NO162108B - Fremgangsm te ved diffusjonsimpregnering av trekonsner. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved diffusjonsimpregnering av trekonstruksjoner som innebefatter langstrakte treemner langs hvilke lengder treets fuktighetsinnhold varierer, hvor det i deler av treemnet hvis fuktighetsinnhold er større enn 25% avsettes borehull med deri deponerte trebeskyttelsesmidler, såkalte depoter hvor trebeskyttelsesmiddelet foreligger i fast fase,

Trebeskyttelsesmiddelets oppgave er å beskytte veden mot biologisk nedbrytning. Diffusjonsimpregnering (også

betegnet osmoseimpregnering) innebærer at trebeskyttelsesmiddelet diffunderer inn i den fuktige veden. Diffusjonsimpregnering utføres vanlig ved at én vandig oppløsning av trebeskyttelsesmidler i form av en pasta eller konsent-rert oppløsning anbringes på overflaten av fuktig, ikke-tørket virke. Middelet diffunderer deretter inn i den fuktige veden. Med fuktig, ikke-tørket virke menes tre hvis fuktighetsinnhold overstiger 25%. Fuktighetsinnholdet defineres som forholdet mellom vannets masse i fuktig tre og massen av det tørkede tre.

I britisk patent nr. 912.381 beskrives diffusjonsimpregnering av den ovenfor nevnte type. Fremgangsmåten egner seg imidlertid kun for tre som er utsatt for meget fuktige betingelser, eksempelvis tre i båter, kaier og trekonstruksjoner nedgravet i jorden.

I svensk patent nr. 7810771-1 beskrives også en diffusjons-impregneringsfremgangsmåte av den ovenfor beskrevne type. Trebeskyttelsesmiddelet foreligger i form av et smeltelegeme av boroksyd. Denne kjente fremgangsmåte egner seg for impregnering av tre hvis fuktighetsinnhold er større enn 25%. I

tre hvis fuktighetsinnholdet er mindre enn ca. 25% sprer trebeskyttelsesmiddelet seg kun i meget liten grad. Det er således ikke mulig med et rimelig antall depoter pr. lengdeenhet å impregnere et trestykke hvis fuktighetsinnhold er mindre enn ca. 25%. I svensk patentsøknad nr. 7803250 beskrives en impregneringsfremgangsmåte av den ovenfor om-

talte type. Trebeskyttelsesmiddelet er oppløst i en vannutdrivende væske, vanligvis et organisk oppløsningsmiddel.

Den vannutdrivende væske driver ut fritt vann og vann bundet til veden, slik at fuktighetsinnholdet i veden blir et mini-mum på 21% (eller mere), som er en verdi som forhindrer vekst av sopp. Fremgangsmåten egner seg for anvendelse i tre hvis fuktighetsinnhold er mindre enn ca. 25%. I tre hvis fuktighetsinnhold er over ca. 25% fungerer ikke denne kjente fremgangsmåte. Fremgangsmåten kan heller ikke anvendes for impregnering av langstrakte treemner hvor fuktighetsinnholdet varierer langs treemnets lengde. I en sone hvor fuktighetsinnholdet i ét slikt treemne overstiger 25% drives vannet ikke ut og det gjenværende vann forhindrer videre spredning av det anvendte trebeskyttelsesmiddel langs treemnets lengde.

Ved bygningskonstruksjoner av den innlednings-

vis nevnte type varierer fuktighetsinnholdet kraftig i treemnets lengderetning. Fuktighetsinnholdet i området av treemnets endeflate overstiger 3 0% mens fuktighetsinnholdet lengre borte fra endeoverflaten kan være mindre enn 20% for igjen lengre borte å ha fuktighetsinnhold som utgjør opti-male fuktighetsbetingelser for etablering av sopp ^ller insektangrep. Ingen av de ovenfor beskrevne fremgangsmåter egner seg således for impregnering av et sådant langt' treemne. Enten er impregneringen ikke i stand til å trenge inn

