NO159965B - Mottakeranordning for minst to radionavigasjonssystemer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en mottakeranordning for minst to radionavigasjonssystemer av den art som er angitt i den innledende del av patentkrav 1.

Eksisterende radionavigasjonssystemer av denne type benyttes til stedfesting av et beveget objekts posisjon ved hjelp av sendinger fra minst to radionavigasjonssystemer. Målinger som er tatt av minst to systemer blir sammenlig-

net i slike mottakere, som er kostbare i konstruksjon,

idet to separate mottakere må kombineres i ett enkelt hus.

Fra US-A-3936763 er der kjent en mottakeranordning for ett radionavigasjonssystem med minst to frekvenser, dvs. for eksempel et OMEGA system uten modifikasjon av signalenes fase (modulus 2 77") .

Foreliggende oppfinnelse vedrører en bedring i konstruk-sjonen av en mottakeranordning av nevnte type, slik at prisen på anordningen blir redusert.

Oppfinnelsen vedrører således en mottakeranordning for

minst to radionavigasjonssystemer, av den innledningsvis angitte art, som utmerker seg ved de trekk som er angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1.

Ved den foreliggende anordning er det således tale om en mottaker for minst to radionavigasjonssystemer, hvor der blant annet inngår en fler-veis velger for omkobling av et antall mottakerfiltre tilsvarende antallet av radiona-vigas jonssystemer,hvilket er til forskjell fra den kjente teknikk. Mikroprosessoren kan også være utformet for å tilveiebringe sekvensmessig endring av forsterkningsgrad-

en av den automatiske forsterkningskontrollkrets.

I et utførelseseksempel av oppfinnelsen for mottakelse av et radionavigasjonssystem med frekvensendring, omfatter anordningen en mikser for å motta signalet fra en lokal oscillator, og mikroprosessoren er utformet for å kople velgeren på en slik måte at mikseren også mottar signaler fra mottakerfiltret som svarer til det system som skal mottas ved frekvensendring, og at et filter for et annet system mottar mikserens ut-signal, hvor utgangen fra dette filter danner velgerutgangen. Det radionavigasjonssystem som skal mottas ved frekvensendring, kan være LORAN systemet i interferens-oppdagelsesfasen, hvor den lokale oscillator er avstembar.

Anordningen kan tilpasses for å motta minst tre radionavigasjonssystemer. I dette tilfelle vil den for mottagelse av et første slikt system med dobbelt frekvensendring omfatte to frekvensmiksere, som hver mottar et signal fra en lokal oscillator, og mikroprosessoren er utformet for å kople velgeren på en slik måte at første mikser også mottar ut-signaler fra mottakerfiltret for første system, at et filter for det andre system mottar ut-signalene fra første mikser, at den andre mikser også mottar ut-signalene fra det andre systemfilter, at filtret for det tredje system mottar ut-signalene fra andre mikser og at utgangen fra dette tredje filter danner velgerutgangen. Det første system kan velges fra gruppen som omfatter markeringsfyr, radiofyr, radiopeilere; det andre system kan være LORAN og det tredje OMEGA; i det minste den første lokale oscillator for første mikser kan være avstembar. Ved et anbefalt utførelseseksempel kan det første system være differensial OMEGA, sendt fra radiofyr eller markeringsf yr.

I et anbefalt alternativt utførelseseksempel er mikseren en bryter, styrt av tilsvarende oscillator, i det minste i nærvær av et åpningssignal som representerer mottakerutformnin-gen.

I et annet utførelseseksempel er mikroprosessoren utformet for å akkumulere programmerte tidsintervaller og ved gjen-tagelse beregne den tid som går mellom slutten av en samplingsperiode for ett system og starten av en samplingsperiode for neste system på en slik måte at intet slikt tidsrom er kortere enn en gitt varighet og heller ikke overstiger samme varighet pluss inversverdien av samplingsfrekvensen for det ene eller andre system, og at gjenopptagelsen av synkroniseringen blir instilt på en stasjonær måte.

Ytterligere detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av neden-stående beskrivelse av noen mulige utførelseseksempler under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser en mottakeranordning som benytter tidvis mul-tilpleks,

figurene 2a og 2b illustrerer OMEGA og LORAN samp1ingsmønstre,

fig. 3 illustrerer omkoplingsstyring mellom OMEGA og LORAN,

figurene 4 og 5 viser anbefalte alternative utførelseseksemp-ler, som benytter minst ett OMEGA filter for en frekvensendring omfattende mottagelse av et annet radionavigasjonssystem,

fig. 6 viser en variant av fig. 4.

