NO168005B - Anordning til detektering av flammer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en flammedetektor omfattende en flammesensor, en hukommelsesdel for å lagre en forutbestemt referanseverdi og en komparatordel for å sammenligne en verdi av et signal fra flammesensoren, idet dette signal forandrer amplitude svarende til en forandring i flammenes blafring, med referanseverdien og innrettet til å detektere flammer når verdien av signalet overstiger referanseverdien.

Det har på basis av kunnskap om at blafringskarakteri-stikkene til flammer ligger mellom 0,5 og 20 Hz, blitt foreslått flammedetektorer av blafringstypen innrettet til å detektere flammer på basis av forandringer i flammenes blafring. Slike flammedetektorer av blafringstypen omfatter en flammesensor, f.eks. en fotoelektrisk transduser som leverer signaler som svarer til størrelsen av lysenergien utstrålt fra flammene, idet transduseren er innrettet til å ekstrahere frekvens-komponenter karakteristiske for flammer fra signaler fra flammesensoren via et smalbåndsfilter, sammenligne amplitudeverdiene til flammesignalene med en forutinnstilt referanseverdi og utføre den nødvendige databehandling når flammesignalene overstiger referanseverdien, slik at nærvær av flammer detekteres.

I vanlige flammedetektorer som beskrevet ovenfor settes referanseverdien for å diskriminere mellom flammer og støy som en fast verdi. Signalene bestemmes som støy når flammesignalene ligger under referanseverdien og bestemmes som en flamme når de overstiger referanseverdien.

Imidlertid er den vanlige flammedetektor beheftet med det problem at den er tilbøyelig til å svikte når det temporært genereres støy som skyldes forbipassasje av en person foran flammesensoren, eller annen støy som har sjokkbølgeform slik som sjokkstøy, eller om støynivået overstiger referanseverdien.

Selv om størrelsen til flammene er den samme, kan mengden av den utstrålte energi fra brennende stoffer undertiden være forskjellig. Om det f.eks. antas at flammene ved brenning av bensin og flammene ved brenning av avispapir har samme størrelse, utstråler flammene ved brenning av bensin mer intens lysenergi, og flammene ved brenning av papir utstråler svakere lysenergi.

Av denne grunn medfører den vanlige flammedetektor av typen beskrevet ovenfor det problem at om referanseverdien er satt for høy for å passe til flammer ved brenning av bensin, kan ikke signaler fra flammer ved brenning av papir bli regi-strert i tilstrekkelig grad, noe som resulterer i forsinkelse av flammedeteksjonen eller i svikt av flammedeteksjonen. Hvis referanseverdien derimot settes så lav at den passer til flammer ved brenning av papir, kan flammene ved brenning av bensin også raskt detekteres, men det er da mulig at driftsfeil kan forårsakes av forstyrrende lys, fordi en lav innstilling av referanseverdien har den samme virkning som en høy innstilling av deteksjonsfølsomheten. Derfor blir flammedeteksjonsopera-sjonen ustabil.

Det er hensikten med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en flammedetektor med høy pålitelighet og som er i stand til å gi sikker deteksjon av flammer uten driftsfeil, selv om det registreres en temporær støy som overstiger en forinnstilt referanseverdi.

Et annet formål med den foreliggende opprinnelse er

å skaffe en flammedetektor som kan detektere flammer med høy grad av sikkerhet og stabilitet, uansett arten av de brennende stoffer eller intensiteten av energien utstrålt fra flammene.

For å oppnå disse hensikter er den foreliggende oppfinnelse kjennetegnet ved at den omfatter en bestemmelsesdel som inneholder en beregningsdel for å beregne forholdet mellom en amplitudeverdi av en negativ forandringskomponent og en amplitudeverdi av en positiv forandringskomponent for forandringer i flammenes blafring, at nevnte hukommelsesdel lagrer en forutinnstilt første terskelverdi og en forutinnstilt andre terskelverdi høyere enn den første terskelverdi og at flammebestemmelse skjer når forholdet mellom amplitudeverdiene av signalene er større enn den første terskelverdi og lavere enn den andre terskelverdi. Fig. 1 er et blokkdiagram av hele systemet for en første form av flammedetektoren basert på den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er et flytskjema for driften av den samme.