i den relativt sett tørre veden, som således blir tilbake i ubehandlet tilstand eller også kan den relativt sett tørre veden behandlet mens den relativt sett fuktige veden forblir tilbake ubehandlet. Ved fremgangsmåten i henhold til den nevnte svenske patentsøknad kan teoretisk sett også de relativt tørre deler av trestykket impregneres hvis man tenker seg at depotene av trebeskyttelsesmiddelet ligger tett ved hverandre. I praksis skulle dette innebære at depotene må foreligge i en avstand av størrelsesorden 1-2

cm fra hverandre for at hele det tørre trevolum skal impregneres. Dette er imidlertid urealistisk da trestykket blir perforert av borehull.

Økes avstanden mellom slike depoter skjer ingen impregnering av de mellomliggende relativt sett tørre avsnitt, henholdsvis impregneres"slike avsnitt først etter meget lang tid,

i størrelsesorden flere år.

I henhold til en annen kjent impregneringsfremgangsmåte,

som ikke kan betegnes som diffusjonsimpregnering, så inji-seres trebeskyttelsesmiddelet under høyt trykk inn i treet. Når en slik injisering skjer i treet som er angrepet av sopp

er det fare for at trebeskyttelsesmiddelet avgår fra de angrepne områder ved å sprute ut fra veden. Således vil trebeskyttelsesmiddelet ikke spre seg videre til den friske ved som omgir de angrepne sonene.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveiebringe diffusjonsimpregnering av langstrakte trestykker langs hele deres lengde, også i slike områder hvor fuktighetsinnholdet er lavere enn1 i det vesentlige 2 5% og under utnyttelse av et rimelig antall depoter pr. lengdeenhet. I tre behandlet ved foreliggende fremgangsmåte skal det i løpet av, en kort tidsperiode, i størrelsesorden 2-3 måneder, oppnås en hemningsdose-mot sopptilvekst i et betydelig spredningsområde fra depotet.

Fremgangsmåten er særpreget med det som er angitt i krav 1<1>s karakteriserende del, nemlig at i deler av treemnet hvor vedens fuktighetsinnhold er mindre enn 25% avsettes borehull med deri deponert trebeskyttelsesmiddel, såkalte depoter hvor trebeskyttelsesmiddelet er oppløst i en hygroskopisk væske, samt at depotene avsettes i en avstand fra hverandre langs treemnets lengde, slik at hele treemnet impregneres langs hele sin lengde og tvers igjennom. Ytterligere trekk fremgår av kravene 2-10.

Som trebeskyttelsesmiddel anvendes fluoridblandinger eller boratblandinger, av hvilke de sistnevnte er foretrukne og som hygroskopisk væske anvendes en glykolblanding. Trebeskyttelsesmiddelet i fast fase er fortrinnsvis et smeltet legeme av dinatriumdetaborat eller boroksyd i form av et sylindrisk legeme. Som flytende impregneringsmiddel anvendes fortrinnsvis dinatriumtetraoktaborat oppløst i monoetylenglykol.

En synergistisk effekt med hensyn til trebeskyttelsesmiddelets spredning i den relativt sett tørre veden oppnås med det oppløste trebeskyttelsesmiddel i den hygroskopiske væske. Den synergistiske effekt viser seg ved at trebeskyttelsesmiddelet sprer seg med stor hastighet i den relativt sett tørre ved. Grunnen til dette er ikke fullt klarlagt men det antas at den hygroskopiske væsken trekker til seg den tilstedeværende fuktighet i veden (eventuelt også fuktighet fra omgivelsene). Således økes treets fuktighetsinnhold i disse steder og det økede fuktighetsinnhold bidrar til trebeskyttelsesmiddelets videre spredning ved diffusjon. Ytterligere sprer den hygroskopiske væsken seg i veden med det forhøyede fuktighetsinnhold og virker som en bærer for trebeskyttelsesmiddelet og på denne måte bidrar til en ytterligere spredning av trebeskyttelsesmiddelet i veden.