Fig. 1 viser en kombinert mottaker for OMEGA og LORAN C systemer, som omfatter en filter- og koplingskrets 1 som inneholder OMEGA filtre 11 og et LORAN C filter 12, samt en velger 14. Standard OMEGA filtre omfatter tre separate filtre Fq (10,2 khz), F1 (11,3 khz) og F (13,6 khz), som således

er avstemt på tre frekvenser som er alminnelig brukt for be-regning av det bevegede objektets posisjon. Hvert av disse filtre kan ha et passbånd på mellom - 10 og - 500 hz. LORAN

C filtret 12 har en nominell frekvens på 100 khz og et passbånd på ca. - 10 khz. Når velgeren mottar en ordre, styrer den disse filtre og kopler deres utganger etter tur til inngangen for en automatisk forsterkningskontrollkrets 2, som på-virker en digital samplingskrets 3, dannet av en sampler 31 og en digital/analog-omformer 32.

Sampleren 31 styres av en tidsbasiskrets 5, som mottar pulser fra en lokal klokke 6. Velgerens 14 posisjon og delings-forhold av tidsbasis 5 styres av en mikroprosessor 4 for opprettelse av tidvis multipleksing av OMEGA og LORAN C systeme-menes mottagelse. Den automatiske forsterkningskontrollkrets 2 kan være selvstyrt eller styrt av mikroprosessoren 4, slik at dens forsterkning svarer til et maksimalt antall signifi-kante biter under digitalisering i omformeren 32.Forsterknings-kontrollkretsen 2 kan f. eks. være en forsterkninqsøker som er trinnvis programmerbar. Mer presist, er den nød-vendige forsterkning i den programmerbare volumkontroll til enhver tid knyttet til den stasjon som mottas, hvilket i og for seg er kjent, via det valgte inngangsfilter (mottaks-frekvens) og via synkronisering av systemet (stasjonen ak-tiv i et gitt tidspunkt på den mottatte frekvens). For OMEGA systemet er det tre frekvenser og åtte stasjoner, dvs. 24 mulige forsterkninger på lager, for LORAN C systemet er en frekvens og fem stasjoner, dvs 5 mulige forsterkninger på lager. Forsterkningsnivåene bestemmes ved undersøkelse av ut-signalet fra A/D-omformeren 32, og økning av forsterknin-gen i forsterkeren 2 inntil en gitt prosent, f.eks. 10%, av

begrensede sampler opjnås i omformeren 32. Disse individuel-le kretser for automatisk forsterkningsøkning for hver stasjon blir langsomt stabilisert fra et middels utgangsnivå. Følge-lig vil mikroprosessoren lagre de nødvendige forsterkninger for hver stasjon og styre forsterkningskretsen 2, likesom det filter som skal brukes og samplingstiden. Dette kan gjø-res ved endring av forsterkninger i et forhold på J~ 2 ved hver nivåendring og med 4 biter, dvs 16 mulige forsterknings-nivåer, som er adekvat for dekning av mottagelsesdynamikken.

Tidsbasis 5 kan være en programmerbar tids-intervall genera-tor (f.eks. en MOTOROLA 6840 krets), som sikrer sampling i tidspunkter som er fastsatt i mikroprosessorprogrammet.

Ettersom OMEGA systemet bruker tidssignaler i grupper på 8,

i 10-sekunders format, mens LORAN C systemet drives på puls-basis ved en langt større repetisjonshastighet (40 - 100 ms), vil 10 sekunder være en hensiktsmessig tidsenhet for multi-

pleksing av de to systemer, med synkronisering på OMEGA-signalene, for å svare til åtte etter hverandre følgende signaler, fortrinnsvis med samme OMEGA format.

