NO169669B - Absorberende, ikke-vevet tekstil - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en absorberende, ikke-vevet tekstil av den art som er angitt i krav 1•s ingress, samt en fremgangsmåte for fremstilling av denne, som angitt i kravene 8 og 9.

Foreliggende tekstil omfatter således en basisbane og en staplefiber/cellulosefiber våtlagt bane som er intimt hydrofiltret med hverandre. Basisbanen som anvendes for fremstilling av foreliggende tekstil er en ikke-vevet kontinuerlig filametbundet bane. Som angitt i foreliggende beskrivelse kan disse baner fremstilles ved spinnebin-dingsprosesser slik som vist i søknadens tegning, eller ved forankring av en kontinuerlig filamentbane fremstilt i et separat trinn. Den cellulosefiber-inneholdende bane er en våtlagt bane inneholdende en blanding av cellulosemasse og staplefibre. Disse to baner er intimt sammenfiltret ved hydrof iltring.

Den erholdte sammensatte bane utviser et antall fordelaktige egenskaper. Tekstilen er absorberende, myk og sterk. Styrkeegenskapene som utvises av banene ifølge oppfinnelsen innbefatter bruddstyrke, forbedret rivstyrke og forbedret abrasj onsresistens.

Sammensatte baner fremstilt av forskjellige kombinasjoner av fibre er kjent innen teknikkens stand. Ikke-vevede tekstiler hvor stapletekstilfibre hydrosammenfiltres med kontinuerlige filamenter er vist i US patentene 3.494.821 og 4.144.370. I henhold til US patent 4.623.576 blandes stapelfibre med smelteblåste fibre ved en blåseprosess til å gi en sammensatt bane. I henhold til US patentene 3.917.785 og 4.442.161 blir et lag av tekstilfibre, som kan være blandet med cellulosefibre, hydrosammenfiltret til å gi en ikke-vevet tekstil, mens i henhold til US patent 3.493.462 blir to lag cellosefibre og "rayon" stapelfibre hydrosammenfiltret med en sentral bane av ikke-bundne kontinuerlige filamenter til å gi en lærerstatning.

I US patent nr. 4.144.370 er vist en basisbane med endeløse filamenter og en basisbane med endeløse filamenter er også vist i US-patent nr. 3.485.708. Selv om disse patenter viser hydrofiltrede tekstiler og disse tekstiler også kan innbefatte en basisbane av kontinuerlige filamenter, så er de anvendte basisfilamenter ikke en kontinuerlig filamentbundet bane, slik som angitt i henhold til foreliggende oppfinnelse. Videre angir ingen av disse patenter en våtlagt, ikke-vevet bane omfattende en blanding av cellulosefibre og staplefibre som er hydrofiltret med en basisbane.

På samme måte viser US-patent nr. 3.493.462 hydrofiltrerte tekstiler, imidlertid anvendes ikke kontinuerlige filament-basisbaner, idet de ikke er kontinuerlig filamentbundne baner. Dette patent viser heller ikke hydrofiltring av en våtlagt bane inneholdende mer enn 50% cellulosefibre og mer enn 10% staplefibre i noen av basisbanene.

EP-A 108.621 beskriver hydrofiltring av forskjellige basisbaner med våtlagte baner av 100% cellulosefibre. I eksempel 1 i dette patent kan basisbanen være et bundet, kontinuerlig filament ikke-vevet ark, og den andre bane er en ren cellulosebane. "Taber Rating" gjengitt i tabell 2, linje 24, viser en lav abrasjonsresistens, som er forklart nærmere på side 12, linjene 10-19. I realiteten er abrasjonsresistensen for disse baner ikke vesentlig forskjellige fra den for baner fremstilt ved hydrofiltring av polyesterstaplefibre med en våtlagt cellulosefiberbane (eksempel 2 og "Taber Rating" gjengitt på side 19). De resultater som er vist i dette patent bør sammenlignes med abrasjonsresistensen gjengitt i foreliggende oppfinnelse, hvor det er vist at abrasjonsresistensen er utmerket og er forbedret sammenlignet med vannlagte baner og i forhold til hydrofiltrede tekstiler av hel-syntetiske materialer. I EP-A 3.108.621 er det hverken angitt eller indikert at den vannlagte cellulosebane også må innbefatte staplelengdefibre eller at tekstilens egenskaper ville kunne forbedres

ved denne modifikasjon.