Fig. 3 er en graf som viser forandringer i utgangssignalet fra en deteksjonsanordning for blafringsforandringen, idet forandringene i utgangssignalet skyldes forandringer i flammenes blafring. Fig. 4A er et blokkdiagram som viser detaljer av en vekselstrøms forsterkerkrets på fig. 1, og fig. 4B og 4C er grafer for utgangsbølgeformene ved henholdsvis punktene

og D2 på fig. 4A.

Fig. 5 er et blokkdiagram for hele systemet for en andre form av en flammedetektor basert på den foreliggende oppfinnelse . Fig. 6 er et blokkdiagram av hele systemet for en ytter-ligere form av en flammedetektor basert på den foreliggende oppfinnelse, og

fig. 7 er en graf som viser en operasjon av bestemmelsesdelen vist på fig. 6.

I det følgende vil noen foretrukne utførelser av oppfinnelsen bli beskrevet med henvisning til tegningen.

Først vil en utførelse som vist på fig. 1-4 bli beskrevet. På figurene er 1 flammer, 2 en optisk innretning og 3 en deteksjonsanordning for blafringsforandringen innrettet til å detektere forandringer i flammenes blafring. Deteksjonsanordningen 3 utgjør dermed en flammesensor. Lysenergien fra flammene 1 mottas av blafringsforandringsdetektoren 3 via en optisk innretning 2. Blafringsforandringsdetektoren 3 omfatter en fotoelektrisk omformerkrets 4 som inkluderer en fotodiode, fototransistor e-ller lignende for å omdanne et lyssignal til et elektrisk signal, og et smalbåndfilter 5 for å eliminere høyfrekvenskomponenter fra flammenes frekvensområdekarakteri-stikk på 0,5-20 Hz, idet filteret leverer et deteksjonssignal til en vekselstrøms-forsterkerkrets 6. Vekselstrøms-forsterker-kretsen 6 forsterker deteksjonssignalet for flammer med et blafringsfrekvensområde som strekker seg fra 1 til 10 Hz og leverer et signal til en analog/digital-omformerkrets 7. Analog/ digial-omformerkretsen 7 frembringer analog/digital-omforming av signalet fra vekselstrøms-forsterkerkretsen 6 og leverer signalet til en flammebestemmelsesdel 9 via et inngangs/utgangs-grensesnitt 8.

Bestemmelsesdelen 9 omfatter en mikrodatamaskin og den leverer et signal til en alarmkrets 10 via inngangs/utgangs-grensesnittet 8 for å beordre alarmindikasjon når den dechiff-rerer deteksjonssignalet fra blafringsforandringsdetektoren 3 og angir forekomsten av flammer.

Det indre opplegg av bestemmelsesdelen 9 skal nå beskrives. 11 er en beregningskontrolldel som leverer deteksjonssignalet som fås fra blafringsforandringsdetektoren eller flammesensoren 3 gjennom inngangs/utgangs-grensesnittet 8 til en hukommelsesdel 12 og en komparatordel 13. Beregningskontrolldelen 11 beregner en maksimumsamplitude A og et utgangsforhold B som beskrevet mer detaljert

nedenfor. Hukommelsesdelen 12 innstiller som en lagret verdi nivået av et brannsignal først mottatt fra beregningskontrolldelen 11, og deretter fornyer den den lagrede verdi av nivået til deteksjonssignalet ved å velge blant deteksjonssignalene som fås i rekkefølge fra beregningskontrolldelen 11 det deteksjonssignal som er synkront med et utgangssignal fra komparatordelen 13.

Innstillingen av verdien som skal lagres i hukommelsesdelen 12, vil bli beskrevet konkret med henvisning til fig.

