NO168986B - Selvborende tannimplantat for innsetting og anbringelse av tannproteser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et selvborende tannimplantat for innsetting enten i under- eller i overkjevebenet under dannelse av en kunstig1 rot.

Oppfinnelsen angår således også et tannimplantat for anbringelse av faste tannproteser.

Tannimplantater er en konstruksjon, i alminnelighet av metall, som benyttes til understøttelse av en tannprotese. Den gjør det mulig å erstatte tenner i form av naturlige pilarer, med mekaniske stifter som står enten i underkjeve eller overkjeve.

En viktig del av plasseringen av et tannimplantat er å få til en direkte blokkering i benet. Den minste bevegelighet av implantatet i benet, fører til slutt til avstøtning. Med en gang implantatet er satt inn i benet, blir en gjenget ring eller skrue festet på den utvendige del som som regel er en gjenget stav. På denne gjengede ring eller skrue blir så tannprotesen festet med sement.

Teknikkens stand er omhandlet i FR-PS 2.188.445.

Patentet beskriver et endo-osseøst anatomisk implanat og fremgangsmåten fir innsetningen av dette. Patentet beskriver et endo-osseøst anatomisk implantat med et gitter som oventil er avsluttet med en eller flere stifter med betegnelsen "falsk stump" for feste av proteser, og implantatet er kjennetegnet ved at det polygonformede understøttende gitter hovedsaklig strekker seg i horisontalplanet og er formet slik at det kan settes inn i underkjeven eller overkjeven, i ett eller flere plan som ligger i eller tett ved et horisontal-plan, slik at gitteret går inn i et spor med ett eller flere hovedsaklig horisontale plan, som er tatt i forsiden av kjeven, tungesiden eller ganesiden, mens de falske stumper samtidig går inn i så mange vertikale passasjer som skjærer planene for det tilnærmet horisontale spor.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte til innsetning av et implantat, omfattende tildannelse av en utskjæring i benet svarende til det tverrprojiserte profil av implantatet og innsetning av implantatet på tvers inn -i utskjæringen, fortrinnsvis på forsiden, slik at bare enden av den falske stump som vender fra hoveddelen av implantatet stikker opp ved benkanten.

Andre implantater som er betegnet som LINKOVs bånd, kan også høre til teknikkens stand. Dise bånd er kjennetegnet ved en strimmelformet krokdel, bestående av flere buede krokben som ender i føtter.

Denne del som helhet gjør det mulig for benvevet gradvis å bygge over benene og føttene slik at implantatet blir sittende fast. Tanken med disse implantater og den måte de settes på plass på, er knyttet til mange ulemper. Boring i benet i et vertikalplan og noen ganger med stor diameter, er nødvendigvis dyp for å dekke hele høyden av implantatene. Nu har benet meget ofte ikke tilstrekkelig høyde og implantatene kan ikke passere rundt hindringer som bihuler, nasalhuler, nerver, idet boringen bestandig må utføres omtrent vertikalt.

Følgene av dette er at disse typer implantater ikke kan anvendes på forskjellige benstrukturer. Videre blir disse implantater hovedsaklig innsatt i et vertikalplan og de får derfor dårlige egenskaper når det gjelder overføring av de påkjenninger de blir utsatt for. De arbeider hovedsaklig på høykant og har en sterk tilbøyelighet til selv å bore seg ned under de trykk som utøves under tygging.

Disse implantater, som er innsatt i et vertikalplan, har dårlig motstand mot strekkpåkjenninger, inndrivning og sidestykke i de fire retninger.

Anbringelser av implantatene er en problematisk operasjon.

Det er nødvendig å tildanne et spor som nøyaktig svarer til dimensjonene av LINKOVs bånd.

Anbringelse av implantatet som er beskrevet-i det tidligere nevnte franske patent, krever en boring som nu bare kan oppnås med to arbeidsfaser: En vertikal boring fulgt av en horisontal boring eller omvendt og dette foregår med verktøy som benyttes hver for seg.

