NO169373B - Emulsjoner av flytende hydrokarboner med vann og/eller alkoholer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår emulsjoner av flytende hydrokarboner med vann og/eller alkoholer samt emulgerings-preparater for fremstilling av slike emulsjoner.

Det er velkjent at emulsjoner av flytende hydrokarboner og vann eller oppløsninger av vann og alkoholer kan fremstilles ved å benytte et antall emulgeringsmidler. Disse emulgeringsmidler er foreslått for bruk som brennstoffer og for andre formål. Mens de egenskaper som kreves av et emulgeringsmiddel vil variere i henhold til bruken har generelt de emulsjoner ikke vært tilfredsstillende som brennstoffer av et antall grunner. Disse inkluderer ustabilitet for emulsjoner, høye omkostninger for emulgeringsmidler, mengden emulgeringsmiddel som er nødvendig for å lage emulsjoner, samt dannelse av forurensende utslipp når emulsjonene brennes.

Foreliggende oppfinnelse angår emulsjoner og emulgerings-preparater som overvinner i det minste en del av noen av de mangler som følger med tydelig de kjente emulsjoner og emulgeringsmidler. Det er ikke nødvendig at alle emulsjonene eller emulgeringsmidler innenfor rammen av oppfinnelsen overvinner alle de mangler som følger med de tidligere kjente midler. Emulsjonene med for eksempel kun kort varighet kan være brukbare i en situasjon der emulsjonen tildannes kun kort tid før bruken og et dyrt emulgeringsmiddel kan være brukbart hvis det kun benyttes i små mengder.

Foreliggende oppfinnelse er basert på en emulsjon bestående

av en fase omfattende en alkohol eller en alkohol og vann, og et emulgeringsmiddel og eventuelt et koblingsmiddel, og karakteriseres ved at emulgeringsmidlet er en blokk-kopolymer omfattende minst en blokk (A) omfattende en polymer av:

I) et eventuelt ringsubstituert styren eller

II) et konjugert dien,

og minst en blokk (B) omfattende:

I) en polyeter med formelen

der R er en toverdig alifatisk hydrokarbondel med fra 1 til 4 karbonatomer og n er et helt tall fra 4 til 4000,

eller en ester derav, eller

II) en polymer av et polart olefin idet polariteten av olefinet er slik at polymeren derav blir solvatisert av vann eller alkohol.

Oppfinnelsen angår også som antydet ovenfor en emulsjon som karakteriseres ved at den videre omfatter et koblingsmiddel som er oppløselig i den kontinuerlige fase av emulsjonen og i det vesentlige uoppløselig i den dispergerte fase derav, og som kobler med polyrnerblokken eller -blokkene av kopolymeren som er solvatisert av den kontinuerlige fase i emulsjonen.

Til slutt angår oppfinnelsen et emulgeringspreparat, egnet for tildanning av en emulsjon omfattende en fase omfattende flytende hydrokarbon og en fase omfattende vann og/eller alkohol, og dette emulgeringspreparat karakteriseres ved at det omfatter et emulgeringsmiddel som nevnt ovenfor samt et koblingsmiddel som nevnt i det foregående avsnitt.

Som benyttet i foreliggende beskrivelse har følgende uttrykk den følgende betydning: Alkohol: Dette uttrykk betyr metanol eller etanol

eller blandinger derav.

Hydrokarbonvæske: Dette uttrykk inkluderer alle flytende fraksjoner oppnådd fra petroleum rå olje og syntetiske flytende hydrokarboner oppnådd fra behandling av gassformige eller faste hydrokarboner.

Det er to typer emulsjoner som dekkes ifølge oppfinnelsen: Vann og/eller alkohol i hydrokarbonemulsjoner som omfatter en dispergert fase som inneholder vann og/eller alkohol og en kontinuerlig fase som inneholder hydrokarbonvæsken. Disse emulsjoner kalles herefter AW/D-emulsjoner;

Hydrokarbon i vann og/eller alkohol-emulsjoner som omfatter en dlspergert fase Inneholdende hydrokarbonvæsken og en kontinuerlig fase inneholdende vann og/eller alkohol. Disse emulsjoner kalles herefter D/AW-emulsjoner.

