NO160905B - Gassabsorpsjonssystem. - Google Patents

Description

Innretning til dreining og fremadskyvning av elektrodene i lysbuespalteovner som spesielt tjener til spaltning av hydrokarboner .

Oppfinnelsens gjenstand er en innretning som under en sterkstrømlysbues drift mellom kullelektroder som forbruker seg selv automatisk, gir disse en dreiebevegelse og uavhengig herav samtidig en fremadskyvningsbevegelse. Mens elektrodenes dreiehastig-

het med i og for seg kjente elektriske og/eller mekaniske midler innstilles på en ønsket verdi og kan holdes over et lengere tidsrom, krever den automatiske regulering av elektrodefremadskyvningen en egnet elektrisk reguleringskrets, hvis særegenhet i foreliggende forbindelse ikke nærmere forklares eller kreves beskyttelse for.

Innretninger til fremskyvning av elektroder av lysbue-anordninger for å utligne avbrannen er allerede utviklet i elektro-teknikkens barndom forjcle dengang forekommende elektriske buelamper. Tilsvarende de sammenligningsmessig ukompliserte driftsbetingelser

var også de derved nødvendige innretninger forholdsvis enkle. Ytterligere fremadskyvningsinnretninger er kjent fra de store elektro-termiske ovner, eksempelvis stål-lysbueovner og kalsiumkarbidovner, hvor det ikke bare dreier seg om utligning av elektrodeavbrannen,

men også om den automatiske overholdelse av forutbestemte verdier av spenning, strøm og/eller ytelse. Elektrodene må da la seg skyve fremover og trekkes tilbake, idet man dertil vanligvis betjener seg av hydrauliske innretninger og elektromagnetisk betjente ventiler.

Ved lysbueinnretninger som kommer på tale ved frem-gangsmåte til fremstilling av acetylen og etylen ved spaltning av hydrokarboner ved hjelp av en i den elektriske lysbue, som brenner mellom forbrukende elektroder, oppvarmet gass, eksempelvis hydrogen, opptrer det undertiden et driftsforhold, som innretningen for elektrodebevegelsene må ta hensyn til.

Mens det ved oppvarmning av rent hydrogen i elektriske lysbuer ikke opptrer spesielle vanskeligheter må det regnes med komplikasjoner når dette hydrogen over en viss grense inneholder hydrokarbon eller når, slik det f.eks. er omtalt i det belgiske patent nr. 604.989 bare oppvarmes hydrokarbon, eksempelvis handels-vanlig metan, i den elektriske lysbue. Det opptrer da på elektrode-spissenes kanter og særlig på disses utadliggende koldere steder utvekster av hydrokarbon som utelukker en tilfredsstillende permanent drift.

Det er nå blitt funnet at denne foreteelse kan hindres når man lar elektrodene langsomt rotere rundt deres lengdeakser. De på de kjøligere steder av elektrodeomkretsen dannede utvekster av hydrokarbon kommer da i neste tidselement i lysbuens varmeste sone og fordamper her.

Oppfinnelsen består altså av en innretning til dreining og fremadskyvning av elektrodene i lysbuespalteovner som spesielt tjener til spaltning av hydrokarboner til acetylen, etylen, metan og hydrogen, idet de i en elektrodeholder fastholdte elektroder rager inn i ovnen og er lagret i dens for alle elektroder felles hode aksialforskyvbart samt dreibart samt drivinnretninger og drev til dreining og fremadskyvning av elektrodene er anordnet, idet videre i avstand fra ovnshodet er det anordnet et med elektrodene fast forbundet rotasjonslegeme og fremadskyvningsmiddel, idet innretningen

er karakterisert ved at for hver elektrode er det anordnet to driv-

motorer og et differensialdrev, således at den ene motor over en snekke og en snekkekrans driver rotasjonslegemet og at begge motorer er koplet til differensialdrevet hvis utgangsaksel over en annen snekke, en snekkekrans, en dermed over med hverandre samvirkende tannkranser, forbundet ytterligere snekke og snekkehjul driver fremadskyvningsruller for elektroden.

Ved valg av individuelle drev på en felles grunnplate fremkommer en oversiktlig anordning av innretningen som som et hele settes på lysbuebrennkammeret resp. kan opptas av dette og som videre muliggjør en enkel utveksling eller komplettering av elektrodene,

og sterkt letter overvåknings- og vedlikeholdsarbeidet.