På den annen side, er verktøyene for boring av ben, laget enten av wolfram eller stål eller igjen av et annet materiale som er meget forskjellig fra materialet i selve implantatet. Man har da risiko for polymetalisme når implantatet anbringes der det skal stå. I virkeligheten vil, siden implantatet er av titan, titanmolekylet kunne virke forstyrrende på wolfram eller stål eller andre materialer enn titan.

Det er alminnelig kjent at når man borer i ben med en metalldel, vil molekyler alltid være igjen i området (osseous territorium). Derfor må både verktøy og implantat fremstilles av samme metall for å unngå en bimetall isme som skader benvevet.

Foreliggende oppfinnelse opphever alle disse ulemper. Særlig vil oppfinnelsen sikre en feilfri første fiksering på grunn av nøyaktigheten man oppnår når festestedet for implantatet skjæres i benet.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse et selvborende tannimplantat av den innledningsvis nenvte art hvorved tannimplantatet samtidig kan være sitt eget inn-settingsverktøy og oppviser et skaft, kalt "falsk stump" for anbringelse av faste tannproteser, hvorved den øvre ende av skaftet er utstyrt med en forankring hvorpå det er anordnet en tannprotese, samt en del som tjener som forbindelsesstykke for en drivinnretning som dreier implantatet om sin akse, og dette tannimplantat karakteriseres ved at den andre ende av skaftet oppviser en rillet del som tjener som loddrett freser med sideveis fresing og ender i en eller flere deler loddrett på lengdeaksen, og som tjener som skivefres, hvorved implantatverktøyet samtidig, både i horisontalt og i vertikalt plan ved sideveis fresing, muliggjør en mikro-osteotomi og en sideveis innsetting av implantatet.

Som nevnt angår oppfinnelsen også et tannimplantat for anbringelse av faste tannproteser for sideveis innføring i en ved fresing ved hjelp av det selvborende implantat som beskrevet ovenfor dannet utsparing, hvorved implantatet danner et tilsvarende tUdannet fundament for innføring i over- henholdsvis underkjevebenet, hvorved fundamentet bærer et skaft kalt "falsk stump" for anbringelse av faste tannproteser og den øvre ende av skaftet er utstyrt med en forankring for anbringelse av en ring med gjengeboring eller en skrue hvorpå tannprotesen er anordnet, og dette tannimplantat karakteriseres ved at fundamentet dannes av et eller flere hjul loddrett på lengdeaksen av skaftet hvorved hjulene langs omkretsen er tildannet glatt med tilbakeholdende virkning og tykkelsen er noe større enn den til de tilsvarende for verktøyet anvendte hjul på en slik måte at det eller de under utøvelse av kraft kan trykkes inn i den av verktøyet tildannede utsparing hvorved skaftet oppviser en rillet del som forløper over en bestemt høyde over hjulene og langs omkretsen oppviser glatte rillede langsgående spor hvis kanter er mindre skarpe enn de til det selvborende implantat, hvorved den rillede del regelmessig over høyden er avbrutt av sirkelformige utsparinger henholdsvis nøter hvis kanter er mindre skarpt tilslipt enn de til det selvborende implantat, hvorved det oppviser en tilsvarende profil med tilbakeholdende virkning.

Implantatet har en dobbelt funksjon:

1) Det benyttes som en kunstig rot som erstatning for de naturlige tannplarer som mangler. Dette er hovedfunksjonen og den endelige funksjon. 2) Samtidig kan det være sitt eget boreverktøy. Dets oppbygning (med hjulet) og utfresninger på akselen gjør det mulig for dette implantat, efter at det er anbragt på et roterende instrument (ved hjelp av dets glatte festespiss) å bli benyttet som boreverktøy for implantatets festested (i kjeven) der det skal anbringes.