Ikke-vevede fibrøse baner omfattende blandinger av cellulosefibre og syntetiske fibre utviser høy fuktighetsabsor-berende evne og kan fremstilles billig ved konvensjonelle papirfremstillingsmetoder. Imidlertid har slike produkter en tendens til lave våtstyrkeegenskaper og mangler tilstrekkelig styrke for mange anvendelser, f.eks. som anvendelse som husholdnngshåndklær, vaskekluter og kluter for indu-strimaskiner. Styrken av slike produkter kan forbedres ved å innbefatte et bindemiddel i fibermassen eller ved påføring av et klebende bindemiddel til den dannede bane. Når styrkeegenskapene for banen forbedres ved anvendelse av et klebende bindemiddel, såsom en syntetisk harpikslatex, vil væskeabsorbsjonsevnen for banen bli tilsvarende nedsatt.

Den nye tekstil er særpreget ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del, nemlig at den våtlagte cel-lulosef iberinneholdende bane 19 består hovedsakelig av 50-90 vekt% cellulosefibre og 10-50 vekt% staplelengdefibre. Ytterligere trekk fremgår av kravene 2-7.

Den nye absorberende, ikke-vevete tekstil 35 som således består av minst ett lag av en ikke-vevet cellulosefiberinneholdende våtlagt bane 19 og en ikke-vevet kontinuerlig filamentbundet basisbane 14, fremstilles ved å underkaste flerlagsbanen en hydrosammenfiltring til å gi en sammensatt bane av sammenfiltrete fibre, og er særpreget ved at de våtlagte baner 19 og 22 som føres sammen med en basisbane 14 av kontinuerlige forankrede filamentfibre før sammenfiltring inneholder 50-90 vekt% cellulosefibre og 50-10 vekt% staplefiberlengde syntetiske fibre, regnet på tørrvekten av fibrene.

Etter hydrosammenfiltringen av fibrene kan tekstilen påføres et vannavstøtende middel.

Stapelfibrene kan ha en lengde i området 9,5-51 mm og kan innbefatte naturlige fibre, såsom bomull, ull og syntetiske fibre innbefattende "nylon", polyester og lignende. Fiber-tykkeser er vanligvis 1,2-2,0 denier pr. filament. De ikke-vevede tekstiler ifølge oppfinnelsen inneholder en betydelig andel av cellulosemasse og er sterk i våt tilstand og meget absorberende og krever ikke stabilisering med et latexklebe-middel. Den kontinuerlige filamentbasisbane kan fremstilles ved kjente metoder fra hvilke som helst av de forskjellige syntetiske harpikser, innbefattende polyolefiner, "nyloner", polyestere og lignende.

Fortrinnsvis blir det fibrøse lag frestilt ved en klassisk, våtlagt papirfremstillingsmetode under anvendelse av hvilket som helst av de forskjellige, vanlig anvendte dispergerings-teknikker for å dispregere en jevn masse av cellulosefibre og stapelfibre på en wire på en konvensjonell papirmaskin. US patent 4.081.319 og 4.200.488 viser våtleggingsmetoder som kan anvendes for å fremstille en jevn bane av cellulosemasse og stapelfibre.

Selv om forskjellige cellulosemasser kan innarbeides i den ferdige tektil ved hydrosammenfiltring, er de masser som er særpreget ved lange, fleksible fibre med lav grovhetsindeks foretrukne. Cellulosefibre med en midlere fiberlengde på 3-5 mm er spesielt egnet for anvendelse i smeltebundne tekstiler. Western red cedar, redwood og nordisk nåletre-kraftmasser er f.eks. blant de mest ønskelige cellulosemasser som er nyttige i ikke-vevede, smeltebundne tekstiler.

Staplefiber-lengde er en viktig faktor som påvirker abrasjonsresistensen for den resulterende tekstil. Stapelfibre som enten er for korte eller for lange vil ikke sammen-filtres godt med de kontinuerlige filamentfibre i basisbanen. Staplefiberlengder i området 9-25 mm er egnet for anvendelse i foreliggende fremgangsmåte. Staplefiberlengder i området 12-19 mm er foretrukne. Fibrenes diamenter bør ikke være større enn 3 denier for de beste resultater. Syntetiske fibre på 1-1,5 denier eller mindre er foretrukket.