Etter igangsetting utfører denne mottakeranordning følgende driftssekvens. Første trinn består av oppnåelse av synkronisering på OMEGA-formater. Anordningen brukes som en OMEGA mottaker, med omkopling mellom filtrene F^, F^ og F^, inntil synkronisering på OMEGA formater er oppnådd for innstilling av multipleksing-periodene på OMEGA formater. Andre trinn består av oppnåelse av synkronisering for de to systemene. Forutsatt at den lokale klokke 6 er stabil nok, iallfall statistisk, kan dette trinn gjennomføres med multipleksdrift. Statistisk samling oppnås for et antall OMEGA formater, f. eks. 5-10 for hvert system, for oppnåelse av posisjonsdata. Under multipleksing lagrer mikroprosessoren 4 de akkumulerte pulser fra den lokale klokke 6, mens den holder utsendte instrukser til tidsbasis 5, likesom data for tidligere samplinger ajourført. Instrukser som gis til tidsbasis 5 omfatter en ordre om å generere en samplingspuls etter et program-merbart antall hopp-pulser fra den lokale klokke 6. Akkumu-leringen av disse hopp-ordre er derfor representativ for ak-kumuleringen av lokale klokkepulser. Anordningen kan deretter fungere kontinuerlig med multipleksing, dvs vekselvis som en OMEGA mottaker under et OMEGA format og som LORAN C mottaker under neste format.

Samlede klokkepulser benyttes til kontroll av multipleksing og for gjenopprettelse av synkronisering, hvilket skjer praktisk talt umiddelbart etter omkopling fra ett system til det andre.

Som vist i fig. 2a, oppnås OMEGA behandling ved sampling på de tre frekvenser 10,2, 11,3 og 13,6 khz, ved hjelp av pulser parvis i kvadratur, dvs n/2 atskilt (24, 22 hhv 18 mikro-sekunder) , modul 211. Samplingsfrekvensen FE er en faktor av de tre ovennevnte OMEGA frekvenser, f.eks. 188,88 hz. Hvis Tq, T-^ og T2 er perioder som svarer til frekvensene Fq , F-^ og F 2> og Kq, K-^ og K2 er hele tall som ikke er mindre enn 0, vil mikroprosessoren 4 under perioden 1/F^ produsere en rekke på 3 par av samplingspulser med intervaller på TQ(l/4 + K0) , T-j^d/4 + K-^ og <T>2(l/4 + K2) , hvor de første pulser i etter hverandre følgende par fortrinnsvis er 1/3FE atskilt. Kq, og K2 velges på en slik måte at samplings-pulsene blir jevnt fordelt i perioden T_ XL (som er ca. 5,29 ms i dette eksempel). Slike samplinger er selvsagt bare effektive under de nyttige signaldeler som varer fra 0,9 til 1,2 sekunder, avhengig av signalene. Følgelig begynner og slut-ter hvert OMEGA format med et tidsforløp, da den effektive del av første og siste signal er 0,9 hhv 1 sekund.

Filtrene må derfor bare omkoples mellom OMEGA systemet og LORAN C systemet hvert 10. sekund og de tilsvarende samp-lingshastigheter må genereres. Ajourføring av samlede klokkepulser betyr at synkroniseringen av ett system ikke blir fullført når anordningen arbeider med det andre system.

Som vist i fig. 2b, omfatter LORAN C systemet sendinger av pulsrekker fra 4 lokale stasjoner, en hovedstasjon og tre styrte stasjoner X, Y og Z ved en mottakshastighet TQ som kan være ca. 40 til 100 ms, avhengig av gruppene av lokale stasjoner. Hver stasjon sender i sin tur 8 pulser. Det tas tre sampler for hver puls, dvs 9 6 sampler i løpet av T^,.

Fig. 3 viser sekvensen av fire 10-sekunders perioder synkro-nisert på OMEGA formater, for multipleks-mottagelse av OMEGA og LORAN C, dvs perioder som svarer til periodene (N-l) og N for LORAN C systemet og periodene N og (N+l) for OMEGA systemet. Synkroniseringen på OMEGA formatet gir tiden t^ hvert 10. sekund. Overgangen mellom OMEGA og LORAN C sampling skjer på følgende måte.

Den nøyaktige tid for slutten av OMEGA perioden N er kjent gjennom samling av intervaller, programmert av mikroprosessoren på tidsbasisnivå. Dersom det antas at denne N periode er den ved hjelp av hvilken OMEGA synkroniseringen oppnås, blir et tidsintervall eller forløp AtR tilfeldig valgt, f. eks. likt 0,5 til 1>5 TQ, og LORAN C samplingen aktiviseres fra tidspunkt på slutten av dette intervall. Som vist i fig. 2b, kan dette tidspunkt t2 settes på valgfri måte i forhold til LORAN C sendeperioder. Fra t 2 av anslår mikroprosessoren hva som vil bli tidspunkt i perioden N, tilsvarende den mest fordelaktige LORAN sampling, for å stanse slik sampling. Dette tidspunkt tg er dels atskilt fra tidspunkt t2 ved et intervall K'NTG, hvor K N er et helt tall, og dels fra tidspunkt t'^, som markerer starten av perioden (N+l), som svarer til OMEGA sampling, med en tid At'^, som ikke er mindre enn T^,.