Legemet av den smeltede biocidblanding oppløses av fuktig-heten i veden hvis fuktighetsinnhold overstiger 25-30% og sprer seg ved diffusjon til områder innen trevolumet hvis fuktighetsinnhold er mindre enn 25% hvor det oppløfte impregneringsmiddel blir tilbake og dreper etablert sopp og even-tuelle insektangrep.

Visse soppslag som lever i ved har evnen til å spre seg ved selv å transportere det nødvendige vann i sitt mycel hvorved tørrere enn 25% kan infiseres og nedbrytes.

Med foreliggende oppfinnelse oppnås det at en hygroskopisk og høyviskøs væske som er deponert inne i et trevolum forblir i trevolumet som skjult kan omfatte løst, nedbrutt virke og hvor tørre soner er oppstått, men hvor gjenværende soppmycel som kan aktiveres ved gjenoppfuktning, drepes.

Ytterligere oppnås den fordel at det høyviskøse trebeskyttelsesmiddel sprer seg videre inn i den friske veden som omgir den angrepne ved. I den omgivende friske ved virker tre-

beskyttelsesmiddel til å forebygge insekt- og soppangrep.

Med oppfinnelsen erholdes således at i tørre soner av treet oppstår en impregnering som forebygger angrep av insekt og sopp, mens i relativt fuktige soner virker impregneringen kurerende, dvs. at etablert insekt- og soppangrep drepes og i det andre tilfellet utgjør impregneringen en preventiv beskyttelse i fuktige soner.

Depotene avsettes med intermittent avstand fra hverandre

langs trekonstruksjonen slik at et volum av trebeskyttelsesmiddel i den faste fase skal gi en dødelig dose i et rundt depotvolumet tenkt sfærisk trevolum som i det minste er ca.

500 ganger større enn trebeskyttelsesmiddelets volum og slik at et volum av trebeskyttelsesmiddelet i væskefasen skal gi en dødelig dose i et rundt depotvolumet tenkt sfærisk trevolum som i det minste er ca. 100 ganger større enn trebeskyttelsesmiddelets volum.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende beskrives under henvis-ning til de vedlagte tegninger hvor fig. 1 viser en vinduskarm sett forfra og viser de i henhold til oppfinnelsen ved omfattende forsøk dokumenterte, fastlagte plasseringer av depotene, fig. 2 er et perspektivbilde av et hjørneparti av en vinduskarm og en vindusramme og figuren viser nærmere detal-jer av den i henhold til oppfinnelsen fastlagte avsetning av depotene. Fig. 3 er et bilde lignende det i fig. 1 og viser depotenes avsetning i henhold til en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. viser i likhet med fig. 1 depotenes avsetning i et firedelt vindu, fig. 5 er et diagram som viser fuktighetsinnholdet i forskjellige avstander fra et depot med trebeskyttelsesmiddel oppløst i en hygroskopisk væske, fig. 6 er en kurve som viser fuktighetsinnholdet i forskjellige avstander fra et depot hvori et smeltet legeme av trebeskyttelsesmiddelet er innlagt, fig. 7 er et diagram som viser innholdet av trebeskyttelsesmiddelet i forskjellige avstander fra et depot hvori er innsatt et trebeskyttelsesmiddel i smeltet form, fig. 8 viser på samme måte som fig. 7 en kurve erholdt for et depot innført i nytt tre og inneholdende trebeskyttelsesmiddelet oppløst i en hygroskopisk væske og fig.

9 er et tverrsnitt av et depot og lukningen av dette.

