NO169177B - Fremgangsmaate for fremstilling av en fiberforsterket kompositt-plaststruktur - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåte for fremstilling av en fiberforsterket kompositt-plaststruktur omfattende tildannelse av en bane med 20 - 60 vekt% forsterkende fibre med lengde mellom 7 og 50 mm, sammen med 40 - 80 vekt% av et helt eller i det vesentlige ukonsolidert termoplastmaterial, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at det som forsterkningsfibre anvendes enkle, separate fibre med en elastisitetsmodul på mer enn 10.000 mPa, idet termoplastmaterialet er i partikkelform og har en partikkel-størrelse mindre enn 1,5 mm, hvoretter banen behandles for å binde fibrene og termoplastmaterialet sammen til en luftpermeabel arklignende struktur hvori det partikkelformede termoplastmaterial bibeholder sin partikkelform og er fordelt c/jennom hele strukturen, hvoretter banen underkastes varme og trykk til å danne en smeltet matriks av termoplastmaterial med spenningsfylte forsterkningsfibre dispergert deri, og deretter

enten avlastes trykket fra den varme matriks, eller

- matriksen konsolideres til et ark ved avkjøling og

deretter gjenoppvarming til en smeltet tilstand slik at matriksen eller arket ekspanderer og blir porøst på grunn av avlastning av spenningene i fibrene,

minst én overflate av banen impregneres med termoherdende harpiks, og

den termoherdende harpiks herdes.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patent-kravene.

Oppfinnelsen vedrører fiberforsterkende plastmaterialer for anvendelse for fremstilling av plastmaterial-støpestykker. Spesielt vedrører oppfinnelsen slike materialer som omfatter både termoherdende og termoplast-komponenter på en slik måte at fordelene ved begge materialer maskimaliseres.

Termoherende materialer er vanligvis tilgjengelig for fabrikanten i form av væsker eller pulvere som mykner ved oppvarming. De kan anvendes for impregnering av et forsterkende tekstilstoff eller kan blandes med korte forsterkende fibre eller med fyllstoffer. Ved forming til en ønsket fasong og oppvarming til en spesifikk temperatur undergår termoherdende materialer en irreversibel kjemisk endring og størkner i samsvar med formgivningen. Den resulterende gjenstand fremviser generelt god stivhet og styrke og spesielt god motstand mot varme og langvarig mekanisk påkjenning.

På grnn av at termoherdingsprosessen er irreversibel kan imidlertid ikke vrakgjenstander gjøres til gjenstand for material-resirkulasjon og de vil også gjerne være forholdsvis sprø. Mer viktig er at formeprosessen foregår langsomt, i løpet av flere minutter, på grunn av at formen må holdes lukket inntil herdeprosessen er fullført. Spesielt av denne grunn egner termoherdende materialer seg ikke for moderne produksjonsteknikk med høy hastighet. Som et resultat, og til tross for de fordeler som frembys av gjenstander støpt fra termoherdende materialer, blir de i stadig sterkere grad erstattet av termoplastmaterialer.

Eksempler på termoherdende materialer er fenol-formaldehydharpiks, urea- og melamin-formaldehydharpikser, epoksy-harpikser, umettede polyestere og polyuretaner.

Termoplastmaterialene er vanligvis tilgjengelige for fabrikanten i kornform eller partikkelform eller som et ark. De mykner ved oppvarming og kan presses, formpresses, ekstruderes eller støpes til en ønskelig form hvori de størkner ved

avkjøling. Myknings- og herde-prosessene er forholdsvis hurtige slik at gjenstanden kan støpes, herdes ved avkjøling og fjernes fra formen i løpet av sekunder snarere enn minutter. Fyllstoffer og forsterkende materialer kan inklu-deres. Når termoplastmaterialene er i form av et ark vil for-sterkningen være i form av tekstilstoffer eller fibermatter og i tilfellet av kornformede eller partikkelformede materialer i

form av korte fibre. Gjenstander støpt fra termoplastmaterialer vil gjerne være lettere og ofte seigere enn i tilfellet av termoherdende materialer. Deres stivhet er imidlertid mindre, spesielt under betingelser med langvarig påkjenning og deres motstandsevne overfor varmepåvirkning er selvfølgelig dårlig.