Cellulosefiberinnholdet i den forsterkede, ikke-vevede bane i henhold til foreliggende oppfinnelse kan være i området 40-90 vekt%. For de fleste anvendelser er et innhold av cellulosefibre i området 55-75 vekt% foretrukket. Høyere nivåer av cellulosefibre gir forøket absorbsjonsevne til produktet, vanligvis med et visst tap av abrasjonsresistens.

Den kontinuerlige filamentbasisbane har fortrinnsvis en flatevekt som ikke overstiger ca. 19g g/m<2>. Fortrinnsvis er flatevekten for basisbanen i området 5-27 g/m<2>. Polymerene fra hvilke de kontinuerlige filamenter fremstilles, kan variere vidt og kan innbefatte enhver polymer eller polymer-blanding som er istand til å kunne smeltespinnes. Blant de akseptable polymerer er polyetylen, polypropylen, polyester og "nylon". Binding av den kontinuerlige filamentbane er vesentlig når den fremstilles i et separat trinn, i hvilket tilfelle forankringsarealet ikke bør overstige ca. 15% av det totale areal av banen for de beste resultater, dvs. at den prosentvise del av banens overflate som er forankret ikke overstiger 15%. Binding i området 6-10% av areal bundet er foretrukket.

I henhold til foreliggende oppfinnelse kan sammenfiltrings-behandlingen utføres under konvensjonelle betingelser beskrevet innen teknikkens stand, f.eks. ved hydrosammen-filtringsprosessen beskrevet i US patent nr. 3.485.706 eller i nr. 3.560.326. Som det vil være kjent, kan det fremstilte tekstil mønstres ved å utføre hydrosammen-filtringsoperasjonen på en mønstret sikt eller hullet bærer. Ikke-mønstrede produkter kan også fremstilles ved å under-støtte laget eller lagene av det fibrøse materiale på en glatt, bærende overflate under hydrosammenfiltringsbe-handlingen, slik som beskrevet i US patent 3.493.462.

Basisvekten for den ferdige tekstil kan ligge i området 27-135 g/m<2>. Den lavere grense vil generelt definere den minste vekt ved hviken en akseptabel styrke (bruddstyrke større enn 0,2 kg/cm strimmelbredde) kan oppnås. Den øvre grense definerer generelt den vekt over hvilken vannstrålene ikke effektivt kan produsere en jevn sammenfiltret bane.

Den kontinuerlige filamentsbane kan tilføres fra en egnet kilde i ruller, vikles av fra en rull og legges i lag med én eller flere baner av cellulosefibre og tekstilfibre og deretter hydrosammenfiltres. Alternativt kan én eller begge baner fremstilles på samme sted og innmates direkte fra banedannelse til hydrosammenfiltrings-apparatet uten behov for tørking eller avbinding av banene før sammenfiltring. En eller flere separat fremstilte baner inneholdende staple-lengde tekstilfibre og cellulosefibre lamineres med den kontinuerlige filamentbane på en hullsikt eller et belte, fortrinnsvis fremstilt av syntetiske, kontinuerlige filamenter vevet til en vire. De kombinerte baner transporteres på viren under flere vannstråle-manifolder av den type som er beskrevet i US patent 3.485.706. Vannstrålene sammen-filtrer de enkelte stapelfibre og cellulosefibre tilstede i den ikke-elastiske bane med de kontinuerlige filamenter til å gi en intimt blandet sammensatt tekstil. Etter tørking er den resulterende tekstil myk og egnet for anvendelse for engangs personlig bruk eller medisinsk anvendelse, eller som en varig tekstil for flere gangers anvendelse. Husholdning-skluter og kluter anvendt i forbindelse med levnedsmid-delproduksjon, fremstilt av kontinuerlige filamenter smelteforenet med stapelfibre og cellulosefibre er sterke, absorberende og har generelt vesentlig bedre bruksegenskaper enn tilsvarende produkter av latexforankrede hydrosammenfiltrede syntetiske fibre.

Farvede tekstiler kan fremstilles fra farvede cellulosefibre, farvede eller pigmenterte tekstilstapelfibre og pigmenterte kontinuerlige filamenter, spesielt de av polypropylen.