3. Når deteksjonssignalet som vist på fig. 3 fås, innstilles et deteksionssignal P- som en lagret verdi P for en positiv

J ^ 1 3 max

forandring, og et deteksjonssignal innstilles som en lagret verdi P . for en negativ forandring. Deretter blir de lagrede

min -3-3

verdier P og P . fornyet uavhengig av hverandre, på basis

max ^ min 1 33

av utgangssignaler fra komparatordelen 13. Komparatordelen 13 sammenligner nivået til signalet fra beregningskontrolldelen 11 med den lag3 rede verdi P max eller P mi. ninnstilt i hukommelsesdelen 12.

Nærmere bestemt sammenlignes signalnivået til den positive forandringskomponent i deteksjonssignalet med den lagrede verdi P , og signalnivået til den negative forandringskompo-max .

nent i deteksjonssignalet sammenlignes med den lagrede verdi P .. I begge tilfeller vil et signal for fornyelse av inn-

min ^ 3

stillingsverdien leveres til hukommelsesdelen 12 når amplituden

av deteksjonssignalet overstiger den lagrede verdi Pmax ©Her

P .„. Samtidig leveres et sammenligningssignal til en teller-min 333

del 14. En forutbestemt tellerverdi er innstilt i tellerdelen 14. Tellerdelen 14 teller sammenligningssignalene som fås fra komparatordelen 13 og leverer et signal'til beregningskontrolldelen 11 når tellingen når den forutbestemte telleverdi. 15 er en klokkekrets som kontinuerlig overfører tidsdata til beregningskontrolldelen 11. Beregningskontrolldelen 11 overvåker et tidsrom medgått fra når et første deteksjonssignal er gitt som innsignal fra blafringsforandringsdetektoren 3 gjennom inn-gangs/utgangs-grensesnittet 8, og den starter en rekke bereg-ningsoperasjoner om signalet fra tellerdelen 14 fås innenfor det forutbestemte tidsrom Tg.

Beregningsoperasjonen skal nå beskrives nærmere. De

sist lagrede verdier P og P . i hukommelsesdelen 12 tas

3 max 3 min

ut og de respektive absolutte verdier adderes for å finne maksimumsamplituden A. Nærmere bestemt blir beregningen gitt ved formel (1) utført:

Hvis verdien til maksimumsamplituden A er større eller lik et forutbestemt terskelnivå C1, beregnes forholdet mellom absoluttverdien av den lagJ rede verdi P max og absoluttverdien av den lagrede verdi Pm^n for å finne utgangsforholdet B. Nærmere bestemt utføres beregningen i henhold til formel (2):

Beregningskontrolldelen 11 har en første terskelverdi og en andre terskelverdi som er høyere enn den første deri innstilte terskelverdi C^ > og den utfører flammebestemmelse når verdien av utgangsforholdet B er innenfor et gitt område C2 < B < C3 omfattende 1, f.eks. 0,5 < B < 2. Når beregningskontrolldelen 11 utfører en flammebestemmelse basert på bereg-ningsresultatet, leveres et signal for å gi alarm til alarmkretsen 10 gjennom inngangs/utgangs-grensesnittet 8. Dette baseres på kjennskapet til at om flammer forekommer, antar forandringen i blafringen i hovedsak de samme verdier på henholdsvis plussiden og minussiden som vist på fig. 3.

Beregningskontrolldelen 11 utfører en støybestemmelse

og tilbakestiller telleoperasjonen til tellerdelen 14 når det ikke er mottatt noe signal fra tellerdelen 14 innenfor et forutbestemt tidsrom. Alternativt kan bestemmelsen av flammer utføres av beregningskontrolldelen 11 når et signal gis som utgang fra tellerdelen 14, slik at det leveres et utgangssignal til alarmkretsen 10 gjennom inngangs/utgangs-grensesnittet 8.

