NO167579B - Fast katalysatorkomponent for polymerisasjonskatalysatorer for alfa-olefiner, en fremgangsmaate for fremstilling derav og anvendelse derav. - Google Patents

Abstract

Katalysatorkomponenter for slike polymerIsasJonskataly-satorerfor a-oleflner som består av en organoaluminlum-forblndelse, en elektrondonorå vel som en fast katalysatorkomponent som er oppnådd ved at en forbindelse Inneholdende magnesium reagerer med en titanhalogenforbindelse, og en fremgangsmåte for fremstilling av katalysatorkomponentene er beskrevet. Katalysatorkomponenten fremstilles ved å omsette en fast katalysatorkomponent som er fremstilt ved. a) å la en magneslumalkylforblndelse reagere med en klorerende forbindelse, b) oppløsning av den klorerte magneslumalkylforblndelsen i alkohol etter eventuell vasking, c) tilsats 1 oppløsningen av magneslumslllkat som ikke er kalslnert, d) tilsats av blandingen oppnådd 1 trinn c) 1 et kaldt medium for å utfelle magneslumforblndelsen på magneslumslllkatbæreren, e) separering av den oppnådde faste bærerkomponenten,. med en ti tanhalogenf orblndelse i nærvær av en Indre. elektrondonor.

Description

Anordning ved spillvarmekjele.

Oppfinnelsen angår spillvarmekjeier og særlig kjeler for gjenvinning av spillvarmen i ekshaustgassene fra dieseldrivmotorer på skip.

Der det i beskrivelsen anvendes betegnelsene "vann" eller "vanndamp", er disse ment å betegne en hvilken som helst væske eller dens damp med mindre det av sammenhengen fremgår noe annet.

Svært store dieselmotorer fremstilles nå, og de brukes i store skip, feks. oljetankskip. Så mye som en tredjedel av den nyttbare varme i dieselbrennstoffet kommer imidlertid i ekshaustgassene og av økonomiske grunner er det derfor viktig å gjenvinne så mye som mulig av denne varme.

Denne varme kan gjenvinnes ved å anvende en dampkjele med heteflater som kan oppvarmes av ekshaustgassene samt heteflater som •kan oppvarmes av uavhengige brennere. Dampen fra denne kjele kan anvende? tii. hjelpeutstyr, f.eks. lys og oppvarming, og på oljetankere også til pumping av oljelasten. På denne måte kan, når skipet er i fart, all eller en vesentlig del av dampen utvikles ved hjelp av spillvarmen fra dieselmotoren, mens de uavhengige brennere kan anvendes til å oppvarme kjelen når skipet er i havn.

Det er viktig å fjerne så mye som mulig av varmen i ekshaustgassene, men på den annen side er det en nedre grense som ekshaustgassene ikke må kjøles under hvis man vil unngå korrosjonsproblemer. Temperaturen av det kokende vann i kjelen er vanligvis over denne nedre temperaturgrense som ekshaustgassene kan kjøles til uten at det oppstår korrosjonsproblemer, mens temperaturen av matevannet til kjelen er under denne temperaturgrense.

Det. er derfor et formål med oppfinnelsen å fremskaffe et yt-terst enkelt arrangemenet, hvor den nyttbare varme kan fjernes fra ekshaustgassene uten at man møter korros jonsprobleme"r.

Ifølge oppfinnelsen er det fremskaffet en spillvarmekjeie som anvendes for gjenvinning av varme fra varme ekshaustgasser, hvor vann fra damp- og vannsamleren eller fra vannsamleren i kjelen avkjø-les i denne ved direkte eller indirekte varmeveksling med matevannet til kjelen til en slik temperatur at det avkjølte vann kan brukes til å gjenvinne varme fra ekshaustgassene uten å kjøle dem under den temperatur hvor kondensasjon og/eller korrosjon vil inntreffe.