Eksempler på termoplastmaterialer er polyolefiner, poly-styrenene, polyamidene, polyvinylklorid og mettede polyestere, sammen med blandinger av disse materialer.

Man har gjort forsøk på å kombinere termoplast- og termoherdende materialer i en eneste gjenstand slik at man oppnår i det minste noen av de tekniske fordeler med hvert material. Ved fremstilling av en gjenstand som f.eks. et badekar fremstilles således f.eks. et initialt støpestykke hurtig fra et termoplastmaterialark ved oppvarming og vakuumforming. Etter avkjøling i og fjernelse fra formen blir så utsiden av det avkjølte støpestykket dekket med en flytende termoherdende polyesterharpiks, forsterket med korte glassfibre, som så får herde sakte mens fasongen opprettholdes. Dette har den fordel" at man unngår lange oppholdstider i formen, men mangler viser seg i sluttproduktet når dette anvendes, på grunn av util-strekkelig adhesjon mellom de to materialer. -Dette skyldes forskjellig termisk ekspansjon som frembringer deformering og delaminering.

Det er blant formålene for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å kombinere termoplast- og termoherdende materialer på en slik måte at gjenstander fremstilt fra det resulterende komposittmaterial unngår i det minste noen av ulempene i forbindelse med kjent teknikk.

Den porøse matriks som opptrer ved oppfinnelsen kan tildannes på forskjellige måter. Således i form av en åpen fibrøs struktur omfattende 20 - 60 vekt% forsterkende fibre med den angitte høye elastisitetsmodul og med lengde mellom 7 og 50 mm, og 40 - 80 vekt% helt eller hovedsakelig ukonsolidert partikkelformet plastmaterial, og hvori de fibrøse og plast-materialkomponentene er bundet sammen til en luftpermeabel struktur på en måte som er beskrevet i NO patentsøknad 850040 med prioritet fra 6. januar 1984. Alternativt kan ese-midler innlemmes i strukturen av termplastmaterialet og forsterkende fibre slik at denne ekspanderer og blir porøs når varme og trykk utøves i rekkefølge og strukturen deretter fjernes.

Den porøse matriks kan være i form av et fiberforsterket termoplastmaterial som er blitt konsolidert ved oppvarming og avkjøling under trykk og deretter oppvarmet på nytt for å bevirke at elastisiteten av fibrene ekspanderer matriksen på nytt og etterlater arket porøst som beskrevet i NO patent-søknad 850043 med prioritet 6. januar 1984.

Den fiberforsterkende plastmaterialstruktur i samsvar med oppfinnelsen tilveiebringer den hurtige formgivningsevne for termoplastmaterialene med de overlegne mekaniske og varmemot-standsegenskaper av det termoherdende material. På grunn av at de to materialer er kombinert på en intim måte er separasjon faktisk umulig. Videre er der liten fare for deformasjon og separasjon på grunn av forskjellig termisk utvidelse.

Matriksen som kan være fullstendig impregnert eller fylt med termoherdende væske og gjenstander fremstilt fra matriksen vil da være forholdsvis tunge og tette. Alternativt kan bare overflatelagene av matriksen være impregnert, f.eks. ved belegning og dette vil resultere i en lettere gjenstand, men kan tilveiebringe en tilstrekkelig økning i stivheten i sammenligning med den uimpregnerte matriks, sammen med en for-seglet overflate som vil forhindre inntregning av andre fluider som vann eller olje i den ekspanderte sentralsone.

Et overskudd av flytende termohedrende materialer kan også påføres overflaten når gjenstanden som formes må ha en meget glatt, blank overflate, Dette er spesielt ønskelig når den støpte gjenstand skal anvendes som en erstatning for elementer som tidligere ble fremstilt fra platemetall. Slike overflater er vanskelig å oppnå med konvensjonelle fiberforsterkende materialer.