Den glatte spiss som danner forlengelse av den freste del og eventuelle gjenger, ble spesielt utarbeidet for å passe direkte til en hurtigrotende turbin eller mikro-motor. Hvis det er behov for det, kan man også ha et ytterligere spor på spissen av noen akser for å oppta spennverktøy med mothaker når man har lave og middels hastigheter og håndverktøy.

Egenskapene ved dette verktøy/implantat er at det muliggjør i en operasjon en mikro-osteotomi ved boring, samtidig både i horisontale og vertikale plan eller med andre ord i to plan som står loddrett på hverandre.

En annen fordel med verktøyet/implantatet er at dette boreverktøy roterer om sin akse (efter at det er spent fast i turbinen, mikromotoren eller anordningen med mothaker eller håndverktøy).

Når dette føres på tvers mot benveggen av den som utfører operasjonen, i en rettlinjet tverrbevegelse, foregår den intra- og trans-osteotomiske gjennomtrengning i et plan parallelt med planet for det fortannede hjul, for foten eller hjulet. Samtidig oppnår han en gjennomtrengning av stiften i et plan loddrett på foten eller hjulet.

I henhold til en annen utførelse, kan verktøyet tas ut og et implantat som tilsvarer det tildannede feste, kan settes på plass. I dette tilfelle har implantatet som settes på plass dimensjoner som avviker svakt fra verktøyets for at det skal "drives" inn i festet. Av den grunn er implantatets profil identisk med verktøyets, men noen deler er ikke skarpslikt og andre er tykke for at man skal unngå enhver bevegelighet av implantatet i dets feste. Kanten av hjulet er glatt i stedet for å være fortannet. Stiften kan enten være glatt eller gjenget.

Verktøyet/implantatet i henhold til oppfinnelsen består av en stift som ved en ende har en glatt del for anvendelse som overgang, forlenget med en gjenget del som danner feste for en gjenget ring eller skrue. Overgangsdelen på verktøyimplan-tatet kan være tilpasset en klemme for mothaker og et håndverktøy. Ved den annen ende av stiften er det anbragt minst et fortannet hjul. Hjulet er loddrett på stiftens lengdeakse for å muliggjøre horisontal boring, mens den vertikale boring foregår med en del av stiften som er frest fra minst et av de fortannede hjul. Den freste del av stiften, som nærmest logger det fortannede hjul, har sirkulære spor med skarpe kanter. Dermed kan denne del skjære vertikalt når stiften settes i drift med et roterende instrument.

Sporene ble utarbeidet på en spesiell måte for å gi best mulig skjærevirkning med et minimum av overoppvarming og skader når det gjelder benvevet. En utfresning i horisontal-retningen gjør det mulig for spon å komme ut, samtidig med at man senker overoppvarmingen av benvevet.

Det fortannede hjul har sparke tenner på sin omkrets. Det kan skjære horisontalt når stiften drives av et roterende instrument.

Det fortannede hjul kan ha hull som reduserer vekten av materialet i verktøyet/implantatet, uten at dette reduserer de mekaniske egenskaper.

Innsetningsprosessen for et verktøy/implantat av denne type går ut på sammensetning av turbinen og forbindelsesspissen på verktøyet/implantatet, hvorved det, så snart dette roterer, blir mulig å foreta en mikro-osteoseksjon ved boring i en operasjon, samtidig i et horisontalt og et vertikalt plan, det vil si i to loddrette plan. Antallet hjul bestemmer antallet av horisontale plan.

Verktøyet/implantatet blir anbragt i det feste som dannes i utskjæringen og som tilsvarer profilet som projiseres på tvers av verktøyet eller verktøyet/implantatet. Verktøyet/- implantatet eller det uavhengige implantat settes inn på tvers i utskjæringen, fortrinnsvis på forsiden av kjeven, slik at bare den ende av stiften som vender fra hjulet stikker opp fra benkanten. Stiften skjæres til i ønsket høyde for å kunne oppta skruen eller den gjengede ring. Man har her ingen justering siden verktøy og implantat danner en del. Før dets endelige biologiske blokkering ved regenerering av benet rundt implantatet være fullstendig stabilt på grunn av de tekniske egenskaper implantatets feste har.