Fluorkarbonbehandlede tekstiler frestilt av kontinuerlige filamenter smeltebudet til stapelfibre og cellulosefibre, er sterke, vannavstøtende, myke, bøyelige og stofflignende av utseende og følelse og er egnet for anvendelse innen hel-sebehandling, såsom i sterilisert sengetøy, steriliserte operasjonsfrakker og -kapper. Ytterligere kan denne flourkarbonbehandlede tekstil steriliseres ved kjente og kommersielt tilgjengelige steriliserngsprosesser, f.eks. ved gammabestråling, etylenoksydgass, damp og elektronstråle metoder.

En utførelsesform av en egnet fremgangsmåte ved fremstilling av den ikke-vevede tekstil ifølge oppfinnelsen er vist i tegningen, som er en forenklet, skjematisk illustrasjon av et apparat som er i stand til å utføre foreliggende fremgangsmåte ved fremtilling av en ikke-vevet tekstil ifølge oppfinnelsen. Under henvising til den vedlagte figur blir termoplastiske polymerpellets innført i en matetrakt 5 i en skrueekstruder 6, hvor de oppvarmes til en temperatur tilstrekkelig til å smelte polymeren. Den smeltede polymer presses av skruen gjennom kanalen 20 til en spinneblokk 8. Polymerens forhøyde temperatur bibeholdes i spinneblokken 8 ved hjelp av ikke viste elektriske varmeelementer. Polymeren ekstruderes fra spinneblokken 8 gjennom et antall kapillærer med liten diameter, f.eks. kapillærer med en diameter på ca. 0,4 mm i et antall på ca. 1 pr. mm, og utføres fra spinneblokken som filamenter av smeltet polymer 10.

Filamentene 10 avsettes på et hullet endeløst belte 12. Vakuumbokser 13 hjelper til med å holde fibrene på beltet. Fibrene danner en vedheftende bane 14 som fjernes fra beltet ved hjelp av et par klemvalser 15 og 16. Bindingselementer (ikke vist) kan være innbefattet, men ikke nødvendigvis, idet valsene 15 og 16 tilveiebriger den ønskede grad av forankring av de kontinuerlige filamenter.

Den kontinuerlige filamentbane som utgår fra klemvalsene 15 og 16 innmates til valser 17 og 18, hvor den dekkes av en forformet bane 19 omfattene stapelfibre og cellulosefibre som trekkes av fra en tilførselsrull 2o over materullen 21. Et andre forformet bane 22 omfattende stapelfibre og cellulosefibre trekkes av fra en tilførselsrull 23 over valsen 18 og ned på beltet 26. Lagene av forformede baner, dvs. den kontinuerlige filamentbane 14 og den i det vesentlige ikke-elastiske bane 19 og 22, bringes sammen ved valsene 17 og 18 og bæres på det med hull forsynte bærebelte 26 fremstilt av fleksibelt materiale, såsom en vevet poly-estervire, gjennom hydrosammenfiltringsapparatet. Bærebel-tet 26 bæres av valser, hvorav én eller flere kan drives ved hjelp av ikke viste midler. Et par valser 27 og 28 fjerner den hydrosammenfiltrede tekstil fra beltet 26 for tørking og etterfølgende behandling.

Flere hullmanifolder 29 er plassert over beltet 26 for utføring av høyhastighetsvannstråler med liten diameter ned på banene 22 og 14 mens de beveges fra valsene 20 og 21 til valsene 27 og 28. Hver manifold 29, 29' og 29" er forbundet med en vannkilde under trykk via rørledninger 30, 30' og 30" og hver er forsynt med én eller flere rekker av åpninger med en diamenter på ca. 0,1 mm med senteravstander på 0,6 mm

(hvilket gir ca. 16 hull pr. lineær cm) langs den nederste overflate av manifoldene. Avstanden mellom åpningsutløpene på manifolden og banen direkte under hver manifold er

fortrinnsvis i området 6-13mm. Vannstrålene som utføres fra åpningene passerer gjennom banene 22, 14 og viren 25 fjernes ved hjelp av vakuumbokser 32. Selv om kun tre manifolder er vist, kan så mange som 14 manifolder være foretrukket, idet de første arbeider med trykk på ca. 14 kp/cm<2> og resten med et trykk i området 28-126 kp/cm<2>.

I de etterfølgende eksempler 1-3 ble en 10 x 10 mesh PET vire med lerretsbinding og en tykkelse på 1,6 mm (National Wire Fabric Corporation) med en varpstørrelse på 0,8 mm og veft på 0,9 mm og med et åpent areal på 44% og en luftpermeabilitet på 36 m<3>/min anvendt som bærebelte for hydrosam-

menfiltringsprosessen.