Et flytende harpiks om herder ved lav temperatur kan anvendes for å impregnere matriksen som så lagres for å muliggjøre at herdingen av harpiksen foregår sakte ved romtemperatur, eller i det minste ved en temperatur betraktelig under mykningspunktet for termoplastmaterialet. Alternativt blir den porøse matriks initialt impregnert med en forholdsvis sakteherdende termoherdende harpiks og blir så oppvarmet hurtig til støpe-temperaturen for termoplastkomponenten, overført hurtig til en formpresse og presset til den ønskede form før herdingen av den termoherdende komponent er fullstendig.

Ved en ytterligere variasjon blir en tynn, porøs, fiberforsterket termoplastmaterial-matriks fullstendig impregnert med den termoherdende harpiks, oppvarmet til støpetemperaturen for termoplastmaterialet og laminert med et eller flere varme uimpregnerte ark og deretter formet i en varmpresse. Med en variasjon av den sistnevnte metode tilføyes et ytterligere impregnert ark til den annen side av de uimpregnerte ark som således danner en uimpregnert kjerne i gjenstanden når denne er formet.

Oppfinnelsen skal nå ytterligere beskrives med henvisning til de vedføyde tegninger hvori: Figur la er et tverrsnitt gjennom en første form av en fiberforsterket plastmaterialstruktur i samsvar med oppfinnelsen; Figur lb er et tverrsnitt gjennom et plastmaterial-støpe- stykke formet fra en struktur i figur la; Figur 2a er et tverrsnitt gjennom et konsolidert fiberfor sterket plastmaterialark; Figur 2b er et tverrsnitt gjennom en midlertidig struktur tildannet fra arket i figur 2a. Figur 2c er en fiberforsterket plastmaterialstruktur i samsvar med oppfinnelsen tildannet fra strukturen i figur 2b, og Figur 2d er et plastmaterial-støpestykke tildannet fra

strukturen i figur 2c.

Med henvisning først til figur la viser denne en porøs arklignende struktur 1 bestående av en porøs matriks av forsterkende glassfiber 2 og partikkelformet termoplastmaterial 3, idet matriksen er fullstendig impregnert med en termoherdende harpiks 4. Eventuelt kan den termoherdende harpiks 4 påføres bare overflaten av matriksen slik at kjerneområdene forblir fri for termoherdet material etter herding.

Matriksen bestående av fibre 2 og partikkelfomet termoplast-material 3 kan f.eks. fremstilles i samsvar med metoden angitt i NO patentsøknad 85004 3 med prioritet 6. januar 1984, ved oppvarming og komprimering av matriksen og deretter avlastes både varme og trykk slik at ekspansjon foregår for frembring-else av et porøst material.

Figur lb viser et støpestykke 5 tildannet fra det impregnerte arkmaterial i figur la. For å danne et støpestykke blir arket 1 initialt oppvarmet inntil termoplastmaterial-innholdet 3 er blitt plastisk. Arket overføres så hurtig til formen og støpning gjennomføres før den termoherdende harpiks er herdet. Etterat formtemperaturen er blitt redusert tilstrekkelig til å størkne termoplastmaterialkomponenten kan støpestykket fjernes fra formen slik at det termoherdende material kan herdes sakte ved en kontrollert temperatur.

Med henvisning til figur 2a viser denne et konsolidert ark 10 omfattende forsterkende glassfibre 11 dispergert gjennom en fast termoplastmaterial-matriks 12. Da arket 10 er blitt formet ved utøvelse av varme og trykk og deretter avkjølt mens det befinner seg under trykk, befinner de forsterkende fibre seg innesperret i en labil tilstand inne i den faste termo-plastmaterialmatriks. Figur 2b viser arket 10 etter oppvarming. Ettersom termo-plastmaterialinnholdet 12 blir plastisk kleber det til fibrene 11 og når disse frigis fra deres innesperrede, labile tilstand fører det til at hele strukturen ekspanderer og danner en åpen porøs matriks 13. Figur 2c viser matriksen 13 i figur 2b etter impregnering eller overflatebelegning med den termoherdende harpiks 14 som beskrevet med henvisning til figur 1. Den impregnerte eller belagte matriks 13 blir så oppvarmet og støpt til et støpe-stykke 15, som vist i figur 2d på den måte som er beskrevet i det foregående med henvisning til figurene la og lb.