I dette system angis det at verdiene av deteksjonssignalet øker eller minker, og at flammene blir større når tellingen når den forutbestemte verdi innenfor det forutbestemte tidsrom

V

Fig. 4A viser virkemåten til vekselstrøm-forsterker-kretsen 6. Utgangsspenningens bølgeform på en utgangsklemme til forsterkeren 6a er en bølgeform av en likestrømskomponent av signalet overlagret av en vekselstrømskomponent som vist på fig. 4B, mens utgangsspenningens bølgeform ved en utgangsklemme D2 på en kondensator 6b er en bølgeform ved en veksel-strømskomponent alene som vist på fig. 4C.

På hver av figurene 4B og 4C viser den venstre del av disse forandringer i deteksjonssignalet når flammene 1 av-skjermes av en person som passerer forbi den optiske innretning 2. Nærmere bestemt vil utgangssignalet fremstå som et signal med minkende verdi når en person passerer forbi. Utgangssignalet etter at personen har passert restitueres lett ved , mens utgangssignalet ved D ? ikke gjenvinnes uten en viss oversving som vist på fig. 4C. Midtpartiet av grafen på hver av figurene 4B og 4C viser forandringer i deteksjonsutgangssignalet når en støystråling som f.eks. fra en lommelykt, faller på den optiske innretning 2. Utgangssignalet fremkommer som et utgangssignal med en transient økende verdi. Når støystrålingen for-svinner, gjenvinner utgangssignalet lett sitt opprinnelige nivå ved D- som i tilfellet ved forbipassasje av en person, mens utgangssignalet bare gjenvinner sitt nivå ved D2 etter en viss oversving. Det høyre parti av grafen på hver av figurene 4B og 4C viser forandringer i utgangssignalet forårsaket av økende flammer fra en brann. Dette parti er vist i forstørret målestokk på fig. 3.

I den vanlige detektor utføres brannbestemmelse alltid når maksimumsamplituden A er større enn den forutbestemte verdi, uansett støytype. I henhold til den foreliggende oppfinnelse vil i motsetning hertil en støy fremstå som et meget stort forhold mellom P mi. n og 3 P max (når en person passerer forbi) eller et meget lite forhold mellom P . og P (når

3 min 3 max

lyset fra en lommelykt forekommer) slik det fremgår av fig.

4B og 4C. Av denne grunn blir ikke støyen feilbestemt som flammer.

Virkemåten til den foreliggende utførelse vil bli beskrevet med henvisning til fig. 2 og 3.

Ved blokk a på fig. 2 er tellingsverdien i tellerdelen innstilt på et forutbestemt tall og innholdet av hukommelsen kanselleres for å bevirke igangsetting. Når blafringsforandringsdetektoren 3 detekterer lysstråling fra flammene I og mottar som inngangssignal deteksjonssignalet P1 som vist på fig. 3, går man videre til blokk d gjennom blokk c, da tellerdelen 14 ikke teller opp ved blokk b. I komparatordelen 13 sammenlignes signalnivået av deteksjonssignalet Pi funnet i beregningskontrolldelen 11 med den lagrede verdi P maxsom

33 J max

er lagret i lagringsdelen 12. Da den lagrede verdi P er

3 J J max

satt lik null i lagringsdelen 12, går man videre fra blokk d til blokk e, hvor signalnivået av deteks jonssignalet ?i er innstilt som den lag3 rede verdi P maxi hukommelsesdelen 12. Ved blokk f teller tellerdelen 14 sammenligningsverdiene fra komparatordelen 13. I neste skritt går man tilbake fra blokk f til blokk b. Når deteksjonssignalet P2 som vist på

fig. 3 er inngangssignal, fortsetter man til blokk d gjennom blokk c, da tellerdelen 14 ikke teller opp til den forutbestemte verdi. Ved blokk d sammenligner komparatordelen 13 signalnivået av deteksjonssignalet P2 funnet av beregningskontrolldelen II med den lag^ rede verdi P max (= P.1) som er innstilt i hukommelsesdelen. Da signalnivået til deteksjonssignalet P2 er mindre enn den lagrede verdi P^, fortsetter man videre til blokk g. Ved blokk g sammenligner komparatordelen 13 signalnivået til deteksjonssignalet P~ med den lagrede verdi P . innstilt