Emulsjoner ifølge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis enten vann og ingen alkohol, eller alkohol som inneholder fra 0 til 10 volum-# vann. I det førstnevnte tilfellet kan emulsjonen benyttes som brennstoffer som under visse omstendigheter viser forbedret forbrenningseffektivitet i forhold til ikke-emulgerte hydrokarbonvæsker. I det sistnevnte tilfellet kan emulsjonene være brukbare som brennstoffer der alkoholen bidrar til kaloriverdier i brennstoffet.

Hydrokarbonvæsken er fortrinnsvis valgt blant bensiner som har kokepunktet under 190°C, kerosener med kokepunkt mellom 190 og 230°C, diseloljer med kokepunkter fra 230 til 315°C og gassoljer med kokepunkter fra 315 til 480"C. Oppfinnelsen er spesielt anvendbar på kerosener med høyt kokepunkt, diseloljer og gassoljer med lavt kokepunkt når den andre fase i emulsjonen inneholder alkohol med eller uten vann. I det tilfellet der ikke-hydrokarbonfasen kun inneholder vann er den foretrukne hydrokarbonvæske diselolje, gassolje og hydrokarbonvæske med kokepunkt over 480°C.

Andelene av vann og/eller alkohol i forhold til hydrokarbonvæsken kan variere innen vide grenser. Arten av emulsjonen, det vil si hvor vidt de er en AW/D-emulsjon eller en D/AW-emulsjon, vil imidlertid i stor grad avhenge av de relative andeler av hydrokarbonvæske og av vann og/eller alkoholer. Vanninnhold på opp til 10 volum-# er foretrukket for ikke-alkoholholdige emulsjoner. For alkoholholdige emulsjoner er alkohol- og vanninnhold mellom 10 og 30 volum-# foretrukket.

De vesentlige emulgeringsmidler som benyttes ifølge opp-- finnelsen er de som er blokk-kopolymerer av styren eller ringsubstituerte styrener sammen med monomerer valgt blant de med formelen H(0-R)n OH, der R er en allfatlsk C^_4hydrokarbonrest og n er fra 4 til 4000.

Blokk-kopolymeren kan omfatte en enkel polymerblokk av hver monomer eller kan være et antall blokker av en eller begge monomerer. Hver blokk kan Inneholde en eller flere monomerer av den definerte type. Det er foretrukket at de to typer monomerer av den definerte type. Det er foretrukket at de to typer monomerer er tilstede i blokk-kopolymeren i et vekt-forhold fra 1:5 til 5:1, fortrinnsvis 1:2 til 2:1. Blokk-kopolymeren kan inkludere monomere elementer i stedet for de som er beskrevet ovenfor forutsatt at den vesentlige karakter av blokk-kopolymer ikke forandres. Det er for eksempel funnet at en blokk av propylen-oksydmonomerer i en mengde av opp til 20 vekt-# av ikke-styren-monomeren kan innarbeides i blokk-kopolymeren .

Den første monomer omfatter styren eller et ring-substituert styren. Det foretrukne ringsubstituerte styren er det der substituentene ikke Inkluderer elementer andre enn karnon, hydrogen eller oksygen. Efter styren i seg selv er de mest foretrukne monomerer i denne gruppe de der substituenten er en alifatisk hydrokarbonrest, spesielt en mettet alifatisk hydrokarbonrest, med ikke mer enn 4 karbonatomer. De foretrukne polymerer som dannes ved at denne andre gruppe av monomerer er polyetylenoksyder (også kjent som polyetylen-glykoler). Disse forbindelser har formelen

H(0 CH2 CH2)n OH

der n er et helt tall fra 5 til 3400.