Fibrene inneholdt i arket har som nevnt en lengde på mellom 7 og 5 0 mm da dette vil tillate fri strømning av materialene som utgjør komposittarket under støpeprosessen.

Eksempel 1

Bruk av pulverisert etter- formbart termoherdet harpiks

En prøve av forsterket arkmaterial ble fremstilt ved å dispergere følgende bestanddeler i et vandig skum, tildannelse av en bane og tørking.

Prøven ble anbragt i et formverktøy i en hydraulisk presse med plater oppvarmet til 170°C, og som ble lukket til et trykk på omtrent 50 kg/cm<2> av prøven, ved slutten av en oppvarmings-periode når oppvarmingen var slått av, og platene avkjølt med strømmende vann, mens de var under fullt trykk. En velformet struktur med moderat krympningsgrad ble frigitt.

Forsøket ble gjentatt for fremstilling av en kontrollprøve under utelatelse av polyester-tilsetningsmidlet. Tilsvarende stykker av begge prøver ble testet med følgende resultater:

(det vil si det ble oppnådd en delvis termoherdet gjenstand på bekostning av et moderat styrketap).

Eksempel 2

Impregnering med flytende termoherdende harpiks

(A) Fysikalske egenskaper

Prøver av forsterket termoplast-arkmaterial ble fremstilt som

i eksempel 1 med følgende sammensetninger:

Forsterknin<g> : glassfibre, lengde 12 mm,

diameter 11 mikrometer (som i eksempel 1)

Matriks :

Prøve 1 : Polypropylenpulver (type "PXC" 81604),

- 52 vekt%

Prøve 2 : Polyvinylkloridpulver (type "Corvic" S57/116) ,

- 70 vekt%

Prøve 3 : Akrylharpikspulver (type "Diakon" LG 156)

- 70 vekt%

De tre prøver ble konsolidert til plane kompakte ark i en hydraulisk presse, oppvarmet til 90°C (polypropylen) eller 210°C (polyvinylklorid) eller 200°C (akrylharpiks) og et trykk på omtrent 14-21 kg/cm<2> ble utøvet ved slutten av oppvarm-ingssyklusen i omtrent 5 minutter. Pressen ble så åpnet i forskjellig grad for forskjellige prøver, som således fikk reekspandere til forskjellige tykkelser og densiteter, og avkj ølt.

Kontrolldeler av prøvene 1, 2 og 3 ble så testet for bøynings-modul og bruddstyrke, mens restene ble delt i to og impregnert ved hurtig neddykning i forskjellige flytende termoherdende harpiksløsninger:

enten: fenol-formaldehydharpiks (type "MS 7 814")

eller: melamin-formaldehydharpiks (type "BL 434")

oppløst i vann til en konsentrasjon på 50 vekt%.

De impregnerte prøver ble så tørket i en luftsirkulasjonsovn ved 100°C i en periode på omtrent 1 time, avkjølt og veiet for å bestemme opptagelsen av harpiksfaststoffer og ble så herdet i en planpresse ved 170 - 200°C, enten ved kontakttrykk for å frembringe bare delvis-impregnerte meterialer) eller under et trykk på 17,5 kg/cm<2> og herding og konsolidering ble da oppnådd i løpet av omtrent 5 minutter. Prøvene ble så avkjølt og testet som angitt i det foregående.