Ved kjøling av vannet som brukes til å gjenvinne varme fra ekshaustgassene i damp- og vannsamleren eller vannsamleren, oppnås en rekke fordeler, bl.a. den viktige fordel at den varmemengde som kan fjernes fra den varme ekshaust, kan være den som er maksimalt tillate-lig uten at gassene kjøles under duggpunktet, slik at kondensasjon og korrosjon vil inntreffe. Arrangemenetet er billig og plassbesparende fordi det ikke kreves noe ekstra utstyr utenfor kjelen, og arrangemen-tet er enkelt å regulere og betjene.

Spillvarmekjelen er fortrinnsvis av den type hvor heteflatene er anbragt i en røkkanal eller lignende, hvori det er anbragt heteflater for de varme ekshaustgasser og andre heteflater som oppvarmes av varme forbrenningsgasser fra et fyrsted, idet de to oppvarmingssys-temer har felles damp- og vannsamler og vannsamler eller en felles damp-samler og vannsamler.

Eksempler på spillvarmekjeier ifølge oppfinnelsen er vist på

de vedlagte tegninger, hvor:

fig. 1 er et strømningsskjerna for en kjele og fig. 2 er en detalj av en modifisert kjele.

Spillvarmekjelen 10 for et skip er vist på fig. 1 og den omfatter en øvre damp- og vannsamler 12 og en nedre vannsamler 14 som er forbundet med hverandre ved hjelp.av et fallrør 15 og ved hjelp av en • rekke stigerør 16. Vannet fira den nedre samler 14 sirkuleres ved hjelp av en pumpe 17 gjennom ledningen 18 til en damputviklingsseksjon 19'som er anbragt i ékshaustutløpskanalen 20 for en dieselmotor 21 som brukes til fremdrift av skipet, hvilken avgasskanal fører til skipets skorsten, og en damp- og vannblanding føres bort fra seksjonen 19 og returneres - gjennom en ledning 22 til den Øvre samler 12.

Vannet tas ut fra deri nedre samler 14 gjennom en åpenendet rørlengde 24 som er ført inn i; vannsamleren. Det er anordnet to inn-løps rør 26 og 28 for matevannet og røret 26 ender ved den åpne ende for. røret 24.. Matevannet føres til rørene 26 og 28 av en matevanns-pumpe 30 og en fordelingsventil 32 kan regulere de relative mengder matevann som tilføres gjennom de to rør 26 og 28.

For å unngå.eller redusere strømningsproblemer som skyldes koking i seksjonen 19 ér denne oppdelt i en øvre seksjon 36 og en ned-

re seksjon 38. I den øvre seksjon 36 strømmer vannet i motstrøm til ekshaustgasstrømmen for å fjerne den maksimale varmemengde mens det tas hensyn til at ekshaustgassene ikke må avkjøles under duggpunktet i avgasskanalen. I den nedre seksjon 38 strømmer vann og damp opp-

over i medstrøm til ekshaustgasstrømmen. I den øvre samler 12 kan det være anordnet en vannavskiller som fjerner vanndråper fra dampen før

den tas ut av samleren 12. Den damp som fjernes, kan hvis det ønskes, overhetes i en overheter 40 som er anbragt i avgasskanalen 20 foran seksjonen 19. Den overhetede damp kan anvendes til å drive en tur-

bin for elektrisk kraft og for alt hjelpeutstyr på skipet. Lavtrykks-dampen som kommer direkte fra samleren 12, kan også uttas fra lednin-

gen 41 og anvendes for oppvarming og fordampning av sjøvann.

En termostat 42 er anbragt i ledningen 18 og denne tjener

til automatisk regulering av fordelingsventilen 32 slik at jo høyere temperaturen er på vannet i ledningen 18, dess mer matevann vil bli innsprøytet i røret 24 fra røret 26. Derved reduseres temperaturen

på vannet i røret 18. Hvis det ønskes, kan ventilen 32 reguleres manuelt.

Stigerørene 16 kan oppvarmes av forbrenningsgasser fra brennere (ikke vist) for å supplere damptilførselen fra seksjonen 19 eller for å utvikle all damp når skipet ligger i havn og dieselmotoren 21

ikke er i drift. Forbrenningsgassene fra brenneren føres inn i røk-kanalen 20 etter at de er blitt benyttet til å varme opp vannet i stigerørene 16.