De spesielt foretrukne polyetylenoksyder er de som har molekylvekt fra 200 til 150 000. Polyetylenoksyder med kortere kjedelengde, det vil si med molekylvekter mellom 5000 og 15 000, der n er et tall fra 110 til 340, synes å være spesielt effektive.

Hvis ønsket kan en av po1yrnetylenglykolen eller en lignende polymer være forestret og danne en halvester for podning på styrenet eller den annen monomer for å danne blokk-kopolymeren. Dannelsen av halvesteren forhindrer at styrenen podes til den forestrede ende av polymeren av polyetylenoksydtypen. Forestringen antas å øke affiniteten for delen av polyetylenoksydtypen av kopolymeren til vann/alkoholfasen i emulsjonen. De foretrukne halvestere er de hvori polymeren er forestret med eddiksyre eller eddiksyreanhydrid.

Andre polymerer som kan benyttes i stedet for polyetylenoksyd-halvestrene inkluderer vannoppløselig polyoksyalkylen-glykoletergruppen i forbindelser som er kommersielt tilgjengelige under varemerke "Icinol" med den generelle formel:

R(0 CH2 CH2)n OH

hvori R = metyl eller etyl og n er som angitt ovenfor.

Det antas at ved dannelse av emulsjonen, blir polyetyloksyd-gruppe-polymeren solvatisert av vannet og/eller alkoholfasen mens styrentype-polymeren solvatiseres av denne flytende hydrokaronfase. Mange av emulsjonene ifølge oppfinnelsen har kun kort stabilitet. Dette antas, når det gjelder AW/D-emulsjonen, å skyldes den manglende evne til den solvatiserte styrentype-polymerdelen i emulgeringsmidlet til å koble med overskuddet av flytende hydrokarbon, eller, når det gjelder D/AW-emulsjonene, den mangelende evne til de solvatiserte polyetylenoksydtype-polymerdelene i emulgeringsmidlet til å koble med overskuddet av vann eller alkohol. Den naturlige densitetsdifferanse mellom hydrokarbonvæsken og vannet og/eller alkoholen vil føre til en sjiktseparering av den dispergerte fase. Den vesentlige ikke-labile art av det overflateaktive middel kan observeres når den dispergerte fase ikke forenes, men forblir dispergert uansett hvorvidt den dispergerte fase stiger eller synker.

Stabiliteten i emulsjonen ifølge oppfinnelsen kan, som antydet ovenfor, økes ved til emulsjonen å sette et koblingsmiddel som er oppløselig i den kontinuerlige fase i emulsjonen, som er i det vesentlige uoppløselige i den dis-kontinuerlige fase i emulsjonen, og som kobler med den del av emulgeringsmidlet som er solvatisert av den kontinuerlige fase. Den nøyaktige art av koblingen mellom emulgeringsmiddel og koblingsmidlet er ikke kjent. Det skjer muligens på grunn av dannelsen av en sterk polar eller hydrogenbinding mellom polymerdelene i den kontinuerlige fase. De foretrukne koblingsmidler når det gjelder AW/D-emulsjoner er blokk-eller villkårlige polymerer av butadien og styren. Kopolymerer av butadien og styren som er foretrukket er de som inneholder butadien og styren i vektforhold på minst 2:1, fortrinnsvis på minst 3:1. Den foretrukkee molekylvekt for butadien-styren-kopolymerer er fra 50 000 til 500 000, og helst 80 000 til 350 000. Butadien-styren-kopolymerene som er kommersielt tilgjengelige under betegnelsen "Solprene" 1204 of "Solprene" 1205 er spesielt egnet for bruk som koblingsmiddel i de foreliggende emulsjoner når de er av AW/D-typen.