J 3 2 min

i hukommelsesdelen 12. Da den lagrede verdi P mi . n er satt lik

null i hukommelsesdelen 12, fortsetter man fra blokk g til blokk h for å innstille signalnivået til deteksjonssignalet P- som en lagret verdi P .. Ved blokk i adderer tellerdelen

2 min

+1 ved hvert sammenligningsutgangssignal fra komparatordelen

13 og man returnerer igjen til blokk b. Når deteksjonssignalet P^ så er inngangssignal, fortsetter man til blokk d gjennom blokk c, da tellerkretsen 14 ikke teller opp. Ved blokk d sammenligner komparatordelen 13 signalnivået av deteksjonssignalet P^ med den verdi av P^ som tidligere er innstilt som den lagrede verdi P i hukommelsesdelen 12. Da signalnivået av deteksjonssignalet P3 er større enn den lagrede verdi P^, fortsetter man til blokk e. Ved blokk e innstilles signalnivået til deteksjonssignalet P^ påny som den lagrede verdi P i hukommelsesdelen 12. Man fortsetter videre til blokk

max

f, hvor tellerdelen 14 teller sammenligningsutgangssignalet fra komparatordelen 13.

På samme måte blir den lagrede verdi i hukommelsesdelen

12 innstilt påny og tellerdelen 14 adderer +1 hver gang detek-sjonsignalene P^, P,., P^ i hukommelsesdelen 12 sammenlignes med signalnivåene av deteksjonssignalene og om der finnes at signalnivået til deteksjonssignalet er større enn den lagrede verdi P eller mindre enn den lagrede verdi P ..

max min

I denne sammenheng fortsetter man fra blokk b til blokk

j om tellerdelen 14 teller opp fra den forutbestemte verdi ved blokk b. Ved blokk j overvåker beregningskontrolldelen den tid som er medgått siden.det første deteksjonssignal P^

ble gitt som inngang og bestemmer hvorvidt tellerutgangen fra tellerdelen 14 er innenfor det innstilte tidsrom, dvs.

Tq, eller ikke. Ved blokk j fås en støybestemmelse og man returnerer igjen til blokk a fra blokk j for påny å overvåke flammene, når den innstilte tid Tq er medgått.

Som vist på fig. 3, fortsetter man fra blokk j til blokk

k for å beregne maksimumsamplituden A, når et tellingsresultat fås fra tellerdelen 14 innenfor tidsrommet Tq. Nærmere bestemt tar beregningskontrolldelen ut de lagrede verdier P maxog

^ ^ ^ max r

P . lagret i hukommelsesdelen 12 og adderer de respektive

min 3 ? r absoluttverdier. Ved blokk 1 blir det bestemt hvorvidt maksimumsamplituden A er større enn det forutbestemte terskelnivå

C| eller ikke. Når maksimumsamplituden A er mindre enn terskelverdien C1, fås en støybestemmelse og man returnerer igjen til blokk a for videre overvåking av flammene. Ved blokk 1 fortsetter man til blokk m for å beregne utgangsforholdet B når maksimumsamplituden A er større enn terskelverdien C1. Nærmere bestemt beregner beregningskontrolldelen 11 forholdet mellom absoluttverdien av den sist lag J rede verdi P mm. og absoluttverdien av den sist lag3 rede verdi P max. Man fortsetter deretter til blokk q og blokk r. Ved blokk q og blokk r innstilles terskelverdien C2 = 0,5 og mindre enn 1 og terskelverdien C, = 2 og større enn 1. Verdien av utgangsforholdet B er hovedsakelig 1 i overensstemmelse med resultatet funnet ved eksperimenter utført av oppfinnerne. Man tar hensyn til et slingringsmonn ved som nevnt ovenfor å sette verdien mellom 0,5 og 2. Derved angis det hvorvidt'utgangsforholdet B er større enn terskelverdien C_ og mindre enn terskelverdien C 3 eller ikke. Når utgangsforholdet B er mindre enn terskelverdien C2 eller utgangsforholdet B er større enn terskelverdien C^» foretas en støybestemmelse og man returnerer igjen til blokk a for videre overvåking av flammene. Ved blokk q og blokk r fås en flammebestemmelse, og man fortsetter til blokk s for å drive alarmkretsen 10 og gi en alarm når utgangsforholdet B er større enn terskelverdien C2 og mindre enn terskelverdien C.j.