Fig. 1 viser et sideriss av en vinduskarm som er impregnert i henhold til en første utførelsesform av oppfinnelsen. Vinduskarmer innebefatter et karmbunnstykke 1 og to side-karmer henholdsvis 2 og 3, samt en øvre karmdel 4. I henhold til denne utførelsesform av oppfinnelsen impregneres vinduskarmen kun opptil en høyde på ca. 40 cm, hvilket i normalt tilfelle gir fullgod impregnering. Karmbunnstykket 1 impregneres på følgende måte: Et første depot 5 plasseres 3-8 cm, fortrinnsvis 5-8 cm fra den i figuren viste venstre endeflate av karmbunnstykket. Den eksakte plassering av dette depot retter seg etter størrelsen av tappen 6 markert med stiplede linjer i karmsidestykket 2. Denne tappen 6 inngår i en ikke vist tilsvarende utsparing i karmbunnstykket 1. Depotet 5's eksakte plassering velges slik at den ligger til høyre for tappen 6. Depotet utgjøres av et borehull 7 (se fig. 9) fylt med et trebeskyttelsesmiddel av den første type, i dette tilfellet smeltet dinatriumoktaborat i form av en sylinder. Sylinderen inneholder minst 3 g borsyre pr. cm 3. Borehullet er i det vesentlige rettet vinkelrett mot den ikke viste vindusrutes plan. Fortrinnsvis forløper borehullene parallelt med karmbunnstykkets utvendige vinduskarm 8 (se fig. 2).

Et andre depot 9 avsettes deretter ved karmbunnstykkets 1 motsatte ende under iaktagelse av de ovenfor gitte regler.

Depotet fylles med trebeskyttelsesmiddel av det første slag og på tegningen markert med I. Et tredje depot avsettes deretter 10-15 cm innenfor depot 5 og et fjerde depot 11 avsettes 10-15 cm innenfor depot 9. Depotene 10 og 11 har den samme orientering som de tidligere depoter og er også fylt med det samme trebeskyttelsesmiddel av den første type. Den gjenstående del av karmbunnstykket inndeles deretter i like avstander med en lengde på 10-25 cm og i delepunktene avsettes depoter som hver og en har samme orientering som de tidligere nevnte depoter 5-11, men som nå fylles med et trebeskyttelsesmiddel av den andre type, nemlig dinatriumoktaborat oppløst i monoetylenglykol- 1,8 cm 3 av depotinnholdet inneholder i det minste 0,3 g borsyre, fortrinnsvis 1,8 cm 3. Trebeskyttelsesmiddelet av den andre type markedsføres i Sverige under varebetegnelsen "Boracol-40". På tegningen er disse depoter angitt med B. Trebeskyttelsemiddel av den første type markedsføres i Sverige under varebetegnelsen "IMPEL". På tegninen er disse depoter merket med I.

Hvert karmsidestykke 2 og 3 impregneres på samme måte og derfor beskrives kun impregneringen av det venstre karmsidestykket 2. Et første depot 12 fylt med trebeskyttelsesmiddel av den første type avsettes i en avstand på 2-4 cm over avslutningen til karmbunnstykket 1. Depotet avsettes hovedsakelig i rett vinkel mot den ikke viste glassrutes plan. Et andre depot 13 fylt med trebeskyttelsesmiddel av den andre type avsettes deretter 10-15 cm over det første depot 12 i karmsidestykket. Depotene avsettes parallelt med den ikke viste glassrutes plan. Et ytterligere antall depoter orientert på samme måte som depot 12 avsettes deretter over depotet 13 med en jevn, innbyrdes avstand på 15-25 cm. Disse i fig. 1 ikke viste depoter er fylt med "Boracol-40". I normaltilfellet er det tilstrekkelig å impregnere opptil en høyde på ca. 4 0 cm i henholdsvis karm-sidestykkene 2 og 3.

Har vinduet en post 14, slik som markert med stiplede linjer

i fig. 1 forandres den i forbindelse med karmbunnstykket 1 beskrevne impregnéring ved at etter.avsetning av depotet 11 bores to hull 15 og 16 på hver side av postens normalt fore-kommende tapp 17, som er innført i en tilsvarende utsporing i karmbunnstykket. Borehullene 15 og 16 avsettes således i tilslutning til den nevnte utsparings endeflater der risikoen for fuktighetsskader er stor. For å unngå en skyggeeffekt er det formålstjenlig å anordne et depot/borehull på hver side av tappen. Borehullene 15 og 16 fylles deretter med et trebeskyttelsesmiddel av den første type. De øvrige to deler av karmbunnstykket 1 inndeles deretter på den tidligere beskrevne måte og som det fremgår av fig. 1 blir det kun tre depoter som fylles med trebeskyttelsesmiddelet av den andre type

fordi avstanden mellom depotene 11 og 16 er mindre enn ca.