Polyetylenoksyd -styren-blokk-kopolymerer og polybutadien-styren-kopolymerer er fortrinnsvis tilstede i et vekt-forhold fra 1:3 til 3:1, og helst 2,3:1.

Egenskapene til emulsjonene ifølge oppfinnelsen vil i en viss grad avhenge av den metode som benyttes for fysikalsk å danne emulsjonen. I enkelte tilfeller er enkel rysting tilstrekke-lig, i andre tilfeller er imidlertid mekaniske blandinger eller homogenisering foretrukket.

Polyetylenoksyd-styrenblokk-kopolymerene og polybutadien-styrenkopolymerene kan innføres i blandingen av bestanddelene som skal emulgeres som rene eller i det vesentlige rene forbindelser. Det er imidlertid foretrukket å tilsette disse kopolymerer som "aktive oppløsninger", inneholdende reak-sjonsbestanddelene hvorfra kopolymerene i emulsjonen, unngår behandling av faste stoffer og unngår oppløsningsmiddelgjen-vinningsproblemer.

Polyetylenoksyd-styren-blokk-kopolymerene tilsettes fortrinnsvis til emulsjonsbestanddelene i en mengde fra 0,1 til 1 1o vekt/volum. Polybutadien-styren-kopolymerene tilsettes fortrinnsvis i en mengde fra 0,1 til 0,5 % vekt/volum. De nøyaktige mengder vil avhenge av blandemetoden og emulsjonsbestanddelene. For en blanding av 20 volum-# etanol inneholdende 5 # vann og 80 % volum-# bensindestillat krever for eksempel enkel manuell rysting med 0,6 % vekt/volum av en acetylert polyetylenoksyd-styren-blokk-kopolymer og 0,2 % vekt/volum "Solprene" 1205. Når det benyttes en lavskjær-kraftsrører med midlere hastighet var det imidlertid nødvendig kun med 0,39 % vekt/volum av den acetylerte blokk-kopolymer og 0,17 <& vekt/volum "Solprene" 1205.

Det følgende eksempel 1 er gitt for å illustrere fremstilling av et foretrukket polyetylenoksyd-styren-blokk-kopolymer-emulgeringsmiddel for bruk ved fremstilling av emulsjoner ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1

180 g polyetylenoksyd med en molekylvekt på 6000 ble oppløst i 280 ml BTX (169 deler benzen, 27 deler toluen og 4 deler xylen) under lett oppvarming i en 1 liters trehals rundkolbe anbragt i en varm kappe. 14 g benzoylperoksyd ble derefter tilsatt og blandingen kokt under tilbakeløp i 20 minutter. Efter dette tidsrom ble 19 g benzolperoksyd, oppløst i 199 ml styren o 15 ml etylacetat, tilsatt dråpevis i en hastighet på ca. 2 dråper pr. sekund til den tilbakeløpskokende blanding. Efter at tilsetningen av styrenet var ferdig, ble reaksjonsblandingen fortsatt kokt under tilbakeløp i 60 minutter og derefter avkjølt til romtemperatur. Den resulterende blokk-kopolymer-reaksjonsblandingen inneholdt 0,553 g polymer/ml og 0,430 ml BTX/ml. Denne oppløsning ble senere brukt uten ytterligere opparbeiding.

Eksempel 2

En egnet polybutadien-styrenkopolymer for bruk som koblingsmiddel ved fremstilling av AW/D-emulsjoner ved bruk av emulgeringsmiddel i eksempel 1, ble fremstilt ved å oppløse 220 g "Solprene" 1205 i 500 ml av en l:l-blanding av BTX og bensindestillat.

Den resulterende opløsning omfatter:

0,304 g polymer/ml

0,345 g destillat/ml

0,345 ml BTX/ml.