For LORAN samplingsperioden (N+l) beregner mikroprosessoren intervallet K.,,,T„ som skiller tidspunkt tn i LORAN samp-

PJ+ J. G U

lingsperioden N fra tidspunkt t2 i LORAN samplingsperioden N+l. KN+1 er et helt tall og AtN må være så lite som mulig, skjønt med en nedre grense, f.eks. 0,5 TQ, slik at mikroprosessoren har tid til å gjennomføre de nødvendige omkoplinger. Under disse omstendigheter vil AtN fluktuere mellom 0,5 og 1,5 TG for etterfølgende samplingsperioder, med syklusen i gang så lenge anordningen er i drift.

Fig. 4 viser en OMEGA/LORAN C/285 - 425 khz bånd mottaker som omfatter et anbefalt utførelseseksempel av oppfinnelsen, med filtrene 11 og 12 som vist i fig. 1 og omkoplingskret-sen 14, i form av bryterne A^, A-^, A2 og D, anordnet hen-holdsvis ved utgangen for filter F^, F^, F2 og 12. Dette ut-førelseseksempel inneholder en mer sofistikert koplingskrets som omfatter brytere som tillater at LORAN C filtret og et OMEGA filter, f.eks. F2 brukes for opprettelse av en dobbelt frekvensendring for mottagelse av radiopeiler- radiofyr eller markeringsfyr-sendinger._

Mer presist, er et filter 1 kombinert med en antenne som er i stand til å motta alle tre systemer. Filtrets 13 passbånd strekker seg fra 285 til 425 khz, slik at det er like hensiktsmessig for radiopeileapparater som for radio- og markeringsfyr, som sendinger av forskjellige OMEGA korrigeringer. Filtret 13 er koplet til en mikser 15, som også mottar signaler fra en lokal oscillator OL^, og dens utgang er koplet til inngangen av LORAN C fi,ltret 12 via en bryter G. Utgangen fra LORAN C filtret er ovenfor bryter D i kretsen koplet til en mikser 14', som også mottar signaler fra en lokal oscillator 0L2, og dennes utgang er koplet til inngangen til filtret F2 via en bryter E.

Følgende tre operasjonstyper er muliggjort ved multipleksing: a - OMEGA mottagelse: bryterne D, G og E er åpne; en bryter B2 ovenfor F2 er sluttet og bryterne Ag, A^ og A2 blir sluttet etter tur for samplingsmottagelse av de tre nor-male OMEGA frekvenser;

b - LORAN C mottagelse: bryterne Ag, 1^, A2 og G er åpne; en bryter C ovenfor LORAN C filtret 12 er sluttet, likesom

bryteren D;

c - 285 - 425 khz bånd-mottagelse: bryterne Aq , A-^, B2, C og D er åpne og bryterne A2, E og G er sluttet; signaler fra filter 13 mates inn i LORAN C filtret 12 etter å ha passert gjennom mikseren 15, deretter til filter F2 etter å ha passert mikseren 14; LORAN C og F2 filtrene virker deretter som mellomliggende frekvensfiltre for 28 5-4 25 khz bånd-mottagelse.

Den detaljerte drift for 285-425 khz båndmottagelse er om-talt nedenfor. Filtret F2 har en frekvens på 13,6 khz, og dersom en lokal oscillator 0L2 med en fast frekvens F02 blir valgt, vil den første mellomfrekvens FI-j_' uttrykt i khz der-med bli: FI1 = F02 - 13,6.

FI^ må ligge innenfor passbåndet for LORAN C filtret 12. Hvis F02 er 125 khz, vil FI-^ være 111,4 khz, som ligger i kanten av LORAN C filterbåndet. Men dette holder sDeilfrek-vensen av den andre frekvensendring så langt borte som mulig, dvs Fl + 2F2, dvs 138,6 khz.

Avstemning på 285-425 khz båndet oppnås ved hjelp av den lokale oscillator 01^; i realiteten en syntetisator med en frekvens som går fra 285 + FI^ til 425 + FI]_/ dvs i foreliggende tilfelle 396,4 til 536,4 khz. Speilfrekvensen av første frekvensendring varierer fra 285 + 2FI1 til 425 + 2FI1, dvs 507,8 til 647,8 khz.