Resultatene er oppsummert i tabell 1. De viser at impregner-ingen av de ekspanderte prøver med termoherdende harpikser frembragte en økning i styrke og stivhet. Prøvene forble også tilstrekkelig termoplastiske ved slutten av tørkesyklusen til å kunne bli konsolidert før herding.

Visuell undersøkelse viste at prøvene var jevnt og fint impregnert, uten noen synlige grenser mellom områdene for termoplast-material og termoherdende material.Prøvene IA og 4 i tabellen ble også testet med hensyn på hårdhet ved forskjellige temperaturer ved hjelp av følgende prosedyre: et stykke av prøven hvilende på en metallunder-støttelse ble anbragt i en luftsirkulasjonsovn og tempera-turen innstilt til 15°C. Etter 5 minutter ble understøttelsen og prøven hurtig tatt ut av ovnen og hårdheten av prøven ble målt under anvendelse av et Shore D-instrument levert av Shore Instrument & Manufacturing Co. Et annet stykke av prøven ble så anbragt på understøttelsen i ovnen og prosedyren gjentatt ved flere høye temperaturer (opptil 180°C).

Resultatene av testene er vist i tabell 2:

Resultatene viser at materialet impregnert med flytende termoherdende harpiks bibeholder sin hårdhet over et større temperaturområde.

Materialet ekspanderte heller ikke lenger i tykkelse ved oppnåelse av de høyere temperaturer og viste den tilbake-holdende virkning av det termoherdende tilsetningsmiddel.

Eksempel 3

Impregnering med, flytende termoherdende harpikser

(B) Formbarhet

En prøve ble fremstilt som for prøvene 3 og 4 i tabell 1 i

eksempel 2 med følgende forskjell: etter impregnering og tørking ble prøven forvarmet i kort tid i en luftovn ved 180°C og anbragt hurtig i et formet verktøy i en presse av kneleddtypen oppvarmet ved 180°C. Pressen ble lukket hurtig til et trykk på omtrent 17,5 kg/cm<2> i en periode på 5 minutter. Etter åpning av pressen ble det tatt ut en velformet gjenstand med moderat krympningsgrad.

Eksempel 4

Impregnering med flytende termoherdende harpikser ved overføring fra en termoplastfilm.

(A) Fysikalske egenskaper

Når det dreier seg om harpikser som herder for hurtig til å

kunne forvarmes til støpetemperaturene for termoplastmaterial-matriksen, eller som frembringer skadelige irriterende eller brennbare damper under slik forvarming, ble følgende modifika-sjon av metoden i eksempel 2 foretatt.

Prøver fremstilt som nr, 1, 2 og 3 i tabell 1 i eksempel 2 ble forvarmet i en ovn i 5 minutter ved 200°C eller inntil de synlig ekspanderte i tykkelse, og ble myke og bøyelige ved berøring. I mellomtiden ble to stykker av polykarbonatfilm (type "Lexan") med flatevekt hver 300 g/m<2> og en tykkelse på 0,26 mm, kuttet til omtrentlig størrelse av prøven og spredd ut plant på et bord. En mengde umettet polyesterharpiks (type "Crystic 198") katalysert med katalysatorpulver "B" (begge levert av Scott Bader Co. Ltd.) ble helt ut på overflaten av hvert fiImstykke til å danne to tynne dammer.

Når prøven var tilstrekkelig varm ble den hurtig tatt ut av ovnen og anbragt nede på overflaten av dammen på det første filmstykket, og den flytende harpiks ble da øyeblikkelig absorbert i den porøse ekspanderte overflate til å virke som et svakt klebemiddel. Den annen side av prøven ble så senket ned på overflaten av dammen på det annet filmstykke med det samme resultat. Hele sammenstillingen ble satt inn i ovnen på nytt i en periode på 10 til 15 sekunder, det vil si inntil filmen synlig myknet, men ikke smeltet og krympet. Prøvene ble så tatt ut og anbragt mellom platene i en hydraulisk presse, forvarmet til 120°C, og deretter holdt i 15 minutter med kontakttrykk. Prøven ble så tatt ut fra pressen, avkjølt og testet. Resultatene er vist i tabell 3.