Eksempel 3

For fremstilling av en emulsjon av etanol/destillat AW/D-typen inneholdende 15 volum-# etanol, der etanolen inneholdt 5 volum-# vann, ble først et egnet emulgeringsmiddelpreparat fremstilt ved å blande 2,71 1 av polyetylenoksyd-styren-blokk-kopolymer-emulgeringsmiddeloppløsningen Ifølge eksempel 2 også ytterligere 2 liter bensindestillat tilsatt.

Den oppnådde emulgeringsmiddelpreparatoppløsning omfatter: 312 g emuleringsmiddelpreparat/1

397 ml bensindestillat/1

281 ml BTX/1.

Forholdet mellom polyetylenoksyd-styrenblokk-kopolymer og polybutadienstyren-kopolymer i emulgeringsmiddeloppløsningen var 2:1.

Ca. 100 1 av en 15 £-ig etanol/destillatemulsjon ble derefter fremstilt som følger: Til 84,24 liter av et bensindestillat ble det under omrøring tilsatt 1,92 1 av emulgeringsmiddelpreparatoppløsningen. 15 liter etanol inneholdende 5 volum-56 vann ble derefter tilsatt til destillatet/emulgeringsmiddelpreparatoppløsningen under hurtig omrøring. Den resultererende etanol/destillatemulsjon ble derefter omrørt hurtig i ytterligere 3 minutter for å sikre enhetlig dispersjon av den hydratiserte etanol i den kontinuerlige destillatfase.

Den ovenfor angitte etanol/destillatemulsjon som inneholdt ca. 0,6 fo vekt/volum eller 6 g emulgeringsmiddelpreparat/1 emulsjon viste god stabiltet og ble benyttet som brennstoff for dieselmotorer med følgende resultater:

Eksempel 4

En fullt instrumentert Perkins 6.354.4.dieselmotor montert på et Schenk Model nr. WS 450 dynamometer ble prøvet på emulsjonsbrennstoffet ifølge eksempel 3. Alle de registrerte parametre antydet at de termodynamiske egenskaper for den Ikke-modifiserte motor var tilfredsstillende over hele hastighetsbelastningsområde. Sammenlignet med motordrift på 100 % drifstoffdestillat, ble kraft- og momentuttager redusert med ca. 5 56, den termiske effektivitet øket med ca. 2 %, eksostemperaturen var lavere, og N0X emisjonen var drastisk redusert når motorene ble kjørt på emulsjonsbrennstoffet. I varighetsprøver med den samme motor ved bruk av emulsjonsbrennstoffet var det ingen ugunstige virkninger på motorkomponentene eller brennstoffinjeksjonsutstyret.

Ikke-modifiserte dieselmotorer har vist seg å gi tilfredsstillende ytelse ved kjøring på AW/D-type emulsjonsnbrenn-stoff inneholdende opp til 20 volum-56 hydratisert alkohol.

Evis det er ønskelig å benytte en forestret polyetylenoksyd-styrenblokk-kopolymer som emulgeringsmiddel kan dette skje på følgende måte.

Eksempel 5

180 g polyetylenglykol med en molekylvekt på 6000 ble oppløst i 150 ml pyridin under lett oppvarming i en 1 liters trehalskolbe anordnet i en varmekappe. Oppløsningen ble derefter kokt under tilbakeløp i 15 minutter. 14 g benzoyl-

peroksyd ble derefter tilsatt og blandingen kokt under tilbakeløp i ytterligere 20 minutter.

Efter dette tidspunktet ble 18,0 g benzoylperoksyd oppløst I 199 ml styren hvorefter 15 ml etylacetat ble tilsatt dråpevis i en hastighet på 2 dråper/sek. til den tilbakeløpskokende blanding.

Efter dette tidspunktet ble 18,0 g benzoylperoksyd oppløst i 199 ml styden hvorefter 15 ml etylacetat ble tilsatt dråpevis i en hastighet på 2 dråper/sek. til den tilbakeløpskokende blanding.