Når skipet er i sjøen, vil i det minste en hoveddel av dampbehovet frembringes fra ekshaustgassene fra dieselmotoren 21. En vanlig temperatur i ekshaustgassene fra dieselmotoren er 315°C, mens en vanlig mettet damp i kjelen 10 er omtrent 180°C. For å kunne gjenvinne mest mulig varme fra ekshaustgassene uten at det samtidig resulte-rer i korrosjonsproblemer bør temperaturen i matevannet til seksjonen 19 være omkring 149°C. Dette oppnås ved å anordne ventilen 32 slik at den fører inn i enden av røret 24 den nødvendige mengde matevann som vanligvis har en temperatur på omkring 49°C. I seksjonen 19 blir vannet som opprinnelig hadde en temperatur på omkring 149°C omformet til en damp-vann-blanding med en temperatur på omkring 180°C, som derpå føres tilbake til samleren.12. Ved dette reduseres temperaturen i ekshaustgassene til omtrent 191°C. Disse temperaturangivelser er illustrerende og den kan justeres for å tilpasses den særskilte spill-varmek jelen.

En viss kontroll av kjelens dampproduksjon oppnås uten videre ved at når dampbehovet faller, vil temperaturen og trykket i kjelen stige med det resultat at varmere vann kan føres til seksjonen 19 og at mindre varme derved tas fra ekshaustgassene. Reguleringen kan ut-øves av termostaten 42 og ventilen 32 som er anordnet slik at dette kan utføres.

Når motoren 21 ikke er i drift og kjelen oppvarmes av for-brenningsgassen fra brennere, kan pumpen 17 stoppes eller den kan hol-des i gang for å sirkulere varmtvann gjennom seksjonen 19 for å hindre kondensasjon og/eller korrosjon.

Fig. 2 viser en modifisert nedre vannsamler 14a i en annen kjele, idet resten av kjeleanlegget er likt anordnet og drevet som den foran i forbindelse med fig. 1 beskrevne kjele.

Vannsamleren 14a har et rør 24a hvorfra vann føres fra vannsamleren og inn i seksjonen 19. I dette rør 24a er det anbragt en rørslynge 44 som fører inn matevann gjennom et rør 26a. Ved passa-sje gjennom rørslyngen 44 kjøler matevannet sirkulasjonsvannet til seksjonen 19 mens det blir oppvarmet. Etter å ha strømmet gjennom rørslyngen føres det oppvarmede matevann inn i vannsamleren.

Det er også anordnet et annet innløpsrør 28a for matevann

og en ventil 32a er anordnet for å fordele matevannet mellom rørene 26a og 28a for å sikre at vann av den ønskede temperatur føres til seksjonen 19.

Selv om det på de beskrevne kjeler har vært anordnet en

øvre damp- og vannsamler og en nedre vannsamler, kan oppfinnelsen og-så benyttes sammen med kjeler som bare har en eneste damp- og vannsamler, idet vannet tvangsføres til heteflatene, f.eks. stigerørene 16.

I dette tilfelle eller når kjelene har to samlere, kan rørene 24 og 24a anbringes inne i damp- og vannsamleren og matevannet kan likeens føres til samleren.

De foran beskrevne kjeler har flere fordeler. Varmemengden som kan uttas fra gassene i avgasskanalen 20 kan være den maksimalt tillatte uten at det oppstår vanskeligheter med korrosjon og kondensasjon ved at avgassene er blitt avkjølt under duggpunktet. Kjelene er svært enkle og krever svært lite ekstra omkostninger og trenger ikke mer plass enn kjeler hvor vannet ved kjeletemperaturen mates til seksjonen 19. Videre utsettes ikke pumpen 17 for en så høy temperatur, da den pumper vann med en temperatur på f.eks. omkring 149°C i stedet for vann med kjeletemperatur på f.eks. omtrent 180°C.