15 cm.

Fig. 2 viser en detalj ved en hjørnesammenføyning i forbindelse med et vindu. Vinduet har en utvendig vindusramme 18 og en utvendig vindusrute 19. Den utvendige vindusramme 18<1>s bunnstykke impregneres på følgende måte: Et første depot 20 fylt med trebeskyttelsesmiddelet av den første type avsettes 1-2 cm fra sammenføyningen av vindusrammens sidestykke 21.

Et tilsvarende depot avsettes ved bunnstykkets andre, ikke viste ende. Den gjenstående avstand mellom de to sistnevnte depoter inndeles i jevne avstander som er 15-30 cm og i del-ingspunktene avsettes depoter, som er fylt med trebeskyttelsesmiddelet av den andre type. Samtlige depoter i bunnstykket er avsatt i rett vinkel mot glassvinduets 19 plan (eller avsettes parallelt med glassrutens plan og påføres unnenifra). Hvert sidestykke av vindusrammen 18 impregneres på samme

måte og derfor beskrives kun impregneringen av den i fig. 2 viste venstre sidedel. I dette plasseres et første depot 21 med et trebeskyttelsesmiddel av den første type ca. i samme høyde med overflaten av vindusrammens bunnstykke. Depotet 21 står med rette vinkler mot vindusrutens plan (eller hvis siderammenes dimensjoner tillater dette orienteres paral-

lelt med glassrutens plan).. Et andre depot 23 avsettes deretter 10-15 cm over det første depot 21 og rettes parallelt med glassrutens 19 plan. Dette depot er kun vist skjematisk i fig. 2. Det vil innsees at ved den praktiske utøvelse av oppfinnelsen åpnes vinduet og deretter borer man et hull i sidestykket mot karmsidestykket 2's venstre overflate. Deretter avsettes ytterligere depoter i en innbyrdes avstand på 15-3 0 cm fra hverandre ovenfor det andre depot 23 og opp til en høyde på ca. 4 0 cm.

Fig. 3 viser en annen utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hvor vinduet impregneres helt rundt, hvilket under visse omstendigheter er nødvendig, eksempelvis om vinduet er alvorlig råteskadet. Depotenes avsetning i den øvre del av vinduet er speilvendt i forhold til den nedre del av vinduet og trenger derfor ikke beskrives nærmere.

Avsetningen er antydet skjematisk i figuren og I betegner beskyttelsesmiddelet av den første type, mens B betegner beskyttelsesmiddelet av den andre type.

Fig. 4 viser et 4-ruters vindu, dvs. et vindu som har fire ruter som kan åpnes. De ikke viste vindusrammer impregneres på samme måte som vindusrammene i henhold til figurene 2

og 3, mens avsetningen av depotene i midtposten 24 og de tverrgående poster 25 og 26 fremgår av figuren. Det grunn-leggende prinsipp er at et depot med trebeskyttelsesmiddelet av den første type plasseres i nær tilslutning til endeover-flåtene som er eksponert mot fuktighet. Lengre borte fra en slik endeoverflate kan depotene påføres som er fylte med trebeskyttelsesmiddelet av den andre type.