Efter at tilsetningen av styrenet var ferdig, ble blandingen avkjølt til ca. 10° C ved å stenge flasken i et isbad. Blandingen ble derefter helt i ca. 2 liter dietyleter ved ca. 0°C, et is-NaCl-bad, og omrørt heftig med en rørestav inntil produktet falt ut som et finoppdelt faststoff.

Produktet ble derefter filtrert av på en Biichnertrakt, vasket med en liten mengde kald dietyleter og tørket under vakuum ved romtemperatur.

Produktet ble derefter benyttet uten ytterligere rensning. Utbyttet var 314 g.

Dette eksempel resulterte i fremstilling av et finoppdelt faststoff selv om den aktive reaksjonsoppløsning kunne vært brukt, Ved denne prosedyre resulterte i en tilfeldig forestring og det vil ikke være 100 56-ig dannelse av halvester.

De foregående eksempler av emulsjoner har vært av AW/D-typen. Mens emulsjoner av denne type viser den mest umiddelbare kommersielle anvendelser, kan emulgeringsmidler ifølge oppfinnelsen også benyttes for å fremstille emulsjoner av D/AW-typen.

I stedet for polybutadien-styrenpolymeren er koblingsmidlene med spesiell anvendelse med D/AW-typen emulsjoner polyetylenoksyd-vinylacetat- eller polyetylenoksyd-vinylalkohol-kopolymerer. Det er også bemerket at en øket andel av vann i alkoholfasen til stabilitet til emulsjoner av D/AW-typen.

Den foretrukne type D/AW-emulsjoner for bruk som brennstoffer er de som inneholder 50 volum-^ eller mere hydratisert alkohol.

Den vellykkede bruk av disse D/AW-emulsjonsbrennstoffer krever imidlertid enten vesentlige modifikasjoner av dieselmotorer eller tilsetning av en egnet cetan/tenningsfor-bedrer til emulsjonsbrennstoffet for å forbedre tennings-kvaliteten.

Det ligger innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse å erstatte polymerdelen som dannes fra monomerer med formlene H(0-R)n OH med en polymerdel dannet fra en polar monomer inneholdende en vinylrest, det vil si gruppen -CH=CH2-Foretrukne monomerer er akrylsyremonomerer. Spesielt foretrukne monomerer er vinylacetat, vinylalkohol og akrylmetakrylater, i særdeleshet metylmetakrylat og etylmet-akrylat. Polaritetsgraden for monomerene bør være til-strekkelig til at polymerdelen solvatiseres av vann og/eller alkoholfasen i emulsjonen.

Det ligger videre innenfor rammen av oppfinnelsen å erstatte polymerandelen som dannes fra styren- eller substituerte styrenmonomerer med en polymerdel dannet fra dienmonomere, det vil si monomerer inneholdende to karbon-karbon dobbeltbindinger som inneholder de to karbon-karbon dobbeltbindinger på hver side av en karbon-karbon enkeltbinding. Foretrukne monomerer er butadien og isopren.

Claims (19)

1. Emulsjon bestående av en fase omfattende flytende hydrokarbon, en fase omfattende en alkohol eller en alkohol og vann, og et emulgeringsmiddel og eventuelt et koblingsmiddel, karakterisert ved at emulgeringsmidlet er en blokk-kopolymer omfattende minst en blokk (A) omfattende en polymer av: (I) et eventuelt ringsubstituert styren eller (II) et konjugert dien, og minst en blokk (B) omfattende: (I) en polyeter med formelen der R er en toverdig alifatisk hydrokarbondel med fra 1 til 4 karbonatomer og n er et helt tall fra 4 til 4000, eller en ester derav, eller (II) en polymer av et polart olefin idet polariteten av olefinet er slik at polymeren derav blir solvatisert av vann eller alkohol.