En annen utførelse skal nå beskrives. I denne annen utførelse gis et signal som utgang til bestemmelsesdelen 9

fra blafringsforandringsdetektoren 3 bare når de respektive amplitudeverdier av de positive og negative forandringskompo-nenter til blafringen overstiger en forutbestemt referanseverdi Cq. Når de er mindre enn referanseverdien Cg, sperres utgangssignalet til delen 9 slik at beregningsoppgaven for bestemmelsesdelen 9 reduseres.

Nærmere bestemt er en bryteranordning 16 anbragt mellom vekselstrømsforsterkerkretsen 6 og analog/digital-omformerkretsen 7. Det er dessuten skaffet en absoluttverdi-omformerkrets 17 for absoluttverdi-omforming av amplitudeverdien til deteksjonssignalet fra vekselstrømsforsterkerkretsen 6 og en referanseverdi-innstillingskrets 18 for å innstille den forutbestemte referanseverdi. Absoluttverdisignalet fra absoluttverdi-omf ormerkretsen 17 og referanseverdien Cg fra referanseverdi-innstillingskretsen 18 sammenlignes i en komparator 19. Når signalnivået av deteksjonssignalet overstiger referanseverdien Cg, lukkes bryteranordningen 16 på basis av et utgangssignal fra komparatoren 19.

Det øvrige opplegg og virkemåten for denne utførelse

er i hovedsak den samme som ved den første utførelse.

En tredje utførelse vil nå bli beskrevet. I denne ut-førelse utgjøres en bestemmelsesdel av kretser uten bruk av mikrodatamaskin.

På fig. 6 er 20 en forholdsberegningskrets som tar ut

lagrede verdier P og P . fra en maksimumsverdilagrings-max min 33 krets 21 og en minimumsverdilagringskrets 22 plassert mellom vekselstrømsforsterkerkretsen 6 og forholdsberegningskretsen 20 for å beregne forholdet B. Etter forholdsberegningskretsen

20 er det anbragt en komparatorkrets 23. Komparatorkretsen

23 er en vinduskomparator og den sammenligner forholdet B <=> ! |P mi. n1 I </> ! |P max' I med en første terskelverdi C2„ og en andre terskelverdi C-. svarende til dem i den første utførelse og bestemmer hvorvidt forholdet ligger mellom de to terskelverdier eller ikke. Når forholdet B er mellom de to terskelverdier C2 og C^, genereres et utgangssignal til en OG-krets 24.

Utgangsklemmen på vekselstrømforsterkerkretsen 6 forbindes med de to komparatorkretser 25 og 26 i parallell med maksimumsverdilagringskretsen 21 og minimumsverdilagrings-kretsen 22.

Komparatorkretsen 25 bestemmer hvorvidt bestemmelsesdelen 9 skal settes i gang eller ikke, basert på sammenligning av signalnivået av en positiv forandringskomponent i deteksjonssignalet. Nærmere bestemt genererer komparatorkretsen 25 et utgangssignal når verdien av deteksjonssignalet overstiger en innstilt verdi T. Dette utgangssignal aktiverer en tidskrets 27 som overfører et aktiveringssignal til forholdsberegningskretsen 20. Utgangssignalet fra komparatorkretsen 25 gis også som inngang til OG-kretsen 32. Som vist på fig.