I henhold til en annen løsning, er implantatet uavhengig av verktøyet.

Det uavhengige implantat har egentlig alle de tekniske egenskaper som verktøyet oppviser med de viktige avvikende trekk som er gjengitt i det følgende: I den utfreste del, er de sirkulære riller eller spor mindre slitt enn på verktøyet, slik at kantene er mindre skarpe. I noen utførelsesformer eksisterer de ikke. Dermed kan hoveddelen være enten glatt eller gjenget.

Omkretsen av hjulet som står loddrett på verktøyets lengdeakse, er glatt, det vil si at det ikke har noen tenner.

De glatte hjul er noe tykkere enn det taggete hjul på verktøyet, slik at det må "drives" inn i festet som er dannet med verktøyets taggete hjul.

I henhold til en foretrukket utførelse har stiften for verktøy og implantat og/eller verktøy/implantat bare ett hjul. Ved en annen utførelse er hjulet som står loddrett på stiftens lengdeakse løsbart og kan dermed festes på enden av stiften når det er nødvendig.

I henhold til nok en utførelse, kan to parallelle hjul monteres på samme stift. Denne utførelse er ikke vist i tegningene.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene som, som eksempel og ikke som noen begrens-ning, viser noen foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsen.

Figur 1 viser verktøyet eller verktøyet/implantatet sett fra siden,

figur 2 viser et snitt gjennom verktøyet eller verktøyet/- implantatet, tatt gjennom aksen BB på figur 1,

figur 3 viser implantatet som er uavhengig av verktøyet, sett fra siden,

figur 4 viser et snitt etter aksen ÅA på implantatet som er uavhengig av verktøyet som vist på figur 3,

figur 5 viser skjematisk et roterende verktøy som skjærer et implantatfeste i kjeven,

figur 6 viser skjematisk et verktøy som ved rotasjon, som vist med pilen Fl, har boret festet eller setet for implantatet i kjeven,

figur 7 viser at verktøyet/implantatet eller verktøyet kan gå på tvers inn og ut av festet for implantatet som angitt med

pilene F2, F3. Implantatet er nettopp innsatt på tvers i utskjæringen som er tildannet etter profilet på verktøyet/- implantatet eller verktøyet,

figur 8 viser et uavhengig implantat, idet det skal drives inn i dets feste som angitt med pilen F4. Det skal påpekes at rillene eller sporene ikke er skarpe og at det glatte hjul er tykkere enn det taggete hjul på verktøyet, noe som sikrer perfekt mobilitet for implantatet i dets feste eller sete. Figur 9 viser skjematisk et implantat som er uavhengig av verktøyet satt på plass i dets feste. Enden av implantatet er forsynt med en festeanordning. For eksempel et gjenget parti som gjør det mulig å fiksere delen. På den gjengede ring eller skrue, vil tannprotesen bli sementert fast. Figur 10 viser i perspektiv én underkjeve med implantater på plass, sammen med deres gjengede ring eller skrue, klar til å motta protesen, et verktøy i bruk og et feste eller sete for implantater,

figurene 11, 12, 13 viser bruken av verktøy/implantat under boring i benet for å danne til en utskjæring svarende til verktøy/implantaters profil,

figur 14 viser overgangsspissen som gjør det mulig å feste verktøyet eller verktøyet/implantatet til spindelen for turbinen,

figur 15 viser en turbin under bruk med luft- eller vann-stråler for avkjøling.