En ytterligere fordel med de viste kjeler er at matepumpen 30 og sirkulasjonspumpen 17 ikke behøver så nøyaktig samvirkning for å sikre en god gjennomstrømning, slik det er tilfelle hvis matepumpen tilfører vann direkte til ledningen 18.

Claims (8)

1. Spillvarmekjeie til bruk for gjenvinning av varme fra var-

me ekshaustgasser, omfattende spillvarmeheteflater for fjernelse av varme fra ekshaustgasser, samt kjeleheteflater for fjernelse av varme fra hete forbrenningsgasser fra en kjele, karakterisert ved at spillvarmeheteflåtene (36 og 38) og kjeleheteflåtene (16) fødes med parallelle strømmer med vann fra en samletank (14) og at vannet som fødes til kjeleheteflåtene (16) har en temperatur som svarer til temperaturen i vannet inne i tanken (14), mens vannet som fødes til spillvarmeheteflåtene (36 og 38) har en temperatur som er lavere enn vannet i tanken (14) og er blitt avkjølt inne i tanken (14) ved hjelp av direkte eller indirekte varmeveksling med kjeleføde-vannet, som er fødet til tanken (14) til en temperatur, slik at det avkjølte vannet kan anvendes til å gjenvinne varme fra de hete spill-gassene uten at disse kjøles til en temperatur under den temperatur hvor de kondenserer og/eller forårsaker korrosjon.

2. Kjele ifølge krav 1, karakterisert ved at kjelen (10) omfatter heteflater (36,38) som er anbragt i en kanal (20) for de varme ekshaustgasser og andre heteflater (16) som oppvarmes av varme forbrenningsgasser fra et fyrsted, idet de to heteflater har felles damp- og vannsamler (12) og samletank (14), eller en felles damp- og vannsamler.

3. Kjele ifølge krav 1 eller 2, k a ra k t e r"i se r t ved at damp- og vannsamleren eller samlétanken (14) har et innløpsrør (24,24a) eller en annen hul del som fjerner det avkjølte vann fra tanken (14), idet røret (24,24a) strekker seg inn i samlétanken (14) eller damp- og vannsamleren.

4. Kjele ifølge krav 3, k a r a k ter i s é r t ved at vanninnløpet (26) for fødevann til kjelen er anordnet ved området for innløpet- til røret (24) eller den hule del for det avkjølte .vann, slik .at i det minste eh. del av fødevannet kommer Inn i røret (24) eller den hule del sammen med vannet fra samlétanken.

5- Kjele ifølge krav 4, karakterisert ved at fØdévannét til .kjelen passerer gjennom en varmeveksleranordning (44) som"er.anbragt inne i røret (24a) eller den hule del, før fødevannet ledes inn i selve samlétanken (14), slik at fødevannet passerer gjennom varmeveksléranordningen (44) og avkjøler vannet som anvendes til å gjenvinne varme fra de varmeekshaustgasser.

6. Kjele ifølge krav.5, karakterisert ved at varmeveksléranordningen omfatter et sik-sak-rør (44) hvortil det til-føres i det minste en del av fødevannet, idet røret (44) er anbragt i røret (24a) eller den hule del som fjerner det avkjølte vann fra samlétanken (14).

7. Kjele ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at innløpsrøret for fødevannet går til damp- og vannsamleren eller samlétanken, at innløpsrøret omfatter en gren (26,26a) som tilfører fødevannet i direkte eller indirekte varme-veksling med det vann som skal avkjøles, at en gren (28,28a) fører fødevannet direkte inn i tanken og at en ventil (32,32a) er anordnet for å fordele fødevannstilførselen til de to grener for å oppretthol-de temperaturen på det avkjølte vann på det forutbestemte temperatur-nivå.

8. Kjele ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at dampen som uttas fra damp- og vannsamleren blir overhetet i en overheter (40) som oppvarmes av ekshaustgassene før det avkjølte vann brukes til å gjenvinne varme fra ekshaustgassene.