Det sees at for å lette håndtering ved masseproduksjon kan detaljene i metoden endres: f.eks. en delvis geldannet eller høyviskositetsharpiks kan påføres filmen og filmen deretter påføres den varme prøve, i stedet for omvendt.

Eksempel 5

Impre<g>nerin<g> med flytende termoherdende harpikser ved over-føring fra en termoplast- materialfilm

(B) Formbarhet

Prøver ble fremstilt som i forsøk nr. 4 under anvendelse av

forskjellige mengder av flytende harpiksdam på filmen. Etter fornyet oppvarming i ovnen ble de anbragt i det formede verktøy i eksempel 3 i en kneleddspresse og pressen lukket i 30 sekunder ved 130°C, til et trykk på omtrent 17,5 kg/cm<2>.

Prøvene ble så tatt ut, fastspent forsiktig i en mal og etterlatt for fulstendiggjøring av herdingen i en ovn ved 160°C i 10 minutter. Velformede, udeformerte gjenstander med sterkt fastsittende glinsende filmoverflate ble oppnådd.

Ved en variant av denne metode ble en forholdsvis liten dam av den flytende harpiks spredd ut på bare et filmstykke og påført bare den ene side av prøven. Prøven slapp fremdeles lett fri fra pressen etter 30 sekunder og det ble oppnådd en glinsende vel-klebende overflatefilm, som tidligere, men bare på en side. Ved en ytterligere variant av denne metode var den anvendte film orientert polypropylen som var blitt påsprøytet et slippmiddel før dammen ble påført filmen. Etter forming og herding ble filmen trukket av og etterlot en glatt hård, ikke-glinsende, delvis termoherdet overflate.

Eksempel 6

Beleanina i formen av ekspanderte prøver med flytende termoherdende harpikser

En prøve av forsterket arkmaterial ble fremstilt ved prosessen beskrevet i eksempel 1 med følgende sammensetning.

Total flatevekt: 3000 g/m<2>

hvorav

polypropylenpulver (som i eksempel 2) 60 vektdeler glassfibre (som i eksempel 1) 40 vektdeler

Prøven ble oppvarmet i en luftsirkulasjonsovn ved 200°C i omtrent 5 minutter, det vil si inntil den synlig ekspanderte i tykkelse og ble myk og bøyelig ved berøring. Verktøyet beskrevet i eksempel 3 ble forvarmet til 130°C i en presse av kneleddtypen. Når prøven var ferdig ble en mengde umettet polyesterharpiks (som i eksempel 3) tilstrekkelig til å dekke den nedre del av verktøyet til en flatevekt på omtrent 500 g/m<2> helt inn i den nedre del av verktøyet. Den varme prøve ble hurtig overført fra ovnen inn i verktøyet og pressen lukket hurtig til et trykk på omtrent 17,5 kg/cm<2> og holdt lukket i 10 minutter, det vil si inntil harpiksen var tilstrekkelig geldannet og herdet til at prøven kunne uhindret tas ut.

Prøven ble så forsiktig fastspent i en mal og fikk herde i en ovn ved 140°C i tilstrekkelig tid til å oppnå full herding.

Den oppnådde gjenstand var ensartet gjennomtrukket av harpiks over undersiden til å gi en hård og glatt termoherdet overflate. Noe av harpiksen hadde også trengt gjennom til den annen side av gjenstanden med lignende resultater.

Ved en variant av denne metode besto prøven av to stykker hver på 1500 g/m<2> som ble oppvarmet sammen som tidligere, for å frembringe et ark med to lag med forskjellige sammensetninger i hvert lag:

Topplag : 25 vekt% glassfiber : 75 % polypropylen

Bunnlag : 48 vekt% glassfiber : 75 % polypropylen

Bunnlaget kunne sees å være mye mer ekspandert i tykkelse (som forventet fra læren i NO patensøknad 850043 med prioritet fra 6. januar 1984>)og bunnlaget viste bare meget liten ekspansjon.

