de to avkortede kjegleflater møtes, er større enn den innvendige diameter av boringen ved det sted hvor klaringsrommet 26—26a begynner, slik at når tilliggende seksjoner 20—21 blir trykket sammen, blir de møtende flater mellom bossene 22—22a nær hverandre. Dette øker hol-dekraften på grunn av de store arealer som med bindemiddel er festet sammen.

Ved denne konstruksjon blir radiator- eller kjeleseksjoner holdt fast sammen. Styrken av tetningen er slik at den vil motstå større inn-vendig væsketrykk enn seksjonene selv. Etter en tid hardner materialet til en slik grad at den gjør bindingen halv-stiv men ikke sprø, idet

der er nok elastisitet i bindemidlét, som er for-enlig med materialet av gjenstandene som holdes

sammen, for å tillate ekspansjon og kontrak-sjon, og til og med en viss mengde sideveis be-vegelse av gjenstanden uten alvorlige følger.

Det skal påpekes at plast-bindemidlet også kan

bli laget av et materiale som er fylt med fint

fordelte metallpartikler og at bindemidlét kan

brennes ut og etterlate fyllmateriale som en rae-tallpartikkel som er fast bundet sammen.

Claims (1)

1. Skjøt mellom et par raditorer, kjeleseksjoner e.l. og som skaffer en gjennomstrøm-ltingspassasje fra den ene seksjonen, til den

andre, hvilken skjøt er av den art som innbefatter et rørformet element med utvendig avskrådde eller koniske ender og som presses inn i tilhørende avskrådde eller koniske åpninger i de respektive seksjoner, karakterisert ved at det rørformete elementet er belagt med klebemiddel i det minste ved endene og presses inn i de tilhørende åpninger med tilstrekkelig kraft til å forskyve eller fordreie klebemiddelbelegget slik at det kommer i intim kontakt med veggen i de tilhørende åpningene, hvilket klebemiddel bevirker at det rørformete elementet og radiatorseksjonene forbindes med hverandre, slik at det rørformete elementet utgjør den eneste mekaniske forbindelsen mellom radiatorseksjonene, hverved behovet for forbindelsesbolter e. 1. organer overflødiggjøres. 2- Skjøt som angitt i krav 1, karakterisert ved at de koniske, overflatene på det rørformete elementet begynner ved midtpartiet av det rørformete elementet og avsmalner mot endene. 3. Skjøt som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at klebemiddelbelegget innbefatter en eller flere av materialer, slik som polypropylen, epoksy-harpikser og uretan og som har den egenskap at det kan forskyves under innflytelse av trykk, slik at det kan flyte inn i ujevnheter i overflaten i åpningene, og som har den egenskap at det kan herdes etter at skjøtens forskjellige deler er sammensatt til en enhet. 4. Skjøt som angitt i hvilken som helst av kravene 1—3, karakterisert ved at kla-ringsrom, som omgir åpningen eller hver av åpningene og hvori overskytende klebemiddel kan flyte.