Ved en fordelaktig utførelsesform ifølge oppfinnelsen driver den for fremadskyvning av elektroden anordnede drivmotor

over en snekke et løst på differensialdrevets aksel sittende snekkehjul, som koaksialt har en krans med indre fortanning, idet planethjul ruller mellom nevnte indre fortanning og den ytre fortanning av et på drivakselen fastgjort solhjul, hvilke planethjul holdes av et med ytre fortanning utstyrt løst på drivakselen sittende steg, mens det på drivakselen til den for elektrodens dreining anordnede drivmotor er fast påsatt et lite tannhjul som står i inngrep med stegets ytre fortanning.

De to bevegelsesarters fremadskyvnings- og dreiebevegelse er da uavhengig av hverandre, idet det for dreiebevegelsen anvendes en med kontinuerlig innstillbar dreiehastighet arbeidende reguleringskrets og for fremadskyvbevegelsen en trinnvis etter inntrefningen av tilsvarende impulser fra en tilknyttet, i foreliggende forbindelse ikke nærmere beskrevet, reguleringskrets.

Por frembringelse av elektrodenes dreiebevegelse er det på rotasjonsbærelegemet fastgjort en snekkekrans koaksialt og uforskyvelig som står i inngrep med den med drivkappene utstyrte snekke.

Por å forandre dreiehastigheten kan det anvendes

de hertil kjente forholdsregler og midler, eksempelvis ved likestrøm en regulering ved innvirkning av energiseringsfeltet av motoren, og ved dreiestrøm anvendelsen av et til motoren etterkoplet trinnløst regulerbart drev.

For å bevirke elektrodens lengdebevegelse (fremadskyvning) kan det på rotasjonslegemet dreibart være påsatt en snekkekrans som står i inngrep med den med til differensialdrevet koplede snekke og som er fast forbundet med en koaksial tannkrans hvorpå et på den ytterligere snekkes aksel fast påsatt lite tannhjul ruller og derved over snekken dreier de to snekkehjul, på hvis aksler det fastsittende er anordnet de mot elektroden angripende overfor hverandre liggende fremadskyvningsruller.

Elektrodene holdes så fast av fremadskyvningsrullene

at de overvinner klebefriksjonen av de strømførende opphøyet utarbeidede kontaktflater.

Denne påpressing av fremadskyvningsrullene mot elektroden bevirkes ved at den ene aksel som bærer et snekkehjul og en fremadskyvningsrulle er lagret i en på rotasjonsbærelegemet fastgjorte rullebukk og den annen aksel som bærer det andre snekkehjulet og den andre fremadskyvningsrullen, er lagret i en på samme rullebukk anbragt vinge og for påpressing av fremadskyvningsrullene mot elektrodene er det anordnet to etterstillbare strekkfjærer som er innhengt med den ene ende på rullebukken og med den annen ende på vingen.

Premadskyvningsrullens profil tilsvarer to koaksialt til hverandre anordnede sirkelkjeglestumper som berøres med den mindre sirkelflate eventuelt under mellomkopling av et kort sirkel-. sylindrisk stykke; fremadskyvningsrullen er utstyrt med et isolerende belegg med hensiktsmessig høy friksjonsverdi.

Elektrodene holdes da teoretisk i fire punkter av omkretsen, som ligger parvis overfor hverandre.

Por hver elektrode er det i et tilordnet konisk

opptak av det for alle elektroder felles ovnshode innsatt en med en elektrisk isolerende foring utstyrt fatningsbærer, som på sin side har den koaksialt anordnede kontaktholder hvis undre del er utført tynnvegget og ved den nedre ende med en rundtgående vulst som har en konisk trykkflate, idet vulsten har akseparallelle lengdeslisser og på innersiden er utstyrt med i grupper på tre anordnede kontaktflater.

De forhøyet utformede kontaktflater overtar den egentlige strømføring til elektroden.

Kontaktholderens nedre del er omgitt koaksialt med avstand fra en spennhylse, hvis nedre kant er utformet som innad anordnet ring, og utstyrt med en konisk trykkflate og hvis øvre kant er utført som utadrettet flens, idet det mot flensens underside trykker en rundt spennhylsen plasert tallerkenfjær, hvis andre ende avstøtter seg mot en avsats i elektrisk ved hjelp av en utforing isolert indre av fatningsbæreren.