I praksis er det tilrådelig å bruke en syntetisator oi^ med en ut-frekvens som varierer i trinn på 100 eller 200 hz og et filter F^ med et passbånd på 300 hz. Disse parametre er sær-lig hensiktsmessige både for OMEGA mottagelse og for mottagelse i 285-425 khz båndet, og især for mottagelse av differensielle OMEGA sendinger som oppnås ved fasemodulasjon av et radio- eller markeringsf yr. En syntetisator kan også brukes som lokal oscillator 0L2 for oppnåelse av fin frekvensav-stemning.

Fig. 5 viser en OMEGA og LORAN C mottaker som benytter et OMEGA filter som F2 for å ta målinger av LORAN C interferens, for å registrere sendinger i nærheten av 90-110 khz båndet effektivt for LORAN systemet og måle deres frekvens. En eller flere hensiktsmessige sperrekretser kan da avstemmes for å eliminere eventuell slik interferens. Sendinger som sann-synligvis vil skape interferens omfatter 85 khz og 112 khz i DECCA systemet.

Mer presist, viser fig. 5 komponenter som allerede inngår i fig. 4, dvs filtrene FQ, F^ F2 og 12, bryterne AQ, A^ A2, B2, D og E, likesom mikseren 14 som mottar signaler fra den lokale oscillator 0L2.

For å registrere interferens, mottar LORAN C filtret 12 signaler fra 90-110 khz LORAN C båndet og sidebåndene 70-90 khz og 110-130 khz, hvor disse sidebånd selvsagt er dempet av filtret 12. Den lokale oscillator OL2 er en frekvensvariabel syntetisator, slik at 70-90 khz og 110-130 khz sidebåndene ved en frekvensendring bringes til en frekvens på 13,6 khz.

For 70-90 khz båndet kan frekvensen F02 av den lokale oscillator 0L2 strekke seg fra 70 - 13,6 til 90 - 13,6 khz, dvs 57,4 til 77,4 khz, med en speilfrekvens lik F02 - 13,6 dvs 43,8 til 63,8 khz.

For 110-113 khz båndet kan frekvensen F02 av synte tis atoren OL2

strekke seg fra 110 +13,6 til 130 + 13,6 khz, dvs 123,6 til 143,6 khz, med en speilfrekvens lik F02 + 13,6, dvs 137,2 til 157,2 khz.

I et anbefalt utf ørelseseksempel varierer syntetisatorens OL2 frekvens i trinn på 200 eller 500 hz, med en eller flere sperrekretser med et 1 khz bånd. Fig. 1 viser to slike sperrekretser REJ-^ og REJ2, som kan avstemmes med en variabel kondensator (alternativt med en diode med variabel ka-pasitet og hvis spenning er styrt av mikroprosessoren), og som hver kan avstemmes på en sending mottatt på et sidebånd.

Fig. 6 viser et alternativt utførelseseksempel av anordningen som er vist i fig. 4. Bryterne E og G brukes som mikse-re. For dette formål mottar oscillatorene OL^ og OL2 ut-signalet fra OG portene 41 og 42. En av inngangene til hver OG port 41 og 42 mottar et signal S, som representerer mot-takerutformningen, dvs en logisk 1 når multipleksing bringer inn mottagelse i 285-425 khz båndet. Den andre inngang til OG portene 41 og 42 mottar signaler fra tilsvarende lokale klokke, dvs OL^ hhv 0L2 i hensiktsmessig form, dvs omkopling fra 0 til 1 ved den nødvendige frekvens. Dette gir en frekvensendring med et minimum av komponenter. Når mottaker-anordningen er i OMEGA eller LORAN C mottakerutformning, er signalet S en logisk 0, hva utgangene fra OG portene 41 og 4 2 følgelig også er. Bryterne E og G er da åpne.