Verktøyet/implantatet 1 i henhold til oppfinnelsen består av en del 2 som benyttes som et vertikalt bor og en annen del 3 loddrett på lengdeaksen, i form av et borehjul 5. Delen 2 er ved sin ene ende 4 forsynt med et tagget hjul 5 som står loddrett på lengdeaksen og ved sin annen ende 7 har den en festeanordning 6 som gjør det mulig å feste den gjengede ring eller skruen 8, hvorpå tannprotesene 9 og/eller en glatt del som benyttes som overgangsspiss 11 er anbragt.

Verktøyet/implantatet 1 består bare av en del med en stift 10 som har en overgangsspiss 11 og denne passer inn i spindelen for turbinen 23. Overgangsspissen 11 kan ved enden 7 ha en festeanordning 6 som muliggjør anbringelse av en gjenget ring eller skrue 8. Festeanordningen 6 kan for eksempel være gjenger på enden 7 av verktøyet/implantatet 1. Profilet på den gjengede ring eller skrue er spesiell. Den består av to mot hverandre vendte avkortede kjegler, a og b, et stor og en liten.

" a" er den store avkortede kjegle. Den er innrettet til å motta tannen eller protesekonstruksjonen.

" b" er den lille avkortede kjegle. Den passer sammen med gommen og er formet slik at gommens vev kan følge dens omkrets nøyaktig. Dette reduserer risikoen for irritasjon og fastholdelse av bakteriell plaque og matrester. Den omvendte avkortede kjegle b reduserer eventuell overheng og dermed blokkeringen av materialene i denne høyde. Denne form tar hensyn til de mest moderne paradentale betraktninger.

En annen ende 2 av verktøyet/implantatet 1 omfatter en frest del 12 som ender i et fortannet hjul 5 loddrett på lengdeaksen .

Den freste del 12 har sirkulære riller eller spor 13, hvis kanter er skarpslipte og danner freser 22 med spor i samme retning som stiftens lengdeakse, slik at man får maksimal skjærevirkning med et minimum av overoppvarming og benskader. Et hakk i den horisontale retning, gjør det mulig for spon å komme ut, samtidig med at overoppvarmingen av benvevet senkes.

Hjulet 5 har skarpslipte tenner på sin omkrets. Hjulet 5 kan ha for eksempel fire hull 15 som muliggjør reduksjon av vekten av materialet i verktøyet/implantatet og dette oppnås uten reduksjon av de mekaniske egenskaper. Benvevet går gjennom disse hull i implantatet og bidrar til endel av den endelige biologiske blokkering, mens Innfestingen av foten pluss stiften som sitter i benet, sikrer resten av blokkeringen.

I henhold til en annen utførelse er implantatet uavhengig av verktøyet. 1) Verktøyet har alle de tekniske egenskaper som er beskrevet ovenfor i forbindelse med verktøyet/implantatet (se figur 1). 2) Implantatet 16 har alle de tekniske egenskaper som er beskrevet ovenfor når det gjelder verktøyet/implantatet 1, med de viktige tekniske forskjeller som er angitt nedenfor (se figur 3): den freste del 12 har ikke lenger en vertikal skjærevirkning, slik at kantene av rillene eller sporene 17 er mindre skarpe og dette gjelder også fresene 22. Denne del har ikke lenger noen skjærevirkning, men en holdevirkning. Dermed er de sirkulære riller 17 mindre slipt og kantene er mindre skarpe,

det glatte hjul 18 som står loddrett på aksen for stiften, har ikke tenner på omkretsen og dessuten er det tykkere 19 enn det fortannede hjul 5 på verktøy 1 eller verktøy/implantat, slik at det må "drives inn i" implantatfestet 20, som er dannet med hjulet 5 på verktøyet 1.

