NO160957B - Radioanropsanlegg. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et radioanropsanlegg av den type som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Et radioanropsanlegg ifølge innledningen til patentkrav 1 er kjent fra DE-OS 1 591 556. Ved dette kjente radioanropsanlegg er det en ulempe at det for forsyning av et stort område må stilles til disposisjon tire sendefrekvenser.

For forsyning av byområder er det fra Technische Mitteilungen AEG-TELEFUNKEN 68, (1978) 6/7, sidene 287 -

296 kjent å anordne synkron samfrekvensdrift innenfor et byområde. Derved opptrer ikke problemer med tilgrensende byer, heller ikke når den samme overføringsfrekvens der blir benyttet på nytt, på grunn av at den romlige avstand er tilstrekkelig stor (side 287, høyre spalte, tredje av-snitt). Dersom denne tilstrekkelige avstand ikke var til stede, måtte igjen forskjellige sendefrekvenser stilles til disposisjon, eller ved anvendelse av samme sendefrekvenser måtte den høyfrekvensmessige synkronitet tilveie-bringes via synkronsignalforbindelser, og det ville derfor oppstå høye omkostninger (f.eks. ledningsomkostninger eller omkostninger for fordelingsfiltre).

En helt annen vei er beskrevet i Zeitschrift Elektrizitatswirtschaft, årgang 80 (1981), hefte 6, sidene 187 - 198. Det blir der anbefalt å fjerne den tvang å måtte benytte forskjellige sendefrekvenser slik som ved DE-OS 1 591 556, ved at den for hele anlegget enhetlige frekvens i hver av senderne forbehandles med en høystabil oscillator (frekvensnormal). Denne er til stede som selvstendig bygge-gruppe i hver stasjonær sender, og bærefrekvensen er dermed uavhengig av eksterne referansefrekvenskilder og disses tilgjengelighet (f.eks. atmosfærisk forstyrret normalfre-kvensmottagning).

Ved et stort område som skal forsynes, og dermed et stort antall sendere er imidlertid den finansielle omkostning for like mange frekvensnormaler meget betydelig.

Med utgangspunkt i denne kjente teknikk og særlig teknikken ifølge DE-OS 1 591 556 er derfor formålet med oppfinnelsen å tilveiebringe et radioanropsanlegg for en region som er større enn et forsyningsområde for en sender, idet man på den ene side skal klare seg med bare en eneste sendefrekvens, og på den annen side også omkostningene for synkroniseringsforbindelser eller fordelingsfiltre eller frekvensnormaler skal være så lave som mulig.

Ovennevnte formål oppnås ved hjelp av et radioanropsanlegg som er kjennetegnet ved de i patentkrav 1 angitte, karakteriserende trekk.

Et radioanropsanlegg ifølge oppfinnelsen kan også tjene til forsyning av et byområde eller en hel region eller også flere regioner.

Til grunn for oppfinnelsen ligger følgende be-traktninger: Når regionen oppdeles i flere forsyningsområder med en respektiv sentral og senderne innenfor hvert forsyningsområde arbeider i synkron samfrekvensdrift synkroni-sert fra sin sentral, er det tilstrekkelig når sentralene selv ikke på sin side synkroniseres fra en hovedsentral og dermed blir avhengige av dennes driftsevne med hensyn til synkroniseringen, men i stedet kan sentralene på grunn av sitt forholdsvis lille antall med en liten omkostning forsynes med frekvensnormaler, og da på den måte at innbyrdes tilgrensende forsyningsområder som tilsiktet skjærer hverandre ved sine kanter, arbeider i kvasisynkron samfrekvensdrift. Det er dermed funnet et brukbart kompromiss mellom den nødvendige driftssikkerhet på den ene side og prisen for denne driftssikkerhet på den annen side.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningen som viser et foretrukket ut-førelseseksempel.

Innenfor den viste region befinner det seg flere sentraler 1-5 med et respektivt tilordnet forsyningsområde, for eksempel 6. I hvert forsyningsområde ligger flere sendere, for eksempel 7-13, for utsendelse av radioanrop til mobile rådioanropsmottakeré. Innenfor hvert forsyningsområde 6 arbeides det i synkron samfrekvensdrift.