Spennhylsen blir ved denne anordning stadig trykket oppad ved hjelp av tallerkenfjæren og trykker da på sin side med den på dens nedre tykkere kant påsatte koniske trykkflate mot den likeledes koniske motflate, som er anordnet ved kontaktholderens nedre fortykkede kant, idet det oppstår en elastisk påpressing av kontaktflaten på elektroden.

For også ved avvikningen fra det faktiske elektrode-mål fra det tilsiktede, spesielt ved lokale fordypninger på over-flaten å få en tilstrekkelig påpressing av kontaktflatene er' fastgjort på den ved spennhylsens nedre ende utarbeidede ring forspente bladfjær som presser de mellom lengdeslissene i kontaktholderens nedre del stående tunger med i forhøyet utarbeidede kontaktflater fjærende mot elektroden.

For tilførsel av en gass som skal oppvarmes i den elektriske lysbue og som skal strømme langs elektroden, er kontaktholderen utstyrt med en radial boring ved siden av et dertil tilknyttet ringrom, idet det over ringrommet mellom kontaktholderen og elektroden er anordnet tetningsringer.

Sistnevnte hindrer den innførte gassens gjennomtreden som f.eks. hydrogen med den ytre luft kunne danne en brennbar eller for øvrig skadelig blanding.

Ytterligere tetningsringer er anordnet mellom ovnshodet og fatningsholder, mellom fatningsholder og dens elektrisk isolerende utforing av fatningsholderen og kontaktholderen. Også her hindres gassens gjennomtreden til den ytre luft.

Bærelegemet er på sin indre side utstyrt med en

elektrisk isolerende foring som eksempelvis kan bestå av gummi.

Derved oppnås hindring av elektriske overslag mellom

elektrode og bærelegeme.

Endelig er det anordnet en elektrisk isolerende foring også ved gjennomføringsåpningene for elektrodene ved rota-sjonslegemets øvre flens.

Herved utelukkes overslag mellom elektrodene og

rotasjonsbærelegemet.

De eksempelvis tre elektroder ved trefasestrøm er anordnet fordelt jevnt i sirkel på ovnshodet. Deres lengdeakse konvergerer mot et felles midtpunkt som ligger på ovnshodets midtakse. Den vinkel som innsluttes mellom denne midtakse og en elektrodes lengdeakse ligger da ved ca. 45 og 5°, fortrinnsvis mellom ca. 20

og 8°.

Innretningen ifølge oppfinnelsen er vist skjematisk

på tetningen.

Fig. 1 viser denne innretning for en elektrode dels

i oppriss og dels i lengdesnitt.

Fig. 2 viser et sideoppriss av den øvre del av fig. 1 med de deler av fremadskyvningsmekanismen som angriper på elektroden. Fig. 3 viser i lengdesnitt kontaktholderens og spennhylsens nedre del. Fig. 4 er i pilretning på kontaktholderen og spennhylsens nedre kant. Fig. 5 viser i forstørret målestokk et oppriss ovenifra og avviklingen av en av kontaktholderens tunger.

Oppfinnelsens gjenstand anvendes fortrinnsvis i de tilfeller hvor det gjøres bruk av de forskjellige muligheter for å frembringe de for den varmeforbrukende spaltereaksjon nødvendige varmemengde fra omsetningen av elektrisk arbeide til varme i et lysbuesystem. Tilsvarende dagens teknikk er det da i første rekke tenkt på drift av en med trefaset strøm matet såkalt sterkstrøm-kullbue mellom kullelektroder som forbrukes og samtidig roterer: rundt deres lengdeakse. Også likestrøms og vekselstrømsdrift er mulig.

Et slikt lysbuesystem har eksempelvis for en omsatt ytelse på 2500 kW tre elektroder av høygrafitert kull, hver av 70 mm 0, idet kantavstanden av elektrodefrontflåtene hvor lysbuen ansettes under drift utgjør ca. 12 mm.

Ved en ifølge oppfinnelsen utført innretning er det

på det (ikke viste) lysbuebrennkammer påsatt et ovnshode 41, som opptar de til systemet hørende jamt i sirkel fordelte tre elektroder 40. For hver av dem er det anordnet en innretning ifølge oppfinnelsen, idet hver i mekanisk henseende er uavhengig av de to andre.