2. Emulsjon omfattende en fase bestående av en bensin med et kokepunkt på mindre enn 190°C, et kerosen med et kokepunkt fra 190-230°C, en dieselolje med et kokepunkt fra 230-315'C, en gassolje med et kokepunkt fra 315-480°C eller et flytende hydrokarbon med et kokepunkt på over 480° C, 1 en fase omfattende vann eller en alkohol, og et emulgeringsmiddel og eventuelt et koblingsmiddel, karakterisert ved at emulgeringsmidlet er en blokk kopolymer omfattende minst en blokk (A) omfattende en polymer av: (I) et eventuelt ringsubstituert styren eller (II) et konjugert dien, og minst en blokk (B) omfattende: (I) en polyeter med formelen der R er en toverdig alifatisk hydrokarbondel med fra 1 til 4 karbonatomer og n er et helt tall fra 4 til 4000, eller en ester derav, eller (II) en polymer av et polart olefin Idet polariteten av olefinet er slik at polymeren derav blir solvatisert av vann eller alkohol.

3. Emulsjon ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at fasen omfattende vann og/eller en alkohol inneholder fra 0-10 volum-# vann.

4. Emulsjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at fasen inneholdende vann og/eller alkohol er i det vesentlige alkoholfri, og er til stede i en mengde fra 1-10 volum-56 av emulsjonen og utgjør den dispergerte fase i emulsjonen.

5. Emulsjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at det flytende karbon har et kokepunkt fra 190-480°C.

6. Emulsjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at blokk kopolymeren omfatter en enkelt blokk av polystyren og en enkelt blokk av polyeter.

7. Emulsjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at blokk kopolymeren omfatter minst 2 blokker polystyren eller minst 2 blokker polyeter.

8. Emulsjon ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at vektforholdet polystyren : polyeter er fra 1:5 til 5:1.

9. Emulsjon ifølge et hvilket som helst av kravene 6 til 8, karakterisert ved at polyeterblokken- eller blokkene har en n-verdi fra 110-340.

10. Emulsjon ifølge et hvilket som helst av kravene 6 til 9, karakterisert ved at polyeterblokken- eller blokkene er forestret I en ende før forbindelse med styren-monomeren.

11. Emulsjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at polymerblokken- eller blokkene A er en polymer av butadien eller isopren.

12. Emulsjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at polymerblokken- eller blokkene B er en polymer av vinylacetat, vinylalkohol eller et alkylmetacrylat.

13. Emulsjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12, karakterisert ved at den videre omfatter et koblingsmiddel som er oppløselig i den kontinuerlige fase av emulsjonen og i det vesentlige uoppløselig i den dispergerte fase derav, og som kobler med polymerblokken eller- blokkene av kopolymeren som er solvatisert av den kontinuerlige fase i emulsj onen.

14. Emulsjon ifølge krav 13, karakterisert ved at emulgeringsmidlet og koblingsmidlet er tilstede i et vektforhold fra 1:3 til 3:1.

15. Emulsjon Ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at koblingsmidlet er en butadien- styren-, etylenoksyd- vinylacetat- eller etylenoksyd- vinylalkoholkopolymer.

16. Emulsjon ifølge krav 15, karakterisert ved at koblingsmidlet er en butadien- styren kopolymer med en molekylvekt fra 50.000-500.000.

17. Emulsjon ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at vektforholdet butadien : styren i kopolymeren i koblingsmidlet er minst 2:1.

18. Emulsjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 17, karakterisert ved at emulgeringsmidlet er tilstede i en mengde fra 0,1 til 1,0 1t> vekt/volum av emulsjonen, og at koblingsmidlet hvis det er til stede, foreligger i en mengde fra 0,1 til 0,5 <$ > vekt/volum av emulsjonen.

19. EmulgerIngspreparat egnet for tUdanning av en emulsjon omfattende en fase omfattende flytende hydrokarbon og en fase omfattende vann og/eller alkohol, karakterisert ved at det omfatter et emulgeringsmiddel som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 12 og et koblingsmiddel som definert i et hvilket som helst av kravene 13 til 17.