Derved blir det med utgangspunkt i sentralen 2 over totråds-eller firetrådsforbindelser 7å - 13a tilført både modulasjonssignaler og synkroniseringssignaler til senderne 7-13. Etter utlikning av løpetidsdifferansene innenfor forsyningsområdet er det sørget for at disse sendere samtidig utsender anropssignalene på grunn av de fra sentralen 2 ankommende modulasjonssignaler, og at senderne 7 - 13 på grunn av de bestående synkronsignalforbindelser med hensyn til den høy-frekvente sende-bærefrekvens er innbyrdes nøyaktig synkro-nisert. Det kan i denne forbindelse benyttes teknikker som er kjent i forbindelse med synkron samfrekvensdrift.

En hovedsentral 14 er tilordnet til flere sentraler 1-5. Denne tjener imidlertid ikke til høyfrekvensmes-sig synkronisering av sentralene 1 - 5, men leverer bare modulasjonssignalene via forbindelser 15 - 19 (eksempelvis totrådsforbindelser eller retningsradiostrekninger) og via sentralene 1-5 til senderne, for eksempel 7-13, for vidt-gående simultan og fasestiv utsendelse. Løpetidsdifferanse-ne innenfor regionen ( og også innenfor flere regioner) er derved utliknet. En høyfrekvensmessig synkronisering av sentralene 1-5 fra hovedsentralen 14 skjer derimot:ikke eller høyst leilighetsvis, eksempelvis daglig, ukentlig eller månedlig. Sentralene 1-5 inneholder nemlig som frekvensnormaler over lang tid meget stabile oscillatorer for å oppnå en kvasisynkron samfrekvensdri£t. Man kan her på nytt gå tilbake til. kjent teknikk, eksempelvis slik som beskrevet i Zeitschrift Elektrizitatswirtschaft, årgang 80 (1981), hefte 6, sidene 187 ff. Det anbefales der å utforme frekvensnormalene i sentralene 1 - 5 så stabile at frekvensavvikelsene mellom de enkelte forsyningsområder høyst beløper seg til 20 Hz for den der benyttede bærefrekvens. For dette formål bør den relative frekvens-avvikelse for hver av frekvensnormalene være mindre enn 2 x 10 pr. dag i et temperaturområde fra -20 til +65 C.

Fra det offentlige telefonnett er det adgang til hovedsentralen 14 via et overgangssted 20, slik at en bruker av en offentlig telefon over det viste radioanropsanlegg kan nå en mobil radioanropsmottaker.

I et telefonnett kan det være til stede flere av de viste radioanropsanlegg, slik at det skjer en overgang fréi telefonnettet til én av flere hovedsentraler, og nærmere bestemt til den hovedsentral hvor den ønskede mobile radioanropsmottaker for øyeblikket oppholder seg, eller til flere hovedsentraler når oppholdsstedet ikke er kjent.

Claims (2)

1. Radioanropsanlegg for utsendelse av radioanrop i en region med flere innbyrdes tilgrensende forsyningsområder som skjærer hverandre gjensidig ved sine kanter og oppviser stasjonære sendere for utsendelse av radioanropene til mobile radiomottakere, KARAKTERISERT VED a) at det innenfor hvert av disse forsyningsområder er anordnet flere, over forsyningsområdet (6) fordelte sendere (7-13) og en sentral (2), og at det finnes synkronsignalforbindelser til synkroniseringsinnretninger i senderne for opprettholdelse av en synkron samfrekvensdrift innenfor hvert forsyningsområde, idet det på grunn av modulasjonssignaler som er kompensert i løpetid og som kommer fra den aktuelle sentral, fra de respektive, tilhørende sendere samtidig kan utsendes innbyrdes like anropssignaler,

b) at hver sentral (1-5) oppviser en frekvensnormal, slik at innbyrdes tilgrensende forsyningsområder i forhold til hverandre kan drives i kvasisynkron samfrekvensdrift, og c) at det er anordnet en hovedsentral (14) som til sentralene (1-5) oversender modulasjonssignaler for samtidig utsendelse via senderne.

2. Radioanropsanlegg ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at et telefonnett har adgang til hovedsentralen (14).