Toppdelen av verktøyet (i kontakt med topplaget) ble modifi-sert til å inkludere mere komplekse detaljer av ribber og tykke deler og ble montert i en hydraulisk presse som kunne lukkes til et trykk på 105 kg/cm<2> over arealet av gjenstanden.

Etter frigivlese kunne gjenstanden sees å være jevnt impregnert over undersiden og bare meget lite harpiks trengte gjennom til toppoverflaten. Den sistnevnte side reproduserte imidlertid nøyaktig de fine detaljer i verktøyet.

Det sees at valget av herdetid avhenger av typen av harpiks anvendt for impregnering, og at mye kortere tider kan oppnås derved.

De flytende harpikser kan også erstattes med pulveriserte harpikser anvendt for den innvendig belegning av formen på

kjent måte, om så ønskes.

I alle fall tillater fordelene med den mikroporøse struktur av det varme ekspanderte ark jevn og grundig gjennomtrengning for å sikre god adhesjon av belegget og meddelelse av termoherdende egenskaper til gjenstanden.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en fiberforsterket kompositt-plaststruktur omfattende tildannelse av en bane med 20 - 60 vekt% forsterkende fibre med lengde mellom 7 og 50 mm, sammen med 40 - 80 vekt% av et helt eller i det vesentlige ukonsolidert termoplastmaterial, karakterisert ved at det som forsterknings-fibre anvendes enkle, separate fibre med en elastisitetsmodul på mer enn 10.000 mPa, idet termoplastmaterialet er i partikkelform og har en partikkelstørrelse mindre enn 1,5 mm, hvoretter banen behandles for å binde fibrene og termoplastmaterialet sammen til en luftpermeabel arklignende struktur hvori det partikkelformede termoplastmaterial bibeholder sin partikkelform og er fordelt gjennom hele strukturen, hvoretter banen underkastes varme og trykk til å danne en smeltet matriks av termoplastmaterial med spenningsfylte forsterk-ningsf ibre dispergert deri, og deretter - enten avlastes trykket fra den varme matriks, eller - matriksen konsolideres til et ark ved avkjøling og0 deretter gjenoppvarming til en smeltet tilstand slik at matriksen eller arket ekspanderer og blir porøst på grunn av avlastning av spenningene i fibrene, minst én overflate av banen impregneres med termoherdende harpiks, og den termoherdende harpiks herdes.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at bare overflatelagene av matriksen impregneres med det termoherdende plastmaterial.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at et overskudd av flytende termoherdende plastmaterial påføres overflaten av matriksen til å gi et jevnt, blankt utseende.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes en lavtemperatur-herdende flytende harpiks for å impregnere matriksen som så lagres for å muliggjøre at herdingen foregår sakte ved romtemperatur vesentlig under mykningspunktet for termoplastmaterialet.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den porøse matriks initialt impregneres med en forholdsvis sakteherdende termoherdende harpiks, deretter oppvarmes hurtig til støpe-temperaturen for termoplastkomponenten, overføres hurtig til en formepresse og presses til en ønsket form før herdingen av den termoherdende komponent er fullstendig.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at en tynn porøs fiberforsterket termoplastmaterial-matriks impregneres fullstendig med den termoherdende harpiks, oppvarmes til en formetempera-tur for termoplastmaterialet og lamineres med et eller flere varme impregnerte ark og formes deretter i en varm presse.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at et ytterligere impregnert ark påføres den annen side av det impregnerte ark eller ark som danner en uimpregnert kjerne i gjenstanden når denne formes.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de termoherdende plastmaterialer bæres på en film eller ark som påføres matriksen.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at det termoherdende plastmaterial anbringes på en film eller ark av termoplast-material som så påføres matriksen og deretter oppvarmes og presses.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at en delvis geldannet eller høyviskositet-harpiks påføres på filmen eller arket som så påføres en varm matriks og presses.