7, gis utgangssignalet fra tidskretsen 27 som inngang til OG-kretsen 32. OG-kretsen 32 genererer et utgangssignal til

en monostabil pulskrets 33. Den monostabile pulskrets 33 genererer et tilbakestillingssignal som er vist på fig. 7 som en smal monostabil puls, til maksimumslagringskretsen 21 og minimumslagringskretsen 22. Videre vil utgangssignalet fra tidskretsen 27 gå tilbake til lavt nivå etter en liten tids-forsinkelse som vist på fig. 7, og den vil vende tilbake til høyt nivå etter et forutbestemt tidsrom T<*>. Tidsrommet T<*>

er forutbestemt svarende til en sykel av forandringen i utgangssignalet fra vekselstrømsforsterkerkretsen 6. Derfor gis tilbakestillingssignalet ikke ut fra kretsen 33 i det tidsrom utgangssignalet fra tidskretsen 27 befinner seg på et lavt nivå. Om utgangssignalet fra vekselstrømforsterkerkretsen 6 oscillerer i nærheten av den forutbestemte verdi T, som vist på høyre halvdel av fig. 7, genererer komparatorkretsen kontinuerlig flere utgangssignaler. I dette tilfelle er utgangssignalet fra tidskretsen 27 som vist på et lavt nivå etter at det andre og påfølgende utgangssignaler gis ut etter det første utgangssignal fra komparatorkretsen, slik at det ikke fås noe annet tilbakestillingssignal.

Av denne grunn tilbakestilles de lagrede verdier i lag-ringskretsene 21 og 22 når komparatorkretsen 25 genererer et utgangssignal, og de største verdier av den positive forandringskomponent, og den negative forandringskomponent til deteksjonssignalet som først fås som inngang etter tilbake-stilling3 , lagJ res som en maksimumsverdi P maxog en minimumsverdi Pmin°^ gis ut til ^orh°ldsberegningskretsen 20 som beskrevet ovenfor. I dette tilfelle er det nødvendig med en sykel av signalforandringer for at de største verdier til den positive forandringskomponent og den negative forandringskomponent av deteksjonssignalet skal lagres. Av denne årsak stilles tidskretsen 27 slik at forholdsberegningskretsen 20 kan holdes i virksomhet under sykelen.

Videre kan det forhåndsbestemte tidsrom T' og den for-ventede sykel innstilles uavhengig av hverandre eller settes i en eller annen relasjon til hverandre, f.eks. med samme verdi.

Utgangssignalet fra komparatorkretsen 25 leveres også

til en annen tidskrets 28. I denne tidskrets 28 innstilles

en overvåkingstid Tq for deteksjonssignalet, og tidskretsen 28 leverer et tilbakestillingssignal til tellerkretsene 29

og 30 og en lagringskrets 31 som det vil bli beskrevet i detalj nedenfor, etter at det har medgått et tidsrom Tq siden det første utgangssignal fra komparatorkretsen 25.

Komparatorkretsen 26 sammenligner maksimumverdien m

av den positive forandringskomponent til deteksjonssignalet lagret i lagringskretsen 31 med verdien av deteksjonssignalet og genererer et utgangssignal når verdien av deteksjonssignalet overstiger den lagrede verdi m.

I lagringskretsen 31 lagres først et første utgangssignal fra maksimumsverdilagringskretsen 21 og det lagrede innhold fornyes hver gang komparatorkretsen 26 genererer et utgangssignal. Følgelig lagrer lagringskretsen 31 alltid den siste maksimumsverdi. Med andre ord fungerer komparatorkretsen også som en kontrollkrets for lagringskretsen 31.

Komparatoren 26 genererer et utgangssignal til tellerkretsen 30. Tellerkretsen 30 adderer +1 ved hvert utgangssignal fra komparatorkretsen 26 og genererer en utgangssignal til OG-kretsen 24 når tellingsverdien når den forutbestemte verdi. OG-kretsen 24 genererer et driversignal til alarmkretsen 10

og andre kontrollkretser når både utgangssignalet fra komparatorkretsen 23 (vinduskomparatoren) og utgangssignalet fra komparatorkretsen 26 mottas.