I et konisk opptak av ovnshodet 41, sitter med til-legg av en tetningsring 57 en fatningsbærer 39, et hullegeme som hensiktsmessig er fremstilt av et umagnetisk materiale. Dens inner-side er belagt med en elektrisk isolerende utforing 37» som består eksempelvis av hårdpapir eller hårdvevnad, som er sammenpresset med en duroplast. En gjennomtrengning av gassen hindres ved hjelp av tetningsringen 36.

På fatningsholderen 39 er det koaksialt, elektrisk isolert fra den og ved hjelp av en tetningsring 58 mot gassgjennom-treden beskyttet påsatt kontaktholderen 30, som eksempelvis består av kobber. Dens nedre del som rager dypt inn i fatningsbæreren 39 er utført tynnvegget og utstyrt med akseparallelle lengdeslisser 51. Ved den nedre ende av kontaktholderen 30 er det påsatt en rundtgående vulst 50, som har en konisk trykkflate 52, som tilsvarende lengdeslissen 51 likeledes er slisset og på innersiden av de mellom lengdeslissene 51 tilbakeværende ettergivende tunger 55 er utstyrt med de forhøyet utarbeidede kontaktflater 42. Sistnevnte er for å oppnå en uklanderlig kontakt anordnet i grupper på 3

(trepunktlagring).

Den nedre tynnveggede del av kontaktholderen 30 er med avstand omgitt av en av umagnetisk materiale, eksempelvis VA-stål, bestående spennhylse 34. Dennes nedre kant er utformet

som en mot innersiden liggende ring 53, og utstyrt med en konisk trykkflate 52, som tilsvarer den som er tilstede på del 50. På

yttersiden av ringen 53 er det jevnt fordelt i sirkel fastgjort forspente bladfjærer 38 som trykker tungene 55 med kontaktflatene 42 fjærende mot elektroden.

Den øvre del av spennhylsen 34 er utført som en utadrettet flens 54. Mot dens underside trykker en rundt spennhylsen 34 lagt tallerkenfjær 35, hvis andre ende avstøtter seg mot en avsats i det elektrisk overfor foringen 37 isolerte indre av fatningsholderen 39.

Den valgte anordning sikrer en meget jevn og tilforlatelig kontakt også i de tilfelle hvor målnøyaktigheten og overflatekvaliteten av elektroden 40 ikke helt tilsvarer de tilsiktede verdier.

Den øvre del av kontaktholderen 30, som slutter i den elektrisk isolerende foring av fatningsbæreren 39, er utstyrt med et ringrom 56, hvorfra det fører en boring 33 utad. En gjennom denne boring 33 innført gass, eksempelvis ren eller hydrokarbon-holdig hydrogen, strømmer langs elektroden 40, omhyllende.denne, inn i lysbuebrennsonen.

For å hindre gassuttreden oppad i kontaktholderen 30 er det i en over ringrommet 56 innarbeidet utboring innsatttetnings-ringer 31, fortrinnsvis leppetetningsringer mellom elektrode 40 og kontaktholder 30.

Med kontaktholderen 30 er strømtilførselsringen 29 forbundet ledende elektrisk idet strømtilførselsringen er utstyrt fortrinnsvis med en anslutningslask 59.

Etter mellomkopling av en elektrisk isolerende skive med kraver 32 følger nå innsatt koaksialt i kontaktholderen 30 bærelegemet 28. Det er et rotasjonssymmetrisk hullegeme, som inn-vendig over hele lengden er utstyrt med en eksempelvis av gummi bestående elektrisk isolerende foring 43, og som har den oppgave å gi hold og føring til det over det trukne rotasjonslegeme 27.

For dette formål er sistnevnte ved hjelp av valselagere 17 og 18 koaksialt dreibart rundt det stillestående bærelegeme 28, idet det i den nedentil gjenblivende ringspalte er innsatt en tetningsring 19.

Ved den nedre kant av rotasjonslegemet 27 er det koaksialt og uforskyvbart påsatt en snekkekrans 15 som står i inngrep med den medcrivtapper 14 utstyrte snekke 47. Ved hjelp av disse organer blir ved dreining av drivtappen 14 hele rotasjonslegemet 27 satt i omdreining med de fast med det forbundne deler innbefattende elektroden 40.