Eksempel 1

En bane med en flatevekt på 67g/m<2> ble fremstilt av en blanding av 60 vekt% langfibrede (northern) nåletre-kraftmasse og 40 vekt% av 1,5 denier polyetylentereftalat(PET)stapelefible med en lengde på 19 mm. En kommersielt tilgjengelig smeltebundet polypropylenbane med en flatevekt på 14,6 g/m<2> med 6% bundet areal ("Celestra")(Nonwoven Division of James River Corporation, Richmond, Virginia) blir lagt på 10 x 10 mesh PET viren og dekket med den våtlagte bane. Banene passerte med en hastighet på 73 m/min under vannstråler fra en serie på 10 manifolder, hver forsynt med en rekke åpninger med en diameter på 0,1 mm i en avstand på 0,6 mm fra hverandre tvers over den fulle bredde av banene. Fibrene fra de to baner ble hydrosammenfiltret ved å underkaste dem virkningen av to rekker med vannstråler som opererte med et manifoldtrykk på 14 kp/cm<2>, 4 rekker med et manifoldtrykk på 42 kp/cm<2>, 4 rekker ved 84 kp/cm<2> og 4 rekker ved 126 kp/cm<2>.

Egenskaper for den ikke-vevede tekstil fremstilt i dette eksempel er vist i tabell 1 og sammenlignet med egenskapene for en vannlagt bane alene og med egenskapene for en kommersielt tilgjengelig helsyntetisk ikke-vevet testil, solgt som kjøkkenhåndkle.

Eksempler 2 oa 3

"Spunlaced" tekstil ble fremstilt ved fremgangsmåten ifølge eksempel 1 under anvendelse av den samme vannlagte bane bestående av 40 vekt% PET og 60 vekt% (northern) nåle-

tre kraftfibre som ble hydrosammenfiltret med en "nylon" bane med en flatevekt på 5,9 g/m<2> ("Cerex PBNII")(James River Corporation) og med en polypropylenbane med en flatevekt på 14,6 g/m<2> ("Celestra I")(James River Corporation) .

De fysikalske egenskaper for disse tekstiler er vist i tabell II. I de foregående eksempler ble bruddstyrken rapportet i g/cm bredde ved gjentatte bestemmelser med prøvestrimler (25 mm x 127 mm) i en "Instron modell 4201" bruddstyrkeprøver. Riv, angitt i liten g, ble bestemt med et "Elmendorf" rivapparat under anvendelse av énlags prøvestrimler. Tykkelse ble målt med et "TMI Model 551" mikrometer og er angitt i mm. "Loft" rapportert i mm ble, bestemt med et "Aimes 212.5" "loft" prøveapparat på ett enkelt lag av prøven. Absorbsjonskapa-sitet, rapportert som g/m<2>, ble bestemt med "INDA" tørke-effektivitetsapparat "IST 190.0-85", på samme måte som tørketiden som er angitt is.

"Taber Abrasion" prøven ble bestemt med en "Taber Abrasion Tester Model 503", og resultatene er rapportert som omdrei-ninger til brudd.

Absorbsjonshastighet, rapportert is, er et mål for den tid som kreves for at 1 ml vann fullstendig absorberes i tekstilet.

"Fuzz" måler fiberutnappingsmotstanden for ikke-vevede tekstiler, og bestemmes ved å gni en materialprøve med en abrasiv svamp og bestemme mengden av fibre som oppsamles etter 20 cykluser og den er rapportert i mg.

Tørkeeffektivitetsgradering er en subjektiv gradering med en skala fra 1 til 5, hvor 1 er dårlig og 5 er utmerket.

Eksempel 4

I dette eksempel ble en tekstil egnet for medisinsk anvendelse fremstilt fra en 6 prosents bundet 10 g/m<2> kontinuerlig filament "nylon" bane på 3,5 denier pr. filament ("Cerex III")(James River Corporation of Virginia, Richmond, Virginia). Den kontinuerlige filament "nylon"bane ble plassert mellom to 3 0 g/m<2> våtlagte baner inneholdende 33 vekt% bleket sisal, 35% sulfittfibre og 30% 19 mm x 1,2 denier polyetylentereftalat (PET) fibre.