Figur 11 viser skjærevirkningen for verktøyet eller verk-tøyet/implantatet i benet for å få til en utskjæring som tilsvarer implantatfestet eller setet 20. Dette feste 20 tilsvarer profilet som projiseres på tvers av verktøyet eller verktøyet/implantatet som skal innsettes på tvers i utskjæringen. Bare den ende 7 av stiften 10 som vender fra det fortannede hjul 5 eller det glatte hjul 18, som står loddrett på stiftens 10 lengdeakse, stikker opp fra kanten av benet 21. Figur 9 viser et implantat 1 eller verktøy/implantat 16 på plass, forsynt med den kunstige tann 9, etterat stiften 10 er skåret av i den ønskede høyde og har fått den tilsvarende gjengede skrue 8.

Claims (6)

1. Selvborende tannimplantat (1) for innsetting enten i under-eller i overkjevebenet under dannelse av en kunstig rot, hvorved tannimplantatet samtidig kan være sitt eget inn-settingsverktøy og oppviser et skaft (10), kalt "falsk stump" for anbringelse av faste tannproteser (9), hvorved den øvre ende (7) av skaftet (10) er utstyrt med en forankring (6) hvorpå det er anordnet en tannprotese, samt en del som tjener som forbindelsesstykke (11) for en drivinnretning som dreier implantatet om sin akse, karakterisert ved at den andre ende (2) av skaftet (10) oppviser en rillet del (12) som tjener som loddrett freser med sideveis fresing og ender i en eller flere deler (3) loddrett på lengdeaksen, og som tjener som skivefres (5), hvorved implantatverktøyet (1) samtidig, både i horisontalt og i vertikalt plan ved sideveis fresing, muliggjør en mikro-osteotomi og en sideveis innsetting av implantatet.

2. Implantat ifølge krav 1, karakterisert ved at den rillede del (12) av skaftet (10) oppviser sirkelformige utsparinger eller nøter (13) hvis kanter er tilslipt og danner rillede hjul (22) i retning av skaftets (10) lengdeakse, hvorved rillingen 1 akseretningen av skaftet (10) er avbrutt av en avtrapping i regelmessige avstander.

3. Implantat ifølge krav 1, karakterisert ved at hver fres (5) oppviser langs omkretsen tilslepne tenner.

4. Implantat ifølge krav 1, karakterisert ved at fresen (5) er ubevegelig i høyde av basis (4) for skaftet (10).

5. Implantat ifølge krav 1, karakterisert ved at det oppviser minst to, med sagetenner utstyrte freser (5), loddrett på skaftets (10) lengdeakse.

6. Tannimplantat (16) for anbringelse av faste tannproteser for sideveis innføring i en ved fresing ved hjelp av det selvborende implantat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav dannet utsparing, hvorved implantatet danner et tilsvarende tildannet fundament for innføring i over-henholdsvis underkjevebenet, hvorved fundamentet bærer et skaft (10) kalt "falsk stump" for anbringelse av faste tannproteser (9) og den øvre ende (7) av skaftet (10) er utstyrt med en forankring (6) for anbringelse av en ring med gjengeboring eller en skrue (8) hvorpå tannprotesen (9) er anordnet, karakterisert ved at fundamentet dannes av et eller flere hjul (18) loddrett på lengdeaksen av skaftet hvorved hjulene langs omkretsen er tildannet glatt med tilbakeholdende virkning og tykkelsen (19) er noe større enn den til de tilsvarende for verktøyet anvendte hjul på en slik måte at det eller de under utøvelse av kraft kan trykkes inn i den av verktøyet tildannede utsparing hvorved skaftet oppviser en rillet del (12) som forløper over en bestemt høyde over hjulene og langs omkretsen oppviser glatte rillede langsgående spor (22) hvis kanter er mindre skarpe enn de til det selvborende implantat, hvorved den rillede del regelmessig over høyden er avbrutt av sirkelformige utsparinger henholdsvis nøter (17) hvis kanter er mindre skarpt tilslipt enn de til det selvborende implantat, hvorved det oppviser en tilsvarende profil med tilbakeholdende virkning.