Over snekkekransen 15 er det lagret en snekkekrans 16 samt en med denne fast forbundet tannkrans l6a, som begge kan dreies relativt til rotasjonsbærelegemet 27. Snekkekransen 16 står i inngrep med snekken 48, hvortil drivytelsen for elektrodefremadskyvningen tilføres over snekkeaksens drivtapper 13.

Overdelen av rotasjonsbærelegemet 27. er, inntil gjennomtredelsesåpningene for elektroden 40, lukket. Denne gjennom-tredelsesåpning er utstyrt med et elektrisk isolerende foring 44, som har til formål å hindre elektriske overslag.

På denne overdel av rotasj onsbærelegemet 27. er anordnet rullblokken 24, hvori snekkehjulet 22 og fremadskyvningsrullen 23 er lagret ved hjelp av den med den formsluttet forbundne aksel 49a, idet delene 22a, 23a og 49a stemmer overens med delene 22, 23. og 49. De to snekkehjul 22 og 22a er i inngrep med snekken 21, hvis aksel er ført i hylsen 60 og ved den undre ende har det på tannkransen 16a avvalsende tannhjul 20. Når relativhastigheten mellom rotasjonsbærelegemet, resp. det uforskyvbart med den forbundne tannhjul 20 og tannkransen 16a er lik null, finner det ikke sted noen fremadskyvningsbevegelse. Oppnås det imidlertid endelig verdier så inntrer det en fremadskyvningsbevegelse i den ene eller andre retning.

For å lette fornyelsen av en elektrode kan vingen 25 svinges utad, idet samtidig snekkehjulet 22a kommer ut av inngrep med snekken 21 og fremadskyvningsrullen 23a heves fra elektroden 40. Under drift holdes vingen 25 i riktig stilling ved hjelp av strekk-

gjærene 26 og 26a.

Fremadskyvningshjulene 23 og 23a har hver en profil som tilsvarer omtrent to koaksialt til hverandre anordnede sirkelkjeglestumper som likeledes under mellomkopling av et kort sirkelsylindrisk stykke får anlegg med de mindre sirkelflater. Denne profil kan med en viss tilnærmethet betegnes som enskallet rotasj onshyperboloid.

Fremadskyvningsrullene 23 og 23a er på de profilerte flater utstyrt med et elektrisk isolerende belegg som samtidig sikrer en tilstrekkelig vedhengningsfriksjon overfor elektrode-materialet.

De egentlige drivinnretninger for de angjeldende bevegelsestyper er anordnet på en ringformet grunnplate 46 som omgir ovnshodet 41 med avstand, og som er fastgjort på detVved hjelp av kravearmen 45.

Drivytelsen for dreiebevegelsen frembringes i driv-motoren 8, og ved hjelp av den påkoplede aksel 9, såvel som ved hjelp av leddakselen 11 fører til drivtappene 14 av akselen for snekken 47, som over snekkekransen 15 setter rotasjonslegemet 27 samt elektroden 40 i omdreining.

Drivytelsen for fremadskyvningsbevegelsen av elektroden 40 frembringer fra drivmotor 1 og føres først over en snekke 2 til

et løst på drivakselen 7 sittende snekkehjul 3, hvormed den koaksialt med sistnevnte påsatte med indre fortanning utstyrte krans 3a er fast forbundet. I denne indre fortanning av del 3a og samtidig på det med drivakselen 7 fast forbundne solhjul 6 avruller planethjul 4, som holdes ved hjelp av steget 5. Dette sitter løst på navfor-lengelsen av solhjulet 6 og er ved den ytre omkrets utstyrt med tenner som griper med tennene av den på drivakselen 9 fast påsatte lille tannhjul 10. Drivytelsen for elektrodefremadskyvningen uttas fra drivtappene av akselen 7 og føres ved hjelp av leddakselen 12 til drivtappene 13 på akselen for snekke 48.

Elektrodene 40 er under gjensidige bunnavstander ført gjennom ovnshodet 4l. Deres lengdeakser konvergerer mot et felles snittpunkt på midtaksen av ovnshodet 41. Vinkelen mellom midtaksen og en elektrodelengdeakse er således likeledes gjensidig like. De ligger størrelsesmessig mellom 45 og 5°, fortrinnsvis mellom 20 og 8°.