Fig. 5 viser trebeskyttelsesmiddelet av den andre types fuktighetsforhøyende effekt. I et langt trestykke hvis fuktighetsinnhold initialt var ca. 10% ble innlagt depoter fylte med trebeskyttelsesmiddelet av den andre type. Etter ca. 4,5 måneder ble trestykket oppsaget i skiver parallelle med depotet og fuktighetsinnholdet målt i de forskjellige treskiver. Som det fremgår av diagrammet hadde fuktighetsinnholdet steget til ca. 18% og derover i et område ca. 12 cm fra depotet. En tilsvarende fuktighetskurve (fig. 6) ble opptatt for depoter med trebeskyttelsesmiddelet av den første type. I dette tilfellet hadde treet opprinnelig et fuktighetsinnhold på ca. 30%. På samme måte som i det fore-gående tilfelle var treet i dette tilfellet nytt. Av diagrammet fremgår det at fuktighetsinnholdet stiger til ca. 50% innen et område på 8 cm rundt depotet etter ca. 4,5 måneder. Fig. 7 er et diagram som viser spredning av borsyre fra et depot med trebeskyttelsesmiddelet av den første type avsatt i et vindu som er installert i en husfasade. Depotet tenkes være plassert i origo og absissen viser avstanden i cm fra depotet mens ordinaten viser det av treet opptatte antall kg borsyre pr. m^. Fuktighetsinnholdet ved deponeringen av trebeskyttelsesmiddelet var initialt større enn 25%. Den stiplede kurve viser den opptatte mengde etter ca. 3,5 måneder og den heltrukne kurve viser tilsvarende mengde etter 9 måneder. Hemningsdosen for tilvekst av sopp er for det anvendte trebeskyttelsemiddelet, omregnet til ekvivalent mengde borsyre, 1,5 kg borsyre pr. kubikkmeter. Den dødelige dose er 6 kg pr. kubikkmeter. Av figuren fremgår det at etter 9 måneder finnes det en hemningsdose i en avstand på opptil 12 cm fra depotet mens den dødelige dose forekommer opptil en avstand på 6 cm fra depotet.

I fig. 8 er vist to lignende kurver som i fig. 7 og hvorav

den heltrukne viser spredning av borsyre fra et depot med trebeskyttelsesmiddelet av den andre type avsatt i tørt tre (fugtighetsinnhold 22%) og hvor den andre, stiplede linje viser tilsvarende spredning fra et depot med trebeskyttelsesmiddelet av den andre type plassert i fuktig tre (fuktighetsinnhold 50%).. Som det fremgår finnes hemningsdosen i en avstand på 4,5 henholdsvis 6,5 cm fra de respektive depoter etter en tid på 2,5 måneder.

Forsøk utført ved Sveriges Landbruksuniversitet, Institusjon for virkeslære, viser at ved anvendelse av boratblandinger som fungicid varierer hemningsdosen for forskjellige råte-svamper innen området 0,8-1,2 kg borsyre ekvivalenter pr. kubikkmeter tre. Som konfiserende hemningsdose anbefales borsyre opptatt i en mengde på 1,5 kg borsyreekvivalenter/ m tre og denne dose skal være oppnådd innen 9 måneder fra middelets deponering. Som relativt hurtigvirkende dødelig dose anbefales opptagning av 6 kg borsyreekvivalenter/m 3tre. Som langsomtvirkende dødelig dose anbefales opptagning av

2-3 kg borsyre/m 3, hvilket dreper råtesopp. En sylinder, av smeltet boroktoborat med en diameter på 8,5 mm og lengde 10 mm har et volum på 0,57 cm 3 og inneholder 1,71 g bor-

syre som teoretisk skulle rekke til å impregnere 285 cm^

ved med en dødelig dose. Av dette kan det således fastslås at 1 cm 3av den smeltede patron med dødelig dose teoretisk kan impregnere 500 cm 3 ved. Tilsvarende siffere for hemningsdosen er 2000 cm 3 ved. 1 cm 3 "Boracol 40" inneholder 0,575 g borsyre som teoretisk er tilstrekkelig til å impregnere 100 cm 3 ved med en dødelig dose. Tilsvarende siffere for impreg-

nering med hemningsdosen er ca. 400 cm ved.