Komposittlaminatet bestående av "nylon" banen mellom to forformede våtlagte baner, ble båret på en tettvevet, 98

x 96, overføringsbelte med lerretsbindig med en tykkelse på 2,0 mm med en varp på 0,15 mm filamentdiameter og en veft med en filmentdiameter på 0,2 mm og med et åpent areale på 14,8% og en luftpermeabilitet på 5660 l/min. Fibrene ble underkastet to passasjer under de hydrauliske stråler ved et trykk på 14 kp/cm<2>, 6 passasjer ved 56 kp/cm<2> på oversiden av tekstilen og 4 passasjer ved 56 kp/cm<2> på den motsatte side. Den resulterende kompositt-tekstil hadde et ikke-åpent utseende og var myk og bøyelig.

En fluorkarbonbasert vannavstøtende finish ble påført den resulterende tekstil og egenskapene for den ferdige tekstil er vist i tabell III, sammenlignet med en kommmersielt tilgjengelig vevet tektil ("Sontara" (E.I. DuPont De Neumours and Company, Wilmington, Delaware)).

Eksempel 5

I dette eksempel ble det fremstilt en tekstil egnet for medisinsk anvendelse som gas fra en filament "nylon" bane med flatevekt 5,9 g/m<2> med 3,5 denier pr. filament ("Cerex PBNII" (James River Corporation of Virginia, Richmond, Virginia)). Den kontinuerlige filament "nylon" bane ble lagt på en 30 x 26 mesh PET sikt og dekket med en våtlagt bane inneholdende 35 vekt% sisal, 35 vekt% sulfittcellulosefibre og 30 % 19 mm x 1,2 denier polyetylentereftalat (PET) fibre, banens flatevekt var 35,9 g/m<2>.

Banene ble båret på 1/2 tvillvevet, 30 x 26 polyestroverfø-ringsbelte med en varp på 0,45 mm filament og en veft på 0,50 mm filament med et åpent areal på 22,9 % og en luftpermeabilitet på 16,7 m<3>/min.

Fibrene ble underkastet to rekker med hydrauliske stråler med trykk på 14 kp/cm<2> og 8 rekker med hydrauliske stråler på 42 kp/cm<2>. Den resulterende åpne tekstil hadde et gaslignende utseende og var mykt og bøyelig.

Tekstilens egenskaper er vist i tabell IV.

Eksempel 6

I dette eksempel ble en tekstil egnet for medisinsk anvendelse fremstilt fra en 5,9 g/m<2> kontinuerlig filament "nylon"-bane med 3,5 denier tykkelse pr. filament ("Cerex PBNII (James River Corporation of Virginia, Richmond, Virginia)). Den kontinuerlige filament "nylon" bane ble lagt på et tettvevet 98 x 96 lerretsvevet, 2,0 mm tykt polyester overføringsbelte med en varp på 0,15 mm filament-diamenter og en veft med 0,20 mm filamentdiameter, med et åpent areal på 14,8% og en luftpermeablilitet på 5.660 l/min, og dekket med en 47 g/m<2> våtlagt bane inneholdende 8 vekt% sulfittcellulosefibre og 2 0% 19 mm x 1,5 denier polyetylen tereftalat (PET) fibre.

Fibrene ble underkastet to passasjer under hydrauliske stråler ved 14 kp/cm<2>, 6 passasjer under hydrauliske stråler ved 56 kp/cm<2.> Den resulterende tekstil hadde et tett utseende og var myk og bøyelig. Tekstilens egenskaper er vist i tabell V.

Prøvemetoder

Mullen spren<g>styrke = Sprengstyrke ASTM-D3786-80a

Denne prøvemetode dekker bestemmelse av tekstilers resistens mot sprengning under anvendele av et hydraulisk diafragma sprengapparat.

Sprengstyrke = den kraft eller det trykk som er nødvendig for å bryte en tekstils struktur ved å pålegge den en kraft som påføres i rett vinkel til tekstilens plan og rapporteres i kp/cm<2> ved brudd.

" Frazier" luftpermeabilitet ASTM D737-75

Denne prøvemetode dekker direkte bestemmelse av luftpermeablilitet for tekstilstrukturer ved kalibrert åpning metode.

Luftpermeabilitet = den hastighet med hvilken luften strømmer gjennom materialer under en trykkforskjell mellom tekstilstrukturens overflater. Bestemmelsen er uttrykt som 1 luft/min/m<2> av materialet ved en trykkforskjell på 12,7 mm vannsøyle.