De omtalte trekk ifølge oppfinnelsen har vist seg nødvendig for å sikre en jevnt forstyrrelsesfri lysbuedrift. Av

spesiell viktighet er da en tilforlatelig sentrering av elektrodene,

da ved rotering allerede en meget liten elektrodeeksentrisitet fører til at det ikke mer er mulig med en tilfredsstillende regulering av elektrode-fremadskyvningen.

Oppgaveløsningen ifølge oppfinnelsen har vist seg

teknisk og økonomisk hensiktsmessig.

Claims (6)

1. Innretning til dreining og fremadskyvning av elektrodene i lysbuespalteovner som spesielt tjener til spaltning av hydrokarboner til acetylen, etylen, metan og hydrogen, idet de i en elektrodeholder fastholdte elektroder rager inn i ovnen og er lagret i dens for alle elektroder felles hode aksialforskyvbart samt dreibart, samt drivinnretninger og drev til dreining og fremadskyvning av elektrodene er anordnet, idet videre i avstand fra ovnshodet er det anordnet et med elektrodene fast forbundet rotasjonslegeme og fremadskyvningsmiddel, karakterisert ved at for hver elektrode (40) er det anordnet to drivmotorer (1,8) og et differen-

sialdrev (2-6) således at den ene motor (8) over en snekke (47) og en snekkekrans (15) driver rotasjonslegemet (27) og at begge motorer er koplet til differensialdrevet hvis utgangsaksel (7) over en annen snekke (48), en snekkekrans (16), en dermed, over med hverandre samvirkende tannkranser (16a og 20), forbundet ytterligere snekke (21) og snekkehjul (22, 22a) driver fremadskyvningsruller (23,23a) for elektroden.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den for fremadskyvning av elektroden (40) anordnede drivmotor (1) over en snekke (2) driver et løst på differerreialdrevets aksel (7) sittende snekkehjul (3) som koaksialt har en krans med indre fortanning (3a) idet planethjul (4) ruller mellom nevnte indre fortanning og den ytre fortanning av et på drivakselen (7) fastgjort solhjul (6) hvilket planethjul holdes av et med ytre fortanning utstyrt løst på drivakselen (7) sittende steg (5), mens det på drivakselen (9) til den for elektrodens (40) dreining anordnede drivmotor (8) er fast påsatt et lite tannhjul (10) som står i inngrep med stegets (5) ytre fortanning.

3. Innretning ifølge krav 1, karaktérisert ved at snekkekransen (15) som tjener til frembringelse av elektrodens (40) dreiebevegelse er koaksialt og uforskyvbart fastgjort på rotasjonsbærelegemet (27).

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at for å bevirke elektrodens (40) lengdebevegelse (fremadskyvning) er det på rotasjonslegemet (27) dreibart påsatt en snekkekrans (16) som står i inngrep med den med til differensialdrevet koplede snekke (48) og som er fast forbundet med en koaksial tannkrans (16a) hvorpå et på den ytterligere snekkes (21) aksel fast påsatt lite tannhjul (20) ruller og derved over snekken (21) dreier to snekkehjul (22 og 22a), på hvis aksler (49 og 49a) det fastsittende er anordnet de mot elektroden (40) angripende overfor hverandre liggende fremadskyvningsruller (23 og 23a).

5. Innretning ifølge krav 4,karakterisert ved at den ene aksel (49) som bærer et snekkehjul (22) og en fremadskyvningsrulle (23) er lagret i en på rotasjonsbærelegemet (27) fastgjort rullebukk (24) og den annen aksel (49a) som bærer det andre snekkehjulet (22a) og den andre fremadskyvningsrullen (23a) er lagret i en på samme rullebukk (24) anbragt vinge (25) og for påpressing av fremadskyvningsrullene (23,23a) mot elektrodene (40) er det anordnet to etterstillbare strekkfjærer (26,26a) som er innhengt med den ene ende på rullebukken (24) og med den annen ende på vingen (25).

6. Innretning ifølge krav 4 .og 5»karakterisert ved at fremadskyvningsrullenes (23,23a) profil , tilsvarer to koaksialt til hverandre anordnet sirkelkjeglestumper som eventuelt under mellomkopling av et kort sirkelsylindrisk stykke berører hverandre med de minste sirkelflater og at fremadskyvningsrullene (23,23a) er utstyrt med et isolerende belegg.