Tabell 1 viser maksimal spredning av borsyre av henholdsvis den første og andre type i friskt tre, analysert med et fargereagens. De angitte siffere viser spredning fra depotets ene side. Den totale spredning er således den dobbelte. Spredningen er bestemt etter en tidsperiode på

Tabellen viser at trebeskyttelsesmiddelet av den første type sprer seg meget dårlig i relativt tørr ved, mens den sprer seg langt, mer enn 11 cm i relativt fuktig ved. 1 splint-veden sprer den seg mer enn 2 0 cm om treets fuktighetsinnhold er større enn 40%. Tabellen viser også at trebeskyttelsesmiddelet av den andre type sprer seg langt i relativt tørt tre, nærmere bestemt mer enn 11 cm innen 4 måneder. Fig. 9 viser til slutt et utfoldet tverrsnitt av et depot i form av et borehull 7 i hvilket en sylinder 27 av smeltet dinatriumoktaborat er innført. Depotet tettes med en sylinder-formet hylse 28 med en fra veggen utstikkende og i et sammenhengende stykke med hylsen utførte, ringformet skjørt eller ringer 29. Hylsen har en bunnvegg 30 som er tett utført i et sammenhengende stykke med resten av hylsen. Sentralt i bunnen er anordnet et gjennomgående hull 31. Ved hjelp av et massivt lokk 32 kan hylsens åpne ende tettes.

Arbeidsgangen ved impregnering av et vindu er passende som følger: først bores borehull 7 på de ovenfor angitte posi-sjoner for depotene. I depotene som skal fylles med trebeskyttelsesmiddelet av den første type føres de faste sylindere 27 inn. Deretter innføres hylsene 28 i samtlige oppbo-rede hull og i de borehull som skal fylles med trebeskyttelsesmiddelet av den andre type innføres trebeskyttelsesmiddelet eksempelvis gjennom en slange eller grov kanyle, som innføres gjennom åpningen 31 i hylsen 28. Det ovenfor beskrevne antall cm 3 av væskefasen doseres. Samtlige hylser 28 tettes deretter med hvert sitt lokk 32. Væsken i de depoter som fylles med trebeskyttelsesmiddelet av den andre type forsvinner etterhvert inn i treet og noen ytterligere påfylling i disse hull er ikke aktuelt da den innførte mengde er beregnet til å gi den dose som er tilstrekkelig for å oppnå en forebyggende beskyttelse mot soppvekst i de relativt tørre deler av trestykket. I de borehull hvor trebeskyttelsesmiddelet av den første type er innført vil sylindrene være tilbake i meget lang tid, av størrelsesorden titalls år og sylinderen løser seg opp og sprer borsyren når fuktighetsinnholdet i det. omliggende tre overstiger 30%. Ved å fjerne lokket 32 og føre en fyrstikk eller lignende gjennom hullet 31 som tjenestegjør som inspeksjonsåpning kan det fastslås om sylinderen 27 finnes tilbake eller ikke. Depoter fylt med slike sylindere kan om nødvendig fornyes ved deponering av en ny sylinder.

De ovenfor beskrevne utførelsesformer av oppfinnelsen kan på mange måter modifiseres og varieres innen oppfinnelsens ramme.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte ved diffusjonsimpregnering av trekonstruksjoner som innebefatter langstrakte treemner langs hvilke lengder treets fuktighetsinnhold varierer, hvor'det i deler av treemnet hvis fuktighetsinnhold er større enn 25% avsettes borehull med deri deponerte trebeskyttelsesmidler, såkalte depoter hvor trebeskyttelsesmiddelet foreligger i fast fase, karakterisert ved at i deler av treemnet hvor vedens fuktighetsinnhold er mindre enn 2 5% avsettes borehull med deri deponert trebeskyttelsesmiddel, såkalte depoter hvor trebeskyttelsesmiddelet er oppløst i en hygroskopisk væske, samt at depotene avsettes i en avstand fra hverandre langs treemnets lengde, slik at hele treemnet impregneres langs hele sin lengde og tvers igjennom.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trebeskyttelsesmiddelet er et uorganisk emne med biocid virkning, fortrinnsvis en boratforbindelse og at den hygroskopiske væske er en glykolblanding.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at depotene avsettes i slik innbyrdes avstand at volumet av trebeskyttelsesmiddelet i fast fase gir i det minste en hemmende dose i et rundt depotvolumet tenkt sfærisk trevolum som i det minste er 2000 ganger større enn trebeskyttelsesmiddelets volum, samt at et volum av trebeskyttelsesmiddelet i den hygroskopiske væske gir i det minste en hemningsdose rundt et rundt depotvolumet tenkt sfærisk trevolum som i det minste er 400 ganger større enn trebeskyttelsesmiddelets volum.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at trebeskyttelsesmiddelet i depotene i de deler hvor vedens fuktighetsinnhold overstiger 25% er av den første type, nemlig legemer av smeltet dinatriumoktaborat og at trebeskyttelsesmiddelet i depotene i de avsnitt hvor treets fuktighetsinnhold er mindre enn 2 5% er av den andre type, nemlig dinatriumoktaborat oppløst i monoetylenglykol.