" Handle- O- Meter" TAPPI metode T490;

INDA standard test 90.0 - 75

Denne metode fastlegger kvaliteten av "håndtering, følelse" som innbefatter en kombinasjon av overflatefriksjon og bøystivhet for tekstilmaterialet.

"Hamdle-O-Meter" måler toppkraften i g nødvendig for å presse en prøve av materialet inn i en forhåndsbestemt spalteåpning ved en forhåndsbestemt innføringslengde.

Hydrostatisk trykk AATCC metode 127-1977

Denne prøve dekker bestemmelse av tekstilens resistens mot vannpenetrering under konstant økende hydrostatisk trykk.

Det hydrostatiske trykk bestemmer den høyde i cm av en vannkolonne som tektilmaterialet kan bære før vannet penetrerer gjennom tekstilen.

" Mason Jar" INDA standard Test Method 80,7 - 70

Denne prøvemetode dekker bestemmelse av tekstilens resistens mot penetrering av vann ved at konstant hydrostatisk trykk.

"Mason Jar" måler tiden som medgår i min før vannet (væsken) penetrerer gjennom tekstilen.

" Gelbo Flex Test INDA Standard Test Method

160,0-83

Denne prøvemetode dekker bestemmelse av antall fiberfrag-mentpartikler som avgis fra en tekstil ved kontinuerlig vri- og bøyevirkning.

Den bestemmer antall partikler som avgis fra et kontinuerlig bøyet og vridd materiale i en viss tidsperiode i min og en forhåndsbestemt partikkelstørrelse målt i pm.

Claims (9)

1. Absorberende, ikke-vevet tekstil med høy styrke omfattende minst én ikke-vevet våtlagt cellulosefiberinneholdende bane (19) intimt hydrofiltet med en ikke-vevet kontinuerlig filamentbundet basisbane (14), karakterisert ved at den våtlagte cellulosefiberinneholdende bane (19) består hovedsakelig av 50-90 vekt% cellulosefibre og 10-50 vekt% staplelengdefibre.

2. Ikke-vevet tekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at tørrvektforholdet mellom den våtlagte fiberbane (19) og den kontinuerlige filamentbasisbane (14) ligger i området 3:15, fortrinnsvis 5:10.

3. Ikke-vevet tekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at det kontinuerlige filament i basisbanen (14) er polypropylen, "nylon" eller polyester.

4. Ikke-vevet tekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at den kontinuerlige filamentbasisbane (14) er forankret med et forankringsareal i området 6-25 % av det totale areal for banen.

5. Ikke-vevet tekstil ifølge krav 1, karakterisert ved at staplelengdefibrene i banen (19,22) velges fra gruppen bestående av bomull, ull, "rayon", polyamider, polyolefiner, polyestere og acrylfibre.

6. Ikke-vevet tekstil ifølge krav 5, karakterisert ved at staplelengdefibrene har en finhet i området 0,8 - 6 denier pr. filament og en lengde i området 9,5-25 mm.

<7>. Ikke-vevet tekstil ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter 15-25 vekt% av en forankret kontinuerlig filamentbane (14), hvor forankringsarealet ligger i området 5-15%, og at banen (19,22) utgjør 75-80 vekt% av blandede fibre bestående hovedsakelig av 50-90 vekt% nåletre cellulosefibre og 10-50 vekt% staplelengdefibre hydrosammenfiltret med hverandre.

8. Fremgangsmåte ved fremstilling av en absorberende ikke-vevet tekstil (35) som består av minst ett lag av en ikke-vevet cellulosefiberinneholdende våtlagt bane (19) , og en ikke-vevet kontinuerlig filamentbundet basisbane (14), omfattende å underkaste flerlagsbanen en hydrosammenfiltring til å gi en sammensatt bane av sammenfiltrete fibre, karakterisert ved at de våtlagte baner (19, 22) som føres sammen med en basisbane (14) av kontinuerlige forankrede filamentfibre før sammenfiltring inneholder 50-90 vekt% cellulosefibre og 50-10 vekt% staplefiberlengde syntetiske fibre, regnet på tørrvekten av fibrene.

9. Fremgangsmåte ved fremstilling av tekstil ifølge krav 8, karakterisert ved at den etter hydrosam-menf iltringen av fibrene påføres et vannavstøtende middel.