En tellerkrets 29 anbragt mellom komparatorkretsen 23

og OG-kretsen 24 benyttes til å forhindre feilbestemmelse på grunn av støy. Denne tellerkrets 29 adderer +1 ved hvert utgangssignal fra komparatorkretsen 24. Når tellingsverdien når den forutbestemte verdi, genereres for første gang et utgangssignal til OG-kretsen 24.

Innholdet i tellerkretsen 29 og 30 og lagringskretsen

31 kanselleres av tilbakestillingssignalet fra tidskretsen

27 som beskrevet ovenfor. Mer spesielt tilbakestilles innholdet i tellerkretsene 29 og 30 og lagringskretsen 31 til null når innstillingstiden Tq som bestemmer overvåkningssykelen er medgått. Følgelig får man angitt at det ikke er noen flammer, eller at det bare er ett enkelt utgangssignal på grunn av støy, om enten den ene eller den andre av tellerkretsene 29 og 30 genererer et utgangssignal innenfor tidsrommet Tq. Lagringskretsen 31 settes i en beredskapstilstand for å motta og lagre en maksimumsverdi av deteksjonssignalet i en ny over-våkingssykel.

OG-kretsen 24 kan imidlertid elimineres. I dette tilfelle kan hvert utgangssignal fra henholdsvis tellerkretsen 29 eller 30 benyttes som utgangssignal for bestemmelsesdelen 9.

Andre opplegg som er lik dem i den første utførelse

og de samme eller like deler og partier betegnes med de samme på fig. 6.

Claims (5)

1. Flammedetektor omfattende en flammesensor (3), en hukommelsesdel (12) for å lagre en forutbestemt referanseverdi og en komparatordel (13) for å sammenligne en verdi av et signal fra flammesensoren (3), idet dette signal forandrer amplitude svarende til en forandring i flammenes blafring, med referanseverdien og innrettet til å detektere flammer når verdien av signalet overstiger referanseverdien, karakterisert ved at den dessuten omfatter en bestemmelsesdel (9) som omfatter en beregningsdel (11) for å beregne forholdet mellom en amplitudeverdi av en negativ forandringskomponent og en amplitudeverdi av en positiv forandringskomponent for forandringer i flammenes blafring, at nevnte hukommelsesdel (12) lagrer en forutinnstilt første terskelverdi og en forutinnstilt andre terskelverdi høyere enn den første terskelverdi, og at flammebestemmelse skjer når forholdet mellom amplitudeverdien av signalene er større enn den første terskelverdi og lavere enn den andre terskelverdi.

2. Flammedetektor i henhold til krav 1, karakterisert ved at bestemmelsesdelen (3) omfatter en kontrolldel (11) for gjentatt innstilling av maksimumsverdien og/eller minimumsverdien av signalet i hukommelsesdelen (19) som referanseverdier, basert på utgangssignalene fra komparatordelen (13), og en tellerdel som teller utgangssignalene fra komparatordelen (13) og leverer et signal til bestemmelse av flammer når tellingsverdien når en forutbestemt verdi.

3 Flammedetektor i henhold til krav 1 og/eller 2, karakterisert ved at den forutinnstilte første terskelverdi settes lik 0,5 og den forutinnstilte andre terskelverdi settes som 2 i bestemmelsesdelen (9), og at bestemmelsesdelen (9) angir en brann når forholdet mellom amplitudeverdiene til signalene befinner seg mellom disse to terskelverdier.

4. Flammedetektor i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at den dessuten omfatter en bryteranordning (16) som slås på for å levere signalet fra flammesensoren (3) til bestemmelsesdelen (9), idet dette signal forandrer amplitude svarende til en forandring i blafringen av flammene som overstiger den forutbestemte verdi som på forhånd er innstilt i referanseverdi-innstillingskretsen (18).

5. Flammedetektor i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at bestemmelsesdelen (9) dessuten omfatter en komparatoranordning (25,26) som tillater dens innvendige deler å virke når signalet fra flammesensoren (3) forandrer seg i amplitude svarende til en forandring i blafringen av flammen over en forutbestemt verdi.