5. Fremgangsmåte ved diffusjonsimpregnering ifølge krav 1, hvor trekonstruksjonen innebefatter et karmbunnstykke (1), karakterisert ved at et første depot (5) avsettes . 3-8 cm fra den ene endeflaten av karmbunnstykket, at et andre depot (9) avsettes i en tilsvarende avstand fra karmbunnstykkets motsatte endeflate, at det tredje depot (10) med trebeskyttelsesmiddelet av den første type avsettes i en avstand på 10-30 cm fra det første depot, at et fjerde depot (11) avsettes i en avstand av 10-30 cm fra det andre depot (9) og at ytterligere depoter med trebeskyttelsesmidler av den andre type avsettes i jevn avstand mellom de tredje og fjerde depoter, hvilken jevne avstand er 15-25 cm, hvoretter depotene tettes.

6. Fremgangsmåte ved diffusjonsimpregnering ifølge krav 5, hvori det minste en post (14) forekommer langs karmbunnstykket, karakterisert ved at hvert sitt depot med trebeskyttelsesmiddelet av den første type avsettes på hver side av postens tapp (17) som er forsenket i bunnstykket (1).

7. Fremgangsmåte ved diffusjonsimpregnering ifølge krav 5, hvor en trekonstruksjon innebefattende et karmsidestykke (2,3), karakterisert ved at et første depot (12) med trebeskyttelsesmiddelet av den første type avsettes ca. 3 cm over karmsidestykkets tilslutning til karmbunnstykket (1), at et andre depot med trebeskyttelsesmiddelet av den andre type avsettes 10-15 cm over det første depot, samt at etterfølgende depoter avsettes 10-20 cm over det andre depot opptil en høyde på ca. 4 0 cm over karmbunnstykket.

8. Fremgangsmåte ved diffusjonsimpregnering ifølge krav 7, hvor karmsidestykket impregneres langs hele dets lengde, karakterisert ved at et første depot avsettes ca. 3 cm over karmsidestykkets tilslutning til karmbunnstykket, at et andre depot avsettes 10-15 cm over det første depot, at et tredje depot avsettes ca. 3 cm under karmsidestykkets tilslutning til et karmoverstykke, at et fjerde depot avsettes 20-3 0 cm under det tredje depot, at ytterligere depoter avsettes i jevn avstand til hverandre og til de andre og fjerde depoter, hvilke jevne avstander utgjør 15-30 cm, at de første og tredje og eventuelt også andre og fjerde depoter fylles med trebeskyttelsesmiddelet av den første type og at ytterligere depoter fylles med trebeskyttelsesmiddelet av den andre type.

9. Fremgangsmåte ved diffusjonsimpregnering ifølge krav 5 og 7, hvor trekonstruksjonen innebefatter en vertikalt stående post (14), karakterisert ved at posten impregneres på samme måte som karmsidene i henhold til krav 7 eller 8.

10. Fremgangsmåte ved diffusjonsimpregnering ifølge krav 4, hvor trekonstruksjonen innebefatter en vindusramme, karakterisert ved at hvert sitt depot med trebeskyttelsesmiddelet av den første type avsettes 1-2 cm fra hver endeoverflate av karmens bunnstykke og eventuelt også karmens øvre stykke samt at hver av endene av hvert sidestykke av vinduskarmen forsynes med et depot av trebeskyttelsesmiddelet av den første type i samme høyde med det undre bunnstykkets øvre kant og det øvre stykkets undre kant.