Claims (11)

1. Mottageranordning for minst to radio-navigasjonssystemer, omfattende organer (11, 12, 13) for mottagelse av radio-navigas jonssignalet, en velger (14) med en flerhet av posisjoner, en styrekrets (2) med automatisk forsterkning, en digital samplingskrets (3) som mottar samplingsstyre-pulser, en klokke (6), en mikroprosessor (4) som mottar samplingssignalene fra den digitale samplingskrets (3) og er anordnet til å utføre en behandling av signalene og be-regninger av posisjoner i henhold til radio-navigasjonssy-stemene, karakterisert ved at mottageror-ganene utgjøres av en flerhet av mottagerfiltre (11, 12,

13) som svarer til nevnte radio-navigasjonssystemer og blir omkoblet ved hjelp av velgeren (14), at utgangen fra velgeren (14) er forbundet med samplingskretsen (3) via styrekretsen (2) med automatisk forsterkning, at en tidsbasiskrets (5) som mottar signalene fra klokken (6), dividerer sistnevnte i et forhold som tillater en flerhet av samplinger under et senderintervall av radio-navigas jonssys ternet omfattende det lengste senderintervall, for tilveiebringelse av nevnte digitale samplings-styrepulser, og at mikroprosessoren (4) er innrettet for sekvensiell omkobling av nevnte velger (14) og modifiser-ing av delingsforholdet hos tidsbasiskretsen (5) for å synkronisere samplingen med det annet radio-navigasjons-system, slik at der oppnåes en tidsmultipleksering av mottagelsen av nevnte systemer.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at mikroprosessoren ( .4) er utformet for å tilveiebringe sekvensendring av den automatiske forsterk-ningskontrollkretsens (2) forsterkningsgrad.

3. Anordning som angitt i et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at anordningen for mottagelse av ett radionavigasjonssystem med frekvensendring omfatter en mikser (14') for å motta signalet fra en lokal os cillator (01^),og at mikroprosessoren (4) er utformet for å kople velgeren (14) på en slik måte at mikseren (14) også mottar signaler fra mottaksfiltret for det system som skal mottas med frekvensendring, og at et filter for et annet system mottar mikserens (140 ut-signal, hvor utgangen fra dette filter danner velgerutgangen.

4. Anordning som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at mottakeren er tilpasset for å motta minst tre radionavigasjonssystemer og for mottagelse av et første slikt system med dobbelt frekvensendring omfatter to frekvensmiksere (14', 15) , som hver mottar et signal fra en lokal oscillator (OL^, OL^), og at mikroprosessoren (4) er utformet for å kople velgeren på en slik måte at den første mikser (15) også mottar ut-signalene fra mottaksfil-teret for det første system, at et filter for det andre system mottar ut-signalet fra den første mikser (15), at den andre mikser (14') også mottar ut-signalene fra filtret for det andre system, at et tredje systemfilter mottar ut-signalene fra den andre mikser (14<1>) og at utgangen fra dette tredje filter danner utgangen fra velgeren (14).

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at det første system velges fra den gruppe som omfatter markeringsfyr, radiofyr og peilestasjonsendere, at det andre system er navigasjonssystemet LORAN med lang rekkevidde, det tredje system er OMEGA systemet og at i det minste den første lokale oscillator (OL^) som svarer til første mikser (15) er avstembar.

6. Anordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at det første system er det differensielle OMEGA system, sendt fra radiofyr eller markeringsfyr.

7. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at det radionavigasjonssystem som skal mottas med frekvensendring er LORAN systemet i interferens-re-gistreringsfasen og at den lokale oscillator (OL2) er avstembar .

8. Anordning som angitt i et av kravene 3-7, karakterisert ved at en lokal oscillator (0L^,0L2) er en syntetisator.

9. Anordning som angitt i et av kravene 3-8, karakterisert ved at en mikser (14<*>,15) er en bryter (E,G), styrt av tilsvarende lokale oscillator (OL-^, OL2) i det minste i nærvær av et åpningssignal (S) som representerer mottakerens konfigurasjon.

10. Anordning som angitt i krav 9,karakterisert ved at bryteren (E,G) mottar ut-signalet fra en OG port (41,42), hvorav en inngang mottar tilsvarende lokale oscillator (OL^, OL2)-signal, mens den andre inngang mottar det logiske åpningssignal (S).

11. Anordning som angitt i et av kravene 1-10, karakterisert ved at mikroprosessoren (4) er utformet for å akkumulere programmerte tidsintervaller og gjentatt å beregne dødtidene (At^, At< tø) mellom slutten av en samplingsperiode for ett system og starten på en samplingsperiode for neste system, på en slik måte at intet slikt dødtidsforløp er kortere enn en gitt varighet og heller ikke overstiger samme varighet pluss inversverdien av samplingsfrekvensen for et av systemene, og at gjenopptagelsen av synkroniseringen er plassert på en stasjonær måte.